Første utkast.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 07fc6a421f9c8e8f82e272870625b649f6883a26..eee9b9eb6e8a5336f61a710bc8e1eef54d409e28 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,607 +7,528 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I dag har &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;FRiSK&lt;/a&gt;
-sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
-PC-tetthet på Linux-skoler:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
-landsgjennomsnittet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Oslo, 30 Mars 2012&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
-undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
-Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
-skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
-dårligere enn snittet i landet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
-landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
-PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
-Nord-Odal:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
-til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
-andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
-pengene.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
-at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
-med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
-skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
-Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
-Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
-side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
-PC-tetthet i skoler med Linux.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om Skolelinux/Debian Edu&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
-skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
-godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
-programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
-studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
-med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
-systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
-til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
-administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
-eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
-skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
-Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
-over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
-mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
-Norge og verden.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om FRiSK&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
-dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Knut Yrvin&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Epost: knuty at skolelinux.no
-&lt;br&gt;Mobil: +47 93 479 561&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
-
- &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;http://www.skolelinux.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
- &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;http://www.friprogramvareiskolen.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
- &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&quot;&gt;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
- &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;https://www.wis.no/gsi&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
- &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&quot;&gt;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
- &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
- &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&quot;&gt;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi
-denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
-mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
-&lt;a href=&quot;http://www.sandskole.no/&quot;&gt;Sand skole&lt;/a&gt; (Balsfjord kommune)
-og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
-skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
-hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
-Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
-det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
-daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
-&lt;a href=&quot;http://www.bzz.no/&quot;&gt;BzzWare AS&lt;/a&gt; via nett. Maskinparken
-består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
-bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med
-Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
-var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
-video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
-forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
-Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
-utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
-var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
-framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
-&lt;a href=&quot;http://www.greentech.no/&quot;&gt;Greentech&lt;/a&gt; og utrangert utstyr
-fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
-for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
-vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
-ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
-fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
-alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
-Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
-negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
-kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
-samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
-logistikkproblemer.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
-virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
-det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
-kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
-glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
-siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
-hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
-hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
-nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
-brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
-brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
-samarbeid med andre.
-
-Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
-storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
-å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
-til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
-på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
-mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
-dette for enhver pris.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
-og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
-kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
-utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
-skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
-utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
-sliter med uansett OS.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
-drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
-av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
-skrivere og annen daglig drift.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
-(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
-skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
-pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
-men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
-mer som krydder å regne.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
-mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
-fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
-ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
-får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
-en jungel å bevege seg i.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
-&lt;a href=&quot;http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi&quot;&gt;Lwat&lt;/a&gt; hvor man kan krysse
-ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
-eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
-stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
-Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
-men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
-koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
-ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
-lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
-Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
-bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
-jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
-innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
-som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
-villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
-Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
-diskutere og &quot;åpne sinn&quot; på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
-IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
-Bill G sine produkter.
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
-fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
-valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
-gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
-igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
-forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
-konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
-par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
-skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 27 Mar 2012 00:12:54 GMT</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Næringsminister Trond Giske er av
-&lt;a href=&quot;http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece&quot;&gt;Dagens
-Næringsliv&lt;/a&gt; i dag sitert på å ha sagt følgende:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
-større hest”
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
-sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
-sitat kreditert Henry Ford som lyder &quot;If I had asked people what they
-wanted, they would have said faster horses&quot;.  Altså ikke større hest,
-men raskere hester.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I følge
-&lt;a href=&quot;http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html&quot;&gt;Patrick
-Vlaskovits i en blogg&lt;/a&gt; i Stanford Business Review, har Henry Ford
-aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
-sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
-&lt;a href=&quot;http://280group.com/blog/?p=1443&quot;&gt;andre kilder&lt;/a&gt; som også
-hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
-kundene ville bedt om raskere hester .&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
-det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
-Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 25 Mar 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html --&gt;
-
-&lt;p&gt;The same Debian Edu developer that did the last screen cast I
-published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how
-to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos,
-allowing users to check their local email account without providing
-any password. The video is embedded here in quarter size,
-and also available from &lt;a href=&quot;https://vimeo.com/38601767&quot;&gt;vimeo&lt;/a&gt;
-and download as a
-&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv&quot;&gt;Ogg
-Theora&lt;/a&gt; file.  Check it out below.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;video id=&quot;kmail-kerberos-movie&quot; width=&quot;256&quot; height=&quot;184&quot; preload controls&gt;
-  &lt;source src=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv&quot; type=&#39;video/ogg; codecs=&quot;theora, vorbis&quot;&#39; /&gt;
-    &lt;p&gt;Download video as
-      &lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv&quot;&gt;Ogg&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt; 
-&lt;/video&gt;&lt;/p&gt;
+               <title>ColorHug - USB and free software based screen color calibration</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 18 May 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;In january, I
+&lt;a href=&quot;http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/&quot;&gt;discovered
+the ColorHug&lt;/a&gt;, a USB dongle from
+&lt;a href=&quot;http://www.hughski.com/index.html&quot;&gt;Hughski&lt;/a&gt; to calibrate
+the color on a computer screen.  The software required is
+&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html&quot;&gt;included
+in Debian&lt;/a&gt;, and I decided back then to preorder from the next
+batch.  Yesterday I finally heard back from them, and got the
+opportunity to order.  Today I ordered mine, and eagerly await the
+delivery.  I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
+should go in the mail on monday. :)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;If you want to ensure the colors on the screen match the intended
+colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
+drivers. :)&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
-forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
-Et eksempel er
-&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen&quot;&gt;oppslaget
-i Digi&lt;/a&gt;.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
-Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
-for diskusjonen har vært undersøkelsen
-&lt;a href=&quot;https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand&quot;&gt;Monitor
-2011&lt;/a&gt;, som bruker informasjon fra
-&lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;Grunnskolens Informasjonssystem&lt;/a&gt;
-(GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
-(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
-hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
-har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
-vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
-opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
-Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
-andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
-har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
-bekreftet med offentlige kilder.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det &quot;ifølge GSI
-(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
-grunnskoler (1.-10.trinn)&quot;.  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
-koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
-hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
-landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
-notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
-pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
-flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
-rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
-feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
-elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
-elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
-Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.&lt;/p&gt;
+               <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
+&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
+nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
+da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
+eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
+deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
+&quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
+= uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
+til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
+Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
+er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
+teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
+standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
+Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
+ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
+IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
+interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
+et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
+har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Debian Edu interview: John Ingleby</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 21:15:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt;
-users are spread all across the globe.  The second inteview after
-&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;the
-Squeeze release&lt;/a&gt; was publised is with John Ingleby, a teacher and
-long time Linux user in United Kingdom.&lt;/p&gt;
+               <title>Debian Edu interview: Jürgen Leibner</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 13 May 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
+publish another interview with the people behind
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;.
+This time it is one of our German developers, who have helped out over the
+years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
+details get right before release.

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings
-Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical
-author/trainer while my children attended the school, and I also
-contributed to the Schoolforge UK community with the aim of
-encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six
-years ago we had about 50 schools interested in some way, but we
-weren&#39;t able to convert many of them into sustainable
-installations.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;My name is Jürgen Leibner, I&#39;m 49 years old and living in
+Bielefeld, a town in northern Germany.  I worked nearly 20 years as
+certified engineer in the department for plant design and layout of an
+international company for machinery and equipment.  Since 2011 I&#39;m a
+certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
+documentations for a steam turbine manufacturer.  From April this year
+I will manage the department of technical documentation at a
+manufacturer of automation and assembly line engineering.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
+it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
+home since 2006.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in
-London which I attended. However at that time our school network had
-just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came
-along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a
-mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as
-well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems
-have always been rather problematic, and we never built a GUI for the
-LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all
-these things we decided to try it.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
+daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
+middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
+him to get them booting. That was seen by the school director and she
+asked me if I would like to manage that the school gets all that old
+computers in use. I answered: &quot;Yes&quot;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
+running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
+gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
+network. I did my work at school without being payed in my spare time
+and with a lot of fun.  About one year later the school was connected
+to Internet and a local area network was installed in the school
+building.  That was the time to have a server and I knew it must be a
+Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
+being able to do this in a transparent and economic way, without extra
+costs for things like licence and software.  So I searched for a
+school server system running under Linux and I found a couple of
+people nearby who founded &#39;skolelinux.de&#39;. It was the Skolelinux
+prerelease 32 I first tried out for being used at the school.  I
+managed the IT of that school until the municipal authority took over
+the IT management and centralised the services for all schools in
+Bielefeld in December of 2006.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart
-from that I have always believed in the same &quot;sustainable computing&quot;
-goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which
-would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and
-low-cost IT environment for schools. From my own experience I know
-that a part-time person can teach and manage a network of about 25
-Linux computers, but it would take much more of my time if we had
-proprietary software everywhere.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;When I&#39;m looking back to the beginning, there were other advantages
+for me as today.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;In the past there were advantages like:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;I don&#39;t need to buy it so it generates no costs to the school as
+they had little money to spent for computers and software.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;It has a licence which grands all rights to use it without
+cost.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;It was more able to fit all requirements of a server system for
+schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
+clients because of it&#39;s preconfigured overall concept of being a
+infrastructure solution and community for schools, not only a
+server&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;I was able to configure the server to the needs of the
+school.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
+came up in this way:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;Most schools here do have money to buy hardware and software
+now.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;They are today mostly managed from central IT departments which
+have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
+because they are to close to Microsoft ideology.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
+management I feel more able to manage the daily tasks than with the
+interfaces used in the past.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;It is more modular than in the past and fits even better to the
+different needs.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;The documentation is usable and gets better every day.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;More people than ever before are using Debian Edu all over the
+world and so the community, which is an very important part I think,
+is sharing knowledge and minds.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
+solved today by Debian Edu. &lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;As a newcomer I&#39;m just finding out who&#39;s who in the community and
-how you&#39;re organised, and what your procedures are for dealing with
-various things such as editing manual pages and so-on. The only
-English language mailing list seems to be for developers as well as
-users, so my inbox needs heavy pruning each day!&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
+their product portfolio for serving schools with concepts or even
+whole municipality areas.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Debian Edu has beside other free and open software projects not
+enough lobbyists which promote free and open software to
+politicians.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Technically there are no disadvantages I&#39;m aware of.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Besides the software already mentioned at school we use Samba,
-OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the
-desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I
-use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I&#39;m not sure if
-that counts...)&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I use Debian stable on my home server and on my little desktop
+computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
+use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
+KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
+need from the KDE environment.  On console I use newsbeuter, mutt,
+screen, irssi and all the other famous and useful tools.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
+and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
+rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
+with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
+and the whole family.  I probably forgot something.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;That&#39;s a tough question! For very many years UK schools installed
-and taught only proprietary software, so that at the highest levels
-the notion of &quot;computer&quot; means simply &quot;proprietary office
-applications&quot;.  However, schools today are experiencing budget
-constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows
-XP.  At the same time, we have students showing teachers how to use
-iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no
-longer quite so automatic. What is more, our government at last
-realised that we need people with programming skills, so they&#39;re
-putting coding back in the curriculum! And it&#39;s encouraging that the
-first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I don&#39;t really know what strategy is going to get UK schools to use
-free software, but building an active community of Skolelinux/Debian
-Edu users in this country has to be part of it.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
+Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
+countries and areas all over the world.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Writing and translating documentation in Debian Edu</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 16 Mar 2012 09:55:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Documentation in Debian Edu is provided in several languages, and
-it is important to make it both easy to contribute and to keep the
-translated versions in sync.  To do this we have come up with what we
-believe is a very efficient work flow.&lt;/p&gt;
-
-&lt;ol&gt;
-
-&lt;li&gt;The documentation is written in a
-&lt;a href=&quot;http://moinmo.in&quot;&gt;moinmoin wiki&lt;/a&gt; (see for example
-&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze&quot;&gt;the
-Squeeze release manual&lt;/a&gt;) with support for exporting the content as
-docbook XML.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;This docbook document is given to po4a to extract a gettext style
-.pot file with the content, which in turn is used to create .po files
-with the translated text.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;The .po files are given to translators, and they can always tell
-which part of the original wiki document is new or changed.  They can
-use their normal translation tools like lokalize or poedit to write
-the translation.  There is even a system in place to handle translated
-images.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;The translated .po files are combined with the original docbook
-XML document using po4a to create a translated docbook document.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;The final step is to use all the generated docbook files and
-create PDF and HTML version of the original and translated documents.&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ol&gt;
-
-&lt;p&gt;This setup work very well, but have a few issues.  The biggest
-issue is that &lt;a href=&quot;http://moinmo.in/DocBook&quot;&gt;the docbook support
-we use in moinmoin&lt;/a&gt; is not actively maintained.  The docbook
-support is also buggy, and our build system contain workarounds to
-make sure the generated docbook is usable despite these bugs.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;If you want to have a look at our setup, it is all there in the
-&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/debian-edu-doc&quot;&gt;debian-edu-doc
-package&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+               <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I går ble jeg kontaktet på epost av
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;s Eirik Rossen som lurte på om
+jeg hadde noen kommentarer til
+&lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips&quot;&gt;kartverkets
+pressemelding&lt;/a&gt; om Norges tetplassering når det gjelder
+kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
+sitater i
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt&quot;&gt;Digis
+dekning&lt;/a&gt; av kartverkets pressemelding.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+&lt;p&gt;Takk for muligheten til å kommentere.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
+medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
+at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
+oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
+felleskapets og innbyggernes kart dårlig.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
+nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
+forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
+bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
+fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
+nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
+tillatelse fra det offentlige.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
+Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
+sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
+med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
+mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
+har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
+båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
+på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
+til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
-&lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
-er tilgjengelige allerede og
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
-kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
-endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
-hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
-ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
-tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
-likevel.&lt;/p&gt;
+               <title>Cutting it short - and picking the right tool for the job</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 30 Apr 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;&lt;!-- IMG_5869.JPG --&gt;
+&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/panasonic-er-1611.jpeg&quot;&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a
+common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway.
+But the last ones have not really been up to the task.  My last
+cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the
+time, and cutting my head took forever.  And the one before that did
+not work very well either.  We have looked for something better for a
+while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we
+discovered that there are indeed better tools available.  But these
+are not marketed and sold to &quot;regular consumers&quot;.  The hair saloons
+can get them through their suppliers, but their suppliers only sell
+companies.  The models they sell, are very different from the ones
+available from Elkjøp and Lefdal.  The main difference is their
+efficiency.  It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40
+minutes required by my impotent Braun.  The hairdresser I visited had
+a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the
+producer.  But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The next step was to find somewhere to buy it.  This was not
+straight forward.  The list of suppliers I got from the hairdresser
+did not want to sell anything to me.  But searching for the model on
+the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for
+around NOK 4000,-.  This was a bit much.  We kept searching and
+finally found a Danish supplier
+&lt;a href=&quot;http://nicehair.dk/panasonic-er-1611-professionel-hartrimmer.html&quot;&gt;selling
+it for around NOK 1800,-&lt;/a&gt;.  We ordered one, and it arrived a few
+days ago.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The instructions said it had to charge for 8 hours when we started
+to use it, so we left it charging over night.  Normally it will only
+need one hour to charge.  The following evening we successfully tested
+it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair
+cutter.  The ones we have used until now have been hair cutter
+toys.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 12 Mar 2012 21:10:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Første ut i serien med intervjuer av folk i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet etter at
-&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;ny
-versjon av Skolelinux&lt;/a&gt; ble lansert i helga, er nylig valgte
-styremedlem i foreningen
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
-Skolen&lt;/a&gt; (FRiSK) som organiserer
-Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
-&lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt;, selskapet
-prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
-kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
-Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
-&lt;a href=&quot;http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/&quot;&gt;SLX Debian Labs&lt;/a&gt;
-som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
-veien.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
-som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
-Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
-FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
-eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
-manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
-slutten.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
-har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
-Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
-offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
-De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
-motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
-admin-siden).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
-lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
-Lengre levetid på PC&#39;er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
-så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
-mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
-smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
-kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
-nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
-standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
-maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
-tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
-sette slike krav til leverandørene.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
-desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
-programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
-alle programarkivene som finnes.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
-/ Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
-at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
-plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
-mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
-Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
-for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
-som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
-Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
-potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
-nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
-Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
-brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
-integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
-nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
-&lt;a href=&quot;http://makeplaylive.com/&quot;&gt;Spark&lt;/a&gt; med
-&lt;a href=&quot;http://www.merproject.org/&quot;&gt;Mer OS&lt;/a&gt; og
-&lt;a href=&quot;http://plasma-active.org/&quot;&gt;KDE Active Plasma&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
+               <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
+&lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
+nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
+høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
+glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
+høringen.  Anbefaler alle å lese våre
+&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
+sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux / Debian Edu Squeeze is out!</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux___Debian_Edu_Squeeze_is_out_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux___Debian_Edu_Squeeze_is_out_.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 11 Mar 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;This weekend we finally published the first stable release of
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux / Debian Edu&lt;/a&gt; based
-on Debian/Squeeze.  The full announcement is
-&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
-from the project announcement list.  Now is a good time to test if it
-you have not done so already.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I plan to present the new version at
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;a NUUG
-meeting&lt;/a&gt; on tuesday.  I look forward to seeing you there if you are
-in Oslo, Norway.&lt;/p&gt;
+               <title>HTC One X - Your video?  What do you mean?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 26 Apr 2012 13:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece&quot;&gt;an
+article today&lt;/a&gt; published by Computerworld Norway, the photographer
+&lt;a href=&quot;http://www.urke.com/eirik/&quot;&gt;Eirik Helland Urke&lt;/a&gt; reports
+that the video editor application included with
+&lt;a href=&quot;http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs&quot;&gt;HTC One
+X&lt;/a&gt; have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
+based on the twitter message from mister Urke, stating:
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+&quot;&lt;a href=&quot;http://twitter.com/urke/status/194062269724897280&quot;&gt;Drøy
+brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
+kan jeg KUN bruke dem privat.&lt;/a&gt;&quot;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I quickly translated it to this English message:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+&quot;Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
+commercially.  Although I can ONLY use them privately.&quot;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I&#39;ve been unable to find the text of the license term myself, but
+suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;discovered
+with my Canon IXUS 130&lt;/a&gt;.  The HTC One X specification specifies that
+the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
+video.  AMR is
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues&quot;&gt;Adaptive
+Multi-Rate audio codec&lt;/a&gt; with patents which according to the
+Wikipedia article require an license agreement with
+&lt;a href=&quot;http://www.voiceage.com/&quot;&gt;VoiceAge&lt;/a&gt;.  MP4 is
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing&quot;&gt;MPEG4 with
+H.264&lt;/a&gt;, which according to Wikipedia require a licence agreement
+with &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/&quot;&gt;MPEG-LA&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I know why I prefer
+&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and open
+standards&lt;/a&gt; also for video.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
+i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
+som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
+enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
+organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
+som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
+hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
+stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
+dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
+datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
+tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
+git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;På
+&lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
+NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
+test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
+hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
+til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Here in Norway, the
+&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339&quot;&gt; Ministry of
+Government Administration, Reform and Church Affairs&lt;/a&gt; is behind
+a &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;directory of
+standards&lt;/a&gt; that are recommended or mandatory for use by the
+government.  When the directory was created, the people behind it made
+an effort to ensure that everyone would be able to implement the
+standards and compete on equal terms to supply software and solutions
+to the government.  Free software and non-free software could compete
+on the same level.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;But recently, some standards with RAND
+(&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing&quot;&gt;Reasonable
+And Non-Discriminatory&lt;/a&gt;) terms have made their way into the
+directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
+standard specifications with RAND terms often block free software from
+implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
+user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
+willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
+practice, to get such license one need to be able to count users, and
+be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
+definition, users of free software do not need to register their use.
+So counting users or units is not possible for free software projects.
+And given that people will use the software without handing any money
+to the author, it is not really economically possible for a free
+software author to pay a small amount of money to license the rights
+to implement a standard when the income available is zero.  The result
+in these situations is that free software are locked out from
+implementing standards with RAND terms.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Because of this, when I see someone claiming the terms of a
+standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
+how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
+software developers are working in a global market, it does not really
+help to know that software patents are not supposed to be enforceable
+in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
+I really hope the people behind the standard directory will pay more
+attention to these issues in the future.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
+from Simon Phipps
+(&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/&quot;&gt;RAND:
+Not So Reasonable?&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Update 2012-04-21: Just came across a
+&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm&quot;&gt;blog
+post from Glyn Moody&lt;/a&gt; over at Computer World UK warning about the
+same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
+can only urge Norwegian users to do the same for
+&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder&quot;&gt;the
+hearing taking place at the moment&lt;/a&gt; (respond before 2012-04-27).
+It proposes to require video conferencing standards including
+specifications with RAND terms.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Forskning: &quot;GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker&quot;</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
+&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309&quot;&gt;en
+hovedfagsoppgave&lt;/a&gt; ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
+av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
+over det som presenteres der.  Her er sammendraget:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
+over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
+økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
+for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
+fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
+økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
+programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
+programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
+programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
+disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
+manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
+er:&lt;/p&gt;
+
+&lt;ul&gt;
+&lt;li&gt;Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?&lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? &lt;/li&gt;
+&lt;/ul&gt;
+
+&lt;p&gt;Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
+modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
+kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
+frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
+dialog med informantene.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
+ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
+for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
+fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
+delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
+operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
+OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
+av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
+begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
+vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
+økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
+stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
+omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
+til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
+eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
+inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
+formater.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
+laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
+OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
+skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
+symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
+Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
+mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
+friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
+slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
+komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
+&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux&quot;&gt;Skolelinux-søket&lt;/a&gt;
+til DUO...&lt;/p&gt;
+

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>