- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a></div>
- <div class="date">28th March 2012</div>
- <div class="body"><p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
-denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
-mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos
-<a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
-og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
-skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
-
-<p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
-hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
-Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
-det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
-daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
-<a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
-består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
-bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
-Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
-var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
-video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
-forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
-Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
-utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
-var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
-framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
-<a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
-fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
-for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
-vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
-ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
-fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
-alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
-Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
-negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
-kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
-samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
-logistikkproblemer.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
-virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
-det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
-kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
-glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
-siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
-hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
-hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
-nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
-brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
-brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
-samarbeid med andre.
-
-Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
-storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
-å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
-til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
-på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
-mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
-dette for enhver pris.</p>
-
-<p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
-og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
-kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
-utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
-skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
-utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
-sliter med uansett OS.</p>
-
-<p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
-drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
-av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
-skrivere og annen daglig drift.</p>
-
-<p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
-(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
-skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
-pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
-men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
-mer som krydder å regne.</p>
-
-<p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
-mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
-fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
-ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
-får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
-en jungel å bevege seg i.</p>
-
-<p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
-<a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
-ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
-eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
-stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
-Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
-men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
-koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
-ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
-lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
-Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
-bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
-jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
-innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
-som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
-villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
-Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
-diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
-IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
-Bill G sine produkter.
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
-fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
-valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
-gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
-igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
-forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
-konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
-par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
-skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a></div>
+ <div class="date"> 1st January 2013</div>
+ <div class="body"><p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
+siste måneden.</p>
+
+<ul>
+
+<li>2012-12-07
+ <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
+ FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
+ kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
+ Norge de siste månedene.</li>
+
+<li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
+ leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
+ lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg. Det er greit nok
+ for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
+ resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
+ helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken. Jeg
+ håper protestene brer om seg.
+
+ <ul>
+
+ <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
+ blottlegger helseopplysninger</a></li>
+
+ <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
+ Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
+
+ <li>2012-12-07
+ <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
+ alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
+ holdningen til de som lager BankID.</li>
+
+ <li>2012-12-08
+ <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
+ Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
+
+ </ul>
+
+<li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
+
+<li>2012-12-11
+ <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
+
+<li>2012-12-21
+ <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
+ Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
+ prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
+
+<li>2012-05-03
+ <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
+ Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
+ reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon. En
+ forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
+ ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
+
+<li>2012-12-14
+ <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
+ smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
+
+<li>2012-12-18
+ <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
+ krise av gangen, takk!</a>
+
+
+<li>2012-12-17
+ <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
+ Et mangehodet monster</a></li>
+
+<li>2011-01-12
+ <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
+ uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
+ andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
+
+
+<li>2012-12-19
+ <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
+ er barnefamilier fattige?</a></li>
+
+<li>2012-12-25
+ <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
+ skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
+ Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
+
+<li>2009-05-04
+ <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
+ 2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
+ Olav Torvund.</li>
+
+</ul>
+
+<p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
projects / homepage.git / blobdiff