<channel>
<title>Petter Reinholdtsen - Entries from January 2009</title>
<description>Entries from January 2009</description>
- <link>../../../</link>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
<item>
<title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
- <link>../../../Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html</link>
- <guid isPermaLink="true">../../../Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html</guid>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
<pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
+ <description><p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
i dag.</p>
ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
<a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
-<a href="http://www.mcortechnologies.com/"> produsentens websider
+<a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
påstår det skulle skje i 2008.</p>
</description>
</item>
<item>
<title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</title>
- <link>../../../Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</link>
- <guid isPermaLink="true">../../../Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</guid>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</guid>
<pubDate>Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
+ <description><p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
<item>
<title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
- <link>../../../Fiksgatami_begynner____ta_form.html</link>
- <guid isPermaLink="true">../../../Fiksgatami_begynner____ta_form.html</guid>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
<pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
+ <description><p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
med en norsk utgave av
<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
<item>
<title>When web browser developers make a video player...</title>
- <link>../../../When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
- <guid isPermaLink="true">../../../When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
<pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
+ <description><p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
good set of HTML tags together to get working embedded video in all
<item>
<title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
- <link>../../../Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
- <guid isPermaLink="true">../../../Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
<pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
+ <description><p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
<a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i
dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
-innholdet hvis de endres):
+innholdet hvis de endres):</p>
-<blockquote>Betingelser for bruk av data
-<br>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
+<blockquote><p>Betingelser for bruk av data
+<br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
-vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</blockquote>
+vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
-Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
+<p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
<item>
<title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
- <link>../../../ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</link>
- <guid isPermaLink="true">../../../ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</guid>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
<pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>I går publiserte
+ <description><p>I går publiserte
<a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
<a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
-en titt på de andre statlige instansen også.</p>
+en titt på de andre statlige instansene også.</p>
<p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
</description>
</item>
+ <item>
+ <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Kom over
+<a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
+bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
+Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
+Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
+<a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
+Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
+svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
+utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
+
+<p>Innlegget minner meg på
+<a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
+presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
+utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
+se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
+<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
+og
+<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
+oppløsning.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
+og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
+pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
+<a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
+<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
+European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
+<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
+
+<p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
+ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
+arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
+kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
+noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
+
+<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
+<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
+<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
+definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
+ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
+ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
+fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
+oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
+
+<blockquote>
+<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
+
+<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
+som følger:</p>
+<ul>
+<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
+stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
+det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
+tid.</li>
+<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
+organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
+beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
+å delta.</li>
+<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
+tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
+bruke den uten begresninger.</li>
+<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
+ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
+<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
+</ul>
+<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
+måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
+produkter basert på standarden.</p>
+</blockquote>
+
+<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
+</description>
+ </item>
+
</channel>
</rss>
projects / homepage.git / blobdiff