Generated.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 9f17a118f1113acb08e0875d025ff7e694559300..d9123b6243ff0532335c1dc1da58beea0c5f9cdf 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,1237 +7,594 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>MakerCon Nordic videos now available on Frikanalen</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MakerCon_Nordic_videos_now_available_on_Frikanalen.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MakerCon_Nordic_videos_now_available_on_Frikanalen.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 2 Jul 2015 14:10:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Last oktober I was involved on behalf of
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; with recording the talks at
-&lt;a href=&quot;http://www.makercon.no/&quot;&gt;MakerCon Nordic&lt;/a&gt;, a conference for
-the Maker movement.  Since then it has been the plan to publish the
-recordings on &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, which
-finally happened the last few days.  A few talks are missing because
-the speakers asked the organizers to not publish them, but most of the
-talks are available.  The talks are being broadcasted on RiksTV
-channel 50 and using multicast on Uninett, as well as being available
-from the Frikanalen web site.  The unedited recordings are
-&lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/&quot;&gt;available on
-Youtube too&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;This is the list of talks available at the moment.  Visit the
-&lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.no/video/?q=makercon&quot;&gt;Frikanalen video
-pages&lt;/a&gt; to view them.&lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-
-  &lt;li&gt;Evolutionary algorithms as a design tool - from art
-      to robotics (Kyrre Glette)&lt;/li&gt;
-
-  &lt;li&gt;Make and break (Hans Gerhard Meier)&lt;/li&gt;
-
-  &lt;li&gt;Making a one year school course for young makers
-      (Olav Helland)&lt;/li&gt;
-
-  &lt;li&gt;Innovation Inspiration - IPR Databases as a Source of
-      Inspiration (Hege Langlo)&lt;/li&gt;
-
-  &lt;li&gt;Making a toy for makers (Erik Torstensson)&lt;/li&gt;
-
-  &lt;li&gt;How to make 3D printer electronics (Elias Bakken)&lt;/li&gt;
-
-  &lt;li&gt;Hovering Clouds: Looking at online tool offerings for Product
-      Design and 3D Printing (William Kempton)&lt;/li&gt;
-
-  &lt;li&gt;Travelling maker stories (Øyvind Nydal Dahl)&lt;/li&gt;
-
-  &lt;li&gt;Making the first Maker Faire in Sweden (Nils Olander)&lt;/li&gt;
-
-  &lt;li&gt;Breaking the mold: Printing 1000’s of parts (Espen Sivertsen)&lt;/li&gt;
-
-  &lt;li&gt;Ultimaker — and open source 3D printing (Erik de Bruijn)&lt;/li&gt;
-
-  &lt;li&gt;Autodesk’s 3D Printing Platform: Sparking innovation (Hilde
-      Sevens)&lt;/li&gt;
-
-  &lt;li&gt;How Making is Changing the World – and How You Can Too!
-      (Jennifer Turliuk)&lt;/li&gt;
-
-  &lt;li&gt;Open-Source Adventuring: OpenROV, OpenExplorer and the Future of
-      Connected Exploration (David Lang)&lt;/li&gt;
-
-  &lt;li&gt;Making in Norway (Haakon Karlsen Jr., Graham Hayward and Jens
-      Dyvik)&lt;/li&gt;
-
-  &lt;li&gt;The Impact of the Maker Movement (Mike Senese)&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;
-
-&lt;p&gt;Part of the reason this took so long was that the scripts NUUG had
-to prepare a recording for publication were five years old and no
-longer worked with the current video processing tools (command line
-argument changes).  In addition, we needed better audio normalization,
-which sent me on a detour to
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Measuring_and_adjusting_the_loudness_of_a_TV_channel_using_bs1770gain.html&quot;&gt;package
-bs1770gain for Debian&lt;/a&gt;.  Now this is in place and it became a lot
-easier to publish NUUG videos on Frikanalen.&lt;/p&gt;
+               <title>Snurpenot-overvåkning av sensitiv personinformasjon</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 9 Nov 2015 22:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Tenk om et norsk sykehus delte informasjon om hva som blir lest og
+hvem som leser på sykehusets nettsted, med noen som samarbeider med et
+fremmed lands etterretningsvesen, og at flere andre fremmede lands
+etterretningstjenester kan snappe opp informasjonen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Tenk om flere sykehus, kommuner, helsestasjoner, universitet,
+høyskoler, grunnskoler, Stortinget, det meste av offentlig
+forvaltning, medier, adopsjonstjenester og krisesenter gjør det
+samme?&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Tenk om de som lytter kan holde oversikt over norske borgeres
+interesser, sykdommer, rusmisbruk, adopsjon, abort, barnehager,
+politiske interesser og sympatier samt hvilke argumenter som har best
+effekt på beslutningstagere og måter de kan påvirkes. Ville det gitt
+grunn til bekymring?&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Høres det ut som noe tatt ut fra fantasien til George Orwell,
+forfatteren av dystopien 1984?  Det er virkeligheten i Norge i dag,
+takket være bruken av statistikktjenester som Google Analytics.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Du kan beskytte deg&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Men borgerne har et forsvar mot dette angrepet på privatsfæren.
+Dagens nettlesere har utvidelser som støtter å blokkere slik
+utlevering av informasjon.  Personlig bruker jeg Privacy Badger,
+Ghostery, NoScript og AdBlock, og anbefaler alle å gjøre noe
+tilsvarende.  Merk at noen av verktøyene lekker informasjon, i tillegg
+til å gjøre en nyttig jobb, så det er lurt å bruke flere sammen.  I
+tillegg bør hver og en av oss sende inn protest til organisasjonene
+bak nettsteder som bidrar til dette inngrepet i privatsfæren.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem bidrar til overvåkningen?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Takket være Ghostery la jeg merke til at flere og flere norske
+nettsteder begynte å la Google Analytics overvåke brukerne. Jeg ble
+nysgjerrig på hvor mange det gjaldt, og gikk igjennom ca. 2700 norske
+nettsteder, hovedsakelig offentlig forvaltning.  Jeg laget et system
+for å koble seg opp automatisk og sjekke hvor nettstedene spredte
+informasjon om besøket. Jeg ble overrasket både over omfanget og hva
+slags nettsteder som rapporterer besøksinformasjon ut av landet.
+Omtrent 70 prosent av de 2700 sender informasjon til Google Analytics.
+Noen tilfeldige eksempler er Akershus Universitetssykehus, Sykehuset
+Østfold, Lommelegen, Oslo krisesenter, Stortinget, den norske
+regjering, de fleste politiske partier på Stortinget, NAV, Altinn,
+NRK, TV2, Helse Førde, Helse Stavanger, Oslo kommune,
+Nasjonalbiblioteket, Pasientombudet, Kongehuset, Politiet,
+Teknologirådet, Tollvesenet, Norsk romsenter, Forsvarsbygg og
+Sivilforsvaret. Og det er mange flere.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hvordan kan det offentlige Norge omfavne en slik praksis? Det er
+gode hensikter bak. Google har laget en god tjeneste for
+nettstedseiere, der de uten å betale med noe annet enn en bit av de
+besøkenes privatsfære får tilgang til nyttig og presis statistikk over
+nettstedets bruk ved å besøke netttjenesten hos Google.  De færreste
+merker ulempene angrepet på privatsfæren som nettstedene og Google
+utgjør.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan foregår det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I nettsider kan nettsteder legge inn lenker til programkode som
+skal kjøres av brukerens nettleser.  De som tar i bruk Google
+Analytics legger typisk inn lenke til et javascript-program hos Google
+som ber nettleseren ta kontakt med Google og dele IP-adresse, side
+besøkt, aktuelle cookies og endel informasjon om nettleseren med
+Google Analytics.  Programmet trenger ikke være det samme for alle som
+henter det fra Google.  Det finnes et Google Analytics-tilvalg kalt
+«anonymisering» som nettstedeier kan ta i bruk.  Dette instruerer det
+omtalte programmet om å be Google slette deler av den oversendte
+IP-adressen.  Full IP-adresse sendes likevel over og er tilgjengelig
+for alle som snapper opp informasjonen underveis.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Takket være varsleren Edward Snowden, som bidro til uvurderlig
+dokumentasjon på snurpenot-overvåkningen som nordmenn blir utsatt for,
+vet vi at Google samarbeider med USAs etteretning som avlytter trafikk
+sendt til Google Analytics.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Men allerede før Snowden var det bekreftet at både britiske GCHQ og
+USAs NSA avlytter og lagrer blant annet Internett-trafikk som er innom
+et av landene, i tillegg til at FRA i Sverige avlytter og lagrer
+trafikk som passerte grensa til Sverige.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Og som
+&lt;a href=&quot;http://www.dn.no/tekno/2013/02/03/amerikanerne-kan-se-hvert-ord-du-skriver&quot;&gt;Datatilsynet
+sa til Dagens Næringsliv i 2013&lt;/a&gt; kunne de vanskelig nekte bruk av
+skytjenester som Google Analytics når Norge var bundet av EUs «Safe
+Harbour»-avtale med USA.  De måtte derfor se bort fra
+f.eks. FISAAA-loven (som lar NSA avlytte Internett-trafikk) i sine
+vurderinger.  Når nå EUs «Safe Harbour»-avtale er underkjent, og det
+foreslås å bruke individuell avtalerett mellom selskaper som juridisk
+grunnlag for å sende personopplysninger til USA, er det greit å huske
+på at FISAA-loven og andre som brukes av USA som grunnlag for
+masseovervåkning overstyrer slike avtaler.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
+Norge.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Hvem fører Medietilsynet tilsyn med?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 28 Jun 2015 23:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om
-hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter.  Og for å få tilgang
-til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder
-med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale
-samledatabaser med åpne data til.  Heldigvis finnes det en
-internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land
-offentlig tilgjengelig.  En slik database heter
-&lt;a href=&quot;http://opencorporates.com&quot;&gt;OpenCorporates&lt;/a&gt;, der
-informasjonen er gratis tilgjengelig med en &quot;del på samme
-vilkår&quot;-lisens.  De samler inn selskapsinformasjon, eierskap,
-konsesjonstildelinger og lignende.  De manglet ganske mye for Norge,
-da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad
-blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Men jeg er jo involvert i
-&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, som har
-TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle
-mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte
-avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet 2015-06-22:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Hei.  Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører
-tilsyn med som åpne data?  Jeg lette etter den på
-&amp;lt;URL:&lt;a href=&quot;http://data.norge.no/&quot;&gt;http://data.norge.no/&lt;/a&gt;&amp;gt; og
-&amp;lt;URL:&lt;a href=&quot;http://hotell.difi.no/&quot;&gt;http://hotell.difi.no/&lt;/a&gt;&amp;gt; uten å
-finne noe der, og fant heller ikke noe under
-&amp;lt;URL:&lt;a href=&quot;http://www.medietilsynet.no/&quot;&gt;http://www.medietilsynet.no/&lt;/a&gt;&amp;gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som
-er omtalt under
-&amp;lt;URL:&lt;a href=&quot;http://www.medietilsynet.no/mediebildet/&quot;&gt;http://www.medietilsynet.no/mediebildet/&lt;/a&gt;&amp;gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert
-organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til
-organisasjonene.  Tanken er å importere det i
-&amp;lt;URL:&lt;a href=&quot;https://opencorporates.com/&quot;&gt;https://opencorporates.com/&lt;/a&gt;&amp;gt; for analyse, så det bør ikke ha
-bruksbegresninger som gjør dette umulig.&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde
-tilgjengelig.  Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var
-informativt og imøtekommende.&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Vi viser til din e-post av 22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter
-over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle
-bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med
-eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter
-medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at
-beskyttelsesloven trer i kraft fra 1. juli ha tilsyn med en rekke nye
-aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets
-nettsted, her:
-&lt;a href=&quot;http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/&quot;&gt;http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/&lt;/a&gt;
-.  Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender
-deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi
-har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder
-organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at
-du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger
-du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vedlagt følger:
-
-&lt;ul&gt;
-
-  &lt;li&gt;Konsesjoner - lokalradio FM pr. 31.12.2014 [&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjoner_lokalradio_fm_felles_31.12.2014.pdf&quot;&gt;PDF (original)&lt;/a&gt;]&lt;/li&gt;
-
-  &lt;li&gt;Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars 2015 [&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.docx&quot;&gt;DOCX (original)&lt;/a&gt;, 
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.pdf&quot;&gt;PDF&lt;/a&gt;]&lt;/li&gt;
-
-  &lt;li&gt;Konsesjoner - DAB-radio, status mars 2015 [&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.xps&quot;&gt;XPS (original)&lt;/a&gt;,
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.pdf&quot;&gt;PDF&lt;/a&gt;]&lt;/li&gt;
-
-  &lt;li&gt;Registreringspliktige kringkastere - status mars 2015: [&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.xps&quot;&gt;XPS (original)&lt;/a&gt;, &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.pdf&quot;&gt;PDF&lt;/a&gt;]
-
-    &lt;ul&gt;
-      &lt;li&gt;Kabelsendt fjernsyn
-      &lt;li&gt;Satellittsendt fjernsyn
-      &lt;li&gt;Nett-tv
-      &lt;li&gt;Kabelsendt radio
-      &lt;li&gt;Satellittsendt radio
-      &lt;li&gt;Nett-radio
-    &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
-&lt;/ul&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene
-siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye
-oppdateringer i august.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Med hilsen&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hanne Nistad Sekkelsten
-&lt;br&gt;Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser
-&lt;br&gt;Medietilsynet | Norwegian Media Authority
-&lt;br&gt;A: Nygata 4, NO-1607 Fredrikstad
-&lt;br&gt;T: [telefonnummer fjernet]
-&lt;br&gt;E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no
-&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og
-mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem
-Medietilsynet fører tilsyn med.  Filene er på formatene PDF, XPS
-(XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil
-være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan
-importeres i OpenCorporates.  Svaret er ikke i tråd med
-&lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-04-05-959&quot;&gt;Forskrift
-om IT-standarder i offentlig forvaltning&lt;/a&gt; som sier epostvedlegg
-skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og
-DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se
-innholdet.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Graphing the Norwegian company ownership structure</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Graphing_the_Norwegian_company_ownership_structure.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Graphing_the_Norwegian_company_ownership_structure.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 15 Jun 2015 14:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;It is a bit work to figure out the ownership structure of companies
-in Norway.  The information is publicly available, but one need to
-recursively look up ownership for all owners to figure out the complete
-ownership graph of a given set of companies.  To save me the work in
-the future, I wrote a script to do this automatically, outputting the
-ownership structure using the Graphviz/dotty format.  The data source
-is web scraping from &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/&quot;&gt;Proff&lt;/a&gt;, because
-I failed to find a useful source directly from the official keepers of
-the ownership data, &lt;a href=&quot;http://www.brreg.no/&quot;&gt;Brønnøysundsregistrene&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;To get an ownership graph for a set of companies, fetch
-&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/brreg-norway-ownership-graph&quot;&gt;the code from git&lt;/a&gt; and run it using the organisation number.  I&#39;m
-using the Norwegian newspaper Dagbladet as an example here, as its
-ownership structure is very simple:&lt;/p&gt;
-
-&lt;pre&gt;
-% time ./bin/eierskap-dotty 958033540 &gt; dagbladet.dot
-
-real    0m2.841s
-user    0m0.184s
-sys     0m0.036s
-%
-&lt;/pre&gt;
-
-&lt;p&gt;The script accept several organisation numbers on the command line,
-allowing a cluster of companies to be graphed in the same image.  The
-resulting dot file for the example above look like this.  The edges
-are labeled with the ownership percentage, and the nodes uses the
-organisation number as their name and the name as the label:&lt;/p&gt;
-
-&lt;pre&gt;
-digraph ownership {
-rankdir = LR;
-&quot;Aller Holding A/s&quot; -&gt; &quot;910119877&quot; [label=&quot;100%&quot;]
-&quot;910119877&quot; -&gt; &quot;998689015&quot; [label=&quot;100%&quot;]
-&quot;998689015&quot; -&gt; &quot;958033540&quot; [label=&quot;99%&quot;]
-&quot;974530600&quot; -&gt; &quot;958033540&quot; [label=&quot;1%&quot;]
-&quot;958033540&quot; [label=&quot;AS DAGBLADET&quot;]
-&quot;998689015&quot; [label=&quot;Berner Media Holding AS&quot;]
-&quot;974530600&quot; [label=&quot;Dagbladets Stiftelse&quot;]
-&quot;910119877&quot; [label=&quot;Aller Media AS&quot;]
-}
-&lt;/pre&gt;
-
-&lt;p&gt;To view the ownership graph, run &quot;&lt;tt&gt;dotty dagbladet.dot&lt;/tt&gt;&quot; or
-convert it to a PNG using &quot;&lt;tt&gt;dot -T png dagbladet.dot &gt;
-dagbladet.png&lt;/tt&gt;&quot;.  The result can be seen below:&lt;/p&gt;
-
-&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-15-ownership-graphs-norway-dagbladet.png&quot; width=&quot;80%&quot;&gt;
-
-&lt;p&gt;Note that I suspect the &quot;Aller Holding A/S&quot; entry to be incorrect
-data in the official ownership register, as that name is not
-registered in the official company register for Norway.  The ownership
-register is sensitive to typos and there seem to be no strict checking
-of the ownership links.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Let me know if you improve the script or find better data sources.
-The code is licensed according to GPL 2 or newer.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Update 2015-06-15: Since the initial post I&#39;ve been told that
-&quot;&lt;a href=&quot;http://www.proff.dk/firma/carl-allers-etablissement-aktieselskab/københavn-v/hovedkontorer/13624518-3/&quot;&gt;Aller
-Holding A/S&lt;/a&gt;&quot; is a Danish company, which explain why it did not
-have a Norwegian organisation number.  I&#39;ve also been told that there
-is a &lt;a href=&quot;http://www.brreg.no/automatiske/webservices/&quot;&gt;web
-services API available&lt;/a&gt; from Brønnøysundsregistrene, for those
-willing to accept the terms or pay the price.&lt;/p&gt;
+               <title>TISA - nok en problematisk og hemmelig handelsavtale</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 5 Nov 2015 09:20:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Norge er aktiv i Trade in Services Agreement-forhandlingene, og
+regjeringen forteller at
+«&lt;a href=&quot;https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/handelspolitikk/tisa/id2403335/&quot;&gt;TISA
+vil sikre norske tjenesteeksportører forutsigbar og
+ikke-diskriminerende adgang til utenlandske tjenestemarkeder&lt;/a&gt;».
+Det er mulig at det stemmer.  Men den gjør mye mer enn det.  Avtalen
+forhandles i hemmelighet, og kun takket være
+&lt;a href=&quot;https://wikileaks.org/tisa/&quot;&gt;Wikileaks&lt;/a&gt; er
+utkast og biter kjent i offentligheten.  Det som er blitt kjent er
+for eksempel at TISA kan
+&lt;a href=&quot;https://www.techdirt.com/articles/20150604/06324931218/tisa-agreement-might-outlaw-governments-mandating-open-source-software-many-situations.shtml&quot;&gt;blokkere
+myndigheter fra å kreve bruk av fri programvare i mange
+situasjoner&lt;/a&gt;, hvilket vil fjerne muligheten vår til å ha kontroll
+over egne datasystemer i slike tilfeller.  Den kan også
+&lt;a href=&quot;https://www.eff.org/deeplinks/2015/05/tisa-yet-another-leaked-treaty-youve-never-heard-makes-secret-rules-internet&quot;&gt;blokkere
+Norges mulighet til å holde kontroll med overføring av
+personinformasjon ut av landet&lt;/a&gt;, hvilket Snowden-bekreftelsene har
+dokumentert er svært problematisk.
+
+&lt;p&gt;Jeg ble derfor veldig glad da jeg i dag ble tipset i dag om at det
+allerede finnes en aktiv organisasjon,
+&lt;a href=&quot;http://www.folkeaksjonenmottisa.no/&quot;&gt;Folkeaksjonen mot
+TISA&lt;/a&gt;, som jobber for å hindre at Norge signerer på TISA-avtalen.
+Her må alle gode krefter jobbe sammen.  Jeg skal sende dem litt
+penger, og se om jeg har kapasitet til å bidra med mer.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Measuring and adjusting the loudness of a TV channel using bs1770gain</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Measuring_and_adjusting_the_loudness_of_a_TV_channel_using_bs1770gain.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Measuring_and_adjusting_the_loudness_of_a_TV_channel_using_bs1770gain.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 11 Jun 2015 13:40:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Television loudness is the source of frustration for viewers
-everywhere.  Some channels are very load, others are less loud, and
-ads tend to shout very high to get the attention of the viewers, and
-the viewers do not like this.  This fact is well known to the TV
-channels.  See for example the BBC white paper
-&quot;&lt;a href=&quot;http://downloads.bbc.co.uk/rd/pubs/whp/whp-pdf-files/WHP202.pdf&quot;&gt;Terminology
-for loudness and level dBTP, LU, and all that&lt;/a&gt;&quot; from 2011 for a
-summary of the problem domain.  To better address the need for even
-loadness, the TV channels got together several years ago to agree on a
-new way to measure loudness in digital files as one step in
-standardizing loudness.  From this came the ITU-R standard BS.1770,
-&quot;&lt;a href=&quot;http://www.itu.int/rec/R-REC-BS.1770/en&quot;&gt;Algorithms to
-measure audio programme loudness and true-peak audio level&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The ITU-R BS.1770 specification describe an algorithm to measure
-loadness in LUFS (Loudness Units, referenced to Full Scale). But
-having a way to measure is not enough.  To get the same loudness
-across TV channels, one also need to decide which value to standardize
-on.  For European TV channels, this was done in the EBU Recommondaton
-R128, &quot;&lt;a href=&quot;https://tech.ebu.ch/docs/r/r128.pdf&quot;&gt;Loudness
-normalisation and permitted maximum level of audio signals&lt;/a&gt;&quot;, which
-specifies a recommended level of -23 LUFS.  In Norway, I have been
-told that NRK, TV2, MTG and SBS have decided among themselves to
-follow the R128 recommondation for playout from 2016-03-01.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;There are free software available to measure and adjust the loudness
-level using the LUFS.  In Debian, I am aware of a library named
-&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/libebur128&quot;&gt;libebur128&lt;/a&gt;
-able to measure the loudness and since yesterday morning a new binary
-named &lt;a href=&quot;http://bs1770gain.sourceforge.net&quot;&gt;bs1770gain&lt;/a&gt;
-capable of both measuring and adjusting was uploaded and is waiting
-for NEW processing.  I plan to maintain the latter in Debian under the
-&lt;a href=&quot;https://qa.debian.org/developer.php?email=pkg-multimedia-maintainers%40lists.alioth.debian.org&quot;&gt;Debian
-multimedia&lt;/a&gt; umbrella.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The free software based TV channel I am involved in,
-&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, plan to follow the
-R128 recommondation ourself as soon as we can adjust the software to
-do so, and the bs1770gain tool seem like a good fit for that part of
-the puzzle to measure loudness on new video uploaded to Frikanalen.
-Personally, I plan to use bs1770gain to adjust the loudness of videos
-I upload to Frikanalen on behalf of &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;the
-NUUG member organisation&lt;/a&gt;.  The program seem to be able to measure
-the LUFS value of any media file handled by ffmpeg, but I&#39;ve only
-successfully adjusted the LUFS value of WAV files.  I suspect it
-should be able to adjust it for all the formats handled by ffmpeg.&lt;/p&gt;
+               <title>Is Pentagon deciding the Norwegian negotiating position on Internet governance?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Pentagon_deciding_the_Norwegian_negotiating_position_on_Internet_governance_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Pentagon_deciding_the_Norwegian_negotiating_position_on_Internet_governance_.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 3 Nov 2015 13:40:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;In Norway, all government offices are required by law to keep a
+list of every document or letter arriving and leaving their offices.
+Internal notes should also be documented.  The document list (called a mail
+journal - &quot;postjournal&quot; in Norwegian) is public information and thanks
+to the Norwegian Freedom of Information Act (Offentleglova) the mail
+journal is available for everyone.  Most offices even publish the mail
+journal on their web pages, as PDFs or tables in web pages.  The state-level offices even have a shared web based search service (called
+&lt;a href=&quot;https://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal -
+OEP&lt;/a&gt;) to make it possible to search the entries in the list.  Not
+all journal entries show up on OEP, and the search service is hard to
+use, but OEP does make it easier to find at least some interesting
+journal entries .&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;In 2012 I came across a document in the mail journal for the
+Norwegian Ministry of Transport and Communications on OEP that
+piqued my interest.  The title of the document was
+&quot;&lt;a href=&quot;https://www.oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=4192362&quot;&gt;Internet
+Governance and how it affects national security&lt;/a&gt;&quot; (Norwegian:
+&quot;Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet&quot;).  The
+document date was 2012-05-22, and it was said to be sent from the
+&quot;Permanent Mission of Norway to the United Nations&quot;.  I asked for a
+copy, but my request was rejected with a reference to a legal clause said to authorize them to reject it
+(&lt;a href=&quot;http://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§20&quot;&gt;offentleglova § 20,
+letter c&lt;/a&gt;) and an explanation that the document was exempt because
+of foreign policy interests as it contained information related to the
+Norwegian negotiating position, negotiating strategies or similar.  I
+was told the information in the document related to the ongoing
+negotiation in the International Telecommunications Union (ITU).  The
+explanation made sense to me in early January 2013, as a ITU
+conference in Dubay discussing Internet Governance
+(&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/International_Telecommunication_Union#World_Conference_on_International_Telecommunications_2012_.28WCIT-12.29&quot;&gt;World
+Conference on International Telecommunications - WCIT-12&lt;/a&gt;) had just
+ended,
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/kommentarer/2012/12/18/tvil-om-usas-rolle-pa-teletoppmote&quot;&gt;reportedly
+in chaos&lt;/a&gt; when USA walked out of the negotiations and 25 countries
+including Norway refused to sign the new treaty.  It seemed
+reasonable to believe talks were still going on a few weeks later.
+Norway was represented at the ITU meeting by two authorities, the
+&lt;a href=&quot;http://www.nkom.no/&quot;&gt;Norwegian Communications Authority&lt;/a&gt;
+and the &lt;a href=&quot;https://www.regjeringen.no/no/dep/sd/&quot;&gt;Ministry of
+Transport and Communications&lt;/a&gt;.  This might be the reason the letter
+was sent to the ministry.  As I was unable to find the document in the
+mail journal of any Norwegian UN mission, I asked the ministry who had
+sent the document to the ministry, and was told that it was the Deputy
+Permanent Representative with the Permanent Mission of Norway in
+Geneva.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Three years later, I was still curious about the content of that
+document, and again asked for a copy, believing the negotiation was
+over now.  This time
+&lt;a href=&quot;https://mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914&quot;&gt;I
+asked both the Ministry of Transport and Communications as the
+receiver&lt;/a&gt; and
+&lt;a href=&quot;https://mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p&quot;&gt;asked
+the Permanent Mission of Norway in Geneva as the sender&lt;/a&gt; for a
+copy, to see if they both agreed that it should be withheld from the
+public.  The ministry upheld its rejection quoting the same law
+reference as before, while the permanent mission rejected it quoting a
+different clause
+(&lt;a href=&quot;http://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§20&quot;&gt;offentleglova § 20
+letter b&lt;/a&gt;), claiming that they were required to keep the
+content of the document from the public because it contained
+information given to Norway with the expressed or implied expectation
+that the information should not be made public.  I asked the permanent
+mission for an explanation, and was told that the document contained
+an account from a meeting held in the Pentagon for a limited group of NATO
+nations where the organiser of the meeting did not intend the content
+of the meeting to be publicly known.  They explained that giving me a
+copy might cause Norway to not get access to similar information in
+the future and thus hurt the future foreign interests of Norway.  They
+also explained that the Permanent Mission of Norway in Geneva was not
+the author of the document, they only got a copy of it, and because of
+this had not listed it in their mail journal.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Armed with this
+knowledge I asked the Ministry to reconsider and asked who was the
+author of the document, now realising that it was not same as the
+&quot;sender&quot; according to Ministry of Transport and Communications.  The
+ministry upheld its rejection but told me the name of the author of
+the document.  According to
+&lt;a href=&quot;https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/unga69_rapport1/id2001204/&quot;&gt;a
+government report&lt;/a&gt; the author was with the Permanent Mission of
+Norway in New York a bit more than a year later (2014-09-22), so I
+guessed that might be the office responsible for writing and sending
+the report initially and
+&lt;a href=&quot;https://www.mimesbronn.no/request/mote_2012_i_pentagon_om_itu&quot;&gt;asked
+them for a copy&lt;/a&gt; but I was obviously wrong as I was told that the
+document was unknown to them and that the author did not work there
+when the document was written.  Next, I asked the Permanent Mission of
+Norway in Geneva and the Foreign Ministry to reconsider and at least
+tell me who sent the document to Deputy Permanent Representative with
+the Permanent Mission of Norway in Geneva.  The Foreign Ministry also
+upheld its rejection, but told me that the person sending the document
+to Permanent Mission of Norway in Geneva was the defence attaché with
+the Norwegian Embassy in Washington.  I do not know if this is the
+same person as the author of the document.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;If I understand the situation correctly, someone capable of
+inviting selected NATO nations to a meeting in Pentagon organised a
+meeting where someone representing the Norwegian defence attaché in
+Washington attended, and the account from this meeting is interpreted
+by the Ministry of Transport and Communications to expose Norways
+negotiating position, negotiating strategies and similar regarding the
+ITU negotiations on Internet Governance.  It is truly amazing what can
+be derived from mere meta-data.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I wonder which NATO countries besides Norway attended this meeting?
+And what exactly was said and done at the meeting?  Anyone know?&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 10 Jun 2015 15:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html&quot;&gt;NRK
-trengte patentavtale med dem&lt;/a&gt; hvis de distribuerte H.264-video til
-sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
-avtale.  For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
-undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
-tittel &quot;Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
-med MPEG LA?&quot;:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
-websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV.  Har NRK vurdert om
-det er behov for en patentavtale med
-&lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/&quot;&gt;MPEG LA&lt;/a&gt; slik det står i
-programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
-Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
-for patentavtale?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I følge en artikkel på
-&lt;a href=&quot;https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/&quot;&gt;NRK
-Beta i 2012&lt;/a&gt; har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
-Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
-for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
-understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
-filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
-lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
-Se f.eks. &lt;a href=&quot;http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf&quot;&gt;bruksvilkårene for Avid&lt;/a&gt;, &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;Adobe Premiere&lt;/a&gt; og &lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;Apple Final
-Cut Studio&lt;/a&gt; og søk etter &quot;MPEG LA&quot;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
-disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
-LA.  Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
-med MPEG LA.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
-H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
-programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
-kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
-produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
-med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
-formatet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
-juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
-NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
-sluttbrukere.  Jeg sjekket listen med
-&lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;organisasjoner
-med avtale med MPEG LA&lt;/a&gt; og NRK står fortsatt ikke der.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
-videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
-MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
-for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
-H.264-video?  Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
-også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
-brukte videoredigeringsverktøyene.&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
-saksid 1294699.  Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
-2015-06-09:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
-svare på dette.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
-NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
-tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
-noen patentavtale.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&quot;&gt;http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Med vennlig hilsen
-&lt;br&gt;Gunn Helen Berg
-&lt;br&gt;Informasjonskonsulent, Publikumsservice&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;NRK
-&lt;br&gt;Strategidivisjonen
-&lt;Br&gt;Sentralbord: +47 23 04 70 00
-&lt;br&gt;Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
-&lt;br&gt;nrk.no / info (at) nrk.no&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
-oppfølgerepost tilbake:
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;[Gunn Helen Berg]
-&lt;br&gt;&gt; Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
-&lt;br&gt;&gt; kunne svare på dette.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Takk for svar.  Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&gt; For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
-&lt;br&gt;&gt; nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
-&lt;br&gt;&gt; uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
-&lt;br&gt;&gt; patentavtale.
-&lt;br&gt;&gt;
-&lt;br&gt;&gt; http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
-(hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
-pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
-internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
-at NRK trenger en lisens.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er uklart fra pressemeldingen hva &quot;Internet Broadcast AVC
-Video&quot; konkret betyr, men i følge en
-&lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf&quot;&gt;presentasjon
-fra MPEG LA med tema &quot;AVC PAtent Portfoli License Briefing&quot; datert
-2015-05-15&lt;/a&gt; gjelder &quot;Internet Broadcast AVC Video&quot; kun kringkasting
-på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag (&quot;not
-title-by-title&quot;), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider.  I tillegg
-kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
-satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
-pressemeldingen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
-som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
-har avtale med MPEG LA.  Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
-NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
-dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
-Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
-sending?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mine konkrete spørsmål var altså:&lt;/p&gt;
+               <title>New book, &quot;Fri kultur&quot; by @lessig, a Norwegian Bokmål translation of &quot;Free Culture&quot; from 2004</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/New_book___Fri_kultur__by__lessig__a_Norwegian_Bokm_l_translation_of__Free_Culture__from_2004.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/New_book___Fri_kultur__by__lessig__a_Norwegian_Bokm_l_translation_of__Free_Culture__from_2004.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 31 Oct 2015 09:00:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;People keep asking me where to get the various forms of the book I
+published last week, the Norwegian Bokmål edition of Lawrence Lessigs
+book &lt;a href=&quot;http://www.free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;.  It was
+published on paper via lulu.com, and is also available in PDF, ePub
+and MOBI format.  I currently sell the paper edition for self cost
+from lulu.com, but might extend the distribution to book stores like
+Amazon and Barnes &amp; Noble later.  This will double the price and force
+me to make a profit from selling the book.  Anyway, here are links to
+get the book in different formats:&lt;/p&gt;

 
 &lt;ul&gt;
 
 
 &lt;ul&gt;
 

-&lt;li&gt;Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
-   slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
-   Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
-   hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
-   hvis den er gjort skriftlig?&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
-   for patentavtale?&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
-   postjournal?  Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
-   aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
-fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
-NRK:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Hei Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
-(som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
-Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
-kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
-(igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
-trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
-bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
-tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
-ikke av forbrukerne.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555&quot;&gt;http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
-på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
-patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
-sluttbrukere.&lt;/p&gt;
-
-&lt;a href=&quot;http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&quot;&gt;http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&lt;/a&gt;
-
-&lt;p&gt;“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
-continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
-end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
-life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
-royalties for such video through December 31, 2015 (see
-&lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf&quot;&gt;http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf&lt;/a&gt;),
-and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
-to be charged for such video beyond that time. Products and services
-other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
-royalty-bearing.”&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
-MPEG LA.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
-utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
-alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
-forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
-kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
-plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
-forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
-teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
-anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
-enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vennlig hilsen
-&lt;br&gt;Geir Børdalen&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;________________________________________
-&lt;br&gt;Geir Børdalen
-&lt;br&gt;Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
-&lt;br&gt;Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
-&lt;br&gt;NRK medietjenester
-&lt;br&gt;Sentralbord: +47 23 04 70 00
-&lt;br&gt;Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
-&lt;br&gt;nrk.no
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
-rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
-lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;[Geir Børdalen]
-&lt;br&gt;&gt; Hei Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hei, og takk for raskt svar.  Er min henvendelse journalført slik
-at den dukker opp i NRKs postjournal?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
-at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
-gjelder alle TV-kanaler i Norge.  Hvilke saksnummer fikk dokumenter
-som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
-og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
-f.eks. dokumentet der formuleringen &quot;in full&quot; som du omtaler
-finnes?&lt;p&gt;
-
-&lt;p&gt;Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  Det ene er
-hvorfor NRKs forståelse av hva &quot;Internet Broadcast AVC Video&quot; dekker
-ser ut til å avvike fra det som presenteres i
-&lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf&quot;&gt;lysark
-fra MPEG LA&lt;/a&gt; i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
-&quot;AVC/H.264 License Terms Participation Fees&quot; og undertittel &quot;Where
-remuneration is from other sources&quot; skriver &quot;Internet Broadcast AVC
-Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
-the AVC Patent Portfolio License&quot;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
-abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
-pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
-nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
-av formuleringen &quot;title-by-title&quot;) dekkes av &quot;Internet Broadcast AVC
-Video&quot; fra MPEG LA.  Hva baserer dere denne tolkningen på?  Jeg har
-ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
-lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
-tilbake, der NRKS forståelse av hva &quot;Internet Broadcast AVC Video&quot;
-dekker er beskrevet?&lt;/p&gt;
+  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html&quot;&gt;Buy 
+    paper edition from lulu.com&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
-bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker.  Disse
-har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
-ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
-avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
-strid med bruksvilkårene.  Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
-gjelder for NRK?&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.pdf&quot;&gt;Download
+    PDF, size 7.9 MiB&lt;/a&gt; (gratis/free)&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
-føljetongen:&lt;/p&gt;
+  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.epub&quot;&gt;Download
+    ePub, size 11 MiB&lt;/a&gt; (gratis/free)&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Hei igjen&lt;/p&gt;
+  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.mobi&quot;&gt;Download
+    MOBI, size 3.8 MiB&lt;/a&gt; (gratis/free)&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
-dessverre ikke gi deg).&lt;p&gt;
-
-&lt;p&gt;&gt; Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
-&lt;br&gt;&gt; skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
-&lt;br&gt;&gt; bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
-i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
-svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
-ikke var del i dette.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&gt; Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  ...&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
-fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
-disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
-for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
-produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
-trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
-kommunisert i forrige epost.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mvh
-&lt;br&gt;Geir Børdalen&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
-problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
-NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
-så langt:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
-NRK tenker rundt MPEG LA.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
-omtalte dokumentene.  Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
-eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
-dem.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
-videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
-og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
-mener er rikgig rettstilstand.&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;/ul&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
-grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
-videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
-enn privat og ikke-kommersiell bruk.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Note that the MOBI version have problems with the table of content,
+at least with the viewers I have been able to test.  And the ePub file
+have several problems according to
+&lt;a href=&quot;https://github.com/IDPF/epubcheck&quot;&gt;epubcheck&lt;/a&gt;, but seem
+to display fine in the viewers I have tested.  All the files needed to
+create the book in various forms are available from
+&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;the
+github project page&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The project got press coverage from the Norwegian IT news site
+digi.no.  Check out the article
+&quot;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/juss_og_samfunn/2015/10/29/vil-apne-politikernes-oyne-for-creative-commons&quot;&gt;Vil
+åpne politikernes øyne for Creative Commons&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/li&gt;
+
+&lt;p&gt;I&#39;ve &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture&quot;&gt;blogged
+about the project&lt;/a&gt; as it moved along.  The blogs document the translation
+progress and insights I had along the way.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 12 May 2015 11:30:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å
-kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å
-fungere i samfunnet.  Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html&quot;&gt;min
-påstand i forrige bloggpost&lt;/a&gt; om at det nå blir krav om å avgi
-fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge.  De som
-spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt.  Her er en liten
-oppsummering om hva jeg baserer det på.  Det sies ikke direkte i
-hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser
-på indirekte formuleringer.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I
-&lt;a href=&quot;https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-66-l-2014-2015/id2399703/&quot;&gt;stortingsproposisjon
-66&lt;/a&gt;, avsnitt 6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger)
-står det&lt;p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-
-  &lt;p&gt;Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal
-  kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale
-  ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor
-  utformet i tråd med passloven § 6 annet ledd, som fastslår at det
-  til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens
-  identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk
-  personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to
-  fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk
-  i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale
-  standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet
-  på samme måte som fingeravtrykkene i passene.&lt;/p&gt;
-
-  &lt;p&gt;[...]&lt;/p&gt;
+               <title>Gavebok overlevert Stortinget i dag</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gavebok_overlevert_Stortinget_i_dag.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gavebok_overlevert_Stortinget_i_dag.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 29 Oct 2015 11:50:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Like før kl. 11 i dag leverte jeg fem esker med gaveinnpakkede
+bøker til Stortinget, for utdeling til alle stortingsrepresentanter.
+Det ble etterfulgt av følgende pressemelding.  Stor takk til NUUG for
+lån av epostliste for å sende ut pressemeldingen.&lt;/p&gt;

 
 

-  &lt;p&gt;For norske forhold understreker departementet at innføring av
-  nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere
-  utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet
-  til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene
-  forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk
-  opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal
-opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.  Det skrives som om det
-blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i
-loven sier at det kan
-«&lt;a href=&quot;https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-19-82#§6&quot;&gt;innhentes
-og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
-og fingeravtrykk (to fingre)&lt;/a&gt;».  Men på tross av bruken av «kan» i
-passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass
-i Norge.  Proposisjonen sier i tillegg i del 1 (Proposisjonens
-hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha
-samme sikkerhetsnivå som pass.  Departementet foreslår altså at
-ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.&lt;/p&gt;
+&lt;blockquote&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i
-&lt;a href=&quot;https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/inns-201415-243/?lvl=0&quot;&gt;innstillingen
-fra stortingskomiteen&lt;/a&gt;, der det konkret står «De foreslåtte reglene
-vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som
-vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som
-legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme
-sikkerhetsnivå som passet».  Komiteen har altså ingen kommentarer
-eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken
-ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig
-komité var glad for resultatet.  Stortinget har dermed stilt seg helt
-og fullt bak departementets forslag.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Er opphavsretten for streng, spør ny bok&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I dag kommer boken «&lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Fri
+kultur&lt;/a&gt;» av Lawrence Lessig ut på norsk.  Boken handler om
+utviklingen og utvidelsene opphavsretten har hatt de siste 40 årene.
+Boken er i dag gitt i gave til alle stortingsrepresentantene.
+Oversetter og utgiver Petter Reinholdtsen håper Stortinget vil tenke
+seg om to ganger neste gang det er snakk om utvidelse av
+opphavsretten.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Boken forteller om hvordan store medieaktører ved hjelp av
+opphavsretten bruker teknologi til å begrense kulturen og kontrollere
+kreativiteten.  Den er skrevet av stifteren av
+&lt;a href=&quot;https://creativecommons.org/&quot;&gt;Creative Commons&lt;/a&gt;, professor
+Lawrence Lessig, som for tiden er med i kampen om å bli Demokratenes
+&lt;a href=&quot;https://lessig2016.us/&quot;&gt;presidentkandidat i USA sitt
+presidentvalg i 2016&lt;/a&gt;.  Lessig ble sist omtalt i norske medier da
+NRK i høst viste dokumentaren «Kampen for et demokratisk internett»
+som også er
+&lt;a href=&quot;https://archive.org/details/TheInternetsOwnBoyTheStoryOfAaronSwartz&quot;&gt;tilgjengelig
+fra The Internet Archive&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Boken beskriver hvordan opphavsrettens makt i USA har blitt
+betydelig utvidet etter 1974 langs fem kritiske akser: varighet (fra
+32 til 95 år), omfang (fra utgivere til alle), rekkevidde (gjelder nå
+enhver fremvisning via datamaskin), kontroll (avledede verk er
+definert så bredt at i praksis alle nye åndsverk risikerer søksmål fra
+en opphavsrettsinnehaver) og til sist maktkonsentrasjon og integrering
+av mediebransjen.  Den dokumenterer også hvordan medieindustrien har
+lyktes med å bruke rettsvesenet til å begrense konkurranse, og i
+praksis har skaffet seg vetorett over teknologiske nyvinninger.
+Nedlasting av fritt, lovlig og i utgangspunktet gratis materiale
+stoppes med tekniske sperrer og lobbyert lovvern av sperrene.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Utvidelsene illustreres i boken med ulike eksempler.  For eksempel
+en demonstrasjon av at Walt Disney ville ha blitt ansett som en
+opphavsrettspirat dersom han gjorde i dag det han gjorde på
+1930-tallet.  Boken beskriver hvordan vern av åndsverk er bra, men at
+mer vern ikke nødvendigvis er bedre.&lt;?p&gt;
+
+&lt;p&gt;Petter Reinholdtsen, som sammen med flere frivillige har oversatt
+boken på fritiden de siste 3 årene, håper at boken vil gjøre en
+forskjell.  «Når en vet hvordan opphavsrettens varighet i Norge, uten
+opposisjon på Stortinget, ble utvidet nok en gang i mai i fjor, og
+hvordan Norges handelspartner USA gjennom de nye handelsavtalene
+Trans-Pacific Partnership og Transatlantic Trade and Investment
+Partnership
+&lt;a href=&quot;https://www.eff.org/deeplinks/2015/10/final-leaked-tpp-text-all-we-feared&quot;&gt;ønsker
+å utvide opphavsrettens makt også i andre land&lt;/a&gt;, håper jeg at flere
+vil spørre: Er det virkelig fornuftig å gjøre de samme utvidelsene i
+Norge?», spør han.  «Jeg håper boken kan bidra til kunnskap og
+forståelse, og kan gi Stortinget et bedre grunnlag til å ta riktige
+beslutninger som ivaretar befolkningens og samfunnets interesser i
+Norge.»&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Petter Reinholdtsen er en mangeårig fri programvareutvikler som har
+vært med på å lage systemer som operativsystemet Debian, IT-løsningen
+Skolelinux, borgerportalen FiksGataMi og innsynstjenesten Mimes brønn.
+Han forteller han selv har opplevd problemene utvidet varighet,
+omfang, rekkevidde og kontroll i opphavsretten medfører og at boken
+var en oppvekker.  «Jeg håper andre finner boken like interessant som
+jeg gjorde.  Boken kan
+&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;lastes
+gratis ned fra github&lt;/a&gt; eller
+&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html&quot;&gt;kjøpes
+på papir fra lulu.com&lt;/a&gt;,» avslutter Reinholdtsen.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like
-pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet
-som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet
-forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at
-fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene
-i passene».  Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme
-tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli
-viderført til de nasjonale ID-kortene.&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Det eneste som kan endre dette er massive protester fra
-befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal
-tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få
-bankkonto eller stemme ved valg.  Det kunne få departementet til å
-snu.  Det tror jeg ikke vil skje.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Så får vi se om det har noen positiv effekt. :)&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Norwegian citizens now required by law to give their fingerprint to the police</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 10 May 2015 16:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;5 days ago, the Norwegian Parliament decided, unanimously, that all
-citizens of Norway, no matter if they are suspected of something
-criminal or not, are
-&lt;a href=&quot;https://www.holderdeord.no/votes/1430838871e&quot;&gt;required to
-give fingerprints to the police&lt;/a&gt; (vote details from Holder de
-ord).  The law make it sound like it will be optional, but in a few
-years there will be no option any more.  The ID will be required to
-vote, to get a bank account, a bank card, to change address on the
-post office, to receive an electronic ID or to get a drivers license
-and many other tasks required to function in Norway.  The banks plan
-to stop providing their own ID on the bank cards when this new
-national ID is introduced, and the national road authorities plan to
-change the drivers license to no longer be usable as identity cards.
-In effect, to function as a citizen in Norway a national ID card will
-be required, and to get it one need to provide the fingerprints to
-the police.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;In addition to handing the fingerprint to the police (which
-promised to not make a copy of the fingerprint image at that point in
-time, but say nothing about doing it later), a picture of the
-fingerprint will be stored on the RFID chip, along with a picture of
-the face and other information about the person.  Some of the
-information will be encrypted, but the encryption will be the same
-system as currently used in the passports.  The codes to decrypt will
-be available to a lot of government offices and their suppliers around
-the globe, but for those that do not know anyone in those circles it
-is good to know that
-&lt;a href=&quot;http://www.theguardian.com/technology/2006/nov/17/news.homeaffairs&quot;&gt;the
-encryption is already broken&lt;/a&gt;.  And they
-&lt;a href=&quot;http://www.networkworld.com/article/2215057/wireless/bad-guys-could-read-rfid-passports-at-217-feet--maybe-a-lot-more.html&quot;&gt;can
-be read from 70 meters away&lt;/a&gt;.  This can be mitigated a bit by
-keeping it in a Faraday cage (metal box or metal wire container), but
-one will be required to take it out of there often enough to expose
-ones private and personal information to a lot of people that have no
-business getting access to that information.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The new Norwegian national IDs are a vehicle for identity theft,
-and I feel sorry for us all having politicians accepting such invasion
-of privacy without any objections.  So are the Norwegian passports,
-but it has been possible to function in Norway without those so far.
-That option is going away with the passing of the new law.  In this, I
-envy the Germans, because for them it is optional how much biometric
-information is stored in their national ID.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;And if forced collection of fingerprints was not bad enough, the
-information collected in the national ID card register can be handed
-over to foreign intelligence services and police authorities, &quot;when
-extradition is not considered disproportionate&quot;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Update 2015-05-12: For those unable to believe that the Parliament
-really could make such decision, I wrote
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html&quot;&gt;a
-summary of the sources I have&lt;/a&gt; for concluding the way I do
-(Norwegian Only, as the sources are all in Norwegian).&lt;/p&gt;
+               <title>&quot;Fri kultur&quot; av @lessig - norsk utgave av &quot;Free Culture&quot; tilgjengelig på papir, PDF og ePub</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Fri_kultur__av__lessig___norsk_utgave_av__Free_Culture__tilgjengelig_p__papir__PDF_og_ePub.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Fri_kultur__av__lessig___norsk_utgave_av__Free_Culture__tilgjengelig_p__papir__PDF_og_ePub.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 28 Oct 2015 09:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html&quot;&gt;Klikk her for å kjøpe boken&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I 2004, mens &lt;a href=&quot;https://creativecommons.org/&quot;&gt;Creative
+Commons-bevegelsen&lt;/a&gt; vokste frem, skrev bevegelsens stifter Lawrence
+Lessig boken
+&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Free_Culture_(book)&quot;&gt;Free
+Culture&lt;/a&gt; for å forklare problemene med økene åndsverksregulering og
+for å foreslå noen løsninger.  Jeg leste boken den gangen, og den både
+inspirerte meg og endret på hvordan jeg så på opphavsrettslovigving.
+Jeg skulle ønske flere folk leste denne boken.  Den gir en god
+gjennomgang av hvordan økende åndsverksregulering skader både
+nyskapning og kulturlivet, og skisserer hvordan både lovgivere og oss
+vanlige borgere kan bidra for å få slutt på dette.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Derfor bestemte jeg meg sommeren 2012 for å oversette den til norsk
+bokmål og gjøre den tilgjengelig for de blant mine venner og familie
+som foretrekker å lese bøker på norsk.  Jeg oversatte boken ved hjelp
+av docbook og en gettext PO-fil, og endte opp med to utgaver, en på
+norsk og en på engelsk.  Den engelske publiserte jeg i forrige uke, og
+den norske utgaven på papir
+&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html&quot;&gt;er
+nå klar for salg&lt;/a&gt;.  Jeg fikk heldigvis hjelp med oversetting og
+korrekturlesing av den norske utgaven fra en rekke frivillige.  Se
+side 245 for en komplett liste.  Slik ser omslaget ut:
+
+&lt;p align=&quot;center&quot;&gt;&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html&quot;&gt;&lt;img align=&quot;center&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-10-28-free-culture-norwegian-published-cover.png&quot;/&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I tillegg til den norske og engelske utgaven holder vi på med en
+fransk utgave.  Den koordineres av dblatex-utvikleren Benoît Guillon,
+og oversettelsen var komplett denne uka men må korrekturleses før den
+kan gis ut.  Flere frivillige trengs her, så ta kontakt med Benoît
+hvis du vil bidra.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Boken er også tilgjengelig i PDF, ePub og MOBI-format fra
+&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;min
+github-prosjektside&lt;/a&gt;.  Merk at ePub og MOBI-utgavene har noen
+formatteringsproblemer som jeg tror kommer av feil i docbook-verktøyet
+dbtoepub (Debian BTS-rapporter
+&lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=795842&quot;&gt;#795842&lt;/a&gt;
+og
+&lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=796871&quot;&gt;#796871&lt;/a&gt;),
+men jeg har ikke tatt meg tid til å undersøke problemene.  For de som
+vil ha elektronisk kopi anbefaler jeg å bruke PDF- og ePub-utgaven i
+denne omgang, da de ser ut til å hånderes bra av de fremviserne jeg
+har tilgjengelig.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Etter at oversettelsen til bokmål var ferdig klarte jeg å overtale
+&lt;a href=&quot;http://www.nuugfoundation.no/&quot;&gt;NUUG Foundation&lt;/a&gt; til å
+sponse trykking av boken.  Det er årsaken til at stiftelsens logo er
+på baksiden av omslaget.  Jeg er svært takknemlig for dette, og bruker
+bidraget til å gi en kopi av den norske utgaven til alle
+Stortingsrepresentanter og andre beslutningstakere her i Norge.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>What would it cost to store all phone calls in Norway?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_would_it_cost_to_store_all_phone_calls_in_Norway_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_would_it_cost_to_store_all_phone_calls_in_Norway_.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 1 May 2015 19:30:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Many years ago, a friend of mine calculated how much it would cost
-to store the sound of all phone calls in Norway, and came up with the
-cost of around 20 million NOK (2.4 mill EUR) for all the calls in a
-year.  I got curious and wondered what the same calculation would look
-like today.  To do so one need an idea of how much data storage is
-needed for each minute of sound, how many minutes all the calls in
-Norway sums up to, and the cost of data storage.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The 2005 numbers are from
-&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/analyser/2005/10/04/vi-prater-stadig-mindre-i-roret&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;,
-the 2012 numbers are from
-&lt;a href=&quot;http://www.nkom.no/aktuelt/nyheter/fortsatt-vekst-i-det-norske-ekommarkedet&quot;&gt;a
-NKOM report&lt;/a&gt;, and I got the 2013 numbers after asking NKOM via
-email.  I was told the numbers for 2014 will be presented May 20th,
-and decided not to wait for those, as I doubt they will be very
-different from the numbers from 2013.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The amount of data storage per minute sound depend on the wanted
-quality, and for phone calls it is generally believed that 8 Kbit/s is
-enough.  See for example a
-&lt;a href=&quot;http://www.cisco.com/c/en/us/support/docs/voice/voice-quality/7934-bwidth-consume.html#topic1&quot;&gt;summary
-on voice quality from Cisco&lt;/a&gt; for some alternatives.  8 Kbit/s is 60
-Kbytes/min, and this can be multiplied with the number of call minutes
-to get the storage requirements.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Storage prices varies a lot, depending on speed, backup strategies,
-availability requirements etc.  But a simple way to calculate can be
-to use the price of a TiB-disk (around 1000 NOK / 120 EUR) and double
-it to take space, power and redundancy into account.  It could be much
-higher with high speed and good redundancy requirements.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;But back to the question, What would it cost to store all phone
-calls in Norway?  Not much.  Here is a small table showing the
-estimated cost, which is within the budget constraint of most medium
-and large organisations:&lt;/p&gt;
-
-&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Year&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Call minutes&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Size&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Price in NOK / EUR&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2005&lt;/td&gt;&lt;td align=&quot;right&quot;&gt;24 000 000 000&lt;/td&gt;&lt;td align=&quot;right&quot;&gt;1.3 PiB&lt;/td&gt;&lt;td align=&quot;right&quot;&gt;3 mill / 358 000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012&lt;/td&gt;&lt;td align=&quot;right&quot;&gt;18 000 000 000&lt;/td&gt;&lt;td align=&quot;right&quot;&gt;1.0 PiB&lt;/td&gt;&lt;td align=&quot;right&quot;&gt;2.2 mill / 262 000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2013&lt;/td&gt;&lt;td align=&quot;right&quot;&gt;17 000 000 000&lt;/td&gt;&lt;td align=&quot;right&quot;&gt;950 TiB&lt;/td&gt;&lt;td align=&quot;right&quot;&gt;2.1 mill / 250 000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;/table&gt;
-
-&lt;p&gt;This is the cost of buying the storage.  Maintenance need to be
-taken into account too, but calculating that is left as an exercise
-for the reader.  But it is obvious to me from those numbers that
-recording the sound of all phone calls in Norway is not going to be
-stopped because it is too expensive.  I wonder if someone already is
-collecting the data?&lt;/p&gt;
+               <title>&quot;Free Culture&quot; by @lessig - The background story for Creative Commons - new edition available</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Free_Culture__by__lessig___The_background_story_for_Creative_Commons___new_edition_available.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Free_Culture__by__lessig___The_background_story_for_Creative_Commons___new_edition_available.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 23 Oct 2015 12:10:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html&quot;&gt;Click
+here to buy the book&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;In 2004, as the &lt;a href=&quot;https://creativecommons.org/&quot;&gt;Creative Commons
+movement&lt;/a&gt; gained momentum, its creator Lawrence Lessig wrote the
+book &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Free_Culture_(book)&quot;&gt;Free
+Culture&lt;/a&gt; to explain the problems with increasing copyright
+regulation and suggest some solutions.  I read the book back then and
+was very moved by it.  Reading the book inspired me and changed the
+way I looked on copyright law, and I would love it if more people
+would read it too.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Because of this, I decided in the summer of 2012 to translate it to
+Norwegian Bokmål and publish it for those of my friends and family
+that prefer to read books in Norwegian.  I translated the book using
+docbook and a gettext PO file, and a byproduct of this process is a
+new edition of the English original.  I&#39;ve been in touch with the
+author during by work, and he said it was fine with him if I also
+published an English version.  So I decided to do so.  Today, I made
+this edition
+&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html&quot;&gt;available
+for sale on Lulu.com&lt;/a&gt;, for those interested in a paper book.  This
+is the cover:
+
+&lt;p align=&quot;center&quot;&gt;&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html&quot;&gt;&lt;img align=&quot;center&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-10-23-free-culture-english-published-cover.png&quot;/&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The Norwegian Bokmål version will be available for purchase in a
+few days.  I also plan to publish a French version in a few weeks or
+months, depending on the amount of people with knowledge of French to
+join the translation project.  So far there is only one active
+person, but the French book is almost completely translated but
+need some proof reading.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The book is also available in PDF, ePub and MOBI formats from
+&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;my
+github project page&lt;/a&gt;.  Note the ePub and MOBI versions have some
+formatting problems I believe is due to bugs in the docbook tool
+dbtoepub (Debian BTS issues
+&lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=795842&quot;&gt;#795842&lt;/a&gt;
+and
+&lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=796871&quot;&gt;#796871&lt;/a&gt;),
+but I have not taken the time to investigate.  I recommend the PDF and
+ePub version for now, as they seem to show up fine in the viewers I
+have available.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;After the translation to Norwegian Bokmål was complete, I was able
+to secure some sponsoring from
+&lt;a href=&quot;http://www.nuugfoundation.no/&quot;&gt;the NUUG Foundation&lt;/a&gt; to
+print the book.  This is the reason their logo is located on the back
+cover. I am very grateful for their contribution, and will use it to
+give a copy of the Norwegian edition to members of the Norwegian
+Parliament and other decision makers here in Norway.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>First Jessie based Debian Edu beta release</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Jessie_based_Debian_Edu_beta_release.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Jessie_based_Debian_Edu_beta_release.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 26 Apr 2015 14:10:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I am happy to report that the Debian Edu team sent out
-&lt;a href=&quot;https://lists.debian.org/debian-edu-announce/2015/04/msg00000.html&quot;&gt;this
-announcement today&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
-
-&lt;pre&gt;
-the Debian Edu / Skolelinux project is pleased to announce the first
-*beta* release of Debian Edu &quot;Jessie&quot; 8.0+edu0~b1, which for the first
-time is composed entirely of packages from the current Debian stable
-release, Debian 8 &quot;Jessie&quot;.
-
-(As most reading this will know, Debian &quot;Jessie&quot; hasn&#39;t actually been
-released by now. The release is still in progress but should finish
-later today ;)
-
-We expect to make a final release of Debian Edu &quot;Jessie&quot; in the coming
-weeks, timed with the first point release of Debian Jessie. Upgrades
-from this beta release of Debian Edu Jessie to the final release will
-be possible and encouraged!
-
-Please report feedback to debian-edu@lists.debian.org and/or submit
-bugs: http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugs
-
-Debian Edu - sometimes also known as &quot;Skolelinux&quot; - is a complete
-operating system for schools, universities and other
-organisations. Through its pre- prepared installation profiles
-administrators can install servers, workstations and laptops which
-will work in harmony on the school network.  With Debian Edu, the
-teachers themselves or their technical support staff can roll out a
-complete multi-user, multi-machine study environment within hours or
-days.
-
-Debian Edu is already in use at several hundred schools all over the
-world, particularly in Germany, Spain and Norway. Installations come
-with hundreds of applications pre-installed, plus the whole Debian
-archive of thousands of compatible packages within easy reach.
-
-For those who want to give Debian Edu Jessie a try, download and
-installation instructions are available, including detailed
-instructions in the manual explaining the first steps, such as setting
-up a network or adding users.  Please note that the password for the
-user your prompted for during installation must have a length of at
-least 5 characters!
-
-== Where to download ==
-
-A multi-architecture CD / usbstick image (649 MiB) for network booting
-can be downloaded at the following locations:
-
-    http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-CD.iso
-    rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-CD.iso . 
-
-The SHA1SUM of this image is: 54a524d16246cddd8d2cfd6ea52f2dd78c47ee0a
-
-Alternatively an extended DVD / usbstick image (4.9 GiB) is also
-available, with more software included (saving additional download
-time):
-
-    http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-USB.iso
-    rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-USB.iso 
-
-The SHA1SUM of this image is: fb1f1504a490c077a48653898f9d6a461cb3c636
-
-Sources are available from the Debian archive, see
-http://ftp.debian.org/debian-cd/8.0.0/source/ for some download
-options.
-
-== Debian Edu Jessie manual in seven languages ==
-
-Please see https://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Jessie/ for
-the English version of the Debian Edu jessie manual.
-
-This manual has been fully translated to German, French, Italian,
-Danish, Dutch and Norwegian Bokmål. A partly translated version exists
-for Spanish.  See http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/ for
-online version of the translated manual.
-
-More information about Debian 8 &quot;Jessie&quot; itself is provided in the
-release notes and the installation manual:
-- http://www.debian.org/releases/jessie/releasenotes
-- http://www.debian.org/releases/jessie/installmanual
-
-
-== Errata / known problems ==
-
-    It takes up to 15 minutes for a changed hostname to be updated via
-    DHCP (#780461).
-
-    The hostname script fails to update LTSP server hostname (#783087). 
-
-Workaround: run update-hostname-from-ip on the client to update the
-hostname immediately.
-
-Check https://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Jessie for a possibly
-more current and complete list.
-
-== Some more details about Debian Edu 8.0+edu0~b1 Codename Jessie released 2015-04-25 ==
-
-=== Software updates ===
-
-Everything which is new in Debian 8 Jessie, e.g.:
-
- * Linux kernel 3.16.7-ctk9; for the i386 architecture, support for
-   i486 processors has been dropped; oldest supported ones: i586 (like
-   Intel Pentium and AMD K5).
-
- * Desktop environments KDE Plasma Workspaces 4.11.13, GNOME 3.14,
-   Xfce 4.12, LXDE 0.5.6
-   * new optional desktop environment: MATE 1.8
-   * KDE Plasma Workspaces is installed by default; to choose one of
-     the others see the manual.
- * the browsers Iceweasel 31 ESR and Chromium 41
- * LibreOffice 4.3.3
- * GOsa 2.7.4
- * LTSP 5.5.4
- * CUPS print system 1.7.5
- * new boot framework: systemd
- * Educational toolbox GCompris 14.12
- * Music creator Rosegarden 14.02
- * Image editor Gimp 2.8.14
- * Virtual stargazer Stellarium 0.13.1
- * golearn 0.9
- * tuxpaint 0.9.22
- * New version of debian-installer from Debian Jessie.
- * Debian Jessie includes about 43000 packages available for installation.
- * More information about Debian 8 Jessie is provided in its release
-   notes and the installation manual, see the link above.
-
-=== Installation changes ===
-
-    Installations done via PXE now also install firmware automatically
-    for the hardware present.
-
-=== Fixed bugs ===
-
-A number of bugs have been fixed in this release; the most noticeable
-from a user perspective:
-
- * Inserting incorrect DNS information in Gosa will no longer break
-   DNS completely, but instead stop DNS updates until the incorrect
-   information is corrected (710362)
-
- * shutdown-at-night now shuts the system down if gdm3 is used (775608). 
-
-=== Sugar desktop removed ===
-
-As the Sugar desktop was removed from Debian Jessie, it is also not
-available in Debian Edu jessie.
-
-
-== About Debian Edu / Skolelinux ==
-
-Debian Edu, also known as Skolelinux, is a Linux distribution based on
-Debian providing an out-of-the box environment of a completely
-configured school network. Directly after installation a school server
-running all services needed for a school network is set up just
-waiting for users and machines being added via GOsa², a comfortable
-Web-UI. A netbooting environment is prepared using PXE, so after
-initial installation of the main server from CD or USB stick all other
-machines can be installed via the network. The provided school server
-provides LDAP database and Kerberos authentication service,
-centralized home directories, DHCP server, web proxy and many other
-services.  The desktop contains more than 60 educational software
-packages and more are available from the Debian archive, and schools
-can choose between KDE, GNOME, LXDE, Xfce and MATE desktop
-environment.
-
-== About Debian ==
-
-The Debian Project was founded in 1993 by Ian Murdock to be a truly
-free community project. Since then the project has grown to be one of
-the largest and most influential open source projects. Thousands of
-volunteers from all over the world work together to create and
-maintain Debian software. Available in 70 languages, and supporting a
-huge range of computer types, Debian calls itself the universal
-operating system.
-
-== Thanks ==
-
-Thanks to everyone making Debian and Debian Edu / Skolelinux happen!
-You rock.
-&lt;/pre&gt;
+               <title>EU-domstolen konkluderer motsatt av Skatteetaten når det gjelder Bitcoin</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_konkluderer_motsatt_av_Skatteetaten_n_r_det_gjelder_Bitcoin.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_konkluderer_motsatt_av_Skatteetaten_n_r_det_gjelder_Bitcoin.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 22 Oct 2015 13:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Bitcoin er i litt vinden i Norge for tiden, med
+&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/en-digital-robin-hood-1.12604681&quot;&gt;kronikk
+om bitcoin-overføringer på tvers av landegrensene&lt;/A&gt; hos NRK Ytring
+for to dager siden og
+&lt;a href=&quot;https://tv.nrk.no/program/KOID25009815/kapital-bitcoin-en-digital-pengebinge&quot;&gt;dokumentar
+om bitcoin&lt;/a&gt; på NRK 2 i forgårs og i går.  I den sammenhengen er det
+spesielt hyggelig med en gladnyhet fra EU om Bitcoin.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I dag konkluderte EU-domstolen at
+&lt;a href=&quot;http://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=&amp;docid=170305&amp;pageIndex=0&amp;doclang=en&amp;mode=req&amp;dir=&amp;occ=first&amp;part=1&amp;cid=604079&quot;&gt;Bitcoin-kjøp
+fra Bitcoin-børser ikke er MVA-pliktig&lt;/a&gt; (sak  C‑264/14).  Fant
+&lt;a href=&quot;http://www.reuters.com/article/2015/10/22/us-bitcoin-tax-eu-idUSKCN0SG0X920151022&quot;&gt;nyheten
+først hos Reuters&lt;/a&gt;, etter tips fra innehaveren av
+&lt;a href=&quot;http://www.bitmynt.no/&quot;&gt;Bitmynt&lt;/a&gt;.  EU-domstolens avgjørelse
+er stikk i strid med
+&lt;a href=&quot;http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Uttalelser/Prinsipputtalelser/Bruk-av-bitcoins--skatte--og-avgiftsmessige-konsekvenser/&quot;&gt;annonseringen
+fra Skatteetaten i 2013&lt;/a&gt;, der de konkluderte med at bitcoin er et
+«formuesobjekter» som det skulle betales mva på ved kjøp og salg.
+Dermed la Skatteetaten opp til dobbel MVA-betaling hvis en kjøpte noe
+med Bitcoin fra Norge (først mva på kjøp av Bitcoin, deretter mva på
+det en kjøper med Bitcoin).  Jeg lurer på om denne avgjørelsen får
+Skatteetaten til å bytte mening.  Gleder meg til fortsettelsen.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Debian Edu interview: Shirish Agarwal</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Shirish_Agarwal.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Shirish_Agarwal.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 15 Apr 2015 09:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;It was a surprise to me to learn that project to create a complete
-computer system for schools I&#39;ve involved in,
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt;, was
-being used in India.  But apparently it is, and I managed to get an
-interview with one of the friends of the project there, Shirish
-Agarwal.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;My name is Shirish Agarwal. Based out of the educational and
-historical city of Pune, from the western state of Maharashtra, India.
-My bread comes from giving training, giving policy tips,
-installations on free software to mom and pop shops in different
-fields from Desktop publishing to retail shops as well as work with
-few software start-ups as well.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
-project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;It started innocently enough. I have been using Debian for a few
-years and in one local minidebconf / debutsav I was asked if there was
-anything for schools or education. I had worked / played with free
-educational softwares such as Gcompris and Stellarium for my many
-nieces and nephews so researched and found Debian Edu or Skolelinux as
-it was known then.  Since then I have started using the various
-education meta-packages provided by the project.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
-Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;It&#39;s closest I have seen where a package full of educational
-software are packed, which are free and open (both literally and
-figuratively).  Even if I take the simplest software which is
-gcompris, the number of activities therein are amazing. Another one of
-the softwares that I have liked for a long time is stellarium. Even
-pysycache is cool except for couple of issues I encountered
-&lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/781841&quot;&gt;#781841&lt;/a&gt; and
-&lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/781842&quot;&gt;#781842&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I prefer software installed on the system over web based solutions,
-as a web site can disappear any time but the software on disk has the
-possibility of a larger life span.  Of course with both it&#39;s more a
-question if it has enough users who make it fun or sustainable or both
-for the developer per-se.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
-Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I do see that the Debian Edu team seems to be short-handed and I
-think more efforts should be made to make it popular and ask and take
-help from people and the larger community wherever possible.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I don&#39;t see any disadvantage to use Skolelinux apart from the fact
-that most apps. are generic which is good or bad how you see it.
-However, saying that I do acknowledge the fact that the canvas is
-pretty big and there are lot of interesting ideas that could be done
-but for reasons not known not done or if done I don&#39;t know about them.
-Let me share some of the ideas (these are more upstream based but
-still) I have had for a long time :&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;1. Classical maths question of two trains in opposing directions
-each running @x kmph/mph at y distance, when they will meet and how
-far would each travel and similar questions like these.
-
-&lt;p&gt;The computer is a fantastic system where questions like these can
-be drawn, animated and the methodology and answers teased out in
-interactive manner. While sites such as the
-&lt;a href=&quot;http://mathforum.org/dr.math/faq/faq.two.trains.html&quot;&gt;Ask
-Dr. Math FAQ on The Two Trains problem&lt;/a&gt; (as an example or point of
-inspiration) can be used there is lot more that can be done.  I dunno
-if there is a free software which does something like this.  The idea
-being a blend of objects + animation + interaction which does
-this. The whole interaction could be gamified with points or sounds or
-colourful celebration whenever the user gets even part of the question
-or/and methodology right. That would help reinforce good behaviour.
-This understanding could be used to share/showcase everything from how
-the first wheel came to be, to evolution to how astronomy started,
-psychics and everything in-between.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;One specific idea in the train part was having the Linux mascot on
-one train and the BSD or GNU mascot on the other train and they
-meeting somewhere in-between. Characters from blender movies could
-also be used.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;2. Loads of crossword-puzzles with reference to subjects: We have
-enormous data sets in Wikipedia and Wikitionary.  I don&#39;t think it
-should be a big job to design crossword puzzles. Using categories and
-sub-categories it should be doable to have Q&amp;A single word answers
-from the existing data-sets. What would make it easy or hard could be
-the length of the word + existence of many or few vowels depending on
-the user&#39;s input.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;3. Jigsaw puzzles - We already have a great software called
-palapeli with number of slicers making it pretty interesting. What
-needs to be done is to download large number of public domain and
-copyleft images, tease and use IPTC tags to categorise them into
-nature, history etc.  and let it loose. This could turn to be really
-huge collection of images. One source could be taken from
-commons.wikimedia.org, others could be huge collection of royalty-free
-stock photos. Potential is immense.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Apart from this, free software suffers in two directions, we lag
-both in development (of using new features per-se) and maintenance a
-lot.  This is more so in educational software as these applications
-need to be timely and the opportunity cost of missing deadlines is
-immense. If we are able to solve issues of funding for development and
-maintenance of such software I don&#39;t see any big difficulties. I know
-of few start-ups in and around India who would love to develop and
-maintain such software if funding issues could be solved.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;That would be huge list. Some of the softwares are obviously apt,
-aptitude, debdelta, leafpad, the shell of course (zsh nowadays),
-quassel for IRC. In games I use shisen-sho while card-games are evenly
-between kpat and Aiselriot.  In desktops it&#39;s a tie between
-gnome-flashback and mate.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I think it should first start with using specific FOSS apps. in
-whatever environment they are. If it&#39;s MS-Windows or Mac so be it.
-Once they are habitual with the apps. and there is buy-in from the
-school management then it could be installed anywhere. Most of the
-people now understand the concept of a repository because of the
-various online stores so it isn&#39;t hard to convince on that front.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;What is harder is having enough people with technical skills and
-passion to service them. If you get buy-in from one or two teachers
-then ideas like above could also be asked to be done as a project as
-well.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I think where we fall short more than anything is in marketing. For
-instance, Debian has this whole range of fonts in its archive but
-there isn&#39;t even a page where all those different fonts in the La
-Ipsum format could be tried out for newcomers.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;One of the issues faced constantly in installations is with updates
-and upgrades.  People have this myth that each update and upgrade
-means the user interface will / has to change. I have seen this
-innumerable times.  That perhaps is one of the reasons which browsers
-like Iceweasel / Firefox change user interfaces so much, not because
-it might be needed or be functional but because people believe that
-changed user interfaces are better. This, can easily be pointed with
-the user interfaces changed with almost every MS-Windows and Mac OS
-releases.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The problems with Debian Edu for deployment are many. The biggest
-is the huge gap between what is taught in schools and what Debian Edu
-is aimed at.
-
-&lt;p&gt;Me and my friends did teach on week-ends in a government school for
-around 2 years, and
-&lt;a href=&quot;https://flossexperiences.wordpress.com/2012/10/08/sharings/&quot;&gt;gathered
-some experience&lt;/a&gt; there.  Some of the things we learnt/discovered
-there was :&lt;/p&gt;
-
-&lt;ol&gt;
-
-  &lt;li&gt;Most of the teachers are very territorial about their subjects
-   and they do not want you to teach anything out of the
-   portion/syllabus given.&lt;/li&gt;
-
-  &lt;li&gt;They want any activity on the system in accordance to whatever
-   is in the syllabus.&lt;/li&gt;
-
-  &lt;li&gt;There are huge barriers both with the English language and at
-   times with objects or whatever. An example, let&#39;s say in gcompris
-   you have objects falling down and you have to name them and let&#39;s
-   say the falling object is a hat or a fedora hat, this would not be
-   as recognizable as say a
-   &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Puneri_Pagadi&quot;&gt;Puneri
-   Pagdi&lt;/a&gt; so there is need to inject local objects, words wherever
-   possible. Especially for word-games there are so many hindi words
-   which have become part of english vocabulary (for instance in
-   parley), those could be made into a hinglish collection or
-   something but that is something for upstream to do.&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ol&gt;
+               <title>Lawrence Lessig interviewed Edward Snowden a year ago</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lawrence_Lessig_interviewed_Edward_Snowden_a_year_ago.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lawrence_Lessig_interviewed_Edward_Snowden_a_year_ago.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 19 Oct 2015 11:50:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Last year, &lt;a href=&quot;https://lessig2016.us/&quot;&gt;US president candidate
+in the Democratic Party&lt;/a&gt; Lawrence interviewed Edward Snowden.  The
+one hour interview was
+&lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/watch?v=o_Sr96TFQQE&quot;&gt;published by
+Harvard Law School 2014-10-23 on Youtube&lt;/a&gt;, and the meeting took
+place 2014-10-20.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The questions are very good, and there is lots of useful
+information to be learned and very interesting issues to think about
+being raised.  Please check it out.&lt;/p&gt;
+
+&lt;iframe width=&quot;560&quot; height=&quot;315&quot; src=&quot;https://www.youtube.com/embed/o_Sr96TFQQE&quot; frameborder=&quot;0&quot; allowfullscreen&gt;&lt;/iframe&gt;
+
+&lt;p&gt;I find it especially interesting to hear again that Snowden did try
+to bring up his reservations through the official channels without any
+luck.  It is in sharp contrast to the answers made 2013-11-06 by the
+Norwegian prime minister Erna Solberg to the Norwegian Parliament,
+&lt;a href=&quot;https://tale.holderdeord.no/speeches/s131106/68&quot;&gt;claiming
+Snowden is no Whistle-Blower&lt;/a&gt; because he should have taken up his
+concerns internally and using official channels.  It make me sad
+that this is the political leadership we have here in Norway.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>The Story of Aaron Swartz - Let us all weep!</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_Story_of_Aaron_Swartz___Let_us_all_weep_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_Story_of_Aaron_Swartz___Let_us_all_weep_.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 8 Oct 2015 12:10:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;The movie &quot;&lt;a href=&quot;http://www.takepart.com/internets-own-boy&quot;&gt;The
+Internet&#39;s Own Boy: The Story of Aaron Swartz&lt;/a&gt;&quot; is both inspiring
+and depressing at the same time.  The work of Aaron Swartz has
+inspired me in my work, and I am grateful of all the improvements he
+was able to initiate or complete.  I wish I am able to do as much good
+in my life as he did in his.  Every minute of this 1:45 long movie is
+inspiring in documenting how much impact a single person can have on
+improving the society and this world.  And it is depressing in
+documenting how the law enforcement of USA (and other countries) is
+corrupted to a point where they can push a bright kid to his death for
+downloading too many scientific articles.  Aaron is dead.  Let us all
+weep.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The movie is also available on
+&lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/watch?v=vXr-2hwTk58&quot;&gt;Youtube&lt;/a&gt;.  I
+wish there were Norwegian subtitles available, so I could show it to
+my parents.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>