<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MakerCon_Nordic_videos_now_available_on_Frikanalen.html">MakerCon Nordic videos now available on Frikanalen</a></div>
- <div class="date"> 2nd July 2015</div>
- <div class="body"><p>Last oktober I was involved on behalf of
-<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> with recording the talks at
-<a href="http://www.makercon.no/">MakerCon Nordic</a>, a conference for
-the Maker movement. Since then it has been the plan to publish the
-recordings on <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, which
-finally happened the last few days. A few talks are missing because
-the speakers asked the organizers to not publish them, but most of the
-talks are available. The talks are being broadcasted on RiksTV
-channel 50 and using multicast on Uninett, as well as being available
-from the Frikanalen web site. The unedited recordings are
-<a href="https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/">available on
-Youtube too</a>.</p>
-
-<p>This is the list of talks available at the moment. Visit the
-<a href="http://beta.frikanalen.no/video/?q=makercon">Frikanalen video
-pages</a> to view them.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Simpler_recipe_on_how_to_make_a_simple__7_IMSI_Catcher_using_Debian.html">Simpler recipe on how to make a simple $7 IMSI Catcher using Debian</a></div>
+ <div class="date"> 9th August 2017</div>
+ <div class="body"><p>On friday, I came across an interesting article in the Norwegian
+web based ICT news magazine digi.no on
+<a href="https://www.digi.no/artikler/sikkerhetsforsker-lagde-enkel-imsi-catcher-for-60-kroner-na-kan-mobiler-kartlegges-av-alle/398588">how
+to collect the IMSI numbers of nearby cell phones</a> using the cheap
+DVB-T software defined radios. The article refered to instructions
+and <a href="https://www.youtube.com/watch?v=UjwgNd_as30">a recipe by
+Keld Norman on Youtube on how to make a simple $7 IMSI Catcher</a>, and I decided to test them out.</p>
+
+<p>The instructions said to use Ubuntu, install pip using apt (to
+bypass apt), use pip to install pybombs (to bypass both apt and pip),
+and the ask pybombs to fetch and build everything you need from
+scratch. I wanted to see if I could do the same on the most recent
+Debian packages, but this did not work because pybombs tried to build
+stuff that no longer build with the most recent openssl library or
+some other version skew problem. While trying to get this recipe
+working, I learned that the apt->pip->pybombs route was a long detour,
+and the only piece of software dependency missing in Debian was the
+gr-gsm package. I also found out that the lead upstream developer of
+gr-gsm (the name stand for GNU Radio GSM) project already had a set of
+Debian packages provided in an Ubuntu PPA repository. All I needed to
+do was to dget the Debian source package and built it.</p>
+
+<p>The IMSI collector is a python script listening for packages on the
+loopback network device and printing to the terminal some specific GSM
+packages with IMSI numbers in them. The code is fairly short and easy
+to understand. The reason this work is because gr-gsm include a tool
+to read GSM data from a software defined radio like a DVB-T USB stick
+and other software defined radios, decode them and inject them into a
+network device on your Linux machine (using the loopback device by
+default). This proved to work just fine, and I've been testing the
+collector for a few days now.</p>
+
+<p>The updated and simpler recipe is thus to</p>
-<ul>
-
- <li>Evolutionary algorithms as a design tool - from art
- to robotics (Kyrre Glette)</li>
-
- <li>Make and break (Hans Gerhard Meier)</li>
-
- <li>Making a one year school course for young makers
- (Olav Helland)</li>
-
- <li>Innovation Inspiration - IPR Databases as a Source of
- Inspiration (Hege Langlo)</li>
-
- <li>Making a toy for makers (Erik Torstensson)</li>
-
- <li>How to make 3D printer electronics (Elias Bakken)</li>
-
- <li>Hovering Clouds: Looking at online tool offerings for Product
- Design and 3D Printing (William Kempton)</li>
-
- <li>Travelling maker stories (Øyvind Nydal Dahl)</li>
-
- <li>Making the first Maker Faire in Sweden (Nils Olander)</li>
-
- <li>Breaking the mold: Printing 1000’s of parts (Espen Sivertsen)</li>
-
- <li>Ultimaker — and open source 3D printing (Erik de Bruijn)</li>
+<ol>
- <li>Autodesk’s 3D Printing Platform: Sparking innovation (Hilde
- Sevens)</li>
+<li>start with a Debian machine running Stretch or newer,</li>
- <li>How Making is Changing the World – and How You Can Too!
- (Jennifer Turliuk)</li>
+<li>build and install the gr-gsm package available from
+<a href="http://ppa.launchpad.net/ptrkrysik/gr-gsm/ubuntu/pool/main/g/gr-gsm/">http://ppa.launchpad.net/ptrkrysik/gr-gsm/ubuntu/pool/main/g/gr-gsm/</a>,</li>
- <li>Open-Source Adventuring: OpenROV, OpenExplorer and the Future of
- Connected Exploration (David Lang)</li>
+<li>clone the git repostory from <a href="https://github.com/Oros42/IMSI-catcher">https://github.com/Oros42/IMSI-catcher</a>,</li>
- <li>Making in Norway (Haakon Karlsen Jr., Graham Hayward and Jens
- Dyvik)</li>
+<li>run grgsm_livemon and adjust the frequency until the terminal
+where it was started is filled with a stream of text (meaning you
+found a GSM station).</li>
- <li>The Impact of the Maker Movement (Mike Senese)</li>
+<li>go into the IMSI-catcher directory and run 'sudo python simple_IMSI-catcher.py' to extract the IMSI numbers.</li>
-</ul>
+</ol>
-<p>Part of the reason this took so long was that the scripts NUUG had
-to prepare a recording for publication were five years old and no
-longer worked with the current video processing tools (command line
-argument changes). In addition, we needed better audio normalization,
-which sent me on a detour to
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Measuring_and_adjusting_the_loudness_of_a_TV_channel_using_bs1770gain.html">package
-bs1770gain for Debian</a>. Now this is in place and it became a lot
-easier to publish NUUG videos on Frikanalen.</p>
+<p>To make it even easier in the future to get this sniffer up and
+running, I decided to package
+<a href="https://github.com/ptrkrysik/gr-gsm/">the gr-gsm project</a>
+for Debian (<a href="https://bugs.debian.org/871055">WNPP
+#871055</a>), and the package was uploaded into the NEW queue today.
+Luckily the gnuradio maintainer has promised to help me, as I do not
+know much about gnuradio stuff yet.</p>
+
+<p>I doubt this "IMSI cacher" is anywhere near as powerfull as
+commercial tools like
+<a href="https://www.thespyphone.com/portable-imsi-imei-catcher/">The
+Spy Phone Portable IMSI / IMEI Catcher</a> or the
+<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Stingray_phone_tracker">Harris
+Stingray</a>, but I hope the existance of cheap alternatives can make
+more people realise how their whereabouts when carrying a cell phone
+is easily tracked. Seeing the data flow on the screen, realizing that
+I live close to a police station and knowing that the police is also
+wearing cell phones, I wonder how hard it would be for criminals to
+track the position of the police officers to discover when there are
+police near by, or for foreign military forces to track the location
+of the Norwegian military forces, or for anyone to track the location
+of government officials...</p>
+
+<p>It is worth noting that the data reported by the IMSI-catcher
+script mentioned above is only a fraction of the data broadcasted on
+the GSM network. It will only collect one frequency at the time,
+while a typical phone will be using several frequencies, and not all
+phones will be using the frequencies tracked by the grgsm_livemod
+program. Also, there is a lot of radio chatter being ignored by the
+simple_IMSI-catcher script, which would be collected by extending the
+parser code. I wonder if gr-gsm can be set up to listen to more than
+one frequency?</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html">Hvem fører Medietilsynet tilsyn med?</a></div>
- <div class="date">28th June 2015</div>
- <div class="body"><p>I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om
-hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang
-til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder
-med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale
-samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en
-internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land
-offentlig tilgjengelig. En slik database heter
-<a href="http://opencorporates.com">OpenCorporates</a>, der
-informasjonen er gratis tilgjengelig med en "del på samme
-vilkår"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap,
-konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge,
-da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad
-blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.</p>
-
-<p>Men jeg er jo involvert i
-<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, som har
-TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle
-mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte
-avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet 2015-06-22:</p>
-
-<blockquote>
-<p>Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører
-tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på
-<URL:<a href="http://data.norge.no/">http://data.norge.no/</a>> og
-<URL:<a href="http://hotell.difi.no/">http://hotell.difi.no/</a>> uten å
-finne noe der, og fant heller ikke noe under
-<URL:<a href="http://www.medietilsynet.no/">http://www.medietilsynet.no/</a>>.</p>
-
-<p>Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som
-er omtalt under
-<URL:<a href="http://www.medietilsynet.no/mediebildet/">http://www.medietilsynet.no/mediebildet/</a>>.</p>
-
-<p>Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert
-organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til
-organisasjonene. Tanken er å importere det i
-<URL:<a href="https://opencorporates.com/">https://opencorporates.com/</a>> for analyse, så det bør ikke ha
-bruksbegresninger som gjør dette umulig.</p>
-</blockquote>
-
-<p>To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde
-tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var
-informativt og imøtekommende.</p>
-
-<blockquote>
-<p>Vi viser til din e-post av 22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter
-over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.</p>
-
-<p>Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle
-bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med
-eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter
-medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at
-beskyttelsesloven trer i kraft fra 1. juli ha tilsyn med en rekke nye
-aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets
-nettsted, her:
-<a href="http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/">http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/</a>
-. Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender
-deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi
-har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder
-organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at
-du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger
-du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.</p>
-
-<p>Vedlagt følger:
-
-<ul>
-
- <li>Konsesjoner - lokalradio FM pr. 31.12.2014 [<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjoner_lokalradio_fm_felles_31.12.2014.pdf">PDF (original)</a>]</li>
-
- <li>Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars 2015 [<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.docx">DOCX (original)</a>,
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.pdf">PDF</a>]</li>
-
- <li>Konsesjoner - DAB-radio, status mars 2015 [<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.xps">XPS (original)</a>,
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.pdf">PDF</a>]</li>
-
- <li>Registreringspliktige kringkastere - status mars 2015: [<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.xps">XPS (original)</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.pdf">PDF</a>]
-
- <ul>
- <li>Kabelsendt fjernsyn
- <li>Satellittsendt fjernsyn
- <li>Nett-tv
- <li>Kabelsendt radio
- <li>Satellittsendt radio
- <li>Nett-radio
- </ul></li>
-</ul>
-
-<p>Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene
-siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye
-oppdateringer i august.</p>
-
-<p>Med hilsen</p>
-
-<p>Hanne Nistad Sekkelsten
-<br>Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser
-<br>Medietilsynet | Norwegian Media Authority
-<br>A: Nygata 4, NO-1607 Fredrikstad
-<br>T: [telefonnummer fjernet]
-<br>E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no
-</p>
-</blockquote>
-
-<p>Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og
-mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem
-Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS
-(XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil
-være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan
-importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med
-<a href="http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-04-05-959">Forskrift
-om IT-standarder i offentlig forvaltning</a> som sier epostvedlegg
-skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og
-DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se
-innholdet.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_Bokm_l_edition_of_Debian_Administrator_s_Handbook_is_now_available.html">Norwegian Bokmål edition of Debian Administrator's Handbook is now available</a></div>
+ <div class="date">25th July 2017</div>
+ <div class="body"><p align="center"><img align="center" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-07-25-debian-handbook-nb-testprint.png"/></p>
+
+<p>I finally received a copy of the Norwegian Bokmål edition of
+"<a href="https://debian-handbook.info/">The Debian Administrator's
+Handbook</a>". This test copy arrived in the mail a few days ago, and
+I am very happy to hold the result in my hand. We spent around one and a half year translating it. This paperbook edition
+<a href="https://debian-handbook.info/get/#norwegian">is available
+from lulu.com</a>. If you buy it quickly, you save 25% on the list
+price. The book is also available for download in electronic form as
+PDF, EPUB and Mobipocket, as can be
+<a href="https://debian-handbook.info/browse/nb-NO/stable/">read online
+as a web page</a>.</p>
+
+<p>This is the second book I publish (the first was the book
+"<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>" by Lawrence Lessig
+in
+<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22440520.html">English</a>,
+<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/culture-libre/paperback/product-22645082.html">French</a>
+and
+<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22441576.html">Norwegian
+Bokmål</a>), and I am very excited to finally wrap up this
+project. I hope
+"<a href="http://www.lulu.com/shop/rapha%C3%ABl-hertzog-and-roland-mas/h%C3%A5ndbok-for-debian-administratoren/paperback/product-23262290.html">Håndbok
+for Debian-administratoren</a>" will be well received.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian-handbook">debian-handbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Graphing_the_Norwegian_company_ownership_structure.html">Graphing the Norwegian company ownership structure</a></div>
- <div class="date">15th June 2015</div>
- <div class="body"><p>It is a bit work to figure out the ownership structure of companies
-in Norway. The information is publicly available, but one need to
-recursively look up ownership for all owners to figure out the complete
-ownership graph of a given set of companies. To save me the work in
-the future, I wrote a script to do this automatically, outputting the
-ownership structure using the Graphviz/dotty format. The data source
-is web scraping from <a href="http://www.proff.no/">Proff</a>, because
-I failed to find a useful source directly from the official keepers of
-the ownership data, <a href="http://www.brreg.no/">Brønnøysundsregistrene</a>.</p>
-
-<p>To get an ownership graph for a set of companies, fetch
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/brreg-norway-ownership-graph">the code from git</a> and run it using the organisation number. I'm
-using the Norwegian newspaper Dagbladet as an example here, as its
-ownership structure is very simple:</p>
-
-<pre>
-% time ./bin/eierskap-dotty 958033540 > dagbladet.dot
-
-real 0m2.841s
-user 0m0.184s
-sys 0m0.036s
-%
-</pre>
-
-<p>The script accept several organisation numbers on the command line,
-allowing a cluster of companies to be graphed in the same image. The
-resulting dot file for the example above look like this. The edges
-are labeled with the ownership percentage, and the nodes uses the
-organisation number as their name and the name as the label:</p>
-
-<pre>
-digraph ownership {
-rankdir = LR;
-"Aller Holding A/s" -> "910119877" [label="100%"]
-"910119877" -> "998689015" [label="100%"]
-"998689015" -> "958033540" [label="99%"]
-"974530600" -> "958033540" [label="1%"]
-"958033540" [label="AS DAGBLADET"]
-"998689015" [label="Berner Media Holding AS"]
-"974530600" [label="Dagbladets Stiftelse"]
-"910119877" [label="Aller Media AS"]
-}
-</pre>
-
-<p>To view the ownership graph, run "<tt>dotty dagbladet.dot</tt>" or
-convert it to a PNG using "<tt>dot -T png dagbladet.dot >
-dagbladet.png</tt>". The result can be seen below:</p>
-
-<img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-15-ownership-graphs-norway-dagbladet.png" width="80%">
-
-<p>Note that I suspect the "Aller Holding A/S" entry to be incorrect
-data in the official ownership register, as that name is not
-registered in the official company register for Norway. The ownership
-register is sensitive to typos and there seem to be no strict checking
-of the ownership links.</p>
-
-<p>Let me know if you improve the script or find better data sources.
-The code is licensed according to GPL 2 or newer.</p>
-
-<p>Update 2015-06-15: Since the initial post I've been told that
-"<a href="http://www.proff.dk/firma/carl-allers-etablissement-aktieselskab/københavn-v/hovedkontorer/13624518-3/">Aller
-Holding A/S</a>" is a Danish company, which explain why it did not
-have a Norwegian organisation number. I've also been told that there
-is a <a href="http://www.brreg.no/automatiske/webservices/">web
-services API available</a> from Brønnøysundsregistrene, for those
-willing to accept the terms or pay the price.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Rapporten_ser_ikke_p__informasjonssikkerhet_knyttet_til_personlig_integritet_.html">«Rapporten ser ikke på informasjonssikkerhet knyttet til personlig integritet»</a></div>
+ <div class="date">27th June 2017</div>
+ <div class="body"><p>Jeg kom over teksten
+«<a href="https://freedom-to-tinker.com/2017/06/21/killing-car-privacy-by-federal-mandate/">Killing
+car privacy by federal mandate</a>» av Leonid Reyzin på Freedom to
+Tinker i dag, og det gleder meg å se en god gjennomgang om hvorfor det
+er et urimelig inngrep i privatsfæren å la alle biler kringkaste sin
+posisjon og bevegelse via radio. Det omtalte forslaget basert på
+Dedicated Short Range Communication (DSRC) kalles Basic Safety Message
+(BSM) i USA og Cooperative Awareness Message (CAM) i Europa, og det
+norske Vegvesenet er en av de som ser ut til å kunne tenke seg å
+pålegge alle biler å fjerne nok en bit av innbyggernes privatsfære.
+Anbefaler alle å lese det som står der.
+
+<p>Mens jeg tittet litt på DSRC på biler i Norge kom jeg over et sitat
+jeg synes er illustrativt for hvordan det offentlige Norge håndterer
+problemstillinger rundt innbyggernes privatsfære i SINTEF-rapporten
+«<a href="https://www.sintef.no/publikasjoner/publikasjon/Download/?pubid=SINTEF+A23933">Informasjonssikkerhet
+i AutoPASS-brikker</a>» av Trond Foss:</p>
+
+<p><blockquote>
+«Rapporten ser ikke på informasjonssikkerhet knyttet til personlig
+ integritet.»
+</blockquote></p>
+
+<p>Så enkelt kan det tydeligvis gjøres når en vurderer
+informasjonssikkerheten. Det holder vel at folkene på toppen kan si
+at «Personvernet er ivaretatt», som jo er den populære intetsigende
+frasen som gjør at mange tror enkeltindividers integritet tas vare på.
+Sitatet fikk meg til å undres på hvor ofte samme tilnærming, å bare se
+bort fra behovet for personlig itegritet, blir valgt når en velger å
+legge til rette for nok et inngrep i privatsfæren til personer i
+Norge. Det er jo sjelden det får reaksjoner. Historien om
+reaksjonene på Helse Sør-Østs tjenesteutsetting er jo sørgelig nok et
+unntak og toppen av isfjellet, desverre. Tror jeg fortsatt takker nei
+til både AutoPASS og holder meg så langt unna det norske helsevesenet
+som jeg kan, inntil de har demonstrert og dokumentert at de verdsetter
+individets privatsfære og personlige integritet høyere enn kortsiktig
+gevist og samfunnsnytte.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Measuring_and_adjusting_the_loudness_of_a_TV_channel_using_bs1770gain.html">Measuring and adjusting the loudness of a TV channel using bs1770gain</a></div>
- <div class="date">11th June 2015</div>
- <div class="body"><p>Television loudness is the source of frustration for viewers
-everywhere. Some channels are very load, others are less loud, and
-ads tend to shout very high to get the attention of the viewers, and
-the viewers do not like this. This fact is well known to the TV
-channels. See for example the BBC white paper
-"<a href="http://downloads.bbc.co.uk/rd/pubs/whp/whp-pdf-files/WHP202.pdf">Terminology
-for loudness and level dBTP, LU, and all that</a>" from 2011 for a
-summary of the problem domain. To better address the need for even
-loadness, the TV channels got together several years ago to agree on a
-new way to measure loudness in digital files as one step in
-standardizing loudness. From this came the ITU-R standard BS.1770,
-"<a href="http://www.itu.int/rec/R-REC-BS.1770/en">Algorithms to
-measure audio programme loudness and true-peak audio level</a>".</p>
-
-<p>The ITU-R BS.1770 specification describe an algorithm to measure
-loadness in LUFS (Loudness Units, referenced to Full Scale). But
-having a way to measure is not enough. To get the same loudness
-across TV channels, one also need to decide which value to standardize
-on. For European TV channels, this was done in the EBU Recommondaton
-R128, "<a href="https://tech.ebu.ch/docs/r/r128.pdf">Loudness
-normalisation and permitted maximum level of audio signals</a>", which
-specifies a recommended level of -23 LUFS. In Norway, I have been
-told that NRK, TV2, MTG and SBS have decided among themselves to
-follow the R128 recommondation for playout from 2016-03-01.</p>
-
-<p>There are free software available to measure and adjust the loudness
-level using the LUFS. In Debian, I am aware of a library named
-<a href="https://tracker.debian.org/pkg/libebur128">libebur128</a>
-able to measure the loudness and since yesterday morning a new binary
-named <a href="http://bs1770gain.sourceforge.net">bs1770gain</a>
-capable of both measuring and adjusting was uploaded and is waiting
-for NEW processing. I plan to maintain the latter in Debian under the
-<a href="https://qa.debian.org/developer.php?email=pkg-multimedia-maintainers%40lists.alioth.debian.org">Debian
-multimedia</a> umbrella.</p>
-
-<p>The free software based TV channel I am involved in,
-<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, plan to follow the
-R128 recommondation ourself as soon as we can adjust the software to
-do so, and the bs1770gain tool seem like a good fit for that part of
-the puzzle to measure loudness on new video uploaded to Frikanalen.
-Personally, I plan to use bs1770gain to adjust the loudness of videos
-I upload to Frikanalen on behalf of <a href="http://www.nuug.no/">the
-NUUG member organisation</a>. The program seem to be able to measure
-the LUFS value of any media file handled by ffmpeg, but I've only
-successfully adjusted the LUFS value of WAV files. I suspect it
-should be able to adjust it for all the formats handled by ffmpeg.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_sales_number_for_my_Free_Culture_paper_editions.html">Updated sales number for my Free Culture paper editions</a></div>
+ <div class="date">12th June 2017</div>
+ <div class="body"><p>It is pleasing to see that the work we put down in publishing new
+editions of the classic <a href="http://www.free-culture.cc/">Free
+Culture book</a> by the founder of the Creative Commons movement,
+Lawrence Lessig, is still being appreciated. I had a look at the
+latest sales numbers for the paper edition today. Not too impressive,
+but happy to see some buyers still exist. All the revenue from the
+books is sent to the <a href="https://creativecommons.org/">Creative
+Commons Corporation</a>, and they receive the largest cut if you buy
+directly from Lulu. Most books are sold via Amazon, with Ingram
+second and only a small fraction directly from Lulu. The ebook
+edition is available for free from
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">Github</a>.</p>
+
+<table border="0">
+<tr><th rowspan="2" valign="bottom">Title / language</th><th colspan="3">Quantity</th></tr>
+<tr><th>2016 jan-jun</th><th>2016 jul-dec</th><th>2017 jan-may</th></tr>
+
+<tr>
+ <td><a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/culture-libre/paperback/product-22645082.html">Culture Libre / French</a></td>
+ <td align="right">3</td>
+ <td align="right">6</td>
+ <td align="right">15</td>
+</tr>
+
+<tr>
+ <td><a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22441576.html">Fri kultur / Norwegian</a></td>
+ <td align="right">7</td>
+ <td align="right">1</td>
+ <td align="right">0</td>
+</tr>
+
+<tr>
+ <td><a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22440520.html">Free Culture / English</a></td>
+ <td align="right">14</td>
+ <td align="right">27</td>
+ <td align="right">16</td>
+</tr>
+
+<tr>
+ <td>Total</td>
+ <td align="right">24</td>
+ <td align="right">34</td>
+ <td align="right">31</td>
+</tr>
+
+</table>
+
+<p>A bit sad to see the low sales number on the Norwegian edition, and
+a bit surprising the English edition still selling so well.</p>
+
+<p>If you would like to translate and publish the book in your native
+language, I would be happy to help make it happen. Please get in
+touch.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</a></div>
- <div class="date">10th June 2015</div>
- <div class="body"><p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
-trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
-sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
-avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
-undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
-tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
-med MPEG LA?":</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
-websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
-det er behov for en patentavtale med
-<a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
-programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
-Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
-
-<p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
-
-<p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
-for patentavtale?</p>
-
-<p>I følge en artikkel på
-<a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
-Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
-Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
-for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
-understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
-filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
-lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
-Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
-Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
-
-<p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
-disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
-LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
-med MPEG LA.</p>
-
-<p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
-H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
-programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
-kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
-produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
-med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
-formatet.</p>
-
-<p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
-juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
-NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
-sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
-<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
-med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
-
-<p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
-videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
-MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
-for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
-H.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
-også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
-brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
-saksid 1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
-2015-06-09:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
-svare på dette.</p>
-
-<p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
-NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
-tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
-noen patentavtale.</p>
-
-<p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
-
-<p>Med vennlig hilsen
-<br>Gunn Helen Berg
-<br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
-
-<p>NRK
-<br>Strategidivisjonen
-<Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
-<br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
-<br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
-</blockquote></p>
-
-Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
-oppfølgerepost tilbake:
-
-<p><blockquote>
-<p>[Gunn Helen Berg]
-<br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
-<br>> kunne svare på dette.</p>
-
-<p>Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
-
-<p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
-<br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
-<br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
-<br>> patentavtale.
-<br>>
-<br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
-
-<p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
-(hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
-pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
-internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
-at NRK trenger en lisens.</p>
-
-<p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
-Video" konkret betyr, men i følge en
-<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
-fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
-2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
-på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
-title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
-kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
-satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
-pressemeldingen.</p>
-
-<p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
-som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
-har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
-NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
-dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
-Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
-sending?</p>
-
-<p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.1.1 of free software archive system Nikita announced</a></div>
+ <div class="date">10th June 2017</div>
+ <div class="body"><p>I am very happy to report that the
+<a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita Noark 5
+core project</a> tagged its second release today. The free software
+solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark
+5 used by government offices in Norway. These were the changes in
+version 0.1.1 since version 0.1.0 (from NEWS.md):
<ul>
-<li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
- slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
- Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
- hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
- hvis den er gjort skriftlig?</li>
-
-<li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
- for patentavtale?</li>
-
-<li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
- postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
- aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
-
+ <li>Continued work on the angularjs GUI, including document upload.</li>
+ <li>Implemented correspondencepartPerson, correspondencepartUnit and
+ correspondencepartInternal</li>
+ <li>Applied for coverity coverage and started submitting code on
+ regualr basis.</li>
+ <li>Started fixing bugs reported by coverity</li>
+ <li>Corrected and completed HATEOAS links to make sure entire API is
+ available via URLs in _links.</li>
+ <li>Corrected all relation URLs to use trailing slash.</li>
+ <li>Add initial support for storing data in ElasticSearch.</li>
+ <li>Now able to receive and store uploaded files in the archive.</li>
+ <li>Changed JSON output for object lists to have relations in _links.</li>
+ <li>Improve JSON output for empty object lists.</li>
+ <li>Now uses correct MIME type application/vnd.noark5-v4+json.</li>
+ <li>Added support for docker container images.</li>
+ <li>Added simple API browser implemented in JavaScript/Angular.</li>
+ <li>Started on archive client implemented in JavaScript/Angular.</li>
+ <li>Started on prototype to show the public mail journal.</li>
+ <li>Improved performance by disabling Sprint FileWatcher.</li>
+ <li>Added support for 'arkivskaper', 'saksmappe' and 'journalpost'.</li>
+ <li>Added support for some metadata codelists.</li>
+ <li>Added support for Cross-origin resource sharing (CORS).</li>
+ <li>Changed login method from Basic Auth to JSON Web Token (RFC 7519)
+ style.</li>
+ <li>Added support for GET-ing ny-* URLs.</li>
+ <li>Added support for modifying entities using PUT and eTag.</li>
+ <li>Added support for returning XML output on request.</li>
+ <li>Removed support for English field and class names, limiting ourself
+ to the official names.</li>
+ <li>...</li>
+
</ul>
-</blockquote></p>
-
-<p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
-fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
-NRK:</p>
-<p><blockquote>
-<p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
-
-<p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
-(som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
-Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
-kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
-(igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
-trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
-bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
-tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
-ikke av forbrukerne.</p>
-
-<p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
-
-<p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
-på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
-patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
-sluttbrukere.</p>
-
-<a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
-
-<p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
-continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
-end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
-life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
-royalties for such video through December 31, 2015 (see
-<a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
-and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
-to be charged for such video beyond that time. Products and services
-other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
-royalty-bearing.”</p>
-
-<p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
-MPEG LA.</p>
-
-<p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
-utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
-alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
-forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
-kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
-plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
-forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
-teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
-anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
-enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
-
-<p>Vennlig hilsen
-<br>Geir Børdalen</p>
-
-<p>________________________________________
-<br>Geir Børdalen
-<br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
-<br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
-<br>NRK medietjenester
-<br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
-<br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
-<br>nrk.no
-</blockquote></p>
+<p>If this sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita
+on irc.freenode.net) or email
+(<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
+mailing list).</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html">Idea for storing trusted timestamps in a Noark 5 archive</a></div>
+ <div class="date"> 7th June 2017</div>
+ <div class="body"><p><em>This is a copy of
+<a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2017-June/000297.html">an
+email I posted to the nikita-noark mailing list</a>. Please follow up
+there if you would like to discuss this topic. The background is that
+we are making a free software archive system based on the Norwegian
+<a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/regelverk-og-standarder/noark-standarden">Noark
+5 standard</a> for government archives.</em></p>
+
+<p>I've been wondering a bit lately how trusted timestamps could be
+stored in Noark 5.
+<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Trusted_timestamping">Trusted
+timestamps</a> can be used to verify that some information
+(document/file/checksum/metadata) have not been changed since a
+specific time in the past. This is useful to verify the integrity of
+the documents in the archive.</p>
+
+<p>Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be
+stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from
+dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is
+stamping?</p>
+
+<p>Given a "dokumentbeskrivelse" with an associated "dokumentobjekt",
+a new dokumentobjekt is associated with "dokumentbeskrivelse" with the
+same attributes as the stamped dokumentobjekt except these
+attributes:</p>
-<p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
-rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
-lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
+<ul>
-<p><blockquote>
-<p>[Geir Børdalen]
-<br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
-
-<p>Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
-at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
-
-<p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
-at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
-gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
-som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
-og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
-f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
-finnes?<p>
-
-<p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
-hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
-ser ut til å avvike fra det som presenteres i
-<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
-fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
-"AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
-remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
-Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
-the AVC Patent Portfolio License".</p>
-
-<p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
-abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
-pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
-nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
-av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
-Video" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
-ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
-lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
-tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
-dekker er beskrevet?</p>
-
-<p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
-bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
-har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
-ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
-avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
-strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
-gjelder for NRK?</p>
-</blockquote></p>
+<li>format -> "RFC3161"
+<li>mimeType -> "application/timestamp-reply"
+<li>formatDetaljer -> "<source URL for timestamp service>"
+<li>filenavn -> "<sjekksum>.tsr"
-<p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
-føljetongen:</p>
+</ul>
-<p><blockquote>
-<p>Hei igjen</p>
+<p>This assume a service following
+<a href="https://tools.ietf.org/html/rfc3161">IETF RFC 3161</a> is
+used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file
+ending for the content of such trusted timestamp. As far as I can
+tell from the Noark 5 specifications, it is OK to have several
+variants/renderings of a dokument attached to a given
+dokumentbeskrivelse objekt. It might be stretching it a bit to make
+some of these variants represent crypto-signatures useful for
+verifying the document integrity instead of representing the dokument
+itself.</p>
+
+<p>Using the source of the service in formatDetaljer allow several
+timestamping services to be used. This is useful to spread the risk
+of key compromise over several organisations. It would only be a
+problem to trust the timestamps if all of the organisations are
+compromised.</p>
+
+<p>The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr
+file. $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the
+SHA-256 checksum of the file (ie the "<sjekksum>.tsr" value mentioned
+above).</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+openssl ts -query -data "$inputfile" -cert -sha256 -no_nonce \
+ | curl -s -H "Content-Type: application/timestamp-query" \
+ --data-binary "@-" http://zeitstempel.dfn.de > $sha256.tsr
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>To verify the timestamp, you first need to download the public key
+of the trusted timestamp service, for example using this command:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+wget -O ca-cert.txt \
+ https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>Note, the public key should be stored alongside the timestamps in
+the archive to make sure it is also available 100 years from now. It
+is probably a good idea to standardise how and were to store such
+public keys, to make it easier to find for those trying to verify
+documents 100 or 1000 years from now. :)</p>
+
+<p>The verification itself is a simple openssl command:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \
+ -CAfile ca-cert.txt -text
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>Is there any reason this approach would not work? Is it somehow against
+the Noark 5 specification?</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N_r_nynorskoversettelsen_svikter_til_eksamen___.html">Når nynorskoversettelsen svikter til eksamen...</a></div>
+ <div class="date"> 3rd June 2017</div>
+ <div class="body"><p><a href="http://www.aftenposten.no/norge/Krever-at-elever-ma-fa-annullert-eksamen-etter-rot-med-oppgavetekster-622459b.html">Aftenposten
+melder i dag</a> om feil i eksamensoppgavene for eksamen i politikk og
+menneskerettigheter, der teksten i bokmåls og nynorskutgaven ikke var
+like. Oppgaveteksten er gjengitt i artikkelen, og jeg ble nysgjerring
+på om den fri oversetterløsningen
+<a href="https://www.apertium.org/">Apertium</a> ville gjort en bedre
+jobb enn Utdanningsdirektoratet. Det kan se slik ut.</p>
+
+<p>Her er bokmålsoppgaven fra eksamenen:</p>
-<p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
-dessverre ikke gi deg).<p>
+<blockquote>
+<p>Drøft utfordringene knyttet til nasjonalstatenes og andre aktørers
+rolle og muligheter til å håndtere internasjonale utfordringer, som
+for eksempel flykningekrisen.</p>
-<p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
-<br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
-<br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
+<p>Vedlegge er eksempler på tekster som kan gi relevante perspektiver
+på temaet:</p>
+<ol>
+<li>Flykningeregnskapet 2016, UNHCR og IDMC
+<li>«Grenseløst Europa for fall» A-Magasinet, 26. november 2015
+</ol>
-<p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
-i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
-svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
-ikke var del i dette.</p>
+</blockquote>
-<p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...</p>
+<p>Dette oversetter Apertium slik:</p>
-<p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
-fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
-disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
-for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
-produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
-trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
-kommunisert i forrige epost.</p>
+<blockquote>
+<p>Drøft utfordringane knytte til nasjonalstatane sine og rolla til
+andre aktørar og høve til å handtera internasjonale utfordringar, som
+til dømes *flykningekrisen.</p>
-<p>Mvh
-<br>Geir Børdalen</p>
-</blockquote></p>
+<p>Vedleggja er døme på tekster som kan gje relevante perspektiv på
+temaet:</p>
-<p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
-problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
-NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
-så langt:</p>
+<ol>
+<li>*Flykningeregnskapet 2016, *UNHCR og *IDMC</li>
+<li>«*Grenseløst Europa for fall» A-Magasinet, 26. november 2015</li>
+</ol>
-<p><blockquote>
-<p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
-NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
-
-<p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
-omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
-eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
-dem.</p>
-
-<p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
-videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
-og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
-mener er rikgig rettstilstand.</p>
-</blockquote></p>
+</blockquote>
-<p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
-grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
-videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
-enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
+<p>Ord som ikke ble forstått er markert med stjerne (*), og trenger
+ekstra språksjekk. Men ingen ord er forsvunnet, slik det var i
+oppgaven elevene fikk presentert på eksamen. Jeg mistenker dog at
+"andre aktørers rolle og muligheter til ..." burde vært oversatt til
+"rolla til andre aktørar og deira høve til ..." eller noe slikt, men
+det er kanskje flisespikking. Det understreker vel bare at det alltid
+trengs korrekturlesning etter automatisk oversettelse.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html">Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?</a></div>
- <div class="date">12th May 2015</div>
- <div class="body"><p>Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å
-kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å
-fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html">min
-påstand i forrige bloggpost</a> om at det nå blir krav om å avgi
-fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som
-spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten
-oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i
-hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser
-på indirekte formuleringer.</p>
-
-<p>I
-<a href="https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-66-l-2014-2015/id2399703/">stortingsproposisjon
-66</a>, avsnitt 6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger)
-står det<p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html">Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?</a></div>
+ <div class="date">27th April 2017</div>
+ <div class="body"><p>I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
+sin forskrift. Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
+som går ut på søndag. Denne forskriften er det som lister opp hvilke
+formater det er greit å arkivere i
+<a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-5">Noark
+5-løsninger</a> i Norge.</p>
+
+<p>Jeg fant høringsdokumentene hos
+<a href="https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">Norsk
+Arkivråd</a> etter å ha blitt tipset på epostlisten til
+<a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">fri
+programvareprosjektet Nikita Noark5-Core</a>, som lager et Noark 5
+Tjenestegresesnitt. Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
+være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
+god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
+at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
+arkiveres. Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
+forsøke å gjøre noe med det. Jeg holder på med
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex">egen
+høringsuttalelse</a>, og lurer på om andre er interessert i å støtte
+forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.</p>
+
+<p>Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede? I så fall
+kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
+ikke det trengs så mye. Her et kort forslag til tekst:</p>
<p><blockquote>
- <p>Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal
- kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale
- ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor
- utformet i tråd med passloven § 6 annet ledd, som fastslår at det
- til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens
- identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk
- personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to
- fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk
- i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale
- standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet
- på samme måte som fingeravtrykkene i passene.</p>
-
- <p>[...]</p>
-
- <p>For norske forhold understreker departementet at innføring av
- nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere
- utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet
- til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene
- forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk
- opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.</p>
+ <p>Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse
+ 2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
+ revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
+ bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
+ forskrift).</p>
+
+ <p>Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post. Vi
+ foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
+ RFC 5322,
+ <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc5322">https://tools.ietf.org/html/rfc5322</a>. bør
+ inn som godkjent dokumentformat. Vi foreslår at forskriftens
+ oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16
+ endres til å ta med Internett-e-post.</p>
+
</blockquote></p>
-<p>Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal
-opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det
-blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i
-loven sier at det kan
-«<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-19-82#§6">innhentes
-og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
-og fingeravtrykk (to fingre)</a>». Men på tross av bruken av «kan» i
-passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass
-i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del 1 (Proposisjonens
-hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha
-samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at
-ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.</p>
-
-<p>Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i
-<a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/inns-201415-243/?lvl=0">innstillingen
-fra stortingskomiteen</a>, der det konkret står «De foreslåtte reglene
-vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som
-vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som
-legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme
-sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer
-eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken
-ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig
-komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt
-og fullt bak departementets forslag.</p>
-
-<p>For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like
-pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet
-som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet
-forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at
-fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene
-i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme
-tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli
-viderført til de nasjonale ID-kortene.</p>
-
-<p>Det eneste som kan endre dette er massive protester fra
-befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal
-tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få
-bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å
-snu. Det tror jeg ikke vil skje.</p>
+<p>Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
+epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et
+forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
+arkivverket så snart det er ferdig. De som er interesserte kan
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md">følge
+fremdriften på web</a>.</p>
+
+<p>Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
+ <a href="https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml">sendt
+ inn av foreningen NUUG</a>.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html">Norwegian citizens now required by law to give their fingerprint to the police</a></div>
- <div class="date">10th May 2015</div>
- <div class="body"><p>5 days ago, the Norwegian Parliament decided, unanimously, that all
-citizens of Norway, no matter if they are suspected of something
-criminal or not, are
-<a href="https://www.holderdeord.no/votes/1430838871e">required to
-give fingerprints to the police</a> (vote details from Holder de
-ord). The law make it sound like it will be optional, but in a few
-years there will be no option any more. The ID will be required to
-vote, to get a bank account, a bank card, to change address on the
-post office, to receive an electronic ID or to get a drivers license
-and many other tasks required to function in Norway. The banks plan
-to stop providing their own ID on the bank cards when this new
-national ID is introduced, and the national road authorities plan to
-change the drivers license to no longer be usable as identity cards.
-In effect, to function as a citizen in Norway a national ID card will
-be required, and to get it one need to provide the fingerprints to
-the police.</p>
-
-<p>In addition to handing the fingerprint to the police (which
-promised to not make a copy of the fingerprint image at that point in
-time, but say nothing about doing it later), a picture of the
-fingerprint will be stored on the RFID chip, along with a picture of
-the face and other information about the person. Some of the
-information will be encrypted, but the encryption will be the same
-system as currently used in the passports. The codes to decrypt will
-be available to a lot of government offices and their suppliers around
-the globe, but for those that do not know anyone in those circles it
-is good to know that
-<a href="http://www.theguardian.com/technology/2006/nov/17/news.homeaffairs">the
-encryption is already broken</a>. And they
-<a href="http://www.networkworld.com/article/2215057/wireless/bad-guys-could-read-rfid-passports-at-217-feet--maybe-a-lot-more.html">can
-be read from 70 meters away</a>. This can be mitigated a bit by
-keeping it in a Faraday cage (metal box or metal wire container), but
-one will be required to take it out of there often enough to expose
-ones private and personal information to a lot of people that have no
-business getting access to that information.</p>
-
-<p>The new Norwegian national IDs are a vehicle for identity theft,
-and I feel sorry for us all having politicians accepting such invasion
-of privacy without any objections. So are the Norwegian passports,
-but it has been possible to function in Norway without those so far.
-That option is going away with the passing of the new law. In this, I
-envy the Germans, because for them it is optional how much biometric
-information is stored in their national ID.</p>
-
-<p>And if forced collection of fingerprints was not bad enough, the
-information collected in the national ID card register can be handed
-over to foreign intelligence services and police authorities, "when
-extradition is not considered disproportionate".</p>
-
-<p>Update 2015-05-12: For those unable to believe that the Parliament
-really could make such decision, I wrote
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html">a
-summary of the sources I have</a> for concluding the way I do
-(Norwegian Only, as the sources are all in Norwegian).</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Offentlig_elektronisk_postjournal_blokkerer_tilgang_for_utvalgte_webklienter.html">Offentlig elektronisk postjournal blokkerer tilgang for utvalgte webklienter</a></div>
+ <div class="date">20th April 2017</div>
+ <div class="body"><p>Jeg oppdaget i dag at <a href="https://www.oep.no/">nettstedet som
+publiserer offentlige postjournaler fra statlige etater</a>, OEP, har
+begynt å blokkerer enkelte typer webklienter fra å få tilgang. Vet
+ikke hvor mange det gjelder, men det gjelder i hvert fall libwww-perl
+og curl. For å teste selv, kjør følgende:</p>
+
+<blockquote><pre>
+% curl -v -s https://www.oep.no/pub/report.xhtml?reportId=3 2>&1 |grep '< HTTP'
+< HTTP/1.1 404 Not Found
+% curl -v -s --header 'User-Agent:Opera/12.0' https://www.oep.no/pub/report.xhtml?reportId=3 2>&1 |grep '< HTTP'
+< HTTP/1.1 200 OK
+%
+</pre></blockquote>
+
+<p>Her kan en se at tjenesten gir «404 Not Found» for curl i
+standardoppsettet, mens den gir «200 OK» hvis curl hevder å være Opera
+versjon 12.0. Offentlig elektronisk postjournal startet blokkeringen
+2017-03-02.</p>
+
+<p>Blokkeringen vil gjøre det litt vanskeligere å maskinelt hente
+informasjon fra oep.no. Kan blokkeringen være gjort for å hindre
+automatisert innsamling av informasjon fra OEP, slik Pressens
+Offentlighetsutvalg gjorde for å dokumentere hvordan departementene
+hindrer innsyn i
+<a href="http://presse.no/dette-mener-np/undergraver-offentlighetsloven/">rapporten
+«Slik hindrer departementer innsyn» som ble publiserte i januar
+2017</a>. Det virker usannsynlig, da det jo er trivielt å bytte
+User-Agent til noe nytt.</p>
+
+<p>Finnes det juridisk grunnlag for det offentlige å diskriminere
+webklienter slik det gjøres her? Der tilgang gis eller ikke alt etter
+hva klienten sier at den heter? Da OEP eies av DIFI og driftes av
+Basefarm, finnes det kanskje noen dokumenter sendt mellom disse to
+aktørene man kan be om innsyn i for å forstå hva som har skjedd. Men
+<a href="https://www.oep.no/search/result.html?period=dateRange&fromDate=01.01.2016&toDate=01.04.2017&dateType=documentDate&caseDescription=&descType=both&caseNumber=&documentNumber=&sender=basefarm&senderType=both&documentType=all&legalAuthority=&archiveCode=&list2=196&searchType=advanced&Search=Search+in+records">postjournalen
+til DIFI viser kun to dokumenter</a> det siste året mellom DIFI og
+Basefarm.
+<a href="https://www.mimesbronn.no/request/blokkering_av_tilgang_til_oep_fo">Mimes brønn neste</a>,
+tenker jeg.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_would_it_cost_to_store_all_phone_calls_in_Norway_.html">What would it cost to store all phone calls in Norway?</a></div>
- <div class="date"> 1st May 2015</div>
- <div class="body"><p>Many years ago, a friend of mine calculated how much it would cost
-to store the sound of all phone calls in Norway, and came up with the
-cost of around 20 million NOK (2.4 mill EUR) for all the calls in a
-year. I got curious and wondered what the same calculation would look
-like today. To do so one need an idea of how much data storage is
-needed for each minute of sound, how many minutes all the calls in
-Norway sums up to, and the cost of data storage.</p>
-
-<p>The 2005 numbers are from
-<a href="http://www.digi.no/analyser/2005/10/04/vi-prater-stadig-mindre-i-roret">digi.no</a>,
-the 2012 numbers are from
-<a href="http://www.nkom.no/aktuelt/nyheter/fortsatt-vekst-i-det-norske-ekommarkedet">a
-NKOM report</a>, and I got the 2013 numbers after asking NKOM via
-email. I was told the numbers for 2014 will be presented May 20th,
-and decided not to wait for those, as I doubt they will be very
-different from the numbers from 2013.</p>
-
-<p>The amount of data storage per minute sound depend on the wanted
-quality, and for phone calls it is generally believed that 8 Kbit/s is
-enough. See for example a
-<a href="http://www.cisco.com/c/en/us/support/docs/voice/voice-quality/7934-bwidth-consume.html#topic1">summary
-on voice quality from Cisco</a> for some alternatives. 8 Kbit/s is 60
-Kbytes/min, and this can be multiplied with the number of call minutes
-to get the storage requirements.</p>
-
-<p>Storage prices varies a lot, depending on speed, backup strategies,
-availability requirements etc. But a simple way to calculate can be
-to use the price of a TiB-disk (around 1000 NOK / 120 EUR) and double
-it to take space, power and redundancy into account. It could be much
-higher with high speed and good redundancy requirements.</p>
-
-<p>But back to the question, What would it cost to store all phone
-calls in Norway? Not much. Here is a small table showing the
-estimated cost, which is within the budget constraint of most medium
-and large organisations:</p>
-
-<table border="1">
-<tr><th>Year</th><th>Call minutes</th><th>Size</th><th>Price in NOK / EUR</th></tr>
-<tr><td>2005</td><td align="right">24 000 000 000</td><td align="right">1.3 PiB</td><td align="right">3 mill / 358 000</td></tr>
-<tr><td>2012</td><td align="right">18 000 000 000</td><td align="right">1.0 PiB</td><td align="right">2.2 mill / 262 000</td></tr>
-<tr><td>2013</td><td align="right">17 000 000 000</td><td align="right">950 TiB</td><td align="right">2.1 mill / 250 000</td></tr>
-</table>
-
-<p>This is the cost of buying the storage. Maintenance need to be
-taken into account too, but calculating that is left as an exercise
-for the reader. But it is obvious to me from those numbers that
-recording the sound of all phone calls in Norway is not going to be
-stopped because it is too expensive. I wonder if someone already is
-collecting the data?</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html">Free software archive system Nikita now able to store documents</a></div>
+ <div class="date">19th March 2017</div>
+ <div class="body"><p>The <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita
+Noark 5 core project</a> is implementing the Norwegian standard for
+keeping an electronic archive of government documents.
+<a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentlig-forvaltning/Noark/Noark-5/English-version">The
+Noark 5 standard</a> document the requirement for data systems used by
+the archives in the Norwegian government, and the Noark 5 web interface
+specification document a REST web service for storing, searching and
+retrieving documents and metadata in such archive. I've been involved
+in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian
+Unix User Group
+<a href="https://www.nuug.no/news/NOARK5_kjerne_som_fri_programvare_f_r_epostliste_hos_NUUG.shtml">announced
+it supported the project</a>. I believe this is an important project,
+and hope it can make it possible for the government archives in the
+future to use free software to keep the archives we citizens depend
+on. But as I do not hold such archive myself, personally my first use
+case is to store and analyse public mail journal metadata published
+from the government. I find it useful to have a clear use case in
+mind when developing, to make sure the system scratches one of my
+itches.</p>
+
+<p>If you would like to help make sure there is a free software
+alternatives for the archives, please join our IRC channel
+(<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita"">#nikita on
+irc.freenode.net</a>) and
+<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">the
+project mailing list</a>.</p>
+
+<p>When I got involved, the web service could store metadata about
+documents. But a few weeks ago, a new milestone was reached when it
+became possible to store full text documents too. Yesterday, I
+completed an implementation of a command line tool
+<tt>archive-pdf</tt> to upload a PDF file to the archive using this
+API. The tool is very simple at the moment, and find existing
+<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Fonds">fonds</a>, series and
+files while asking the user to select which one to use if more than
+one exist. Once a file is identified, the PDF is associated with the
+file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself. The
+process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet,
+locating a file and storing a piece of paper in the archive. Here is
+a test run directly after populating the database with test data using
+our API tester:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf
+using arkiv: Title of the test fonds created 2017-03-18T23:49:32.103446
+using arkivdel: Title of the test series created 2017-03-18T23:49:32.103446
+
+ 0 - Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
+ 1 - Title of the test file created 2017-03-18T23:49:32.103446
+Select which mappe you want (or search term): 0
+Uploading mangelmelding/mangler.pdf
+ PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK 5 Tjenestegrensesnitt
+ File 2017/1: Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
+~/src//noark5-tester$
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had
+one option, while the user need to choose which file (mappe) to use
+among the two created by the API tester. The <tt>archive-pdf</tt>
+tool can be found in the git repository for the API tester.</p>
+
+<p>In the project, I have been mostly working on
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">the API
+tester</a> so far, while getting to know the code base. The API
+tester currently use
+<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/HATEOAS">the HATEOAS links</a>
+to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed
+operations and objects match the specification, as well as trying to
+create objects holding metadata and uploading a simple XML file to
+store. The tester has proved very useful for finding flaws in our
+implementation, as well as flaws in the reference site and the
+specification.</p>
+
+<p>The test document I uploaded is a summary of all the specification
+defects we have collected so far while implementing the web service.
+There are several unclear and conflicting parts of the specification,
+and we have
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/tree/master/mangelmelding">started
+writing down</a> the questions we get from implementing it. We use a
+format inspired by how <a href="http://www.opengroup.org/austin/">The
+Austin Group</a> collect defect reports for the POSIX standard with
+<a href="http://www.opengroup.org/austin/mantis.html">their
+instructions for the MANTIS defect tracker system</a>, in lack of an official way to structure defect reports for Noark 5 (our first submitted defect report was a <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/mangelmelding/sendt/2017-03-15-mangel-prosess.md">request for a procedure for submitting defect reports</a> :).
+
+<p>The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is
+fairly easy to get up and running using Docker containers for those
+that want to test the current code base. The API tester is
+implemented in Python.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Jessie_based_Debian_Edu_beta_release.html">First Jessie based Debian Edu beta release</a></div>
- <div class="date">26th April 2015</div>
- <div class="body"><p>I am happy to report that the Debian Edu team sent out
-<a href="https://lists.debian.org/debian-edu-announce/2015/04/msg00000.html">this
-announcement today</a>:</p>
-
-<pre>
-the Debian Edu / Skolelinux project is pleased to announce the first
-*beta* release of Debian Edu "Jessie" 8.0+edu0~b1, which for the first
-time is composed entirely of packages from the current Debian stable
-release, Debian 8 "Jessie".
-
-(As most reading this will know, Debian "Jessie" hasn't actually been
-released by now. The release is still in progress but should finish
-later today ;)
-
-We expect to make a final release of Debian Edu "Jessie" in the coming
-weeks, timed with the first point release of Debian Jessie. Upgrades
-from this beta release of Debian Edu Jessie to the final release will
-be possible and encouraged!
-
-Please report feedback to debian-edu@lists.debian.org and/or submit
-bugs: http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugs
-
-Debian Edu - sometimes also known as "Skolelinux" - is a complete
-operating system for schools, universities and other
-organisations. Through its pre- prepared installation profiles
-administrators can install servers, workstations and laptops which
-will work in harmony on the school network. With Debian Edu, the
-teachers themselves or their technical support staff can roll out a
-complete multi-user, multi-machine study environment within hours or
-days.
-
-Debian Edu is already in use at several hundred schools all over the
-world, particularly in Germany, Spain and Norway. Installations come
-with hundreds of applications pre-installed, plus the whole Debian
-archive of thousands of compatible packages within easy reach.
-
-For those who want to give Debian Edu Jessie a try, download and
-installation instructions are available, including detailed
-instructions in the manual explaining the first steps, such as setting
-up a network or adding users. Please note that the password for the
-user your prompted for during installation must have a length of at
-least 5 characters!
-
-== Where to download ==
-
-A multi-architecture CD / usbstick image (649 MiB) for network booting
-can be downloaded at the following locations:
-
- http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-CD.iso
- rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-CD.iso .
-
-The SHA1SUM of this image is: 54a524d16246cddd8d2cfd6ea52f2dd78c47ee0a
-
-Alternatively an extended DVD / usbstick image (4.9 GiB) is also
-available, with more software included (saving additional download
-time):
-
- http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-USB.iso
- rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-USB.iso
-
-The SHA1SUM of this image is: fb1f1504a490c077a48653898f9d6a461cb3c636
-
-Sources are available from the Debian archive, see
-http://ftp.debian.org/debian-cd/8.0.0/source/ for some download
-options.
-
-== Debian Edu Jessie manual in seven languages ==
-
-Please see https://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Jessie/ for
-the English version of the Debian Edu jessie manual.
-
-This manual has been fully translated to German, French, Italian,
-Danish, Dutch and Norwegian Bokmål. A partly translated version exists
-for Spanish. See http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/ for
-online version of the translated manual.
-
-More information about Debian 8 "Jessie" itself is provided in the
-release notes and the installation manual:
-- http://www.debian.org/releases/jessie/releasenotes
-- http://www.debian.org/releases/jessie/installmanual
-
-
-== Errata / known problems ==
-
- It takes up to 15 minutes for a changed hostname to be updated via
- DHCP (#780461).
-
- The hostname script fails to update LTSP server hostname (#783087).
-
-Workaround: run update-hostname-from-ip on the client to update the
-hostname immediately.
+ <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
+ <div id="sidebar">
+
-Check https://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Jessie for a possibly
-more current and complete list.
-== Some more details about Debian Edu 8.0+edu0~b1 Codename Jessie released 2015-04-25 ==
+<h2>Archive</h2>
+<ul>
-=== Software updates ===
+<li>2017
+<ul>
-Everything which is new in Debian 8 Jessie, e.g.:
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/01/">January (4)</a></li>
- * Linux kernel 3.16.7-ctk9; for the i386 architecture, support for
- i486 processors has been dropped; oldest supported ones: i586 (like
- Intel Pentium and AMD K5).
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/02/">February (3)</a></li>
- * Desktop environments KDE Plasma Workspaces 4.11.13, GNOME 3.14,
- Xfce 4.12, LXDE 0.5.6
- * new optional desktop environment: MATE 1.8
- * KDE Plasma Workspaces is installed by default; to choose one of
- the others see the manual.
- * the browsers Iceweasel 31 ESR and Chromium 41
- * LibreOffice 4.3.3
- * GOsa 2.7.4
- * LTSP 5.5.4
- * CUPS print system 1.7.5
- * new boot framework: systemd
- * Educational toolbox GCompris 14.12
- * Music creator Rosegarden 14.02
- * Image editor Gimp 2.8.14
- * Virtual stargazer Stellarium 0.13.1
- * golearn 0.9
- * tuxpaint 0.9.22
- * New version of debian-installer from Debian Jessie.
- * Debian Jessie includes about 43000 packages available for installation.
- * More information about Debian 8 Jessie is provided in its release
- notes and the installation manual, see the link above.
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/03/">March (5)</a></li>
-=== Installation changes ===
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/04/">April (2)</a></li>
- Installations done via PXE now also install firmware automatically
- for the hardware present.
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/06/">June (5)</a></li>
-=== Fixed bugs ===
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/07/">July (1)</a></li>
-A number of bugs have been fixed in this release; the most noticeable
-from a user perspective:
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/08/">August (1)</a></li>
- * Inserting incorrect DNS information in Gosa will no longer break
- DNS completely, but instead stop DNS updates until the incorrect
- information is corrected (710362)
+</ul></li>
- * shutdown-at-night now shuts the system down if gdm3 is used (775608).
+<li>2016
+<ul>
-=== Sugar desktop removed ===
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/01/">January (3)</a></li>
-As the Sugar desktop was removed from Debian Jessie, it is also not
-available in Debian Edu jessie.
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/02/">February (2)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/03/">March (3)</a></li>
-== About Debian Edu / Skolelinux ==
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/04/">April (8)</a></li>
-Debian Edu, also known as Skolelinux, is a Linux distribution based on
-Debian providing an out-of-the box environment of a completely
-configured school network. Directly after installation a school server
-running all services needed for a school network is set up just
-waiting for users and machines being added via GOsa², a comfortable
-Web-UI. A netbooting environment is prepared using PXE, so after
-initial installation of the main server from CD or USB stick all other
-machines can be installed via the network. The provided school server
-provides LDAP database and Kerberos authentication service,
-centralized home directories, DHCP server, web proxy and many other
-services. The desktop contains more than 60 educational software
-packages and more are available from the Debian archive, and schools
-can choose between KDE, GNOME, LXDE, Xfce and MATE desktop
-environment.
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/05/">May (8)</a></li>
-== About Debian ==
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/06/">June (2)</a></li>
-The Debian Project was founded in 1993 by Ian Murdock to be a truly
-free community project. Since then the project has grown to be one of
-the largest and most influential open source projects. Thousands of
-volunteers from all over the world work together to create and
-maintain Debian software. Available in 70 languages, and supporting a
-huge range of computer types, Debian calls itself the universal
-operating system.
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/07/">July (2)</a></li>
-== Thanks ==
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/08/">August (5)</a></li>
-Thanks to everyone making Debian and Debian Edu / Skolelinux happen!
-You rock.
-</pre>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Shirish_Agarwal.html">Debian Edu interview: Shirish Agarwal</a></div>
- <div class="date">15th April 2015</div>
- <div class="body"><p>It was a surprise to me to learn that project to create a complete
-computer system for schools I've involved in,
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>, was
-being used in India. But apparently it is, and I managed to get an
-interview with one of the friends of the project there, Shirish
-Agarwal.</p>
-
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-
-<p>My name is Shirish Agarwal. Based out of the educational and
-historical city of Pune, from the western state of Maharashtra, India.
-My bread comes from giving training, giving policy tips,
-installations on free software to mom and pop shops in different
-fields from Desktop publishing to retail shops as well as work with
-few software start-ups as well.</p>
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
-project?</strong></p>
-
-<p>It started innocently enough. I have been using Debian for a few
-years and in one local minidebconf / debutsav I was asked if there was
-anything for schools or education. I had worked / played with free
-educational softwares such as Gcompris and Stellarium for my many
-nieces and nephews so researched and found Debian Edu or Skolelinux as
-it was known then. Since then I have started using the various
-education meta-packages provided by the project.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>It's closest I have seen where a package full of educational
-software are packed, which are free and open (both literally and
-figuratively). Even if I take the simplest software which is
-gcompris, the number of activities therein are amazing. Another one of
-the softwares that I have liked for a long time is stellarium. Even
-pysycache is cool except for couple of issues I encountered
-<a href="https://bugs.debian.org/781841">#781841</a> and
-<a href="https://bugs.debian.org/781842">#781842</a>.</p>
-
-<p>I prefer software installed on the system over web based solutions,
-as a web site can disappear any time but the software on disk has the
-possibility of a larger life span. Of course with both it's more a
-question if it has enough users who make it fun or sustainable or both
-for the developer per-se.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>I do see that the Debian Edu team seems to be short-handed and I
-think more efforts should be made to make it popular and ask and take
-help from people and the larger community wherever possible.</p>
-
-<p>I don't see any disadvantage to use Skolelinux apart from the fact
-that most apps. are generic which is good or bad how you see it.
-However, saying that I do acknowledge the fact that the canvas is
-pretty big and there are lot of interesting ideas that could be done
-but for reasons not known not done or if done I don't know about them.
-Let me share some of the ideas (these are more upstream based but
-still) I have had for a long time :</p>
-
-<p>1. Classical maths question of two trains in opposing directions
-each running @x kmph/mph at y distance, when they will meet and how
-far would each travel and similar questions like these.
-
-<p>The computer is a fantastic system where questions like these can
-be drawn, animated and the methodology and answers teased out in
-interactive manner. While sites such as the
-<a href="http://mathforum.org/dr.math/faq/faq.two.trains.html">Ask
-Dr. Math FAQ on The Two Trains problem</a> (as an example or point of
-inspiration) can be used there is lot more that can be done. I dunno
-if there is a free software which does something like this. The idea
-being a blend of objects + animation + interaction which does
-this. The whole interaction could be gamified with points or sounds or
-colourful celebration whenever the user gets even part of the question
-or/and methodology right. That would help reinforce good behaviour.
-This understanding could be used to share/showcase everything from how
-the first wheel came to be, to evolution to how astronomy started,
-psychics and everything in-between.</p>
-
-<p>One specific idea in the train part was having the Linux mascot on
-one train and the BSD or GNU mascot on the other train and they
-meeting somewhere in-between. Characters from blender movies could
-also be used.</p>
-
-<p>2. Loads of crossword-puzzles with reference to subjects: We have
-enormous data sets in Wikipedia and Wikitionary. I don't think it
-should be a big job to design crossword puzzles. Using categories and
-sub-categories it should be doable to have Q&A single word answers
-from the existing data-sets. What would make it easy or hard could be
-the length of the word + existence of many or few vowels depending on
-the user's input.</p>
-
-<p>3. Jigsaw puzzles - We already have a great software called
-palapeli with number of slicers making it pretty interesting. What
-needs to be done is to download large number of public domain and
-copyleft images, tease and use IPTC tags to categorise them into
-nature, history etc. and let it loose. This could turn to be really
-huge collection of images. One source could be taken from
-commons.wikimedia.org, others could be huge collection of royalty-free
-stock photos. Potential is immense.</p>
-
-<p>Apart from this, free software suffers in two directions, we lag
-both in development (of using new features per-se) and maintenance a
-lot. This is more so in educational software as these applications
-need to be timely and the opportunity cost of missing deadlines is
-immense. If we are able to solve issues of funding for development and
-maintenance of such software I don't see any big difficulties. I know
-of few start-ups in and around India who would love to develop and
-maintain such software if funding issues could be solved.</p>
-
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-
-<p>That would be huge list. Some of the softwares are obviously apt,
-aptitude, debdelta, leafpad, the shell of course (zsh nowadays),
-quassel for IRC. In games I use shisen-sho while card-games are evenly
-between kpat and Aiselriot. In desktops it's a tie between
-gnome-flashback and mate.</p>
-
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
-
-<p>I think it should first start with using specific FOSS apps. in
-whatever environment they are. If it's MS-Windows or Mac so be it.
-Once they are habitual with the apps. and there is buy-in from the
-school management then it could be installed anywhere. Most of the
-people now understand the concept of a repository because of the
-various online stores so it isn't hard to convince on that front.</p>
-
-<p>What is harder is having enough people with technical skills and
-passion to service them. If you get buy-in from one or two teachers
-then ideas like above could also be asked to be done as a project as
-well.</p>
-
-<p>I think where we fall short more than anything is in marketing. For
-instance, Debian has this whole range of fonts in its archive but
-there isn't even a page where all those different fonts in the La
-Ipsum format could be tried out for newcomers.</p>
-
-<p>One of the issues faced constantly in installations is with updates
-and upgrades. People have this myth that each update and upgrade
-means the user interface will / has to change. I have seen this
-innumerable times. That perhaps is one of the reasons which browsers
-like Iceweasel / Firefox change user interfaces so much, not because
-it might be needed or be functional but because people believe that
-changed user interfaces are better. This, can easily be pointed with
-the user interfaces changed with almost every MS-Windows and Mac OS
-releases.</p>
-
-<p>The problems with Debian Edu for deployment are many. The biggest
-is the huge gap between what is taught in schools and what Debian Edu
-is aimed at.
-
-<p>Me and my friends did teach on week-ends in a government school for
-around 2 years, and
-<a href="https://flossexperiences.wordpress.com/2012/10/08/sharings/">gathered
-some experience</a> there. Some of the things we learnt/discovered
-there was :</p>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/09/">September (2)</a></li>
-<ol>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/10/">October (3)</a></li>
- <li>Most of the teachers are very territorial about their subjects
- and they do not want you to teach anything out of the
- portion/syllabus given.</li>
-
- <li>They want any activity on the system in accordance to whatever
- is in the syllabus.</li>
-
- <li>There are huge barriers both with the English language and at
- times with objects or whatever. An example, let's say in gcompris
- you have objects falling down and you have to name them and let's
- say the falling object is a hat or a fedora hat, this would not be
- as recognizable as say a
- <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Puneri_Pagadi">Puneri
- Pagdi</a> so there is need to inject local objects, words wherever
- possible. Especially for word-games there are so many hindi words
- which have become part of english vocabulary (for instance in
- parley), those could be made into a hinglish collection or
- something but that is something for upstream to do.</li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/11/">November (8)</a></li>
-</ol>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
- <div id="sidebar">
-
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/12/">December (5)</a></li>
-
-<h2>Archive</h2>
-<ul>
+</ul></li>
<li>2015
<ul>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (1)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (9)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (6)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/12/">December (3)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (9)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (16)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (109)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (151)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (153)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (158)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian-handbook">debian-handbook (4)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (16)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (13)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (24)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (280)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (351)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (15)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (30)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (16)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (18)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (19)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (15)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (20)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (35)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (39)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (9)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (263)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (291)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (176)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (189)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (18)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (33)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (52)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (64)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (86)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (101)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (10)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (5)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (53)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (5)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (47)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (55)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (6)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (11)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (33)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (49)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (3)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (53)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (59)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (36)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (40)</a></li>
</ul>
projects / homepage.git / blobdiff