<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a></div>
- <div class="date"> 2nd October 2012</div>
- <div class="body"><p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
-stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
-et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
-det vi sendte ut:</p>
-
-<p>Oslo, 2012-10-02</p>
-
-<p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
-synonymordliste</strong></p.
-
-<p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
-stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
-noe utviklerne er veldig glade for.</p>
-
-<p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
-skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
-over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
-det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
-som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
-fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
-som kan bidra i prosjektet.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a></div>
+ <div class="date">19th December 2012</div>
+ <div class="body"><p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
+<a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
+er referert på følgende:</p>
-<p><blockquote>
- - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
- for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
- Petter Reinholdtsen.
-</blockquote></p>
-
-<p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
-synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
-og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
-prøvestadiet og meget liten.</p>
-
-<p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
-LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
-en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
-BSD.</p>
-
-<p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
-fra prosjektsidene på
-<a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
-LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
-
-<p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
-prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
-utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
-relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
-Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
-annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
-
-<p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
-LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
-langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
-også svært velkomne.</p>
-
-<p><strong>Kontaktperson</strong></p>
-
-<p><blockquote>
-Axel Bojer, prosjektdeltager
-<br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
-<br>Tlf: +47 954 32 417
-</blockquote></p>
-
-<p><strong>Referanser</strong></p>
-
-<ul>
+<blockquote>
+Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
+Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
+</blockquote>
-<li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
- <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
-<li>Samiske korrekturverktøy:
- <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
-<li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
- <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
-<li>Last ned ordlistene:
- <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
- (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
-</ul>
+<p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
+aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
+hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
+<a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
+til Piratpartiet</a>:</p>
-<p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
+<blockquote>
+<p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
+
+<table border="1">
+<tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
+programvarepatenter</td></tr>
+
+<tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
+års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
+loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
+gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
+språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
+vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
+patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
+programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
+enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
+</table>
+</blockquote>
-<p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
+<p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
+etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
+feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
+href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
+fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
+skriver han følgende:</p>
-<ul>
+<blockquote>
+Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
+mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
+det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
+fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
+</blockquote>
-<li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
- release often enough to justify three digits.</li>
-<li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
- no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
-<li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
- control where to install these.</li>
-<li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
- boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
-<li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
- updated script.</li>
-<li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
-<li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
- allowing words like e-post.</li>
-<li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
- no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
-</ul>
+<p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
+retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
+total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
+opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
+piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
+partiet stiller til valg.</p>
+
+<p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
+anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
+Culture</a> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
+med å
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
+boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
+korrekturlesing.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a></div>
- <div class="date"> 1st October 2012</div>
- <div class="body"><p>Som jeg
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
-i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
-utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
-derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
-Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
-
-<p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
-fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
-<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
-på wikien</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
-går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
-dag.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html">Ledger - double-entry accounting using text based storage format</a></div>
+ <div class="date">18th December 2012</div>
+ <div class="body"><p>A few days ago I came across
+<a href="http://joeyh.name/blog/entry/hledger/">a blog post from Joey
+Hess</a> describing <a href="http://ledger-cli.org/">ledger</a> and
+hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it
+interesting, as I am involved with several organizations where
+accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
+the different web based systems we use. I find it hard to find what I
+look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
+the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in
+text files that can be stored in a version control system, and there
+
+are at least <a href="https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports">five
+different implementations</a> able to read the format. An example
+entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
+generate entries based on CVS files fetched from the bank:</p>
+
+<blockquote><pre>
+2004-05-27 Book Store
+ Expenses:Books $20.00
+ Liabilities:Visa
+</pre></blockquote>
+
+<p>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
+look for others using it. I found blog posts from
+<a href="http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/">Christine
+Spang</a>,
+<a href="http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html">Pete
+Keen</a>,
+<a href="http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/">Andrew
+Cantino</a> and
+<a href="http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/">Ronald
+Ip</a> describing how they use it, as well as a post from
+<a href="https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo">Bradley
+M. Kuhn</a> at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good
+recommendations fitting my need.</p>
+
+<p>The <a href="http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html">ledger</a>
+package is available in Debian Squeeze, while the
+<a href="http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html">hledger</a>
+package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger
+seemed the best choice to get started.</p>
+
+<p>To get some real data to test on, I wrote a
+<a href="http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger">web scraper</a> for
+<a href="http://www.lodo.no/">LODO</a>, the accounting system used by
+the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> association, and started to
+play with the data set. I'm not really deeply into accounting, but I
+am able to get a simple balance and accounting status for example
+using the "<tt>ledger balance</tt>" command. But I will have to
+gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
+for the organisations I am involved in.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a></div>
- <div class="date">24th September 2012</div>
- <div class="body"><p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
-etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
-samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
-det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
-flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>. Men den
-vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
-gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
-belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
-lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
-
-<ul>
-
-<li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
-drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
-2012-09-21</li>
-
-<li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
-skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
-2012-09-22, basert på
-<a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
-
-<li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
- Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
- 2012-09-22.</li>
-
-</ul>
-
-<p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
-vi vet hvor vi skal fly.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a></div>
+ <div class="date">11th December 2012</div>
+ <div class="body"><p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 61 kommuner
+som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
+(av 429 kommuner). Siden
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
+oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
+slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
+Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
+Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
+Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
+Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
+Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
+Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
+Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
+Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
+<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
+wiki</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
+
+<p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
+brukere av FiksGataMi? Se
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
+tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
+
+<p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
+innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html">Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture</a></div>
- <div class="date">23rd September 2012</div>
- <div class="body"><p>Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian <a
-href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book <a
-href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
-The reason is that this book is a great primer on what problems exist
-in the current copyright laws, and I want it to be available also for
-those that are reluctant do read an English book.
-
-When I started, I
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called
-for volunteers</a> to help me, but too few have volunteered so far,
-and progress is a bit slow. Anyway, today I broken the 70 percent
-mark for the first rough translation. At the moment, less than 700
-strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate. With
-my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to
-complete the translation. This graph show the updated progress:</p>
-
-<img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png">
-
-<p>Progress have slowed down lately due to family and work
-commitments. If you want to help, please get in touch, and check out
-the project files currently available from
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
-
-<p>If you are curious what the translated book currently look like,
-the updated
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>
-and
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
-are published on github. The HTML version is published as well, but
-github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
-saw no point in linking to that version.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Scripting_the_Cerebrum_bofhd_user_administration_system_using_XML_RPC.html">Scripting the Cerebrum/bofhd user administration system using XML-RPC</a></div>
+ <div class="date"> 6th December 2012</div>
+ <div class="body"><p>Where I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of
+Oslo</a>, we use the
+<a href="http://sourceforge.net/projects/cerebrum/">Cerebrum user
+administration system</a> to maintain users, groups, DNS, DHCP, etc.
+I've known since the system was written that the server is providing
+an <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/XML-RPC">XML-RPC</a> API, but
+I have never spent time to try to figure out how to use it, as we
+always use the bofh command line client at work. Until today. I want
+to script the updating of DNS and DHCP to make it easier to set up
+virtual machines. Here are a few notes on how to use it with
+Python.</p>
+
+<p>I started by looking at the source of the Java
+<a href="http://cerebrum.svn.sourceforge.net/viewvc/cerebrum/trunk/cerebrum/clients/jbofh/">bofh
+client</a>, to figure out how it connected to the API server. I also
+googled for python examples on how to use XML-RPC, and found
+<a href="http://tldp.org/HOWTO/XML-RPC-HOWTO/xmlrpc-howto-python.html">a
+simple example in</a> the XML-RPC howto.</p>
+
+<p>This simple example code show how to connect, get the list of
+commands (as a JSON dump), and how to get the information about the
+user currently logged in:</p>
+
+<blockquote><pre>
+#!/usr/bin/env python
+import getpass
+import xmlrpclib
+server_url = 'https://cerebrum-uio.uio.no:8000';
+username = getpass.getuser()
+password = getpass.getpass()
+server = xmlrpclib.Server(server_url);
+#print server.get_commands(sessionid)
+sessionid = server.login(username, password)
+print server.run_command(sessionid, "user_info", username)
+result = server.logout(sessionid)
+print result
+</pre></blockquote>
+
+<p>Armed with this knowledge I can now move forward and script the DNS
+and DHCP updates I wanted to do.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a></div>
- <div class="date">20th September 2012</div>
- <div class="body"><p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
-Cabinet Office i England ved navn
-<a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
-Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
-Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
-klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
-<a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
-science</a>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
-vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
-som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
-fra starten av rapporten:</p>
-
-<blockquote>
-<p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
- wheather a policy is working. They are now used extensively in
- international development, medicine, and business to identify which
- policy, drug or sales method is most effective. They are also at
- the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
-
-<p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
- public policy interventions in the UK. We think they should be.</p>
-</blockquote>
-
-<p>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
-penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
-målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
-elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
-politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a></div>
+ <div class="date">28th November 2012</div>
+ <div class="body"><p>Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
+jeg har hatt glede av å lese.</p>
+
+<p><ul>
+
+<li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
+Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
+borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
+har samlet 20 signaturer. Har du gjort ditt?</li>
+
+<li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
+is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
+som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
+"ekte navn" for å delta.</li>
+
+<li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
+vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
+litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
+informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
+
+<li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
+Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
+<a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
+ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
+
+<li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
+100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
+har spart på sin overgang til Linux.</li>
+
+<li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
+Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
+løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
+kvalitet.</li>
+
+<li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
+vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
+selvforsynt koloni på Mars.</li>
+
+</ul></p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html">Debian Edu interview: Giorgio Pioda</a></div>
- <div class="date">17th September 2012</div>
- <div class="body"><p>After a long break in my row of interviews with people in the
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
-community, I finally found time to wrap up another. This time it is
-Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
-this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
-administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
-conduced in May, but I only found time to publish it now.</p>
-
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-
-<p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
-in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light"
-university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
-Management Service server and slowly I got more and more involved with
-IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
-got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
-labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
-the IT-courses during university where sufficient to start. Self
-training is anyway very important</p>
-
-<p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
-<a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very
-special sport school for young people who try to became sport pro (for
-all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
-recognised by the Olympic Swiss Organisation.
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?</strong></p>
-
-<p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
-already several years ago. But since the system was still not
-Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't
-use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
-next school year, since the squeeze release solved this security
-hole.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>Many. First of all there is a strong and living community that is
-very generous for help and hints. Chat help is crucial, together with
-the mailing list. Second. With Skolelinux you get an already well
-engineered platform and you don't have to start to build up your PDC
-and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I
-can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
-platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
-head IT is sick another one could pick up the task without too much
-hassle.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>The only real problem I see is that it is a little too less
-flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
-there are many reasons that force for another choice. For example the
-need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
-devices that have specific software packages for another specific
-distribution (I have such a case for whiteboards that have only
-Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
-and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p>
-
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-
-<p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
-mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
-combination is exotic... well I discovered right yesterday that
-<a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a>
-has the same...</p>
-
-<p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
-only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
-something breaks. Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
-statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a></div>
+ <div class="date">27th November 2012</div>
+ <div class="body"><p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
+<a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
+hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
+området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
+med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
+2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
+artikkelen at</p>
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
+<blockquote>
+- «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
+samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
+bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
+lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
+finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
+</blockquote>
-<P>I think that the only real argument that school managers "hear" is
-cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability,
-just because they are normally not open to change.</p>
-
-<p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
-to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
-don't.</p>
-
-<p>We decided to move to Linux because students at our school have own
-laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
-we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
-machine to fix for viral infections... With Linux this has been
-reduced to zero, since people installs almost only from official
-repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
-Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p>
+<p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
+egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
+befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
+seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
+og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
+Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
+kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
+noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
+sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
+også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
+Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
+politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
+annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
+(noe de kanskje angret på
+<a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
+mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
+journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
+dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
+mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
+mediehus nå for tiden.</p>
+
+<p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
+informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
+og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
+ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
+
+<p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
+problemstillingen i sin bok
+<a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
+kildevern</a> som ble lansert i år og
+<a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
+på et NONA-møte i april</a>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
+flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
+at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
+flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
+den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
+mange år nå.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a></div>
- <div class="date">16th September 2012</div>
- <div class="body"><p>Veldig morsomt å se at
-<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
-Akershus</a> bruker kart fra
-<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
-<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
-kalendere</a>. Vidar Gundersen i kartgruppa
-<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
-på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
-kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
-Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
-det.</p>
-
-<p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
-følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
-kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
-til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a></div>
+ <div class="date">21st November 2012</div>
+ <div class="body"><p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
+om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
+informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
+beskjed om at min henvendelse har fått
+<a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
+12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
+Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:</p>
+
+<blockquote>
+<p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
+<br>From: Hornnes Stig <Stig.Hornnes (at) fad.dep.no>
+<br>To: Petter Reinholdtsen
+<br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
+
+<p>Hei Petter,</p>
+
+<p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
+av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
+reservere seg på denne måten.</p>
+
+<p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
+ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
+valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
+Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
+skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
+egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
+
+<p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
+ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
+Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
+selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
+denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
+revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
+negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
+fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
+
+<p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
+papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
+identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
+risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
+Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
+hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
+på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
+med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
+bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
+
+<p>Mvh
+<br>Stig Hornnes
+<br>Rådgiver - FAD</p>
+</blockquote>
+
+<p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
+reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
+problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
+presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
+år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
+slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
+vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
+steg.</p>
+
+<p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
+forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
+nøkkel-kryptering, eller
+<a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
+kryptografi</a> som det også kalles. En fin beskrivelse
+<a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
+matematikk.org</a>:</p>
+
+<blockquote>
+Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
+åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
+hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
+låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
+</blockquote>
+
+<p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
+som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
+problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
+til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
+ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
+der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
+avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
+informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
+er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
+på mine vegne. BankID er ikke en slik.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html">IETF activity to standardise video codec</a></div>
- <div class="date">15th September 2012</div>
- <div class="body"><p>After the
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus
-codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as
-<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look
-to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec
-too, and I was happy to discover that there is some activity in this
-area. A non-"working group" mailing list
-<a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a>
-was
-<a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>. It is intended to discuss the topic and if a
-formal working group should be formed.</p>
-
-<p>I look forward to see how this plays out. There is already
-<a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an
-email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to
-participate in the ISO group. Given how ISO failed with OOXML and given
-that it so far (as far as I can remember) only have produced
-multimedia formats requiring royalty payments, I suspect
-joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not
-involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p>
-
-<p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will
-join this work to standardise a royalty free video codec within
-IETF.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html">Why isn't the value of copyright taxed?</a></div>
+ <div class="date">17th November 2012</div>
+ <div class="body"><p>While working on a
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">Norwegian
+translation of the Free Culture by Lawrence Lessig</a> (76% done),
+which cover the problems with todays copyright law and how it stifles
+creativity, one idea occurred to me. The idea is to get the tax
+office to help make more works enter the public domain and also help
+make it easier to clear rights for using copyrighted works.</p>
+
+<p>I mentioned this idea briefly during Yesterdays
+<a href="http://www.farmann.no/2012/11/14/john-perry-barlow-in-oslo-friday-nov-16
+-15-30-19-00/">presentation
+by John Perry Barlow</a>, and concluded that it was best to put it
+in writing for a wider audience. The idea is not really based on the
+argument that copyrighted works are "intellectual property", as the
+core requirement is that copyrighted work have value for the copyright
+holder and the tax office like to collect their share from any value
+controlled by the citizens in a country. I'm sharing the idea here to
+let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of
+arguments.</p>
+
+<p>Most valuables are taxed by the government. At least here in
+Norway, the amount of money you have, the value of our land property,
+the value of your house, the value of your car, the value of our
+stocks and other valuables are all added together. If the tax value
+of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some
+taxes for these values. And copyrighted work have value. It have
+value for the rights holder, who can earn money selling access to the
+work. But it is not included in the tax calculations? Why not?</p>
+
+<p>If the government want to tax copyrighted works, it would want to
+maintain a database of all the copyrighted works and who are the
+rights holders for a given works, to be able to associate the works
+value to the right citizen or company for tax purposes. If such
+database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to
+for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very
+hard operation with todays copyright law. To ensure that copyright
+holders keep the database up-to-date, it would have to become a
+requirement to be able to collect money for granting access to
+copyrighted works that the work is listed in the database with the
+correct right holder.</p>
+
+<p>If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes,
+they will have a small incentive to "disown" their copyright, and let
+the work enter the public domain. For works with several right holders
+one of the right holders could state (and get it registered in the
+database) that she do not need to be consulted when clearing rights to
+use the work in question and thus will not get any income from that
+work. Stating this would have to be impossible to revert and stop the
+tax office from adding the value of that work to the given citizens
+tax calculation. I assume the copyright law would stay the same,
+allowing creators to pick a license of their choosing, and also
+allowing them to put their work directly in the public domain. The
+existence of such database will make it even easier to clear rights,
+and if the right holders listed in the database is taxed, this system
+would increase the amount of works that enter the public domain.</p>
+
+<p>The effect would be that the tax office help to make it easier to
+get rights to use the works that have not yet entered the public
+domain and help to get more work into the public domain and .</p>
+
+<p>Why have such taxing not happened yet? I am sure the tax office
+would like to tax copyrighted work values if they could.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">IETF standardize its first multimedia codec: Opus</a></div>
- <div class="date">12th September 2012</div>
- <div class="body"><p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the
-publication of of
-<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition
-of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec
-intended for both VoIP, film and music. This is the first time, as
-far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec. In
-<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF
-standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
-royalty free container for audio, video and movies. I hope IETF will
-continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
-have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
-multimedia content on the Internet.</p>
-
-<p>IETF require two interoperating independent implementations to
-ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
-free specifications. Both are key factors to allow everyone (rich and
-poor), to compete on equal terms on the Internet.</p>
-
-<p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if
-you want to learn more about the solution.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a></div>
+ <div class="date">16th November 2012</div>
+ <div class="body"><p>Onsdag i denne uka annonserte
+<a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
+inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
+logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
+personsensitiv informasjon. Jeg skrev i 2009 litt om
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
+jeg ikke vil ha BankID</a> — jeg stoler ikke nok på en bank til
+å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
+jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
+
+<p>Jeg har derfor valgt å bruke
+<a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
+banker som ikke krever BankID, se
+<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
+liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
+BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
+kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
+BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
+forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
+spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
+fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
+Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
+ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
+
+<p>Når en i tillegg fra
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
+i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
+BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
+falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
+mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
+viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
+ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
+epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
+<br>From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
+<br>To: postmottak (at) fad.dep.no
+<br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
+
+<p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
+levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
+Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
+pressemelding[2].</p>
+
+<p>1) <URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> >
+<br>2) <URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> ></p>
+
+<p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
+offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
+tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
+innlogging med BankID.</p>
+
+<p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
+logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
+BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
+å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
+informasjon om meg.</p>
+
+<p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
+2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
+mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
+til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
+BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
+nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
+
+<p>3) <URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> ></p>
+
+<p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
+Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
+det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
+forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
+pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
+
+<p>--
+<br>Vennlig hilsen
+<br>Petter Reinholdtsen</p>
+</blockquote>
+
+<p>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
+beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
+
+<p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
+på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
+mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
+Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
+på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a></div>
- <div class="date">11th September 2012</div>
- <div class="body"><p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
-ute på høring, og
-<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
-skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
-fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
-innlegg i Bergens Tidende med tittelen
-<a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
-som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
-hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
-kan ha valg over Internet.</p>
-
-<p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
-<a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
-om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
-2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
-kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
-fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
-
-<p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
-lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
-gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
-
-<blockquote>
-<p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
-stemmegivning</strong></p>
-
-<p>Petter Reinholdtsen
-<br>Leder i foreningen NUUG
-<br>2006-09-30</p>
-
-<p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
-kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
-innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
-NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
-Naggum og Håvard Fosseng.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html">Debian Edu interview: Angela Fuß</a></div>
+ <div class="date">14th November 2012</div>
+ <div class="body"><p>Here is another interview with one of the people in the <a
+href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
+community. I am running short on people willing to be interviewed, so
+if you know about someone I should interview, Please send me an email.
+After asking for many months, I finally managed to lure another one of
+the people behind the German
+"<a href="http://wiki.it-zukunft-schule.de/">IT-Zukunft Schule</a>"
+project out from maternity leave to conduct an interview. Give a warm
+welcome to Angela Fuß. :)</p>
-<p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
-å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
-listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
-of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
-hvilke egenskaper som er viktige:</p>
-
-<ul>
-
-<li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
-stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
-opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
-i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
-den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
-unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
-korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
-nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
-
-<li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
-å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
-gang.</li>
-
-<li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
-arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
-som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
-på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
-av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
-måte.</li>
-
-<li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
-uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-</ul>
+<p>I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near
+Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my
+two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son.
+
+<p>At the moment - because of our little baby - I am spending most of
+the day by being a caring and organising mom for all the kids.
+Besides that I am really involved into and occupied with several inner
+growth processes: New born souls always bring the whole familiar
+system into movement and that needs time and focus ;-). We are also
+in the middle of buying a house and moving to it.</p>
+
+<p>In 2013 I will work again in my job in a German foundation for
+nature conservation. I am doing public relation work there. Besides
+that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am
+working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North
+Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer
+relationship management and the communication processes in the
+project.</p>
+
+<p>Since 2001 I constantly have been training myself in communication
+and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener
+and a yoga teacher.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
+project?</strong></p>
-<p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
-med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
-
-<p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
-opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
-være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
-å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
-lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
-avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
-ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
-annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
-for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
-stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
-stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
-talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
-sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
-sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
-opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
-kontrolleres på nytt.</p>
-
-<p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
-kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
-skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
-systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
-fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
-at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
-velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
-tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
-det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
-kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
-som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
-som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
-f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
-leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
-og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
-programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
-programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
-systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
-valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
-2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
-enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
-slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
-
-<p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
-
-<p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
-markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
-papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
-de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
-voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
-opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
-opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
-det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
-resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
-ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
-er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
-forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
-
-<p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
-1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
-avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
-påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
-ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
-
-<p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
-
-<p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
-valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
-dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
-Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
-systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
-avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
-kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
-nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
-bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
-USA.</p>
-
-<p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
-på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
-et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
-som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
-ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
-påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
-(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
-påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
-valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
-problemene.</p>
-
-<p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
-
-<p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
-trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
-mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
-stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
-kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
-fri programvare.</p>
-
-<p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
-sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
-seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
-hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
-mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
-mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
-inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
-sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
-fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
-et fri programvaresystem.</p>
-
-<p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
-rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
-bør vurderes nøye.</p>
-
-<p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
-"brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
-er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
-til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
-brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
-et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
-sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
-sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
-sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
-unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
-nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
-sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
-brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
-annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
-trafikk som den første ikke tar høyde for.
-
-<p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
-antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
-forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
-sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
-hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
-konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
-
-<p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
-rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
-oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
-ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
-
-<p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
-Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
-et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
-vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
-applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
-kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
-er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
-sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
-valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
-tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
-kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
-tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
-kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
-at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
-
-<p><strong>Referanser</strong></p>
+<p>I fell in love with Mike ;-).</p>
+
+<p>Very soon after getting to know him I was completely enrolled into
+Free Software. At this time Mike did IT-services for one newly
+founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for
+their IT environment. Often when Mike came home from working at the
+newly founded school I found myself listening to his complaints about
+several points where the communication with the schools head or the
+teachers did not work. So we were clear that he would not work for
+one more school if we did not set up a structure for communication
+between him, the schools head, the teachers, the students and the
+parents.</p>
+
+<p>Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we
+started to get an overview of free software solutions suitable for
+schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt
+Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building
+networks of people and in being in communication we dived into
+Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern
+Germany.</p>
+
+<p>For information about our school project you can read
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html">the
+interview with Mike Gabriel</a>.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
+Edu?</strong></p>
-<ul>
+<p>First I have to say: I cannot answer this question technically. My
+answer comes rather from a social point of view.</p>
-<li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
-Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
-Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
-http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
+<p>The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large
+and strong international community of Debian Developers in the
+background which is very alive and connected over mailinglists, blogs
+and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If
+something does not work they will somehow fix it. All is well
+;-). This is of course a user experience. What I also get as a big
+advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and
+works with it can also contribute to it - that includes students,
+teachers, parents...</p>
-<li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
-fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
+Edu?</strong></p>
-<li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
-http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
+<p>I will answer this question relating to the internal structure of
+Skolelinux / Debian Edu.</p>
-<li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
-vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
+<p>What I see as a major disadvantage is that there is a gap between
+the group of developers for Debian Edu and the people who make the
+marketing, that means the people that bring Skolelinux to the
+schools. There is a lack of communication between these two groups and
+I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.</p>
-<li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
-elektroniske valgsystemer må være
-etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
+<p>Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a
+do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a
+democracy or some kind of hierarchical project structure would be good
+and helpful. I am also missing some kind of contact between the
+Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international
+level. I think it would be good if there was more sharing between the
+different countries using Skolelinux / Debian Edu.</p>
-<li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
-elektronisk stemmegivingssystem
-http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-<li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
-http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
+<p>On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop
+on. As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin,
+LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of
+my N900 running with Maemo.</p>
-<li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
-Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
-W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
-http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
-<li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
-Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
+<p>I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft
+Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get
+schools to use Free Software. We have written a detailed concept for
+that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the
+strategy has three crucial pillars:</p>
-<li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
-UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
-http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
-http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
+<ul>
-<li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
-Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
-http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
+<li>We really take time to get what sort of stories, questions and
+concerns the schools head and the teachers have about using different
+kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.</li>
-<li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
+<li>Our solution for schools is never just technical. In the centre
+are always the people who are going to use the software. From the very
+beginning of the planning for a school, we tell the schools head that
+they are paying us not only for a technical solution for their school,
+they also pay us for leading all the communication processes
+needed. If they do not want that, we are not working with them because
+we cannot give a guarantee for the quality of our work then.</li>
-<li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
+<li>Another focus lies in the training of teachers and students in
+co-administrating the IT-System at their school. They start getting in
+contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the
+offer to become more and more independent from us.</li>
</ul>
-</blockquote>
-
-<p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
-hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
-e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
-<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
-wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
-artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
</div>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (2)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (4)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (3)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (3)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (113)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (117)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (152)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (162)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (10)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (9)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (32)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (5)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (199)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (218)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (144)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (148)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (6)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (40)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (60)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (28)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (2)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (39)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (38)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (2)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (5)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (12)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (35)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (3)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
</ul>
projects / homepage.git / blobdiff