<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Flytting er et tidssluk</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</guid>
- <pubDate>Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
-vi ble brått eier av et hus og skal
-<a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
-vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
-flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
-holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
-for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
-blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
-Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
+ <title>Debian Edu interview: Wolfgang Schweer</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 1 Apr 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Germany is a core area for the
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
+user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang
+Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in
+Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school
+"<a href="http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/">Westfalen-Kolleg
+Dortmund</a>", a second chance school. Here, young adults is given
+the opportunity to get further education in order to do the school
+examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This
+second chance is of value for those who want a better job perspective
+or failed to get a higher school examination being teens.</p>
+
+<p>Besides teaching I was involved in developing online courses for a
+blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other
+information technology related projects. For about ten years I've been
+teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my
+school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at
+the end of April this year.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>The first information about Skolelinux must have come to my
+attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server
+Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997
+using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since
+2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin
+clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of
+reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the
+Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About
+two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only
+known to me) system at school by a well known Debian based system:
+Skolelinux.</p>
+
+<p>Students and teachers appreciated the new system because of a
+better look and feel and an enhanced access to local media on thin
+clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI
+was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI
+and to easily set up workstations using PXE was of very high value for
+the admin teachers.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's
+Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented!
+So it was a perfect choice.</p>
+
+<p>Being open source, there are no license problems and so it's
+possible to point teachers and students to programs like
+OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It's of
+high value to be able to adapt parts of the system to special needs of
+a school and to choose where to get support for this.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>Nothing yet.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice,
+Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF
+Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit,
+LibreOffice.</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But
+that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more
+interested and hope to get multiplicators that way.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
- <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
-det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
-slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
-
-<p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
-jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
-borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
-nettleser over Internet. Slike valg
-<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
-mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
-årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
-system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
-
-<p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
-<a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
-brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
-EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
-Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
-med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
-ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
-bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
-Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
-fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
-valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
-www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
-bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
-kunde/husstand.</p>
-
-<p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
-koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
-ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
-annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
-datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
-hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
-finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
-kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
-mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
-tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
-ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
-som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
-
-<p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
-umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
-samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
-stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
-identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
-mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
-til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
-de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
-sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
-kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
-elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
-stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
-stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
-egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
-innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
-systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
+ <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 56 kommuner
+som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
+oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
+med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
+Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
+Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
+Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
+Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
+Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
+Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
+Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
+
+<p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
+FiksGataMi.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p___problemet_med_programvarepatenter.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p___problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
- <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Via
-<a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
-artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
-interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
-at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
-som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
-har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
-usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
-en befinner seg.</p>
-
-<p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
-NUUG en
-<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
-temaet</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
+ <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
+sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
+PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
+
+<p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
+landsgjennomsnittet</strong></p>
+
+<p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
+
+<p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
+undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
+Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
+skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
+dårligere enn snittet i landet.</p>
+
+<p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
+landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
+PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
+Nord-Odal:</p>
+
+<p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
+til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
+andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
+pengene."</blockquote></p>
+
+<p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
+at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
+med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
+skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
+Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
+Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
+side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
+PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
+
+<p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
+
+<p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
+skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
+godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
+programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
+studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
+med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
+systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
+til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
+
+<p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
+administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
+eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000
+skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
+Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
+over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
+mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
+Norge og verden.</p>
+
+<p><strong>Om FRiSK</strong></p>
+
+<p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
+dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
+
+<p><strong>Kontaktperson</strong></p>
+
+<p>Knut Yrvin</p>
+
+<p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
+
+<p>Epost: knuty at skolelinux.no
+<br>Mobil: +47 93 479 561</p>
+
+<p><strong>Referanser</strong></p>
+
+<p><ul>
+
+ <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
+ <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
+ <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
+ <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
+ <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
+ <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
+
+</ul></p>
</description>
</item>
<item>
- <title>How is booting into runlevel 1 different from single user boots?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</guid>
- <pubDate>Thu, 4 Aug 2011 12:40:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Wouter Verhelst have some
-<a href="http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot">interesting
-comments and opinions</a> on my blog post on
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">the
-need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian</a> and my blog post about
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">the
-default KDE desktop in Debian</a>. I only have time to address one
-small piece of his comment now, and though it best to address the
-misunderstanding he bring forward:</p>
+ <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
+denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
+mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
-<p><blockquote>
-Currently, a system admin has four options: [...] boot to a
-single-user system (by adding 'single' to the kernel command line;
-this runs rcS and rc1 scripts)
-</blockquote></p>
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos
+<a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
+og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
+skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
+
+<p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
+hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
+Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
+det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
+daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
+<a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
+består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
+bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
+Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
+var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
+video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
+forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
+Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
+utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
+var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
+framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
+<a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
+fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
+for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
+vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
+ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
+fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
+alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
+Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
+negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
+kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
+samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
+logistikkproblemer.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
+virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
+det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
+kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
+glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
+siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
+hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
+hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
+nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
+brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
+brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
+samarbeid med andre.
+
+Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
+storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
+å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>This make me believe Wouter believe booting into single user mode
-and booting into runlevel 1 is the same. I am not surprised he
-believe this, because it would make sense and is a quite sensible
-thing to believe. But because the boot in Debian is slightly broken,
-runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user
-mode. I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit
-hard to explain.</p>
-
-<p>Single user mode is defined like this in /etc/inittab:
-"<tt>~~:S:wait:/sbin/sulogin</tt>". This means the only thing that is
-executed in single user mode is sulogin. Single user mode is a boot
-state "between" the runlevels, and when booting into single user mode,
-only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process
-enters the single user state. When switching to runlevel 1, the state
-is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1
-and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which
-runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel
-1. It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the
-mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot
-mode).</p>
-
-<p>This summary might make it clearer. When booting for the first
-time into single user mode, the following commands are executed:
-"<tt>/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin</tt>". When booting into
-runlevel 1, the following commands are executed: "<tt>/etc/init.d/rc
-S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin</tt>". A problem show up when
-trying to continue after visiting single user mode. Not all services
-are started again as they should, causing the machine to end up in an
-unpredicatble state. This is why Debian admins recommend rebooting
-after visiting single user mode.</p>
-
-<p>A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of
-scripts executed from /etc/rcS.d/. When switching from say runlevel 2
-to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly
-stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not
-started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels
-2-5. I believe the problem is best fixed by moving all the scripts
-out of /etc/rcS.d/ that are not <strong>required</strong> to get a
-functioning single user mode during boot.</p>
-
-<p>I have spent several years investigating the Debian boot system,
-and discovered this problem a few years ago. I suspect it originates
-from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.</p>
+<p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
+til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
+på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
+mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
+dette for enhver pris.</p>
+
+<p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
+og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
+kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
+utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
+skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
+utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
+sliter med uansett OS.</p>
+
+<p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
+drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
+av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
+skrivere og annen daglig drift.</p>
+
+<p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
+(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
+skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
+pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
+men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
+mer som krydder å regne.</p>
+
+<p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
+mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
+fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
+ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
+får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
+en jungel å bevege seg i.</p>
+
+<p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
+<a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
+ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
+eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
+stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
+Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
+men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
+koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
+ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
+lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
+Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
+bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
+jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
+innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
+som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
+villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
+Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
+diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
+IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
+Bill G sine produkter.
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
+fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
+valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
+gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
+igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
+forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
+konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
+par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
+skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
- <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
-dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
-ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig
-må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
-og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
-Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
-militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
-si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
-mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
-ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
-
-<p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
-enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
-mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
-sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
-tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
+ <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 27 Mar 2012 00:12:54 GMT</pubDate>
+ <description><p>Næringsminister Trond Giske er av
+<a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
+Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
+
+<p><blockquote>
+Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
+større hest”
+</blockquote></p>
+
+<p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
+sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
+sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
+wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest,
+men raskere hester.</p>
+
+<p>I følge
+<a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
+Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
+aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
+sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner
+<a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
+hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
+kundene ville bedt om raskere hester .</p>
+
+<p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
+det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
+Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html</guid>
- <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
-<a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
-på Stortinget</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
-For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
-håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
-registrerer at det i Danmark
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
-å redusere friheten</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
-berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
-å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
-er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
-innføres.</p>
-
-<p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
-uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
-stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
-ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
-ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
-begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
-noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
-noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
-mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
-og bør aldri glemmes.</p>
+ <title>Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 25 Mar 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html -->
+
+<p>The same Debian Edu developer that did the last screen cast I
+published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how
+to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos,
+allowing users to check their local email account without providing
+any password. The video is embedded here in quarter size,
+and also available from <a href="https://vimeo.com/38601767">vimeo</a>
+and download as a
+<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg
+Theora</a> file. Check it out below.</p>
+
+<p><video id="kmail-kerberos-movie" width="256" height="184" preload controls>
+ <source src="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv" type='video/ogg; codecs="theora, vorbis"' />
+ <p>Download video as
+ <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg</a>.</p>
+</video></p>
</description>
</item>
<item>
- <title>What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html</guid>
- <pubDate>Sat, 30 Jul 2011 14:00:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>In the Debian boot system, several packages include scripts that
-are started from /etc/rcS.d/. In fact, there is a bite more of them
-than make sense, and this causes a few problems. What kind of
-problems, you might ask. There are at least two problems. The first
-is that it is not possible to recover a machine after switching to
-runlevel 1. One need to actually reboot to get the machine back to
-the expected state. The other is that single user boot will sometimes
-run into problems because some of the subsystems are activated before
-the root login is presented, causing problems when trying to recover a
-machine from a problem in that subsystem. A minor additional point is
-that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/
-directories will increase the amount of scripts that can run in
-parallel during boot, and thus decrease the boot time.</p>
-
-<p>So, which scripts should start from rcS.d/. In short, only the
-scripts that _have_ to execute before the root login prompt is
-presented during a single user boot should go there. Everything else
-should go into the numeric runlevels. This means things like
-lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from
-the numeric runlevels. Today in Debian, there are around 115 init.d
-scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved
-out. Do your package have one of them? Please help us make single
-user and runlevel 1 better by moving it.</p>
-
-<p>Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions
-etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no
-need to have the network enabled before the single user login prompt
-is presented.</p>
-
-<p>As always, things are not so easy to fix as they sound. To keep
-Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the
-scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency
-order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved,
-and the next ones can only be moved when their dependencies have been
-moved first. This migration must be done sequentially while we ensure
-that the package system upgrade packages in the right order to keep
-the system state correct. This will require some coordination when it
-comes to network related packages, but most of the packages with
-scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending
-on them. Some packages have already been updated, like the sudo
-package, while others are still left to do. I wish I had time to work
-on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will
-find time to push this forward.</p>
+ <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
+forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
+Et eksempel er
+<a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
+i Digi</a>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
+Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
+for diskusjonen har vært undersøkelsen
+<a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
+2011</a>, som bruker informasjon fra
+<a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
+(GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
+(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
+hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
+har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
+vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
+opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
+
+<p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
+Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
+andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
+har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
+bekreftet med offentlige kilder.</p>
+
+<p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
+(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
+grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
+koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
+hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
+landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
+notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
+pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
+
+<p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
+flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
+rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
+
+<p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
+feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
+elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0
+elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
+
+<p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
+Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html</guid>
- <pubDate>Fri, 29 Jul 2011 08:10:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>While at Debconf11, I have several times during discussions
-mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its
-desktop to be useful for more people. The use case for this is my
-parents, which are currently running Kubuntu which solve the
-issues.</p>
-
-<p>I suspect these four missing features are not very hard to
-implement. After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to
-do this in Debian we would have a source.</p>
-
-<ol>
-
-<li><strong>Simple GUI based upgrade of packages.</strong> When there
-are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar
-indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade
-tool to handle it. I have no problem guiding both of my parents
-through the process over the phone. If a kernel reboot is required,
-this too is indicated by the status bars and the upgrade tool. Last
-time I checked, nothing with the same features was working in KDE in
-Debian.</li>
-
-<li><strong>Simple handling of missing Firefox browser
-plugins.</strong> When the browser encounter a MIME type it do not
-currently have a handler for, it will ask the user if the system
-should search for a package that would add support for this MIME type,
-and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages
-advertising the MIME type in their control file (visible in the
-Packages file in the APT archive). If one or more packages are found,
-it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime
-type. If the package require the user to accept some non-free
-license, this is explained to the user. The entire process make it
-more clear to the user why something do not work in the browser, and
-make the chances higher for the user to blame the web page authors and
-not the browser for any missing features.</li>
-
-<li><strong>Simple handling of missing multimedia codec/format
-handlers.</strong> When the media players encounter a format or codec
-it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system
-should search for a package that would add support for it. This
-happen with things like MP3, Windows Media or H.264. The selection
-and installation procedure is very similar to the Firefox browser
-plugin handling. This is as far as I know implemented using a
-gstreamer hook. The end result is that the user easily get access to
-the codecs that are present from the APT archives available, while
-explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.</li>
-
-<li><strong>Better browser handling of some MIME types.</strong> When
-displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to
-start emacs to show it. If I remember correctly, when doing the same
-in Kunbutu it show the file as a text file in the browser. At least I
-know Opera will show text files within the browser. I much prefer the
-latter behaviour.</li>
-
-</ol>
-
-<p>There are other nice features as well, like the simplified suite
-upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade,
-it do not matter much.</p>
-
-<p>I really hope we could get these features in place for the next
-Debian release. It would require the coordinated effort of several
-maintainers, but would make the end user experience a lot better.</p>
+ <title>Debian Edu interview: John Ingleby</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 21:15:00 +0100</pubDate>
+ <description><p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>
+users are spread all across the globe. The second inteview after
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">the
+Squeeze release</a> was publised is with John Ingleby, a teacher and
+long time Linux user in United Kingdom.</p>
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings
+Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical
+author/trainer while my children attended the school, and I also
+contributed to the Schoolforge UK community with the aim of
+encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six
+years ago we had about 50 schools interested in some way, but we
+weren't able to convert many of them into sustainable
+installations.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in
+London which I attended. However at that time our school network had
+just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came
+along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a
+mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as
+well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems
+have always been rather problematic, and we never built a GUI for the
+LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all
+these things we decided to try it.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart
+from that I have always believed in the same "sustainable computing"
+goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which
+would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and
+low-cost IT environment for schools. From my own experience I know
+that a part-time person can teach and manage a network of about 25
+Linux computers, but it would take much more of my time if we had
+proprietary software everywhere.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and
+how you're organised, and what your procedures are for dealing with
+various things such as editing manual pages and so-on. The only
+English language mailing list seems to be for developers as well as
+users, so my inbox needs heavy pruning each day!</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>Besides the software already mentioned at school we use Samba,
+OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the
+desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I
+use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if
+that counts...)</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>That's a tough question! For very many years UK schools installed
+and taught only proprietary software, so that at the highest levels
+the notion of "computer" means simply "proprietary office
+applications". However, schools today are experiencing budget
+constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows
+XP. At the same time, we have students showing teachers how to use
+iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no
+longer quite so automatic. What is more, our government at last
+realised that we need people with programming skills, so they're
+putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the
+first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.</p>
+
+<p>I don't really know what strategy is going to get UK schools to use
+free software, but building an active community of Skolelinux/Debian
+Edu users in this country has to be part of it.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
- <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
-personer er en tidligere styreleder i
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
-fra starten av
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+ <title>Writing and translating documentation in Debian Edu</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 16 Mar 2012 09:55:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Documentation in Debian Edu is provided in several languages, and
+it is important to make it both easy to contribute and to keep the
+translated versions in sync. To do this we have come up with what we
+believe is a very efficient work flow.</p>
-<p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
-driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
-kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
-har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
-helhet.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
-de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
-bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
+<ol>
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+<li>The documentation is written in a
+<a href="http://moinmo.in">moinmoin wiki</a> (see for example
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">the
+Squeeze release manual</a>) with support for exporting the content as
+docbook XML.</li>
-<p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
-alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
-løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
-plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
-tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
-kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
+<li>This docbook document is given to po4a to extract a gettext style
+.pot file with the content, which in turn is used to create .po files
+with the translated text.</li>
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+<li>The .po files are given to translators, and they can always tell
+which part of the original wiki document is new or changed. They can
+use their normal translation tools like lokalize or poedit to write
+the translation. There is even a system in place to handle translated
+images.</li>
-<p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
-nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
-kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
-utfordringer.</p>
-
-<p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
-enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
-da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
-last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
-løsningen.</p>
-
-<p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
-skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
-skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
-forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
-webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
-liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
-utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
-
-<p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
-programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
-er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
-kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
-det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
-eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
-utfordring også for andre plattformer.</p>
-
-<p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
-det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
-skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
-profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
-drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
-nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
-og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
-større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
-som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
-stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
-man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
-gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
-banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
-har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
-monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
-myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
+<li>The translated .po files are combined with the original docbook
+XML document using po4a to create a translated docbook document.</li>
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+<li>The final step is to use all the generated docbook files and
+create PDF and HTML version of the original and translated documents.</li>
-<p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
-også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
-SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
-programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
-skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
-Kontact, Kopete, Amarok,
-<a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
-rsync, backuppc m.m.</p>
+</ol>
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+<p>This setup work very well, but have a few issues. The biggest
+issue is that <a href="http://moinmo.in/DocBook">the docbook support
+we use in moinmoin</a> is not actively maintained. The docbook
+support is also buggy, and our build system contain workarounds to
+make sure the generated docbook is usable despite these bugs.</p>
-<p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
-
-<p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
-ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
-ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
-som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
-forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
-effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
-
-<p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
-programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
-forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
-
-<p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
-må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
-skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
-siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
-stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
-etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
-prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
-i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
-også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
-lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
-produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
-argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
-sidelinjen.</p>
+<p>If you want to have a look at our setup, it is all there in the
+<a href="http://packages.qa.debian.org/debian-edu-doc">debian-edu-doc
+package</a>.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html</guid>
- <pubDate>Tue, 26 Jul 2011 12:25:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>The Norwegian <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</A>
-site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because
-I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10
-years) because it is the latest stable Debian release which should get
-security support for a few years.</p>
-
-<p>The web service is written in Perl, and depend on some perl modules
-that are missing in Debian at the moment. It would be great if these
-modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up
-their own <a href="http://www.fixmystreet.com">FixMyStreet</a> clone
-in their own country using only Debian packages. The list of modules
-missing in Debian/Squeeze isn't very long, and I hope the perl group
-will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI,
-Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide,
-Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma,
-Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl,
-URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet
-easier in the future.</p>
-
-<p>Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules
-installed on my server was a simple call to 'cpan2deb Module::Name'
-and 'dpkg -i' to install the resulting package. But this leave me
-with the responsibility of tracking security problems, which I really
-do not have time for.</p>
+ <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
+<a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
+er tilgjengelige allerede og
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
+kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
+endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
+hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
+ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
+tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
+likevel.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff