Prepare a new interview.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index a6bebc8e1fe7a97eab1ccc4d0b72d6b0dca3d30f..86a15fe3a9bbaa9fb284fec4c2fd5e7e81d7c1e8 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,557 +7,892 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
-               <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Here in Norway, the
-&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339&quot;&gt; Ministry of
-Government Administration, Reform and Church Affairs&lt;/a&gt; is behind
-a &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;directory of
-standards&lt;/a&gt; that are recommended or mandatory for use by the
-government.  When the directory was created, the people behind it made
-an effort to ensure that everyone would be able to implement the
-standards and compete on equal terms to supply software and solutions
-to the government.  Free software and non-free software could compete
-on the same level.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;But recently, some standards with RAND
-(&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing&quot;&gt;Reasonable
-And Non-Discriminatory&lt;/a&gt;) terms have made their way into the
-directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
-standard specifications with RAND terms often block free software from
-implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
-user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
-willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
-practice, to get such license one need to be able to count users, and
-be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
-definition, users of free software do not need to register their use.
-So counting users or units is not possible for free software projects.
-And given that people will use the software without handing any money
-to the author, it is not really economically possible for a free
-software author to pay a small amount of money to license the rights
-to implement a standard when the income available is zero.  The result
-in these situations is that free software are locked out from
-implementing standards with RAND terms.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Because of this, when I see someone claiming the terms of a
-standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
-how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
-software developers are working in a global market, it does not really
-help to know that software patents are not supposed to be enforceable
-in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
-I really hope the people behind the standard directory will pay more
-attention to these issues in the future.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
-from Simon Phipps
-(&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/&quot;&gt;RAND:
-Not So Reasonable?&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Update 2012-04-21: Just came across a
-&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm&quot;&gt;blog
-post from Glyn Moody&lt;/a&gt; over at Computer World UK warning about the
-same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
-can only urge Norwegian users to do the same for
-&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder&quot;&gt;the
-hearing taking place at the moment&lt;/a&gt; (respond before 2012-04-27).
-It proposes to require video conferencing standards including
-specifications with RAND terms.&lt;/p&gt;
+               <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;A few years ago I wrote
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;how
+to extract support status&lt;/a&gt; for your Dell and HP servers.  Recently
+I have learned from colleges here at the
+&lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt; that Dell have
+made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
+the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
+readable information about the support status.  This perl code
+demonstrate how to do it:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
+use strict;
+use warnings;
+use SOAP::Lite;
+use Data::Dumper;
+my $GUID = &#39;11111111-1111-1111-1111-111111111111&#39;;
+my $App = &#39;test&#39;;
+my $servicetag = $ARGV[0] or die &quot;Please supply a servicetag. $!\n&quot;;
+my ($deal, $latest, @dates);
+my $s = SOAP::Lite
+    -&gt; uri(&#39;http://support.dell.com/WebServices/&#39;)
+    -&gt; on_action( sub { join &#39;&#39;, @_ } )
+    -&gt; proxy(&#39;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx&#39;)
+    ;
+my $a = $s-&gt;GetAssetInformation(
+    SOAP::Data-&gt;name(&#39;guid&#39;)-&gt;value($GUID)-&gt;type(&#39;&#39;),
+    SOAP::Data-&gt;name(&#39;applicationName&#39;)-&gt;value($App)-&gt;type(&#39;&#39;),
+    SOAP::Data-&gt;name(&#39;serviceTags&#39;)-&gt;value($servicetag)-&gt;type(&#39;&#39;),
+);
+print Dumper($a -&gt; result) ;
+&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The output can look like this:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
+$VAR1 = {
+          &#39;Asset&#39; =&gt; {
+                     &#39;Entitlements&#39; =&gt; {
+                                       &#39;EntitlementData&#39; =&gt; [
+                                                            {
+                                                              &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
+                                                              &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
+                                                              &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
+                                                              &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
+                                                              &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
+                                                            },
+                                                            {
+                                                              &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
+                                                              &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
+                                                              &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
+                                                              &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
+                                                              &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
+                                                            },
+                                                            {
+                                                              &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
+                                                              &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2007-07-29T00:00:00&#39;,
+                                                              &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
+                                                              &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
+                                                              &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
+                                                            }
+                                                          ]
+                                     },
+                     &#39;AssetHeaderData&#39; =&gt; {
+                                          &#39;SystemModel&#39; =&gt; &#39;GX620&#39;,
+                                          &#39;ServiceTag&#39; =&gt; &#39;8DSGD2J&#39;,
+                                          &#39;SystemShipDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T19:00:00-05:00&#39;,
+                                          &#39;Buid&#39; =&gt; &#39;2323&#39;,
+                                          &#39;Region&#39; =&gt; &#39;Europe&#39;,
+                                          &#39;SystemID&#39; =&gt; &#39;PLX_GX620&#39;,
+                                          &#39;SystemType&#39; =&gt; &#39;OptiPlex&#39;
+                                        }
+                   }
+        };
+&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I have not been able to find any documentation from Dell about this
+service outside the
+&lt;a href=&quot;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation&quot;&gt;inline
+documentation&lt;/a&gt;, and according to
+&lt;a href=&quot;http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/&quot;&gt;one
+comment&lt;/a&gt; it can have stability issues, but it is a lot better than
+scraping HTML pages. :)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
+you know of one, drop me an email. :)&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Forskning: &quot;GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker&quot;</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
-&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309&quot;&gt;en
-hovedfagsoppgave&lt;/a&gt; ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
-av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
-over det som presenteres der.  Her er sammendraget:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
-over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
-økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
-for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
-fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
-økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
-programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
-programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
-programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
-disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
-manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
-er:&lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-&lt;li&gt;Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? &lt;/li&gt;
-&lt;/ul&gt;
-
-&lt;p&gt;Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
-modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
-kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
-frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
-dialog med informantene.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
-ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
-for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
-fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
-delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
-operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
-OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
-av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
-begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
-vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
-økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
-stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
-omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
-til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
-eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
-inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
-formater.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
-laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
-OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
-skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
-symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
-Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
-mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
-friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
-slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
-komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
-&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux&quot;&gt;Skolelinux-søket&lt;/a&gt;
-til DUO...&lt;/p&gt;
-
+               <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;På onsdag rakk jeg såvidt innom
+&lt;a href=&quot;http://www.meetup.com/osloopendata/&quot;&gt;Oslo Open Data Forums&lt;/a&gt;
+møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
+&quot;&lt;a href=&quot;http://veileder.data.norge.no/&quot;&gt;Åpne data.  Del og skap
+verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data&lt;/a&gt;&quot; (også
+&lt;a href=&quot;http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf&quot;&gt;tilgjengelig
+som PDF&lt;/a&gt; fra DIFI).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
+skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
+som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
+maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
+&lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata&quot;&gt;tilgjengelig via
+github&lt;/a&gt;, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
+forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
+det).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
+&lt;a href=&quot;http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html&quot;&gt;w3cs
+stjerneklassifisering&lt;/a&gt; av åpne datakilder, som jeg tror ville være
+nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
+informasjon på som åpne data.  Jeg har
+&lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1&quot;&gt;rapportert
+en github-bug&lt;/a&gt; om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
+bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
+det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
+hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
+titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
+med får en kopi.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Debian Edu interview: Andreas Mundt</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 12:10:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Behind &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and
-Skolelinux&lt;/a&gt; there are a lot of people doing the hard work of
-setting together all the pieces.  This time I present to you Andreas
-Mundt, who have been part of the technical development team several
-years.  He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set
-up in the recently released
-&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze&quot;&gt;Debian
-Edu Squeeze&lt;/a&gt; version.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany.  After
-studying Physics I spent several years at university doing research in
-Quantum Optics.  After that I worked some years in an optics company.
-Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started
-teaching 10 to 19 years old kids at school.  I teach math, physics,
-information technology and science/technology.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu
-project because of my interest in education and Debian.  Within the
-qualification/training period for the teaching, I started
-contributing.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The advantages of Debian Edu are the well known name, the
-out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the
-Debian Project!&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its
-downside, too.  In my opinion, it is hard to modify and tweak the
-setup, if you need or want that.  Further more, it is not easily
-possible to upgrade the system to a new release.  It takes much too
-long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps
-because the number of developers working on the core of the code is
-rather small and often busy elsewhere.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianLAN&quot;&gt;Debian LAN&lt;/a&gt;
-project might fill the use case of a more flexible system.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I am only using non-free software if I am forced to and run Debian
-on all my machines.  For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then
-mutt and iceweasel for email respectively web browsing.  At school I
-have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom:
-Especially in combination with ignorant government employees and
-politicians, this works out great for the &quot;market-leader&quot;.  The school
-administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor.
-Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats.  Even
-free browsers do not work for the school administration.  Publishers
-of school books provide software only for proprietary platforms.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;To change this, political work is very important.  Parts of the
-political spectrum have become aware of the problem in the last years.
-However it takes quite some time and courageous politicians to &#39;free&#39;
-the system.  There is currently some discussion about &quot;Open Data&quot; and
-&quot;Free/Open Standards&quot;.  I am not sure if all the involved parties have
-a clue about the potential of these ideas, and probably only a
-fraction takes them seriously.  However it might slowly make free
-software and the philosophy behind it more known and popular.&lt;/p&gt;
+               <title>First monitor calibration using ColorHug</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 31 May 2012 22:10:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;A few days ago my color calibration gadget
+&lt;a href=&quot;http://www.hughski.com/index.html&quot;&gt;ColorHug&lt;/a&gt; arrived in the
+mail, and I&#39;ve had a few days to test it.  As all my machines are
+running Debian Squeeze, where 
+&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html&quot;&gt;the
+calibration software&lt;/a&gt; is missing (it is present in Wheezy and Sid),
+I ran the calibration using the Fedora based live CD.  This worked
+just fine.  So far I have only done the quick calibration.  It was
+slow enough for me, so I will leave the more extensive calibration for
+another day.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;After calibration, I get a
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ICC_profile&quot;&gt;ICC color
+profile&lt;/a&gt; file that can be passed to programs understanding such
+tools.  KDE do not seem to understand it out of the box, so I searched
+for command line tools to use to load the color profile into X.
+xcalib was the first one I found, and it seem to work fine for single
+monitor setups.  But for my video player, a laptop with a flat screen
+attached, it was unable to load the color profile for the correct
+monitor.  After searching a bit, I
+&lt;a href=&quot;http://ubuntuforums.org/showthread.php?t=1347896&quot;&gt;discovered&lt;/a&gt;
+that the dispwin tool from the argyll package would do what I wanted,
+and a simple&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
+dispwin -d 1 profile.icc
+&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;later I had the color profile loaded for the correct monitor.  The
+result was a bit more pink than I expected.  I guess I picked the
+wrong monitor type for the &quot;led&quot; monitor I got, but the result is good
+enough for now.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
-Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
-programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Debian Edu interview: Justin B. Rye</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 8 Apr 2012 10:50:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;It take all kind of contributions to create a Linux distribution
-like &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt;,
-and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big
-contributor to the
-&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze&quot;&gt;Debian
-Edu Squeeze release manual&lt;/a&gt;.
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I&#39;m a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has
-occasionally been employed as a sysadmin.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I&#39;m neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user!  The only
-reason my name&#39;s in the credits for the documentation is that I hang
-around on debian-l10n-english waiting for people to mention things
-they&#39;d like a native English speaker to proofread...  So I did a sweep
-through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of
-&quot;localisation&quot;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;These questions are too hard for me - I don&#39;t use it!  In fact I
-had hardly any contact with I.T. until long after I&#39;d got out of the
-education system.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up
-as much of my free time as I want and no more, and lets me do
-everything I want a computer for without ever forcing me to spend
-money on the latest hardware.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I&#39;ve been using Debian since Rex; popularity-contest says the
-software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other
-words, I use a distinctly retro sort of desktop).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Well, I don&#39;t know.  I suppose I&#39;d be inclined to try reasoning
-with the people who make the decisions, but obviously if that worked
-you would hardly need a strategy.&lt;/p&gt;
+               <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
+Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
+kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
+for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
+konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
+siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
+dag.&lt;/p&gt;
+
+&lt;dl&gt;
+
+&lt;dt&gt;Dinside.no nettside&lt;/dt&gt;
+
+&lt;dd&gt;Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
+&lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;samle
+inn drivstoffpriser&lt;/a&gt;.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
+der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
+eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
+bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
+mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
+innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
+timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
+området 10-35, og jeg har startet på
+&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;en
+database over de publiserte prisene&lt;/a&gt; hos Scraperwiki.&lt;/dd&gt;
+
+&lt;dt&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/dt&gt;
+
+&lt;dd&gt;I fjor lanserte
+&lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;selskapet Bitfactory
+sin landsdekkende mobilapp&lt;/a&gt; (først for iphone, siden også for
+Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
+billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
+innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
+kan hentes ut ved hjelp av et
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html&quot;&gt;web-API
+som jeg har dokumentert med reversutvikling&lt;/a&gt;.  Stasjonslisten
+inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
+innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.&lt;/dd&gt;
+
+
+
+&lt;dt&gt;NAF Bergens nettside og iphone-app&lt;/dt&gt;
+
+&lt;dd&gt;I år lanserte NAF Bergen &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;en
+landsdekkende iphone-app&lt;/a&gt; koblet til NAF Bergens tjeneste for å
+samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
+publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
+over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
+prisutviklingen som går tilbake til 2009.
+
+&lt;dt&gt;bensinpris.net&lt;/dt&gt;
+
+&lt;dd&gt;Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
+registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
+viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
+over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
+tiden.&lt;/dd&gt;
+
+&lt;/dl&gt;
+
+&lt;p&gt;I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
+nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
+inn driftstoffpriser hver måned og
+&lt;a href=&quot;http://www.ssb.no/petroleumsalg/&quot;&gt;legger dem ut i
+PDF-format&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
+mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
+med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
+bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
+målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
+var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
+der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
+årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
+ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
+aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
+presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
+bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;table&gt;
+
+&lt;tr&gt;
+&lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;
+&lt;th&gt;Offentlig stasjons-liste&lt;/th&gt;
+&lt;th&gt;Publisert stasjons-geopunkt&lt;/th&gt;
+&lt;th&gt;Publisert API for inn-legging&lt;/th&gt;
+&lt;th&gt;Publisert API for ut-henting&lt;/th&gt;
+&lt;th&gt;Publisert alle priser&lt;/th&gt;
+&lt;th&gt;Publisert database&lt;/th&gt;
+&lt;th&gt;Lands-dekkende&lt;/th&gt;
+&lt;/tr&gt;
+
+&lt;tr&gt;
+&lt;td&gt;Dinside&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
+&lt;/tr&gt;
+
+&lt;tr&gt;
+&lt;td&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
+&lt;/tr&gt;
+
+&lt;tr&gt;
+&lt;td&gt;drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
+&lt;/tr&gt;
+
+&lt;tr&gt;
+&lt;td&gt;bensinpris.net&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;/tr&gt;
+
+&lt;/table&gt;
+
+&lt;p&gt;Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
+georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
+informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
+informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
+dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
+løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
+innlegging og uthenting av informasjon.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
+drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
+uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
+legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Why the KDE menu is slow when /usr/ is NFS mounted - and a workaround</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_the_KDE_menu_is_slow_when__usr__is_NFS_mounted___and_a_workaround.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_the_KDE_menu_is_slow_when__usr__is_NFS_mounted___and_a_workaround.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 6 Apr 2012 22:40:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Recently I have spent time with
-&lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt; on speeding
-up a &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt;
-Lenny installation using LTSP diskless workstations, and in the
-process I discovered something very surprising.  The reason the KDE
-menu was responding slow when using it for the first time, was mostly
-due to the way KDE find application icons.  I discovered that showing
-the Multimedia menu would cause more than 20 000 IP packages to be
-passed between the LTSP client and the NFS server.  Most of these were
-
-NFS LOOKUP calls, resulting in a NFS3ERR_NOENT response.  Because the
-ping times between the client and the server were in the range 2-20
-ms, the menus would be very slow.  Looking at the strace of kicker in
-Lenny (or plasma-desktop i Squeeze - same problem there), I see that
-the source of these NFS calls are access(2) system calls for
-non-existing files.  KDE can do hundreds of access(2) calls to find
-one icon file.  In my example, just finding the mplayer icon required
-around 230 access(2) calls.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The KDE code seem to search for icons using a list of icon
-directories, and the list of possible directories is large.  In
-(almost) each directory, it look for files ending in .png, .svgz, .svg
-and .xpm.  The result is a very slow KDE menu when /usr/ is NFS
-mounted.  Showing a single sub menu may result in thousands of NFS
-requests.  I am not the first one to discover this.  I found a
-&lt;a href=&quot;https://bugs.kde.org/show_bug.cgi?id=211416&quot;&gt;KDE bug report
-from 2009&lt;/a&gt; about this problem, and it is still unsolved.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;My solution to speed up the KDE menu was to create a package
-kde-icon-cache that upon installation will look at all .desktop files
-used to generate the KDE menu, find their icons, search the icon paths
-for the file that KDE will end up finding at run time, and copying the
-icon file to /var/lib/kde-icon-cache/.  Finally, I add symlinks to
-these icon files in one of the first directories where KDE will look
-for them.  This cut down the number of file accesses required to find
-one icon from several hundred to less than 5, and make the KDE menu
-almost instantaneous.  I&#39;m not quite sure where to make the package
-publicly available, so for now it is only available on request.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The bug report mention that this do not only affect the KDE menu
-and icon handling, but also the login process.  Not quite sure how to
-speed up that part without replacing NFS with for example NBD, and
-that is not really an option at the moment.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;If you got feedback on this issue, please let us know on debian-edu
-(at) lists.debian.org.&lt;/p&gt;
+               <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
+&lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;dinside.no
+sin prisoversikt&lt;/a&gt; samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
+landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
+mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
+tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
+dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
+database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
+en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
+innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
+lært meg å bruke &lt;a href=&quot;http://www.scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;,
+et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
+tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
+strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
+titt på
+&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;scraperwiki-siden
+med databasen&lt;/a&gt; over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
+dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
+bensinprisene i Norge
+&lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1&quot;&gt;registrer
+deg&lt;/a&gt; hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
+bensinstasjoner.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
+informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
+problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
+dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
+mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
+informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
+bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
+gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
+av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Debian Edu in the Linux Weekly News</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 5 Apr 2012 08:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;About two weeks ago, I was interviewed via email about
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt; by
-Bruce Byfield in Linux Weekly News.  The result was made public for
-non-subscribers today.  I am pleased to see liked our Linux solution
-for schools.  Check out his article
-&lt;a href=&quot;https://lwn.net/Articles/488805/&quot;&gt;Debian Edu/Skolelinux: A
-distribution for education&lt;/a&gt; if you want to learn more.&lt;/p&gt;
+               <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I fjor lanserte Bitfactory en
+&lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;mobilapp for å få
+tilgang til bensinpriser&lt;/a&gt; på landets bensinstasjoner ved å samle
+inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
+Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
+tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
+informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
+løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
+API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
+langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
+API-dokumentasjon.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Utrolig nok er det i følge
+&lt;a href=&quot;http://www.dn.no/energi/article2194526.ece&quot;&gt;Dagens
+Næringsliv&lt;/a&gt; og
+&lt;a href=&quot;http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece&quot;&gt;Finnmark
+Dagblad&lt;/a&gt; bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
+telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
+på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
+samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
+&lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;dinside.no&lt;/a&gt;
+og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
+oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
+bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.&lt;p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
+Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
+tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
+forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
+trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
+www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
+av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;b&gt;stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;tt&gt;GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
+tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
+Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
+pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
+siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
+til en leselig dato med &lt;tt&gt;perl -e &#39;print
+scalar(localtime(1319145491)), &quot;\n&quot;&#39;&lt;/tt&gt;.  Den første verdien
+konverterer da til &quot;Thu Oct 20 23:18:11 2011&quot;, mens den andre
+konverteres til &quot;Mon May 7 21:58:13 2012&quot;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;b&gt;GetXMLDatabase&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
+password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
+genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
+ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
+bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
+ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
+&amp;lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&amp;gt;
+&amp;lt;STASJONSDATABASE&amp;gt;
+&amp;lt;STASJON&amp;gt;
+&amp;lt;NAME&amp;gt;&amp;lt;/NAME&amp;gt;
+&amp;lt;ADDRESS&amp;gt;&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
+&amp;lt;ID&amp;gt;0&amp;lt;/ID&amp;gt;
+&amp;lt;LATITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
+&amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
+&amp;lt;COMPANY&amp;gt;&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
+&amp;lt;/STASJON&amp;gt;
+&amp;lt;STASJON&amp;gt;
+&amp;lt;NAME&amp;gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&amp;lt;/NAME&amp;gt;
+&amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
+&amp;lt;ID&amp;gt;1&amp;lt;/ID&amp;gt;
+&amp;lt;LATITUDE&amp;gt;60.303902&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
+&amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;11.168100&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
+&amp;lt;COMPANY&amp;gt;Best&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
+&amp;lt;/STASJON&amp;gt;
+[...]
+&amp;lt;STASJON&amp;gt;
+&amp;lt;NAME&amp;gt;Esso Andenes&amp;lt;/NAME&amp;gt;
+&amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
+&amp;lt;ID&amp;gt;1822&amp;lt;/ID&amp;gt;
+&amp;lt;LATITUDE&amp;gt;69.320999&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
+&amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;16.118700&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
+&amp;lt;COMPANY&amp;gt;Esso&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
+&amp;lt;/STASJON&amp;gt;
+&amp;lt;/STASJONSDATABASE&amp;gt;
+&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;b&gt;GetBanStatus&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
+tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
+bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
+kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
+blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
+ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er &#39;NO&#39;
+for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
+returverdi er &#39;YES&#39;, men har ikke sett en slik verdi så langt.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjoner&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;stasjoner=810,364&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
+bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, &quot;stasjoner&quot; som er
+kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og &quot;day&quot; som bør
+settes til &quot;0&quot; for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
+day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
+det skal hentes ut informasjon.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
+enkelt stasjon, med &amp;lt;br&amp;gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
+Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;table&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;ht&gt;Felt&lt;/ht&gt;&lt;ht&gt;Beskrivelse&lt;/ht&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Bensinstasjons-ID&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  &lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. &lt;b&gt;Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelse en gitt pris har fått.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 98-oktan?&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for disel&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
+deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
+disel.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;id=736&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
+Formatet er dato på formen &quot;08_12_2011&quot; for 2011-12-08, og noe som ser
+ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
+intet er registrert returnerer den &quot;NO RESULTS&quot;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;b&gt;AllePriser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
+priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
+Returnerer &quot;NO RESULTS&quot; når listen er tom.  Ellers returnerer den en
+dato på formen &quot;Thursday_09_12_2011&quot; fulgt av &amp;lt;br&amp;gt; og deretter
+en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Debian Edu interview: Wolfgang Schweer</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 1 Apr 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Germany is a core area for the
+               <title>Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 27 May 2012 17:15:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;In 2003, a German teacher showed up on the
 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
-user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang
-Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.
+mailing list with interesting problems and reports proving he setting
+up Linux for a (for us at the time) lot of pupils.  His name was Ralf
+Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
+since then, helping to make sure the
+&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Debian Edu
+Squeeze&lt;/a&gt; release became as good as it is..&lt;/p&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;I&#39;ve studied Mathematics at the university &#39;Ruhr-Universität&#39; in
-Bochum, Germany. Since 1981 I&#39;m working as a teacher at the school
-&quot;&lt;a href=&quot;http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/&quot;&gt;Westfalen-Kolleg
-Dortmund&lt;/a&gt;&quot;, a second chance school.  Here, young adults is given
-the opportunity to get further education in order to do the school
-examination &#39;Abitur&#39;, which will allow to study at a university. This
-second chance is of value for those who want a better job perspective
-or failed to get a higher school examination being teens.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Besides teaching I was involved in developing online courses for a
-blended learning project called &#39;abitur-online.nrw&#39; and in some other
-information technology related projects. For about ten years I&#39;ve been
-teacher and coordinator for the &#39;abitur-online&#39; project at my
-school. Being now in my early sixties, I&#39;ve decided to leave school at
-the end of April this year.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
+Mathematics, and Computer Science (&quot;Informatik&quot;). During the past 12
+years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
+also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
+O- or A-level (&quot;Abitur&quot;).  For quite as long, I&#39;ve been taking care of
+our computer network.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
+spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
+(4 months).&lt;/p&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;The first information about Skolelinux must have come to my
-attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server
-Project).  At school, we had set up a network at the beginning of 1997
-using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since
-2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin
-clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of
-reach. At home I&#39;m using Debian since years and - subscribed to the
-Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About
-two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only
-known to me) system at school by a well known Debian based system:
-Skolelinux.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Students and teachers appreciated the new system because of a
-better look and feel and an enhanced access to local media on thin
-clients.  The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI
-was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI
-and to easily set up workstations using PXE was of very high value for
-the admin teachers.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;We had tried different Linux based school servers, when members of
+my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
+very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
+(&quot;Best Newcomer Distribution&quot;, also nominated: Ubuntu) that was given
+to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
+months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
+(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
+than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
+our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
+approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
+locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
+a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
+(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
+one more reason to stick to Skolelinux.&lt;/p&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;It&#39;s open source, easy to set up, stable and flexible due to it&#39;s
-Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented!
-So it was a perfect choice.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Being open source, there are no license problems and so it&#39;s
-possible to point teachers and students to programs like
-OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp.  It&#39;s of
-high value to be able to adapt parts of the system to special needs of
-a school and to choose where to get support for this.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Debian driven, you are given all the advantages of a community
+project including well maintained updates. Once, you are familiar with
+the network layout, you can easily roll out an entire educational
+computer infrastructure, from just one installation media. As only
+free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
+up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
+labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
+administration costs tend towards zero.&lt;/p&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;Nothing yet.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;While Debian&#39;s stability has loads of advantages for servers, this
+might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
+budget might buy new hardware with components that are not yet
+supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
+office packages or desktop environments.  These schools have the
+option to run Debian testing or other distributions - if they have the
+capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
+include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
+power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
+within the new setting of the version to come. During this process,
+the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
+i.e. harder to understand for novices.&lt;/p&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice,
-Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF
-Annotator).  At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit,
-LibreOffice.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
+KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
+PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)&lt;/p&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But
-that doesn&#39;t seem to work quite well. Now I concentrate on those more
-interested and hope to get multiplicators that way.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;ol&gt;
+
+&lt;li&gt;Support computer science as regular subject in schools to make
+people really &quot;own&quot; their hardware, to make them understand the
+difference between proprietary software products, and free software
+developing.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Make budget baskets corresponding: In Germany&#39;s public schools
+there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
+licenses), so schools won&#39;t benefit from any savings here. This
+privilege is left to private schools which have consequently a large
+share among German Skolelinux schools.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Get free software in the seminars where would-be teachers are
+trained. In many cases, teachers&#39; software customs are respected by
+decision makers rather than the expertise of any IT experts.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Don&#39;t limit ourself to free software run natively. Everybody uses
+free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
+general concept should get expanded to free educational content to be
+shared world wide (school books e.g.).&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
+office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don&#39;t
+need to know the &quot;ribbon menu&quot; in order to get employed.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Talk about the difference between freeware and free software.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Spread free software, or even collections of portable free apps
+for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
+Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
+keep sending documents in ODF formats.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ol&gt;&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 56 kommuner
-som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
-oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
-med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
-Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
-Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
-Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
-Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
-Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
-Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
-Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
-FiksGataMi.&lt;/p&gt;
+               <title>The cost of ODF and OOXML</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
+claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
+government.  I just sent him an email to let him know that his
+assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
+blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi.  I just noted your
+&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
+comment:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
+with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
+savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
+Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
+it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
+the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
+and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
+at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
+will be so costly, is based on the assumption that this mean every
+existing document need to be converted from one of the MS Office
+formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
+ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
+10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
+reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
+receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
+would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
+of wasted effort.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
+transfer the original files from MS Office instead of spending 10
+minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;See
+&lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
+and
+&lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
+for background information.  Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
+standardkatalog v3.1 blitt
+&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
+på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
+&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
+uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
+er
+&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
+fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
+med sin blinde kone blant annet
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
+høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
+skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
+grunnlag:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+&lt;p&gt;Bruk av fri programvare
+
+&lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
+&lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
+sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
+generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
+universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
+for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
+universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
+Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
+eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
+syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
+kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
+og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
+ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
+fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
+har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
+bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
+utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
+programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
+for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
+ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
+brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
+grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
+programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
+leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
+utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
+hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
+
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
+kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
+være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
+fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
+&quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
+State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
+utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I dag har &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;FRiSK&lt;/a&gt;
-sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
-PC-tetthet på Linux-skoler:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
-landsgjennomsnittet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Oslo, 30 Mars 2012&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
-undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
-Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
-skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
-dårligere enn snittet i landet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
-landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
-PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
-Nord-Odal:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
-til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
-andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
-pengene.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
-at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
-med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
-skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
-Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
-Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
-side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
-PC-tetthet i skoler med Linux.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om Skolelinux/Debian Edu&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
-skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
-godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
-programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
-studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
-med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
-systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
-til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
-administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
-eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
-skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
-Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
-over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
-mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
-Norge og verden.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om FRiSK&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
-dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Knut Yrvin&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Epost: knuty at skolelinux.no
-&lt;br&gt;Mobil: +47 93 479 561&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
-
- &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;http://www.skolelinux.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
- &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;http://www.friprogramvareiskolen.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
- &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&quot;&gt;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
- &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;https://www.wis.no/gsi&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
- &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&quot;&gt;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
- &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
- &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&quot;&gt;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
+               <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektets&lt;/a&gt;
+musiker og mannen bak
+&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/&quot;&gt;opplæringsdokumentene
+i Rosegarden&lt;/a&gt;
+(&lt;a href=&quot;http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html&quot;&gt;norsk
+utgave&lt;/a&gt;) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
+intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
+Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
+gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
+ikke ha sett noe til ham på mange år.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
+etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
+ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
+forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
+ved &lt;a href=&quot;http://www.narvikskolen.no/parken/&quot;&gt;Parken
+ungdomsskole&lt;/a&gt; med å drifte skolens PC-er. Har også litt
+musikkundervisning.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
+programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
+falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
+Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
+dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
+av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
+dette operativsystemet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
+havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
+Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
+Skolelinuxprosjektet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
+geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
+gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
+PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
+de har 512 MB RAM eller mer.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
+å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
+blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
+programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
+&lt;a href=&quot;http://www.kdenlive.org/&quot;&gt;kdenlive&lt;/a&gt; og
+&lt;a href=&quot;http://www.openshotvideo.com/&quot;&gt;openshot&lt;/a&gt;, for å nevne
+noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
+ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
+jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
+for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
+plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
+ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
+kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
+opplevelse av bruk av fri programvare.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
+fullført en ønsket oppgave.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Eksempel:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
+annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
+oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
+Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
+et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
+og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
+innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
+dato sett at et program fungere 100% til alt.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det programmet jeg har best erfaring til er
+&lt;a href=&quot;http://cinelerra.org/&quot;&gt;cinelerra&lt;/a&gt;, men dessverre har det
+også tendenser og krasje av og til uten grunn.&lt;/p&gt;
+
+Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
+bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
+disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
+lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
+til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
+lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
+det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
+maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
+k3b, openttd og libreoffice.
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
+og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
+fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
+alternativer.
 </description>
        </item>