Generated.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 1cdaa6ed90749f7e0ec08e5dbcd22e2d2a34d8b7..227e05980aed8a61fb07226ae3c889f7c88c1ded 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,466 +7,364 @@
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Fri  og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
-               <link>Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
+               <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
+               <link>Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 15:30:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
-og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
-pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
-&lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
-&lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
-European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og 
-&lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.
+&lt;p&gt;I
+&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf&quot;&gt;Microsoft
+sin høringsuttalelse&lt;/a&gt; til
+&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422&quot;&gt;forslag
+til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, lirer
+de av seg følgende FUD-perle:&lt;/p&gt;

 
 

-Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
-ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
-&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
-arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
-kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
-noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
+  spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
+  ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
+  standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
+  innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
+  Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
+  hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
+  spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
+  standarder.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
-&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
-&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
-definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
-ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noen en åpen standard
-ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
-fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
-oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
+standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
+IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
+IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
+&lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, og er uten
+tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
+&lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt&quot;&gt;RFC 5215&lt;/a&gt;.  Theora er

 
 

-&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+under standardisering via IETF, med
+&lt;a href=&quot;http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt&quot;&gt;siste
+utkast publisert 2006-07-21&lt;/a&gt; (riktignok er dermed teksten ikke
+skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
+bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
+jeg ikke finner tegn til at &lt;a
+href=&quot;http://flac.sourceforge.net/format.html&quot;&gt;spesifikasjonen
+tilgjengelig på web&lt;/a&gt; er på tur via noen
+standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
+og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
+bort fra at ogs denå organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
+til FLAC.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
+spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
+misvisende påstander etter i sømmene.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Debian boots quicker and quicker</title>
+               <link>Debian_boots_quicker_and_quicker.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Debian_boots_quicker_and_quicker.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 24 Jun 2009 21:40:00 +0200</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the
+people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we
+could find more ways to speed up the boot system.  This was an Ubuntu
+funded
+&lt;a href=&quot;https://wiki.ubuntu.com/FoundationsTeam/BootPerformance/DebianUbuntuSprint&quot;&gt;developer
+gathering&lt;/a&gt;. It was quite productive.  We also discussed the future
+of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot
+issues introduced by the Linux kernel becoming more and more
+asynchronous and event base.  The Ubuntu approach using udev and
+upstart might be a good way forward.  Time will show.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot
+process in Debian.  All of these should be applied to get a quick
+boot:&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
-som følger:&lt;/p&gt;

 &lt;ul&gt;
 &lt;ul&gt;

-&lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
-stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
-det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
-tid.&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
-organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
-beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
-å delta.&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
-tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
-bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
-ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Use dash as /bin/sh.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware
+   clock is in UTC.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Install and activate the insserv package to enable
+   &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/LSBInitScripts/DependencyBasedBoot&quot;&gt;dependency
+   based boot sequencing&lt;/a&gt;, and enable concurrent booting.&lt;/li&gt;
+

 &lt;/ul&gt;
 &lt;/ul&gt;

-&lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
-måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
-produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;

 
 

-&lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
+These points are based on the Google summer of code work done by
+&lt;a href=&quot;http://initscripts-ng.alioth.debian.org/soc2006-bootsystem/&quot;&gt;Carlos
+Villegas&lt;/a&gt;.
+
+&lt;p&gt;Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to
+unstable yesterday.  When we tested it, we were able to cut 6 seconds
+from the boot sequence.  It depend on very correct dependency
+declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases
+where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start
+using this.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was
+introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the
+startup speed as well.  Instead of starting some scripts concurrently
+from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be
+possible to run a of them in the same process.  A quick way to test
+this would be to enable insserv and run &#39;mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/;
+insserv&#39;.  Will need to test if that work. :)&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
-               <link>Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
+               <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
+               <link>Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Kom over 
-&lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
-bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at 
-Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
-Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
-&lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
-Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
-svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
-utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
+melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
+gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
+kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
+veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
+derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
+tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
+tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
+En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
+kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
+i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
+stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Innlegget minner meg på
-&lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
-presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
-utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
-se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
-&lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
-og
-&lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
-oppløsning.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
+i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
+kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
+over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
+kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
+problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
+jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
+innført.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
+inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
+over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
+spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
+kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
+Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
+inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
-               <link>ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
+               <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
+               <link>Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;I går publiserte
-&lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
-&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
-og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
-Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
-regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
-at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
-en titt på de andre statlige instansen også.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
-henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
-hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
-Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
+fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
+bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
+uttalelsene som er kommet inn til
+&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
+om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
+annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
+innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
+standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
+sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
+høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
+standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
+bidrar positivt.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
-               <link>Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
+               <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
+               <link>BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
-ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
-og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
-noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
-var involvert i
-&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
-(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
-&quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
-hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
-hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
-hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
-kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
-utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
-kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
-et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
-opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
-i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
-ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
-slike lesere.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
+programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
+de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
+ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
+dager siden kom
+&lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
+rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
+dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
+&lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
+höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
-materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
-som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
-for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
-De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
-kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
-bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
-tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
-til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
-gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
-og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
-intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
-eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
-For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
-seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
-dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
-for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
-opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
-med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
-til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
-er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
-sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
-utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
-det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
-fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
-rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
-begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
-å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
-de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
-&lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
-institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
-dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
-innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
+&lt;blockquote&gt;
+I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
+Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
+företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
+exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
+&lt;/blockquote&gt;

 
 

-&lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
-&lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
-eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
-(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
-PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
-dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
-brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
-PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
-opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
-gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
-kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
-kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
-PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
-oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
-uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
-vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
+&lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
+href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
+piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
+href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
+Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
-tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
-reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
-at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
-resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
-videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
-ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
-strid med kriteriene for Free Software
-&lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
-av FSF&lt;/a&gt;,
-&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
-Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
-publisert i
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
-folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
-ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
-Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
-GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
-og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
+href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
+på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>When web browser developers make a video player...</title>
-               <link>When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
+               <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene</title>
+               <link>Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;As part of the work we do in &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
-to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
-page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
-good set of HTML tags together to get working embedded video in all
-browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
-will become easier when the &amp;lt;video&amp;gt; tag is implemented in all
-browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
-formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
-browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
-recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
-There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
-&amp;lt;video&amp;gt; tag, the &amp;lt;object&amp;gt; tag, the &amp;lt;embed&amp;gt; tag and
-the &amp;lt;applet&amp;gt; tag.  All of these take a lot of options, and
-finding the best options is a major challenge.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
+å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
+teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
+fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
+har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
+mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
+en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
+oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
+å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
+en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
+ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
+en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
+feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
+serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
+tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
+CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
+brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
+initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
+hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
+behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
+felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
+uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
+ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
+det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
+mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
+å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
+er tilgjengelig i eksporten.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;I just tested the experimental Opera browser available from &lt;a
-href=&quot;http://labs.opera.com&quot;&gt;labs.opera.com&lt;/a&gt;, to see how it handled
-a &amp;lt;video&amp;gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
-I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
-from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
-definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
-instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
-of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
-for several minutes for the downloading to finish.  When the download
-is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
-download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
-discover that I have to add the controls=&quot;true&quot; attribute to be able
-to get a play button to pres to start the video.  Adding
-autoplay=&quot;true&quot; did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
-test version of Opera, and that future implementations of the
-&amp;lt;video&amp;gt; tag will stream recordings by default, or at least start
-playing when the download is done.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
+strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
+registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
+registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
+å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;The test page I used (since changed to add more attributes) is
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/&quot;&gt;available
-from the nuug site&lt;/a&gt;.  Will have to test it with the new Firefox
-too.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
+verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
+Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
+av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
+ham.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
-to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
-am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
-sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Høres dette interessant ut, besøk
+&lt;a href=&quot;http://www.mineserier.no/&quot;&gt;mineserier.no&lt;/a&gt; og ta en
+titt.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
-               <link>Fiksgatami_begynner____ta_form.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Fiksgatami_begynner____ta_form.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
+               <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
+               <link>Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
-med en norsk utgave av
-&lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
-et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
-rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
-å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
-testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
-USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
-Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
-finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
-Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
-til ny funksjonalitet.
-&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
-trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
-hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
-kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
-lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
-med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
+og
+&lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
+protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
+trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
+bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
+hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
+ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
+alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
+passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
+er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
+Osloområdet.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</title>
-               <link>Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100</pubDate>
+               <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
+               <link>3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece&quot;&gt;I
-følge Aftenposten&lt;/a&gt; vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
-fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
-verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
-tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
-synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
-er skammelig.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
-registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
-kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
-er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
-skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
-intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
-flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
-et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
-totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
-konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
-ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
-arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
-direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
-jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
-at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
-henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
-har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
-femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
-i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
-uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
-penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
-vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
-beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
-blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
-den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
-motsatte er bevist.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
-når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
-at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
-femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
-Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
-direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
-en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
-kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
-gangen.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
+href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
+der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
+skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
+gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
+fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
+reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
+som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
+funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
+stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
+løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
+skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
+&lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
+skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
+tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
-kontanter for noen dager siden.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
+hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
+som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
+som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
+forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
+dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
+tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
+De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
+dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
+lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
+sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
+økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
+det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
+et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
+halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
+massemarkedet.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
-               <link>Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
+               <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
+               <link>Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
-&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
-i dag.&lt;/p&gt;
+&lt;ul&gt;

 
 

-&lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
-elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
-sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
-pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
-som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
-lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
-av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
-utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
-skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
-posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
-ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
+&lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
+offentligheten.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
-Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
-20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
-fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
-bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
+&lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
-før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
-hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
-siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
-slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
-kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
-Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
-feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
-bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
-når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
+&lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
+samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
-ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
-&lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
-Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
-&lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
-påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Software video mixer on a USB stick</title>
-               <link>Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 28 Dec 2008 15:40:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Norwegian Unix User Group&lt;/a&gt; is
-recording our montly presentation on video, and recently we have
-worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
-directly with the video stream.  For this, we use the
-&lt;a href=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/&quot;&gt;dvswitch&lt;/a&gt; package from
-the Debian video team.  As this require quite one computer per video
-source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
-borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
-these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
-bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
-source, sink and mixer applications and
-&lt;a href=&quot;http://www.kinodv.org/&quot;&gt;dvgrab&lt;/a&gt;.  To allow this setup to
-work without any configuration, I&#39;ve patched dvswitch to use
-&lt;a href=&quot;http://www.avahi.org/&quot;&gt;avahi&lt;/a&gt; to connect the various parts
-together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
-upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
-with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
-setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
-video mixer in a very short time frame.  We will need it for
-&lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
+Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
+&lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz&quot;&gt;The
-USB image&lt;/a&gt; is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
-larger stick as well.&lt;/p&gt;
+&lt;/ul&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</title>
-               <link>Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 26 Dec 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
+               <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
+               <link>IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
-&lt;a href=&quot;http://no.speling.org/&quot;&gt;den norske stavekontrollen for bokmål
-og nynorsk&lt;/a&gt; til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
-endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
-gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
-stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
-kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
-stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
-liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
-byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
-gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
-foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
-kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
-Kleveland laget i sin tid.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
-med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
-&lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/&quot;&gt;bokmål&lt;/a&gt;
-og
-&lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/&quot;&gt;nynorsk&lt;/a&gt;
-for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
-skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
-stavekontrollen.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Kom over
+&lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
+tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
+å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
+jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
+(61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
+(25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
+bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>