<atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
- <link>Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
- <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
+ <title>Two projects that have improved the quality of free software a lot</title>
+ <link>Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:00:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
-og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
-pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
-<a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
-<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
-European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
-<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.
+<p>There are two software projects that have had huge influence on the
+quality of free software, and I wanted to mention both in case someone
+do not yet know them.</p>
-Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
-ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
-arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
-kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
-noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
+<p>The first one is <a href="http://valgrind.org/">valgrind</a>, a
+tool to detect and expose errors in the memory handling of programs.
+It is easy to use, all one need to do is to run 'valgrind program',
+and it will report any problems on stdout. It is even better if the
+program include debug information. With debug information, it is able
+to report the source file name and line number where the problem
+occurs. It can report things like 'reading past memory block in file
+X line N, the memory block was allocated in file Y, line M', and
+'using uninitialised value in control logic'. This tool has made it
+trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have
+reduced the number of this kind of bugs in free software a lot.
-<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
-<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
-<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
-definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
-ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noen en åpen standard
-ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
-fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
-oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
+<p>The second one is
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Coverity">Coverity</a> which is
+a source code checker. It is able to process the source of a program
+and find problems in the logic without running the program. It
+started out as the Stanford Checker and became well known when it was
+used to find bugs in the Linux kernel. It is now a commercial tool
+and the company behind it is running
+<a href="http://www.scan.coverity.com/">a community service</a> for the
+free software community, where a lot of free software projects get
+their source checked for free. Several thousand defects have been
+found and fixed so far. It can find errors like 'lock L taken in file
+X line N is never released if exiting in line M', or 'the code in file
+Y lines O to P can never be executed'. The projects included in the
+community service project have managed to get rid of a lot of
+reliability problems thanks to Coverity.</p>
-<blockquote>
-<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
-
-<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
-som følger:</p>
-<ul>
-<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
-stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
-det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
-tid.</li>
-<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
-organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
-beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
-å delta.</li>
-<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
-tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
-bruke den uten begresninger.</li>
-<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
-ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
-<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
-</ul>
-<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
-måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
-produkter basert på standarden.</p>
-</blockquote>
-
-<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
+<p>I believe tools like this, that are able to automatically find
+errors in the source, are vital to improve the quality of software and
+make sure we can get rid of the crashing and failing software we are
+surrounded by today.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
- <link>Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</guid>
- <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
+ <title>No patch is not better than a useless patch</title>
+ <link>No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Kom over
-<a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
-bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
-Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
-Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
-<a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
-Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
-svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
-utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
-
-<p>Innlegget minner meg på
-<a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
-presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
-utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
-se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
-<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
-og
-<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
-oppløsning.</p>
+<p>Julien Blache
+<a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
+patch is better than a useless patch</a>. I completely disagree, as a
+patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
+prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
+time on fixing it. No patch do not provide any of these positive
+properties.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
- <link>ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</link>
- <guid isPermaLink="true">ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</guid>
- <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
+ <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
+ <link>EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>I går publiserte
-<a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
-<a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
-og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
-Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
-regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
-at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
-en titt på de andre statlige instansen også.</p>
+<p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
+<a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
+øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
+fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
+bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
+ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
+ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
+mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
+folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
+rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
+urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
+mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor
+mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
+med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
+I dag er den 70 år.</p>
-<p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
-henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
-hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
-Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
+<p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
+musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
+uten musikk med bruksbegresninger.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
- <link>Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
- <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
+ <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
+ <link>Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
-ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
-og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
-noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
-var involvert i
-<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
-(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
-"hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
-hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
-hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
-hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
-kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
-utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
-kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
-et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
-opphavsrettsloven.</p>
-
-<p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
-i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
-ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
-slike lesere.</p>
-
-<p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
-materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
-som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
-for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
-De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
-kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
-bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
-tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
-til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
-gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
-og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
-intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
-eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
+<p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
+synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
+økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
+ting fra noen år tilbake.</p>
-<p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
-For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
-seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
-dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
-for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
-opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
-med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
-til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
-er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
-sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
-utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
-det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
-fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
-rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
-begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
-å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
-de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
+<p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
+at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
+USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
+rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
+Island</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
+men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
+Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
+<a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
+Norge AS</a> og
+<a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
+A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
-<p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
-<a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
-institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i
-dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
-innholdet hvis de endres):</p>
-
-<blockquote><p>Betingelser for bruk av data
-<br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
-eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
-(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
-PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
-dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
-brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
-PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
-opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
-gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
-kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
-kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
-PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
-oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
-uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
-vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
-
-<p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
-tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
-reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
-at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
-resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
-videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
-ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
-strid med kriteriene for Free Software
-<a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
-av FSF</a>,
-<a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
-Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
-publisert i
-<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
-folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
-ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
-Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
-GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
-og endrer på betingelsene.</p>
+<p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
+S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
+Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart
+å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
+sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
+<a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
+om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>When web browser developers make a video player...</title>
- <link>When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
- <guid isPermaLink="true">When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
- <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
+ <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
+ <link>Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
-to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
-page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
-good set of HTML tags together to get working embedded video in all
-browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
-will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
-browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
-formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
-browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
-recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
-There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
-&lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
-the &lt;applet&gt; tag. All of these take a lot of options, and
-finding the best options is a major challenge.</p>
-
-<p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
-href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
-a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
-I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
-from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
-definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
-instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
-of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
-for several minutes for the downloading to finish. When the download
-is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
-download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
-discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
-to get a play button to pres to start the video. Adding
-autoplay="true" did not help. I sure hope this is a misfeature of the
-test version of Opera, and that future implementations of the
-&lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
-playing when the download is done.</p>
+<p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
+ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
+langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
+urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
+kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
+Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
-<p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
-<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
-from the nuug site</a>. Will have to test it with the new Firefox
-too.</p>
+<p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
+selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
+informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
+ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
+fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
+mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
+regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
+mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
+fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
+regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
+fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
+Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
+som kunde.</p>
-<p>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
-to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
-am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
-sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
+<p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
+eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
+slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
+eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
+elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
+måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
+liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
- <link>Fiksgatami_begynner____ta_form.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Fiksgatami_begynner____ta_form.html</guid>
- <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
+ <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
+ <link>Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
-med en norsk utgave av
-<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
-et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
-rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
-å bruke kart og web. <a href="http://www.fiksgatami.no">En
-testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
-USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
-Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
-finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
-Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
-til ny funksjonalitet.
-<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
-trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
-hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
-kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
-lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
-med dem. Dette blir bra.</p>
+<p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
+melder</a> at
+<a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
+og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
+digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
+øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-,
+1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
+Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
+beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år
+siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
+disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
+dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
+Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
+<a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
+melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
+fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
+
+<p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
+vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
+etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
+på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
+
+<p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
+sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
+fortløpende.</p>
+
</description>
</item>
<item>
- <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</title>
- <link>Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</guid>
- <pubDate>Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100</pubDate>
+ <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
+ <link>Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
-følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
-fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
-verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
-tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
-synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
-er skammelig.</p>
-
-<p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
-registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
-kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
-er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
-skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
-intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
-flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
-et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
-totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
-konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
-ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
-arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
-direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
-jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
-
-<p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
-at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
-henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
-har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
-femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
-i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
-uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
-penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
-vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
-beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
-blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
-den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
-motsatte er bevist.</p>
-
-<p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
-når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
-at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
-femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
-Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
-direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
-en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
-kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
-gangen.</p>
-
-<p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
-kontanter for noen dager siden.</p>
+<p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
+avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
+pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
+ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
+<a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
+Israelsfremmende lobbyorganisasjon
+<a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
+stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
+Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
+vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
+avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
+viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
+i Bush-regjeringen. Les mer i
+<a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
+kommentar fra Glenn Greenwald</a>. Overvåkningshistoriene fra
+Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
- <link>Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html</guid>
- <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
+ <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
+ <link>Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
-<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
-i dag.</p>
-
-<p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
-elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
-sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
-pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
-som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
-lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
-av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
-utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
-skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
-posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
-ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
-
-<p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
-Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
-20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
-fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
-bidra med sin kompetanse. :)</p>
-
-<p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
-før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
-hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
-siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
-slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
-kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
-Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
-feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan
-bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
-når rammen begynner å ta form.</p>
-
-<p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
-ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
-<a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
-Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
-<a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
-påstår det skulle skje i 2008.</p>
+<p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
+<a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
+deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
+en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
+som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
+og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
+ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
+teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
+distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
+gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
+teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
+De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
+den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
+som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
+rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
+og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Software video mixer on a USB stick</title>
- <link>Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</guid>
- <pubDate>Sun, 28 Dec 2008 15:40:00 +0100</pubDate>
+ <title>Reprap-bygging i påsken</title>
+ <link>Reprap_bygging_i_p__sken.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Reprap_bygging_i_p__sken.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
-recording our montly presentation on video, and recently we have
-worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
-directly with the video stream. For this, we use the
-<a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
-the Debian video team. As this require quite one computer per video
-source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
-borrow laptops. And to avoid having to install extra software on
-these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
-bootable USB stick. The software required is dvswitch with assosiated
-source, sink and mixer applications and
-<a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>. To allow this setup to
-work without any configuration, I've patched dvswitch to use
-<a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
-together. And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
-upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
-with USB sources. We have not yet tested this setup in a production
-setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
-video mixer in a very short time frame. We will need it for
-<a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
+<p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
+til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
+Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
+skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
+skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
+nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
+montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
+Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
+dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
+noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg
+får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
+
+<p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
+å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
+være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
+alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
+plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
+spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
+legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
+tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
-<p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
-USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
-larger stick as well.</p>
+<p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
+hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
+hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
+litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
+skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
+sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
+Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
+<a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
+forumposting</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
+helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange
+Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
+alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
+brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
+men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
+Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
+krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
+<a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
+venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
+problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
+sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
+ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
+Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
+<a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
+er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
+Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
+<a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
+som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
+Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
+til neste gang. En reprap-variant ved navn
+<a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
+kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
+-100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</title>
- <link>Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html</guid>
- <pubDate>Fri, 26 Dec 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
+ <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
+ <link>Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
-<a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
-og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
-endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
-gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
-stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
-kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
-stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
-liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
-byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
-gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk 4, der de
-foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
-kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
-Kleveland laget i sin tid.</p>
+<p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
+melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
+til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
+ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
+litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
+parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
+<a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
+ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
+etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
-<p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
-med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
-<a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
-og
-<a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
-for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
-skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
-stavekontrollen.</p>
+<p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
+<a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
+parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>. Mon tro om
+partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
+rettet mot seg.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff