- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Measuring_the_speaker_frequency_response_using_the_AUDMES_free_software_GUI___nice_free_software.html">Measuring the speaker frequency response using the AUDMES free software GUI - nice free software</a></div>
- <div class="date">22nd October 2018</div>
- <div class="body"><p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2018-10-22-audmes-measure-speakers.png" align="right" width="40%"/></p>
-
-<p>My current home stereo is a patchwork of various pieces I got on
-flee markeds over the years. It is amazing what kind of equipment
-show up there. I've been wondering for a while if it was possible to
-measure how well this equipment is working together, and decided to
-see how far I could get using free software. After trawling the web I
-came across an article from DIY Audio and Video on
-<a href="https://www.diyaudioandvideo.com/Tutorial/SpeakerResponseTesting/">Speaker
-Testing and Analysis</a> describing how to test speakers, and it listing
-several software options, among them
-<a href="https://sourceforge.net/projects/audmes/">AUDio MEasurement
-System (AUDMES)</a>. It is the only free software system I could find
-focusing on measuring speakers and audio frequency response. In the
-process I also found an interesting article from NOVO on
-<a href="http://novo.press/understanding-speaker-specifications-and-frequency-response/">Understanding
-Speaker Specifications and Frequency Response</a> and an article from
-ecoustics on
-<a href="https://www.ecoustics.com/articles/understanding-speaker-frequency-response/">Understanding
-Speaker Frequency Response</a>, with a lot of information on what to
-look for and how to interpret the graphs. Armed with this knowledge,
-I set out to measure the state of my speakers.</p>
-
-<p>The first hurdle was that AUDMES hadn't seen a commit for 10 years
-and did not build with current compilers and libraries. I got in
-touch with its author, who no longer was spending time on the program
-but gave me write access to the subversion repository on Sourceforge.
-The end result is that now the code build on Linux and is capable of
-saving and loading the collected frequency response data in CSV
-format. The application is quite nice and flexible, and I was able to
-select the input and output audio interfaces independently. This made
-it possible to use a USB mixer as the input source, while sending
-output via my laptop headphone connection. I lacked the hardware and
-cabling to figure out a different way to get independent cabling to
-speakers and microphone.</p>
-
-<p>Using this setup I could see how a large range of high frequencies
-apparently were not making it out of my speakers. The picture show
-the frequency response measurement of one of the speakers. Note the
-frequency lines seem to be slightly misaligned, compared to the CSV
-output from the program. I can not hear several of these are high
-frequencies, according to measurement from
-<a href="http://freehearingtestsoftware.com">Free Hearing Test
-Software</a>, an freeware system to measure your hearing (still
-looking for a free software alternative), so I do not know if they are
-coming out out the speakers. I thus do not quite know how to figure
-out if the missing frequencies is a problem with the microphone, the
-amplifier or the speakers, but I managed to rule out the audio card in my
-PC by measuring my Bose noise canceling headset using its own
-microphone. This setup was able to see the high frequency tones, so
-the problem with my stereo had to be in the amplifier or speakers.</p>
-
-<p>Anyway, to try to role out one factor I ended up picking up a new
-set of speakers at a flee marked, and these work a lot better than the
-old speakers, so I guess the microphone and amplifier is OK. If you
-need to measure your own speakers, check out AUDMES. If more people
-get involved, perhaps the project could become good enough to
-<a href="https://bugs.debian.org/910876">include in Debian</a>? And if
-you know of some other free software to measure speakers and amplifier
-performance, please let me know. I am aware of the freeware option
-<a href="https://www.roomeqwizard.com/">REW</a>, but I want something
-that can be developed also when the vendor looses interest.</p>
-
-<p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
-activities, please send Bitcoin donations to my address
-<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html">Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a></div>
+ <div class="date">11th March 2019</div>
+ <div class="body"><p>Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
+finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
+virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
+finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
+vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
+tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
+informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.</p>
+
+<p>Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
+samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
+kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
+SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
+vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
+samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
+arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
+informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
+av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
+systemer. I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
+nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
+og datamaskiner. Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
+maskinlesbart grensesnitt.</p>
+
+<p>For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
+standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv. De
+gikk igang med å lage noe de kalte
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">Noark
+5 Tjenestegrensesnitt</a>. Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
+grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
+Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
+leverandørinnlåsing. For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
+klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
+spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
+og uavhengig av hvem som tar den i bruk.</p>
+
+<p>For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
+trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Digistan-definisjon</a>),
+så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
+der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
+etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
+En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
+gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.</p>
+
+<p>For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
+og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github. Denne
+inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
+se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
+det hører også med et åpent "diskusjonsforum" der en kan
+komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer. Alle
+registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
+henvendelsene.</p>
+
+<p>I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
+med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
+inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
+endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten. Bakgrunnen
+for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
+<a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>,
+som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt.
+Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
+en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
+å sikre samhandling.</p>
+
+<p>Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
+format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git. Dette
+gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
+samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
+endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten. Dette
+tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
+trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
+spesifikasjonen.</p>
+
+<p>Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
+HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
+ebokleser. Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
+verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
+transformasjonen. Tekstformatet som brukes dag er
+<a href="https://www.markdownguide.org/">Markdown</a>, men det vurderes
+å
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/9">endre
+til formatet RST</a> i fremtiden for bedre styring av utseende på
+PDF-utgaven.</p>
+
+<p>Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
+avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
+som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
+Github i andre sammenhenger.</p>
+
+<p>Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
+direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
+endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille
+bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
+en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
+så må endringen "sjekkes inn" i historikken. Det gjøres ved
+å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
+trengs, ikke hva som er endret), under overskriften "Commit
+changes". En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
+større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
+til 'master'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
+om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
+endringsforespørsel (aka "Pull Request"/PR). Når alt dette
+er gjort kan en velge "Commit changes" for å sende inn
+endringen. Hvis den er lagt inn i "master"-grenen så er den
+en offisiell del av spesifikasjonen med en gang. Hvis den derimot er
+en endringsforespørsel, så legges den inn i
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls">listen
+over forslag til endringer</a> som venter på korrekturlesing og
+godkjenning.</p>
+
+<p>Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
+gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
+endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
+godt beskrivet i dokumentasjon fra github. Git-prosjektet som skal
+"klones" er
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
+
+<p>For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
+eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues</a>.
+I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer. Et
+forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
+tilgjengelig som utfordring
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/14">#14</a>.</p>
+
+<p>For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
+Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert. Når
+dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen 'make pdf html' på
+kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
+spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
+PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
+MacOSX.</p>
+
+<p>Github bidrar med rammeverket. Men for at åpent vedlikehold av
+spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
+tid og kunnskap. Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
+godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
+som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt
+bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer. Jeg
+stiller. Blir du med?</p>
+
+<p>Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
+interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
+vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
+laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
+diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
+innom
+<a href="https://webchat.freenode.net/?channels=nikita">#nikita</a>
+(f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.</p>
+
+<p>Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
+den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
+tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
+spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
+opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
+om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen. Dette
+verktøyet er tilgjengelig fra
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester</a>,
+og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
+introduserer nye feil. Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
+systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
+tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet. Jeg håper andre som
+lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
+slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
+spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
+spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.</p>
+
+<p>Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
+utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
+sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen. Blir du med å gjøre den
+enda bedre?</p>
projects / homepage.git / blobdiff