Mer presist.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 368b23bd8ef955dba18bf30fcaeea174dbfd208a..e7aaeed52b433c657ab4afad8c4f4da1157a7b10 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,1006 +7,760 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 20:40:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
-historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
-helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
-trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
-forteller historien:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=6522&quot;&gt;Ulovlige
-  sjokoladepåstander&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/&quot;&gt;Xocai
-  – en stygg historie om norsk sjokolademafia&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6659&quot;&gt;Xocai, en sunn sjokolade? Er
-  det helse i hver bit?&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6654&quot;&gt;30 punkter du bør undersøke
-  før du starter som Xocai distributør&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Historien er så interessant at selgerne fortjener
-Streisand-effekten&lt;/p&gt;
+               <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 27 Nov 2012 15:20:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
+&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/&quot;&gt;politiet
+hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler&lt;/a&gt; i
+området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
+med etterforskningen rundt 22. juli.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort
+Kraby fortalte i følge artikkelen at&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;
+- «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
+samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
+bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
+lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
+finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
+&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
+egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
+befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
+seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
+og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
+Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
+kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
+noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
+sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
+også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
+Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
+politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
+annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
+(noe de kanskje angret på
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett&quot;&gt;da
+mobilnettet brøt sammen&lt;/a&gt;), hvilket betyr at alle samtaler
+journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
+dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
+mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
+mediehus nå for tiden.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Konsekvensen er at må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
+informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
+og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
+ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
+problemstillingen i sin bok
+&lt;a href=&quot;http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&amp;bokId=978-82-7147-358-7&quot;&gt;Digitalt
+kildevern&lt;/a&gt; som ble
+&lt;a href=&quot;http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/&quot;&gt;lansert
+i april i år&lt;/a&gt;.  Oppsummeringen fra lanseringen inneholder flere
+detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besyndelig at så
+få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller flere
+kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og den
+raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av mange
+år nå.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 2 Jul 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
-enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
-bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
-tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
-&lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/a&gt;,
-Bitfactorys
-&lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;Bensinpris-app&lt;/a&gt;,
-og Dinsides
-&lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;prisliste&lt;/a&gt;.
-Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
-hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
-2012:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall målinger i juni 2012&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Bitfactorys bensinpris-app&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7687&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1788&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Dinsides prisliste&lt;/td&gt;&lt;td&gt;322&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;table&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
-andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
-gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
-bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
-* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
-bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
-komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
-prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
-historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
-å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
-&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/&quot;&gt;en
-SQLite-database&lt;/a&gt; med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
-jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
-hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
-med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
-første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
-drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
-deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.&lt;/p&gt;
+               <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 21 Nov 2012 17:10:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html&quot;&gt;forespørsel
+om å reservere meg mot at BankID&lt;/a&gt; brukes til å få tilgang til
+informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
+beskjed om at min henvendelse har fått
+&lt;a href=&quot;http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&amp;searchType=advanced&amp;list2=94&amp;caseSearch=true&amp;sortField=doknr&quot;&gt;saksnummer
+12/3446 hos FAD&lt;/a&gt;, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
+Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;
+&lt;p&gt;Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
+&lt;br&gt;From: Hornnes Stig &amp;lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&amp;gt;
+&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
+&lt;br&gt;Subject: Reservasjon mot BankID&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hei Petter,&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
+av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
+reservere seg på denne måten.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
+ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
+valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
+Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
+skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
+egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
+ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
+Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
+selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
+denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
+revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
+negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
+fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
+papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
+identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
+risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
+Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
+hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
+på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
+med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
+bedre grunnidentifisering av innbyggere.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Mvh
+&lt;br&gt;Stig Hornnes
+&lt;br&gt;Rådgiver - FAD&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
+reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
+problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
+presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
+år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
+slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
+vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
+steg.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
+forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
+nøkkel-kryptering, eller
+&lt;a href=&quot;http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi&quot;&gt;asymmetrisk
+kryptografi&lt;/a&gt; som det også kalles.  En fin beskrivelse
+&lt;a href=&quot;http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068&quot;&gt;finnes på
+matematikk.org&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;
+Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
+åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
+hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
+låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
+&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
+som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
+problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
+til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
+ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
+der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
+avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
+informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
+er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
+på mine vegne.  BankID er ikke en slik.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
-landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
-kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
-TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
-TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
-TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
-til å lansere en
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
-basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
-som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
-RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
-kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
-se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
-RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
-med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
-en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
-til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
-problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
-langt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
-&lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
-&lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
-&lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
-&lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
-bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
-den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
-For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
-koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
-gratis.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
+               <title>Why isn&#39;t the value of copyright taxed?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 17 Nov 2012 11:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;While working on a
+&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;Norwegian
+translation of the Free Culture by Lawrence Lessig&lt;/a&gt; (76% done),
+which cover the problems with todays copyright law and how it stifles
+creativity, one idea occurred to me.  The idea is to get the tax
+office to help make more works enter the public domain and also help
+make it easier to clear rights for using copyrighted works.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I mentioned this idea briefly during Yesterdays
+&lt;a href=&quot;http://www.farmann.no/2012/11/14/john-perry-barlow-in-oslo-friday-nov-16
+-15-30-19-00/&quot;&gt;presentation
+by John Perry Barlow&lt;/a&gt;, and concluded that it was best to put it
+in writing for a wider audience.  The idea is not really based on the
+argument that copyrighted works are &quot;intellectual property&quot;, as the
+core requirement is that copyrighted work have value for the copyright
+holder and the tax office like to collect their share from any value
+controlled by the citizens in a country.  I&#39;m sharing the idea here to
+let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of
+arguments.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Most valuables are taxed by the government.  At least here in
+Norway, the amount of money you have, the value of our land property,
+the value of your house, the value of your car, the value of our
+stocks and other valuables are all added together.  If the tax value
+of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some
+taxes for these values.  And copyrighted work have value.  It have
+value for the rights holder, who can earn money selling access to the
+work.  But it is not included in the tax calculations?  Why not?&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;If the government want to tax copyrighted works, it would want to
+maintain a database of all the copyrighted works and who are the
+rights holders for a given works, to be able to associate the works
+value to the right citizen or company for tax purposes.  If such
+database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to
+for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very
+hard operation with todays copyright law.  To ensure that copyright
+holders keep the database up-to-date, it would have to become a
+requirement to be able to collect money for granting access to
+copyrighted works that the work is listed in the database with the
+correct right holder.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes,
+they will have a small incentive to &quot;disown&quot; their copyright, and let
+the work enter the public domain. For works with several right holders
+one of the right holders could state (and get it registered in the
+database) that she do not need to be consulted when clearing rights to
+use the work in question and thus will not get any income from that
+work.  Stating this would have to be impossible to revert and stop the
+tax office from adding the value of that work to the given citizens
+tax calculation.  I assume the copyright law would stay the same,
+allowing creators to pick a license of their choosing, and also
+allowing them to put their work directly in the public domain.  The
+existence of such database will make it even easier to clear rights,
+and if the right holders listed in the database is taxed, this system
+would increase the amount of works that enter the public domain.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The effect would be that the tax office help to make it easier to
+get rights to use the works that have not yet entered the public
+domain and help to get more work into the public domain and .&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Why have such taxing not happened yet?  I am sure the tax office
+would like to tax copyrighted work values if they could.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 16 Nov 2012 12:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Onsdag i denne uka annonserte
+&lt;a href=&quot;http://www.fad.dep.no/&quot;&gt;Fornyingsdepartementet&lt;/a&gt; at de har
+inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
+logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
+personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html&quot;&gt;hvorfor
+jeg ikke vil ha BankID&lt;/a&gt; &amp;mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
+å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
+jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har derfor valgt å bruke
+&lt;a href=&quot;http://www.skandibanken.no/&quot;&gt;Skandiabanken&lt;/a&gt; (det er flere
+banker som ikke krever BankID, se
+&lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/BankID&quot;&gt;Wikipedia for en
+liste&lt;/a&gt;) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
+BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
+kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
+BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
+forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
+spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
+fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
+Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
+ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Når en i tillegg fra
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;oppslag
+i Aftenposten&lt;/a&gt; vet at de som jobber i alle bankene som bruker
+BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
+falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
+mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
+viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
+ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
+epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

-  NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
-  plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
-  tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
-  selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
-  seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
-  de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
-  perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
-  RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
-  dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
-  sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
-  distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
-  vil gjelde fram til midten av 2010.
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
-stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
-helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
-velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
-sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
+&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
+&lt;br&gt;To: postmottak (at) fad.dep.no
+&lt;br&gt;Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
+levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
+Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
+pressemelding[2].&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;1) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&quot;&gt;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&lt;/a&gt; &amp;gt;
+&lt;br&gt;2) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
+offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
+tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
+innlogging med BankID.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
+logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
+BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
+å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
+informasjon om meg.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
+2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
+mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
+til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
+BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
+nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;3) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
+Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
+det gjelder tilgang til &quot;min&quot; informasjon hos det offentlige, i
+forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
+pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;-- 
 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 
 &lt;p&gt;-- 
 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;

-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
-men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
-&lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
-&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
-&lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;
+                 
+&lt;p&gt;Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
+beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
+på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
+mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
+Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
+på både &quot;min&quot; offentlige og private nøkkel.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Debian Edu interview: Angela Fuß</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 14 Nov 2012 21:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Here is another interview with one of the people in the &lt;a
+href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
+community.  I am running short on people willing to be interviewed, so
+if you know about someone I should interview, Please send me an email.
+After asking for many months, I finally managed to lure another one of
+the people behind the German
+&quot;&lt;a href=&quot;http://wiki.it-zukunft-schule.de/&quot;&gt;IT-Zukunft Schule&lt;/a&gt;&quot;
+project out from maternity leave to conduct an interview.  Give a warm
+welcome to Angela Fuß. :)&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
-dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
-gjengitt i sin helhet på denne lenken:
-&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
+&lt;p&gt;I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near
+Denmark. I live in a patchwork family with &quot;my man&quot; Mike Gabriel, my
+two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son.
+
+&lt;p&gt;At the moment - because of our little baby - I am spending most of
+the day by being a caring and organising mom for all the kids.
+Besides that I am really involved into and occupied with several inner
+growth processes: New born souls always bring the whole familiar
+system into movement and that needs time and focus ;-).  We are also
+in the middle of buying a house and moving to it.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;In 2013 I will work again in my job in a German foundation for
+nature conservation. I am doing public relation work there.  Besides
+that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am
+working in our own school project &quot;IT-Zukunft Schule&quot; in North
+Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer
+relationship management and the communication processes in the
+project.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Since 2001 I constantly have been training myself in communication
+and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener
+and a yoga teacher.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
+project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
-bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
-dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
-som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I fell in love with Mike ;-).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Very soon after getting to know him I was completely enrolled into
+Free Software.  At this time Mike did IT-services for one newly
+founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for
+their IT environment.  Often when Mike came home from working at the
+newly founded school I found myself listening to his complaints about
+several points where the communication with the schools head or the
+teachers did not work.  So we were clear that he would not work for
+one more school if we did not set up a structure for communication
+between him, the schools head, the teachers, the students and the
+parents.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we
+started to get an overview of free software solutions suitable for
+schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt
+Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building
+networks of people and in being in communication we dived into
+Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern
+Germany.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For information about our school project you can read
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html&quot;&gt;the
+interview with Mike Gabriel&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
-&lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;First I have to say: I cannot answer this question technically. My
+answer comes rather from a social point of view.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large
+and strong international community of Debian Developers in the
+background which is very alive and connected over mailinglists, blogs
+and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If
+something does not work they will somehow fix it. All is well
+;-). This is of course a user experience.  What I also get as a big
+advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and
+works with it can also contribute to it - that includes students,
+teachers, parents...&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Med vennlig hilsen 
-&lt;br&gt;Thomas Eikeland 
-&lt;br&gt;RiksTV AS
-&lt;br&gt;Kundeservice
-&lt;br&gt;Telefonnummer: 09595 
-&lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I will answer this question relating to the internal structure of
+Skolelinux / Debian Edu.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
-fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;What I see as a major disadvantage is that there is a gap between
+the group of developers for Debian Edu and the people who make the
+marketing, that means the people that bring Skolelinux to the
+schools. There is a lack of communication between these two groups and
+I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
-&lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
-&lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
-&lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a
+do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a
+democracy or some kind of hierarchical project structure would be good
+and helpful.  I am also missing some kind of contact between the
+Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international
+level. I think it would be good if there was more sharing between the
+different countries using Skolelinux / Debian Edu.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
-&lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop
+on.  As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin,
+LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of
+my N900 running with Maemo.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
-&lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
-&lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
-&lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
-&lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
-over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I am really convinced that in our school project &quot;IT-Zukunft
+Schule&quot; we have developed (and keep developing) a great way to get
+schools to use Free Software. We have written a detailed concept for
+that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the
+strategy has three crucial pillars:&lt;/p&gt;

 
 &lt;ul&gt;
 
 
 &lt;ul&gt;
 

-&lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
-   på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
-   kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;
-
-&lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
-&lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
-&lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
-&lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
-&lt;br&gt;&amp;gt;  
-&lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
-&lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
-reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
-etter 2010.&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;We really take time to get what sort of stories, questions and
+concerns the schools head and the teachers have about using different
+kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;-- 
-&lt;br&gt;Vennlig hilsen
-&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;Our solution for schools is never just technical. In the centre
+are always the people who are going to use the software. From the very
+beginning of the planning for a school, we tell the schools head that
+they are paying us not only for a technical solution for their school,
+they also pay us for leading all the communication processes
+needed. If they do not want that, we are not working with them because
+we cannot give a guarantee for the quality of our work then.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;Another focus lies in the training of teachers and students in
+co-administrating the IT-System at their school. They start getting in
+contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the
+offer to become more and more independent from us.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;From: Arthur Garnes
-&lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
-&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
-&lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
-henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
-vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
-signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
-kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
-kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
-Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
-adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
-programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
-kostnadene.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
-kontakt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Med vennlig hilsen
-&lt;br&gt;Arthur Garnes
-&lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
-&lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
-&lt;br&gt;RiksTV AS
-&lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
-&lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
-ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
-it contains is confidential and intended only for the right
-addressee.&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
-opp.&lt;/p&gt;
+&lt;/ul&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 30 Jun 2012 12:50:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Tidligere leder av
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;foreningen som
-organiserer Skolelinux-dugnaden&lt;/a&gt;, Markus Gamenius , har i vår vært
-i media og
-&lt;a href=&quot;http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece&quot;&gt;debattert
-skattepolitikk&lt;/a&gt;, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
-å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
-Linux- og &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-verden
-for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
-noen måneder etter at
-&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Skolelinux
-Squeeze&lt;/a&gt;-utgaven ble gitt ut.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
-fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
-Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
-som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
-jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
-en del ulike IT-relaterte bedrifter.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha &quot;noe
-å gjøre&quot; under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
-Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
-hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
-som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
-skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
-mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
-Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
-bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over &quot;Linux i Skolen&quot;
-og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
-skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
-ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
-maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
-stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
-og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
-Windows.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
-økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
-vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
-mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
-skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
-våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
-gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
-dumt at vi kunne &quot;låse&quot; maskinene mer effektivt enn vi kunne med
-Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
-forårsaket av &quot;kreative&quot; elever.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
-Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
-ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
-av disse kjøres gjennom nettleseren.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
-både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
-Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
-HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
-basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
-flere år finansiert et prosjekt som heter
-&lt;a href=&quot;http://www.found.no/&quot;&gt;Found IT&lt;/a&gt;.  Dette er et prosjekt der
-vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
-er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
-man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
-seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
-lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
-del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
-Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
-eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
-det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.&lt;/p&gt;
+               <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 11 Nov 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Leste nettopp
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale&quot;&gt;Digiartikkel om
+Idex&lt;/a&gt;, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
+fingeravtrykksløsningen de lager:
+
+&lt;blockquote&gt;
+Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
+produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
+tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
+erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
+direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
+sveiper en innrullert finger over sensoren.
+&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
+til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
+fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
+blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
+tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
+som har testet, f.eks. 
+&lt;a href=&quot;http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/&quot;&gt;Chris
+Paget&lt;/a&gt;), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
+eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
+holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
+eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates&quot;&gt;De forente
+Arabiske Emirater&lt;/a&gt; av at
+&lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database&quot;&gt;de
+har verdens største biometriske database&lt;/a&gt;, der databasen inneholder
+103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
+Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
+tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
+Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
+på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
+befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
-&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
-og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
-&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
-for hele teksten.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
-Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
-redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
-anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
-hele offentlig sektor i
-&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
-om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
-har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
-videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
-til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
-vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
-opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
-som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
-kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
-&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
-av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
-IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
-fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
-for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
-nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
-offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
-virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
-redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
-best.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
-§ 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
-
-&lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
-offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
-mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
-som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
-medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
-programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
-tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
-utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
-foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
-fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
-jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
-høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
-fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
-klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
-
+               <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
+&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 59 kommuner
+som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
+13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
+slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
+Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
+Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
+Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
+Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
+Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
+Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
+Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
+Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
+&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
+wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
+brukere av FiksGataMi?  Se
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
+tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
+innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Da fikk jeg nettopp svar fra
-&lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes servicesenter&lt;/a&gt;
-(DSS) på
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;mitt
-spørsmål om avtale rundt bruk av H.264&lt;/a&gt;.  De har ingen avtale med
-MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
-&lt;br&gt;From: Nielsen Mette Haga &amp;lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&amp;gt;
-&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ...&amp;gt;
-&lt;br&gt;CC: Postmottak &amp;lt;Postmottak (at) dss.dep.no&amp;gt;
-&lt;br&gt;Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
-representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
-levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
-vår avtale med Smartcom.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vennlig hilsen&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mette Haga Nielsen
-&lt;br&gt;Fung. seksjonssjef&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Departementenes servicesenter&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Informasjonsforvaltning
-
-&lt;p&gt;Mobil 93 09 83 51
-&lt;br&gt;E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
-avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
-ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
-minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
-nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
-til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
-videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
-privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
-de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.&lt;/p&gt;
+               <title>The European Central Bank (ECB) take a look at bitcoin</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 4 Nov 2012 08:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Slashdot just ran a story about the European Central Bank (ECB)
+&lt;a href=&quot;http://www.ecb.europa.eu/pub/pdf/other/virtualcurrencyschemes201210en.pdf&quot;&gt;releasing
+a report (PDF)&lt;/a&gt; about virtual currencies and
+&lt;a href=&quot;http://www.bitcoin.org/&quot;&gt;bitcoin&lt;/a&gt;.  It is interesting to
+see how a member of the bitcoin community
+&lt;a href=&quot;http://blog.bitinstant.com/blog/2012/10/30/the-ecb-report-on-bitcoin-and-virtual-currencies.html&quot;&gt;receive
+the report&lt;/a&gt;.  As for the future, I suspect the central banks and
+the governments will outlaw bitcoin if it gain any popularity, to avoid
+competition.  My thoughts go to the
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Wörgl&quot;&gt;Wörgl experiment&lt;/a&gt; with
+negative inflation on cash which was such a success that it was
+terminated by the Austrian National Bank in 1933.  A successful
+alternative would be a threat to the current money system and gain
+powerful forces to work against it.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;While checking out the current status of bitcoin, I also discovered
+that the community already seem to have
+&lt;a href=&quot;http://www.theverge.com/2012/8/27/3271637/bitcoin-savings-trust-pyramid-scheme-shuts-down&quot;&gt;experienced
+its first pyramid game / Ponzi scheme&lt;/a&gt;.  Not very surprising, given
+how members of &quot;small&quot; communities tend to trust each other.  I guess
+enterprising crocks will try again and again, as they do anywhere
+wealth is available.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Etter at NRK
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html&quot;&gt;nektet
-å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA&lt;/a&gt; eller andre om bruk av
-MPEG/H.264-video etter at jeg &lt;a
-href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;ba
-om innsyn i slike avtaler&lt;/a&gt;, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
-få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
-spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
-jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
-&quot;in Good Standing&quot; befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
-fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
-slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
-med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
-rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
-svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
-trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
-ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
-gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
-jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
-vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
-utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
-MPEG-LA.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
-&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;To: licensing-web (at) mpegla.com
-&lt;br&gt;Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
-ask.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &amp;lt;URL:
-&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;http://www.nrk.no/&lt;/a&gt; &amp;gt;, the
-Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
-need one, and am just curious if such agreeement exist.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The postal address is&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-  NRK
-  &lt;br&gt;Postbox 8500, Majorstuen
-  &lt;br&gt;0340 Oslo
-  &lt;br&gt;Norway
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;if it make it easier for you to locate such agreement.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
-MPEG-LA, and the name of these entities?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;--
-&lt;br&gt;Happy hacking
-&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
-&lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
-&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&gt;
-&lt;br&gt;CC: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
-&lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
-appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
-technology in your message below, as this technology is commonly used
-in the transmission of video content.  In that case, please allow me
-to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
-License.&lt;/p&gt;
-
-&lt;P&gt;Our AVC License provides coverage for end products and video
-services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
-party offering such end products and video to End Users concludes the
-AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
-associated with the end products/video they offer.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
-Licensee to MPEG LA&#39;s AVC License (or any other Portfolio License
-offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
-remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
-Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
-conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
-royalties associated with the AVC Video it distributes.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
-License for your review.  You should receive the License document
-within the next few days.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
-can be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective
-portion of our website.  For example, you may find our list of
-Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
-our website,
-&lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I hope the above information is helpful.  If you have additional
-questions or need further assistance with the AVC License, please feel
-free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
-soon.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
-&lt;br&gt;Licensing Associate
-&lt;br&gt;MPEG LA
-&lt;br&gt;5425 Wisconsin Avenue
-&lt;br&gt;Suite 801
-&lt;br&gt;Chevy Chase, MD 20815
-&lt;br&gt;U.S.A.
-&lt;br&gt;Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
-&lt;br&gt;Fax:    +1 (301) 986-8575
-&lt;br&gt;Email: rrodriguez (at) mpegla.com&lt;/p&gt;
-
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
-øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
-da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
-&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;To: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;Cc: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;[Ryan Rodriguez]
-&lt;br&gt;&amp;gt; Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Thank you for your quick reply.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&amp;gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
-&lt;br&gt;&amp;gt; License for your review.  You should receive the License document
-&lt;br&gt;&amp;gt; within the next few days.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
-&lt;br&gt;give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
-&lt;br&gt;you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
-&lt;br&gt;would send me the Internet address of to the document, it would be more
-&lt;br&gt;useful to me to be able to download it as an electronic document.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&amp;gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
-&lt;br&gt;&amp;gt; be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective portion
-&lt;br&gt;&amp;gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
-&lt;br&gt;&amp;gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
-&lt;br&gt;&amp;gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;How can I recognize the Norwegian licensees?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;--
-&lt;br&gt;Happy hacking
-&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
-MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
-siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp &quot;FedEx-pakken&quot;.  For å
-øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
-videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
-Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
-min epost tidsnok.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
-&lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Thank you for your message.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
-to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
-immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
-mpegla.com)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
-&lt;br&gt;Licensing Associate
-&lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
-
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
-som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
-kringkaste H.264-video i Norge.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Den norske
-&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
-er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
-journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
-representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
-alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
-departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
-levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
-som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
-Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
-samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
-postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
-Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
-publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
-finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
-innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
-representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
-forespørsel.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
-offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
-bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
-postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
-fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
-fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
-styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
-nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
-søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
-kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
-HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
-dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
-vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
-nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
-hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
-stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
-løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
-ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
-samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
-innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
-søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
-det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
-en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
-publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
-koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
-mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
-som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
-morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
-kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
-mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
-slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
-velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
-er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
-på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
-postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
-postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
-kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
-klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
-kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
-mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
-innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
-prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
-strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
-portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
-gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
-irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
-flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
-f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
-trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
-innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
-&lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
-samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
-Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
+               <title>Ode til Frikanalen...</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I 2009 bidro vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; til at
+&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; ble
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html&quot;&gt;tilgjengelig
+i et fritt og åpent standardisert videoformat&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen var at
+vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
+mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
+Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
+alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
+muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
+annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
+programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
+fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
+webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
+Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
+programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
+Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
+Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
+produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
+kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
+sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
+kanalens begrensede midler.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
+til Frikanalen.  Mens det i
+&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf&quot;&gt;statsbudsjettet
+for 2012&lt;/a&gt; sto følgende (side 55):&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;
+
+Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
+Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
+driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
+i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
+tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
+i forbindelse med valg.
+
+&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Så har kulturdepartementet
+&lt;a href=&quot;http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen&quot;&gt;kuttet
+all støtte for 2013&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Statsbudsjettet 2013: Frikanalen&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
+2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
+skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
+frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
+betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
+erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
+ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.&lt;/p&gt;
+
+&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
+vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
+frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
+det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
+innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
+&lt;a href=&quot;http://www.openchannel.no/stortinget.html&quot;&gt;det Stortinget
+skrev&lt;/a&gt; da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
+annet om «åpne kanaler»:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;
+
+Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
+også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
+må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
+TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
+egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
+å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
+organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
+kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
+et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
+bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
+distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
+&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
+av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
+«&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/&quot;&gt;Hvor
+åpen blir “Frikanalen”?&lt;/a&gt;».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
+forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
+Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 26 Jun 2012 08:30:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I&#39;ve been too busy at home, but finally I found time to wrap up
-another interview with the people behind
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;.
-This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great
-helpers from Spain.  His effort was the reason we added support for
-several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian
-Edu, and have all of these available in the recently published
-&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Debian Edu
-Squeeze&lt;/a&gt; version.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I&#39;m a father, teacher and engineer who is working for the Education
-ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of
-ICT in schools&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux
-project, had been working in parallel for some years, doing very
-similar things, using very similar tools and with similar targets, so
-I decided it was time to join forces as much as possible.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;A community of highly skilled experts working together, with a
-really open schema of collaboration and work. I really love the
-concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are
-been used everyday inside Debian Edu.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Sometimes the differences in the implementations, laws or
-economical and technical resources in the different countries don&#39;t
-allow us to agree in the same solution for all of us, and several
-approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a
-lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the
-technologies in school.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time
-between Iceweasel, &lt;a href=&quot;http://www.geany.org/&quot;&gt;Geany&lt;/a&gt; and
-&lt;a href=&quot;http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator&quot;&gt;Terminator&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I think there is not a single strategy because there are very
-different scenarios: schools with mixed proprietary and free
-environments, schools using only workstations, other schools using
-laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Also the range of ages of the students is very broad and you can
-not use the same solutions for primary schools and secondary or even
-universities. So different strategies are needed.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;But, looking at these differences, and looking back to the things
-we&#39;ve done and implemented, and the places were we have spent most of
-our forces, I think we should focus as much as possible in free
-multi-platform environments, using only standards tools, and moving
-more and more to Internet or network solutions that could be deployed
-using wireless. I think we&#39;ll see more and more personal devices in
-the schools, devices the students and teachers will take home with
-them, so the solutions must be able to be taken at home and continue
-working there.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;min
-forespørsel om kopi av avtale&lt;/a&gt; med MPEG-LA eller andre om bruk av
-MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
-hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
-avtaler&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
-gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
-bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
-H.264».&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
-en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
-sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
-bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
-tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
-står følgende:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
-for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
-at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
-utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
-utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
-med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
-til dato, partar eller liknande.»&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
-følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;em&gt;«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
-er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
-identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
-vanskelege å handsame for forvaltninga.»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;em&gt;«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
-rimeleg utstrekning&#39; kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
-art&#39;. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning&#39; kan
-gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
-arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
-dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
-nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
-mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
-det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning&#39; kan krevje (sjølv
-om det nok skal mykje til).»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
-bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
-vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
-avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
-gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
-gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
-spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
-ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
-om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
-innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
-vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
-henhold til offentleglova § 28 annet ledd.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
-kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
-frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
-jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
-kirkedepartementet, og sendes til NRK.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
-slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
-hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
-for inneværende og forrige måned ligger ute på
-NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
-på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Med hilsen
-&lt;br&gt;Dokumentarkivet i NRK
-&lt;br&gt;v/ Elin Brandsrud
-&lt;br&gt;Tel. direkte: 23 04 29 29
-&lt;br&gt;Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
-&lt;br&gt;innsyn (at) nrk.no&lt;/p&gt;
-
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Svaret kom
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf&quot;&gt;i
-PDF-form som vedlegg på epost&lt;/a&gt;.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
-best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
-på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
-reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
-NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
-burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
-MPEG-LA eller ikke...&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på &quot;2011/371 nrk&quot;
-sendte meg til postjournalen for
-&lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf&quot;&gt;2012-06-19&lt;/a&gt;
-og
-&lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf&quot;&gt;2012-06-20&lt;/a&gt;
-hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
-er &quot;Graphic Systems Regions MA 2378/10E&quot;.  Videre søk etter &quot;Graphic
-Systems Regions&quot; viser at dette er saken til et anbud om
-&quot;&lt;a href=&quot;http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx&quot;&gt;a graphics
-system for 12 or 13 sites broadcasting regional news&lt;/a&gt;&quot; hos Mercell
-Sourcing Service, også omtalt på
-&lt;a href=&quot;http://www.publictenders.net/tender/595705&quot;&gt;Public
-Tenders&lt;/a&gt; og
-&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt;.
-Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
-forespørsel.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
-miljøet rundt
-&lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/&quot;&gt;Open
-Broadcast Encoder&lt;/a&gt;, at listen over de som har lisensavtale med
-MPEG-LA er
-&lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;tilgjengelig
-på web&lt;/a&gt;.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
-etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
-flere andre &quot;Broadcasting Company&quot;-oppføringer.  Lurer på om det betyr
-at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?&lt;/p&gt;
+               <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 26 Oct 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I work at the &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt;
+looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
+all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;the NUUG association&lt;/a&gt;, which in turn
+make me a member of &lt;a href=&quot;http://www.usenix.org/&quot;&gt;USENIX&lt;/a&gt;.  NUUG
+is an member organisation for us in Norway interested in free
+software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
+is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
+these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
+&lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login&quot;&gt;;login:&lt;/a&gt; in the
+mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
+it every time.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
+article by &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/&quot;&gt;Stuart Kendrick&lt;/a&gt; from
+Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
+&quot;&lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down&quot;&gt;What
+Takes Us Down&lt;/a&gt;&quot; (longer version also
+&lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf&quot;&gt;available
+from his own site&lt;/a&gt;), where he report what he found when he
+processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
+last twelve years and classified them according to cause, time of day,
+etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
+what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
+me was the kind of reporting they had put in place since 2000.&lt;p&gt;
+
+&lt;p&gt;The centre set up a mailing list, and started to send fairly
+standardised messages to this list when a outage was planned or when
+it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
+assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
+article: First the unplanned outage:
+
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
+Severity:    Critical (Unplanned)
+Start:              Monday, May 7, 2012, 11:58
+End:        Monday, May 7, 2012, 12:38
+Duration:    40 minutes
+Scope:      Exchange 2003
+Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
+             a cluster failover.
+
+User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
+             access e-mail. Zimbra users were unaffected.
+Technician:  [xxx]
+&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
+
+Next the planned outage:
+
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+Subject:     H Building Switch Upgrades
+Severity:    Major (Planned)
+Start:      Saturday, June 16, 2012, 06:00
+End:        Saturday, June 16, 2012, 16:00
+Duration:    10 hours
+Scope:      H2 Transport
+Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
+            stations. We will replace these with newer Catalyst
+            4510s.
+User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
+            this work. Afterward, they will have gigabit
+            connectivity.
+Technician:  [xxx]
+&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;He notes in his article that the date formats and other fields have
+been a bit too free form to make it easy to automatically process them
+into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
+dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
+people to write &#39;2012-06-16 06:00 +0000&#39; instead of the start time
+format listed above).  There are also other issues with the format
+that could be improved, read the article for the details.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
+good idea that I would like to get it implemented here at the
+university too.  We do register
+&lt;a href=&quot;http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/&quot;&gt;planned
+changes and outages in a calendar&lt;/a&gt;, and report the to a mailing
+list, but we do not do so in a structured format and there is not a
+report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
+for other sites to consider too?&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>