-<p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
-uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
-kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
-vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
-går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
-flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
-tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
-pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
-hvor kommunegrensa går.</p>
-
-<p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
-<a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
-dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
-lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
-Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
-stemmer.</p
-
-<p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
-grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
-at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
-kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
-bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
-informasjon til riktig kommune.<p>
-
-<p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
-og
-<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
-går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
-Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
-Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
-for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
-fortsettelsen.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a></div>
- <div class="date">2011-02-16 12:00</div>
- <div class="body">
-<p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
-flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
-kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
-på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
-og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
-forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
-erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
-Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
-Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
-Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
-SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
-har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
-ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
-var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
-(Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
-prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
-det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
-på.</p>
-
-<p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
-deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
-hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
-inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
-operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
-dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
-rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
-dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
-forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
-samhandling på tvers av grenser.</p>
-
-<p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
-på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
-kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
-community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
-community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
-påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
-programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
-som burde fokuseres mer på.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>De største ulempene er:</p>
-
-<ul>
-<li>Mangel på kompetanse</li>
-<li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
- avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
- terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
-</ul>
-
-<p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
-problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
-IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
-hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
-løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
-måte.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
-dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
-som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
-dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
-programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
-løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
-opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
+<p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
+tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
+Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
+jeg kjenner har klart seg.</p>
+
+<p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
+tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
+at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
+Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
+overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
+gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
+holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
+Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
+vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
+og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
+kriminelt).</p>
+
+<p>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
+til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
+de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
+sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
+mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
+ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
+kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
+å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
+åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
+jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
projects / homepage.git / blobdiff