Generated.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index d8d7d6511430b7ea3d5d5962ac6f40408425bcaa..c38b917f7b810d49e2a6bad351c3348e94fe6bbd 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -6,6 +6,194 @@
                 <link></link>
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
                 <link></link>
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        

+       <item>
+               <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</title>
+               <link>P___vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">P___vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 21:15:00 +0100</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece&quot;&gt;Aftenposten
+melder&lt;/a&gt; på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
+provoserer nordledinger&lt;/a&gt; med sine uttalelser på
+fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
+ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
+uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
+utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
+Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</title>
+               <link>After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 18:15:00 +0100</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
+in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
+when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
+package in 2004 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/230422&quot;&gt;#230422&lt;/a&gt;),
+and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
+Today, this finally paid off.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The framework for this feature was today commited to the git
+repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
+been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
+kdm and gdm also add code to use this framework.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
+user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
+after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
+a generic way that work with all display managers using this
+framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
+similar to how they use the Xsession.d framework today.&lt;p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
+               <link>Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
+digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
+har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
+bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
+eller nei.
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
+medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
+lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
+(DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
+gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
+kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
+restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
+mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
+Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
+lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
+få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
+DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
+til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
+Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
+de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
+tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
+Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
+tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
+&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
+der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</title>
+               <link>Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 11 Feb 2010 17:15:00 +0100</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; was finally
+shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
+pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
+point release starts imediately, as we plan to get that one out a
+month after the major release, to include all fixes for bugs we found
+and fixed too late in the release process to include last Tuesday.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Perhaps it even is time for some partying?&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;After this first point release, my plan is to focus again on the
+next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
+the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
+and have just a few weeks or months to make it happen.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Danmark går for ODF?</title>
+               <link>Danmark_g__r_for_ODF_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Danmark_g__r_for_ODF_.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
+&lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
+fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
+brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
+kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
+til artikkelen og
+&lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
+annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
+implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
+platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Automatic Munin and Nagios configuration</title>
+               <link>Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
+Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
+days, is automatic configuration of the service monitoring system
+Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
+analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
+further.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
+configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
+configured to be a server for the
+&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary&quot;&gt;SiteSummary
+system&lt;/a&gt; I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
+system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
+work.  In short, the system provide a centralised collector of
+information about the computers on the network, and a client on each
+computer submitting information to this collector.  This allow for
+automatic information on which packages are installed on each machine,
+which kernel the machines are using, what kind of configuration the
+packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
+and Nagios configuration.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;All computers reporting to the sitesummary collector with the
+munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
+client and graphs from the statistics collected from that machine show
+up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
+automatically monitored for network presence (ping and any network
+services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
+the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
+sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
+raid status, swap free and other checks that need to run locally on
+the machine.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The result is that the administrator on a school using Debian Edu
+based on Lenny will be able to check the health of his installation
+with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
+keeping the Nagios configuration up-to-date.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The only configuration one need to do to get Nagios up and running
+is to set the password used to get access via HTTP.  The system
+administrator need to run &quot;&lt;tt&gt;htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
+nagiosadmin&lt;/tt&gt;&quot; to create a nagiosadmin user and set a password for
+it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
+everything is taken care of.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       

        <item>
                <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
                <link>Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html</link>
        <item>
                <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
                <link>Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html</link>


@@ -18,6 +206,11 @@ kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
 sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
 sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;

+
+&lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
+&lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
+en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
+på flyplassene.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>
        


@@ -124,278 +317,5 @@ er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>
        

-       <item>
-               <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
-               <link>Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
-&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
-fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
-opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
-er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
-behandlet, som har
-&lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
-å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
-Polen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
-kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
-Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
-en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
-det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
-eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
-tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
-katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
-De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
-en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
-publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
-publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
-               <link>Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Under helgens utviklersamling i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fikk jeg endelig
-satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
-medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
-skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
-memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
-medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
-registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
-hjertelig velkommen til
-&lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;å melde deg
-inn&lt;/a&gt;. Formålet lyder:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
-av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
-2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
-GNU.&lt;/blockquote&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
-               <link>Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
-&lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
-blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
-for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
-bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
-kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
-lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
-hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
-BankID-avtalen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
-meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
-bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
-oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
-Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
-all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
-uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
-min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
-konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
-er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
-seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
-(eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
-rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
-offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
-&quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
-nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
-sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
-skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
-passord.&lt;/p&gt;
-
-
-&lt;p&gt;I postbankens
-&lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
-for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;
-  &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;
-
-  &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
-  avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
-  identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
-  meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
-  elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
-  tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
-  har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
-å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
-også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og
-signering av meldigner synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
-banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
-for å få BankID.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
-banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
-kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
-nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;.  Jeg nektes
-altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
-signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
-alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
-sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
-dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
-fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
-og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.]  Det som er situasjonen er
-dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
-vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
-gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
-til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
-bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
-kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
-begrensing.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
-href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
-regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
-nettbankkontroll over egne midler. :(
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
-               <link>Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
-melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
-hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
-Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
-resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
-Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
-utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
-sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
-&lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
-som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
-Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
-av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
-virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
-tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
-korrekt sitert.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
-etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
-ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
-musikkbransjenes egne tall?  De har
-&lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
-demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
-bruk av musikk.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
-               <link>MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
-&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
-hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
-bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
-på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
-en
-&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
-jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
-bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
-kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
-imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
-mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
-plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
-papirbøker.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
-materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
-DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
-               <link>Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
-oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
-En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
-ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
-det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
-sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
-mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
-Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
-livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
-lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
-oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
-som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
-losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
-oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
-uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
-fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
-brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
-gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
-eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
-sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
-Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
-ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra
-sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
-en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
-og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
-formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
-kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
-konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
-gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
-om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
-viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
-enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
-fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
-bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
-på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
-&lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
-OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
-gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
-det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       

         </channel>
 </rss>
         </channel>
 </rss>