<channel>
<title>Petter Reinholdtsen</title>
<description></description>
- <link></link>
- <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
+ <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
- <link>Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html</guid>
- <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
+ <title>Some notes on Flash in Debian and Debian Edu</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Some_notes_on_Flash_in_Debian_and_Debian_Edu.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Some_notes_on_Flash_in_Debian_and_Debian_Edu.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 4 Sep 2010 10:10:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Via Slashdot fant jeg en
-<a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
-kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går. Den
-forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
-totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
-sikrere. Anbefales på det varmeste.</p>
+<p>In the <a href="http://popcon.debian.org/unknown/by_vote">Debian
+popularity-contest numbers</a>, the adobe-flashplugin package the
+second most popular used package that is missing in Debian. The sixth
+most popular is flashplayer-mozilla. This is a clear indication that
+working flash is important for Debian users. Around 10 percent of the
+users submitting data to popcon.debian.org have this package
+installed.</p>
+
+<p>In the report written by Lars Risan in August 2008
+(«<a href="http://wiki.skolelinux.no/Dokumentasjon/Rapporter?action=AttachFile&do=view&target=Skolelinux_i_bruk_rapport_1.0.pdf">Skolelinux
+i bruk – Rapport for Hurum kommune, Universitetet i Agder og
+stiftelsen SLX Debian Labs</a>»), one of the most important problems
+schools experienced with <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian
+Edu/Skolelinux</a> was the lack of working Flash. A lot of educational
+web sites require Flash to work, and lacking working Flash support in
+the web browser and the problems with installing it was perceived as a
+good reason to stay with Windows.</p>
+
+<p>I once saw a funny and sad comment in a web forum, where Linux was
+said to be the retarded cousin that did not really understand
+everything you told him but could work fairly well. This was a
+comment regarding the problems Linux have with proprietary formats and
+non-standard web pages, and is sad because it exposes a fairly common
+understanding of whose fault it is if web pages that only work in for
+example Internet Explorer 6 fail to work on Firefox, and funny because
+it explain very well how annoying it is for users when Linux
+distributions do not work with the documents they receive or the web
+pages they want to visit.</p>
+
+<p>This is part of the reason why I believe it is important for Debian
+and Debian Edu to have a well working Flash implementation in the
+distribution, to get at least popular sites as Youtube and Google
+Video to working out of the box. For Squeeze, Debian have the chance
+to include the latest version of Gnash that will make this happen, as
+the new release 0.8.8 was published a few weeks ago and is resting in
+unstable. The new version work with more sites that version 0.8.7.
+The Gnash maintainers have asked for a freeze exception, but the
+release team have not had time to reply to it yet. I hope they agree
+with me that Flash is important for the Debian desktop users, and thus
+accept the new package into Squeeze.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
- <link>Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
- <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
+ <title>My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 1 Sep 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
-av en avgjørelse på årsmøtet i
-<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
-Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
-initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
-å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
-Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
-mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
-møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
-2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
-hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
-Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
-til å arrangere
-<a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
-demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>. Blant de som sto bak
-demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
-Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
-som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
-deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
-initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
-besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
-behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
-av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
-interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
-<a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
-sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
-Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
-Resten er historie. :)</p>
+<p>This evening I made my first Perl GUI application. The last few
+days I have worked on a Perl module for controlling my recently
+aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
+that it is possible to use it to control the robot driving at least.
+It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
+allow me to drive the robot around. I picked PerlQt as I have had
+positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
+browsing the web for examples. Using Qt Designer seemed like a short
+cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
+compiling it into a perl program using the puic program from
+libqt-perl. Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
+drive around.</p>
+
+<p>The perl module I have written provide a object oriented API for
+controlling the robot. Here is an small example on how to use it:</p>
+
+<p><pre>
+use Spykee;
+Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
+my $host = (keys %robot)[0];
+my $spykee = Spykee->new();
+$spykee->contact($host, "admin", "admin");
+$spykee->left();
+sleep 2;
+$spykee->right();
+sleep 2;
+$spykee->forward();
+sleep 2;
+$spykee->back();
+sleep 2;
+$spykee->stop();
+</pre></p>
+
+<p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
+peek into the implementation at the other end to figure out how to
+implement the protocol used by the robot. I've implemented several of
+the commands the robot understand, but is still missing the camera
+support to make it possible to control the robot from remote. First I
+want to implement support for uploading new firmware and configuring
+the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
+without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
+so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
+going. :).</p>
+
+<p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
+where to make it available first. I will add a link to
+<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
+those that want to check back later to find it.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
- <link>F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html</link>
- <guid isPermaLink="true">F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html</guid>
- <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
+ <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om____stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om____stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
-TV. Foredraget om
-<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
-Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
-var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
-teksting av video skulle gjøres.</p>
-
-<p>NUUG har vært involvert i
-<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
-forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
-er en sped start på det vi har planlagt.</p>
-
-<p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
-bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
-ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
-19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
-meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
+<p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
+elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
+<a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
+behandling</a> i Stortinget.
+<a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
+er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
+
+<p>Håper det får flertall.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</title>
- <link>Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
- <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
+ <title>Broken hard link handling with sshfs</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 30 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Dagens
-<a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
-er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
-en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
-kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
-oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
-interesse.</p>
-
-<p>I går publiserte Ivan Sanchez
-<a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
-som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
-eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
-enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
-fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
-toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
-jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
-ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
-ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
-
-<p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
-kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
-og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
-nok fortsette å bruke data fra
-<a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
-har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
-underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
-
-<p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
-<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
-tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
-er ubrukelig til dette.</p>
+<p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
+post about sshfs</a>. He reported another problem with sshfs. It
+fail to handle hard links properly. A simple way to spot this is to
+look at the . and .. entries in the directory tree. These should have
+a link count >1, but on sshfs the count is 1. I just tested to see
+what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
+
+<pre>
+% ln foo bar
+ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
+%
+</pre>
+
+<p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
+system test code, but believe having working hard links is useful to
+avoid surprised unix programs. Not as useful as working file locking
+and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
+nevertheless. :)</p>
+
+<p>The latest version of the file system test code is available via
+git from
+<a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
- <link>Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
- <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
+ <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p___flyplassene_fortsetter.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p___flyplassene_fortsetter.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Det er svært gledelig å se at
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
-fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
-opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
-er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
-behandlet, som har
-<a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
-å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
-Polen.</p>
-
-<p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
-kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
-Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
-en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
-det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
-eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
-tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
-katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
-De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
-en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
-publiserer, ikke noen andre.</p>
-
-<p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
-publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
+<p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
+kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>. Kom
+nettopp over en
+<a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
+fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
+kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
+veldig sans for piloten omtalt i <a
+href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
+og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
+ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
+flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
+stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
+forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
+sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
+tiltakene.</p>
+
+<p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
+fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
+flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
+passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
+problemet.</p>
+
+<p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
+forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
+er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
+delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
+at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
+en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
- <link>Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
- <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>
+ <title>Skolelinux i Osloskolen</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 22:25:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Under helgens utviklersamling i
-<a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
-satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
-medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
-skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
-memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
-medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
-registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
-hjertelig velkommen til
-<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
-inn</a>. Formålet lyder:</p>
-
-<blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
-av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
-2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
-GNU.</blockquote>
+<p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>. Ny IT-løsning
+har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
+sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
+høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
+ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
+PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
+arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
+bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
+Løsningen leveres av
+<a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
+<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
+underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
+via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
+fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
+alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
+løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
+<a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
+brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
- <link>Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
- <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
+ <title>Broken umask handling with sshfs</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Min hovedbankforbindelse,
-<a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
-blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
-for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
-bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
-kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
-lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
-hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
-BankID-avtalen.</p>
-
-<p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
-meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
-bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
-oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
-Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
-all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
-uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
-min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
-konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
-er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
-seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
-(eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
-rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
-
-<p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
-offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
-"signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
-nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
-sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
-skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
-passord.</p>
-
-
-<p>I postbankens
-<a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
-for BankID</a> står følgende:</p>
-
-<blockquote>
- <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
-
- <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
- avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
- identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
- meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
- elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
- tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
- har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
-</blockquote>
-
-<p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
-å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
-også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og
-signering av meldigner synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
-banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
-for å få BankID.</p>
-
-<p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
-banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
-kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
-nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes
-altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
-signere avtaler på vegne av meg.</p>
-
-<p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
-alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
-sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
-dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
-fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
-og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.] Det som er situasjonen er
-dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
-vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
-gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
-
-<p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
-til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
-bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
-kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
-begrensing.</p>
-
-<p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
-href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
-regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
-nettbankkontroll over egne midler. :(
+<p>My file system sematics program
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
+a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
+work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit. I'm
+looking into alternatives for home directory access here at the
+University of Oslo, and one of the options is sshfs. My friend
+Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
+Edu, but stopped because of problems. I asked today what the problems
+where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
+Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
+script:</p>
+
+<pre>
+mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
+ mode_t retval = 0;
+ int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
+ if (-1 != fd) {
+ unlink(name);
+ struct stat statbuf;
+ if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
+ retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
+ }
+ close(fd);
+ }
+ return retval;
+}
+
+/* Try to detect problem discovered using sshfs */
+int test_umask(void) {
+ printf("info: testing umask effect on file creation\n");
+
+ mode_t orig_umask = umask(000);
+ mode_t newmode;
+ if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
+ printf(" error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
+ newmode);
+ }
+ umask(007);
+ if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
+ printf(" error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
+ newmode);
+ }
+
+ umask (orig_umask);
+ return 0;
+}
+
+int main(int argc, char **argv) {
+ [...]
+ test_umask();
+ return 0;
+}
+</pre>
+
+<p>Sure enough. On NFS to a netapp, I get this result:</p>
+
+<pre>
+Testing POSIX/Unix sematics on file system
+info: testing symlink creation
+info: testing subdirectory creation
+info: testing fcntl locking
+ Read-locking 1 byte from 1073741824
+ Read-locking 510 byte from 1073741826
+ Unlocking 1 byte from 1073741824
+ Write-locking 1 byte from 1073741824
+ Write-locking 510 byte from 1073741826
+ Unlocking 2 byte from 1073741824
+info: testing umask effect on file creation
+</pre>
+
+<p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
+result:</p>
+
+<pre>
+Testing POSIX/Unix sematics on file system
+info: testing symlink creation
+info: testing subdirectory creation
+info: testing fcntl locking
+ Read-locking 1 byte from 1073741824
+ Read-locking 510 byte from 1073741826
+ Unlocking 1 byte from 1073741824
+ Write-locking 1 byte from 1073741824
+ Write-locking 510 byte from 1073741826
+ Unlocking 2 byte from 1073741824
+info: testing umask effect on file creation
+ error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
+ error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
+</pre>
+
+<p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
+Windows server, but not good enough to be used as a home
+directory.</p>
+
+<p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
+<a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
+
+<p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
+script so useful that he created a GIT repository and stored it in
+<a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
- <link>Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</guid>
- <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
+ <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til____stole_p_____heller_ikke_i_Norge.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til____stole_p_____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
-melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
-hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
-Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
-resultatet fra den rettsaken.</p>
-
-<p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
-Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
-utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
-sensur". Jeg tok en titt på
-<a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
-som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
-Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
-av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed
-virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
-tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
-korrekt sitert.</p>
-
-<p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
-etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
-ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
-musikkbransjenes egne tall? De har
-<a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
-demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
-bruk av musikk.</p>
+<p>I Norge pågår en prosess for å
+<a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
+stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
+introduseres i 2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
+vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
+oppe til høring i 2006 forfattet jeg
+<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
+høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
+hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
+og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
+stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
+boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
+boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
+dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
+
+<p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
+må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
+mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
+etter land. En
+<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
+samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
+der valgkomisjonen har valgt
+<a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
+pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
+valgsystemet.</p>
+
+<p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
+med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
+sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
+valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
+
+<p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
+valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
+opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
+svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
+Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
+mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
+elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
- <link>MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</guid>
- <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
+ <title>Robot, reis deg...</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
-<a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
-hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
-bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
-på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
-en
-<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
-jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
-bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
-kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
-imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
-mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
-plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
-papirbøker.</p>
-
-<p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
-materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
-DRM må anses som et kjøp.</p>
+<p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
+har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
+aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
+<a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
+BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
+lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
+å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
+protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
+kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
+måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
+den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
+hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
+av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
+er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
+for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
+denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
+utgangspunkt i den.</p>
+
+<p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
+tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
+til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
+som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
+(act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
+socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
+klienten om til en tjener.</p>
+
+<p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
+skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
+(armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
+klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
+før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
+implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
+eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
+
+<p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
+samle notater og referanser på <a
+href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>. Ta en titt
+der hvis du er nysgjerrig.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
- <link>Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
- <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
+ <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n___skal_det_lekes.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n___skal_det_lekes.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
-oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
-En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
-ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
-det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
-
-<p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
-sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
-mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
-Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
-
-<p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
-livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
-lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
-oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
-som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
-losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
-oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
-uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
-
-<p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
-fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
-brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
-gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
-eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
-sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
-Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
-ikke har sjøkart i båten.</p>
-
-<p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra
-sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
-en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
-og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
-formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
-kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
-konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
-
-<p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
-gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
-om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
-viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
-enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
-
-<p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
-fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
-bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
-
-<p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
-på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
-<a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>. Datagrunnlaget er
-OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
-gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
-det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
+<p>Jeg kjøpte nettopp to
+<a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
+leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
+eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
+ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
+en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
+fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
+vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
+det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
+
+<p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
+og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
+jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
+mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
+Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
+firmwaren. :)</p>
+
+<ul>
+<li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
+<li><a href=http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
+<li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
+</ul>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff