<div class="entry">
- <div class="title"><a href="Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a></div>
- <div class="date">2009-04-23 19:40</div>
+ <div class="title"><a href="Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a></div>
+ <div class="date">2009-06-17 14:20</div>
<div class="body">
-<p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
-melder</a> at
-<a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
-og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
-digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
-øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-,
-1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
-Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke legger er
-beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år
-siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
-disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
-dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
-Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
-<a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
-melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
-fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
-
-<p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
-vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
-etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
-på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
-
-<p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
-sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
-fortløpende.</p>
-
+<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
+melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
+gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
+kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
+veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
+derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
+tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
+tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
+En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
+kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
+i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
+stemmene har vært oppbevart.</p>
+
+<p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
+i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
+kontrolltelle. Her har en valg å ta i bruk elektronisk stemmegiving
+over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
+kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
+problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
+jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
+innført.</p>
+
+<p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
+inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
+over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
+spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
+kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
+Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
+inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a></div>
- <div class="date">2009-04-21 10:00</div>
+ <div class="title"><a href="Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a></div>
+ <div class="date">2009-05-19 11:30</div>
<div class="body">
-<p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
-avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
-pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
-ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
-<a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
-Israelsfremmende lobbyorganisasjon
-<a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
-stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
-Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
-vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
-avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
-viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
-i Bush-regjeringen. Les mer i
-<a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
-kommentar fra Glenn Greenwald</a>. Overvåkningshistoriene fra
-Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
+<p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
+fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
+bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
+uttalelsene som er kommet inn til
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
+om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
+annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
+innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
+standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
+sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
+høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
+standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
+bidrar positivt.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
+ Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a></div>
- <div class="date">2009-04-17 20:00</div>
+ <div class="title"><a href="BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a></div>
+ <div class="date">2009-05-17 23:05</div>
<div class="body">
-<p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
-<a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
-deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
-en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
-som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
-og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
-ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
-teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
-distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
-gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
-teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
-De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
-den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
-som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
-rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
-og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
+<p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
+programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
+de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
+ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
+dager siden kom
+<a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
+rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
+dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
+<a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
+höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
+
+<blockquote>
+I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
+Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
+företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
+exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
+</blockquote>
+
+<p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er <a
+href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
+piracy figures need a shot of reality</a> og <a
+href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
+Copyright Treaty Work?</a></p>
+
+<p>Fant lenkene via <a
+href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
+på Slashdot</a>.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/web">web</a>.
+ Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="Reprap_bygging_i_p__sken.html">Reprap-bygging i påsken</a></div>
- <div class="date">2009-04-12 10:00</div>
+ <div class="title"><a href="Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a></div>
+ <div class="date">2009-05-16 19:05</div>
<div class="body">
-<p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
-til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
-Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
-skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
-skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
-nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
-montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
-Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
-dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
-noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg
-får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
-
-<p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
-å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
-være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
-alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
-plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
-spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
-legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
-tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
-
-<p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
-hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
-hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
-litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
-skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
-sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
-Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
-<a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
-forumposting</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
-helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange
-Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
-alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
-brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
-men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
-Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
-krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
-<a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
-venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
-problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
-sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
-ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
-Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
-<a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
-er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
-Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
-<a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
-som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
-Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
-til neste gang. En reprap-variant ved navn
-<a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
-kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
--100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
+<p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
+å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
+teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
+fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
+har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
+mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
+en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
+oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
+å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
+en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
+ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
+en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
+feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
+serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
+
+<p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
+tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
+CDDB på 90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
+brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
+initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
+hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
+behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
+felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
+uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
+ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
+det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
+mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
+å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
+er tilgjengelig i eksporten.</p>
+
+<p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
+strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
+registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
+registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
+å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
+
+<p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
+verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
+Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
+av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
+ham.</p>
+
+<p>Høres dette interessant ut, besøk
+<a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
+titt.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/reprap">reprap</a>.
+ Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a></div>
- <div class="date">2009-04-10 00:10</div>
+ <div class="title"><a href="Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a></div>
+ <div class="date">2009-05-16 09:30</div>
<div class="body">
-<p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
-melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
-til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
-ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
-litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
-parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
-<a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
-ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
-etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
-
-<p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
-<a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
-parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>. Mon tro om
-partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
-rettet mot seg.</p>
+<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
+og
+<a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
+protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
+trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
+bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
+hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
+ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
+alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
+passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
+er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
+Osloområdet.</p>
</div>
<div class="tags">
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a></div>
- <div class="date">2009-04-05 10:00</div>
+ <div class="title"><a href="3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a></div>
+ <div class="date">2009-05-10 16:50</div>
<div class="body">
-<p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
-run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The
-task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
-of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
-vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so
-searching the web for recipes and reading the documentation. The
-hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
-dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
-
-<blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
-SAVEFILE=rms.ogg
-DISPLAY= vlc -q $URL \
- --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
- --intf=dummy</pre></blockquote>
-
-<p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
-duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
-dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make
-sure no X interface is needed.</p>
-
-<p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
-and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
-the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script
-<tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
-
-<blockquote><pre>#!/bin/sh
-set -e
-URL="$1"
-SAVEFILE="$2"
-DURATION="$3"
-DISPLAY= vlc -q "$URL" \
- --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
- --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
-pid=$!
-sleep $DURATION
-kill $pid
-wait $pid</pre></blockquote>
+<p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
+href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
+der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
+skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
+gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
+fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
+reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
+som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
+funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
+stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
+løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
+skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
+<a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
+skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon
+tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
+
+<p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
+hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
+som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
+som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
+forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
+dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
+tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
+De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
+dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
+lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
+sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
+økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
+det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
+et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
+halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
+massemarkedet.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>.
+ Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a></div>
- <div class="date">2009-03-30 11:50</div>
+ <div class="title"><a href="Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a></div>
+ <div class="date">2009-05-09 22:40</div>
<div class="body">
-<p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
-very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
-simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
-open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
-Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
-thus one want to make it easy to change application and vendor, while
-avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
-application.</p>
-
-<p>This approach make it possible to replace the client applications
-independently of the server applications. One can even allow users to
-use several different applications as long as they handle the selected
-protocol and format. In the normal case, only one client application
-is recommended and users only get help if they choose to use this
-application, but those that want to deviate from the easy path are not
-blocked from doing so.</p>
-
-<p>It also allow us to replace the server side without forcing the
-users to replace their applications, and thus allow us to select the
-best server implementation at any moment, when scale and resouce
-requirements change.</p>
-
-<p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
-open formats, but I would never recommend standardizing on a single
-application that do not use open network protocol or open formats.</p>
+<ul>
+
+<li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
+<br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
+offentligheten.</li>
+
+<li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
+<br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
+
+<li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
+<br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
+samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
+
+<li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
+Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
+<br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
+
+</ul>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
+ Tags: <a href="tags/lenker">lenker</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a></div>
- <div class="date">2009-03-29 21:00</div>
+ <div class="title"><a href="IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a></div>
+ <div class="date">2009-05-07 22:30</div>
<div class="body">
-<p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
-Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
-desktop, and looked into the dynamic service location protocol
-implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
-30 people participated, and I believe it was a great environment to
-get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
-development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
-also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
-his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
-agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
-standalone application it would be great for Debian Edu. We also
-tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
-proved to be too hard for us. The application seem to need more work
-before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
-now. :)</p>
+<p>Kom over
+<a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
+tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
+å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
+jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490
+(61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
+(25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
+bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/
debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/
norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307?</a></div>
- <div class="date">2009-03-29 20:30</div>
+ <div class="title"><a href="Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a></div>
+ <div class="date">2009-05-02 15:30</div>
<div class="body">
-<p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
-optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
-LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
-some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
-specification handle the content of a lot of system databases, but do
-not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
-
-<p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
-we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
-filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
-and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
-but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
-object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
-objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
-DNS information and another with DHCP information. The schemas
-provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
-object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
-netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
-It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
-specifications to cleam up this mess.</p>
-
-<p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
-the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
-(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
-It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
-
-<p>I would also like to have a quick way to map from a user or
-computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
-
-<p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
-in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
-new IETF work group?</p>
+<p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
+IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
+når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
+personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
+at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
+til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
+bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
+komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
+Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
+foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
+sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
+av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
+og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
+Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
+gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
+av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
+Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
+det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
+betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
+maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
+
+<p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
+ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
+krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
+er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
+f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
+maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
+gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
+betydelige.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a></div>
- <div class="date">2009-03-28 10:50</div>
+ <div class="title"><a href="Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html">Two projects that have improved the quality of free software a lot</a></div>
+ <div class="date">2009-05-02 15:00</div>
<div class="body">
-<p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
-jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
-benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
-standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
-nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
-som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
-LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
-Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
-IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
-mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
-om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
-med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
-fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
-LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
-fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
-Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
-mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
-tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
-jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
-LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
-egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
-måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
-fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
-hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
-vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
-bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
-
-<p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
-om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
-type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
-standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
-er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
-f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
-oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
-standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
-dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
-enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
-da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
-gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
-for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
-unngå dette dumme.</p>
-
-<p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
-enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
-skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
-tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
-kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
-planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
-typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
-- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
-
-<p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
-standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
-dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
-endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
-opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
-et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
-melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
-opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
-De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
-standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
-Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
-offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
-sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
-opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
-fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
-straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
-som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
-er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
-standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
-dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
-spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
-den måten.</p>
-
-<p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
-verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
-slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
-det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
-for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
-hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
-kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
-ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
-sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
-finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
-vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
-gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
-sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
-alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
-
-<p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
-komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
-ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
-holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
-spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
-Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
-nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
-komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
-av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
+<p>There are two software projects that have had huge influence on the
+quality of free software, and I wanted to mention both in case someone
+do not yet know them.</p>
+
+<p>The first one is <a href="http://valgrind.org/">valgrind</a>, a
+tool to detect and expose errors in the memory handling of programs.
+It is easy to use, all one need to do is to run 'valgrind program',
+and it will report any problems on stdout. It is even better if the
+program include debug information. With debug information, it is able
+to report the source file name and line number where the problem
+occurs. It can report things like 'reading past memory block in file
+X line N, the memory block was allocated in file Y, line M', and
+'using uninitialised value in control logic'. This tool has made it
+trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have
+reduced the number of this kind of bugs in free software a lot.
+
+<p>The second one is
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Coverity">Coverity</a> which is
+a source code checker. It is able to process the source of a program
+and find problems in the logic without running the program. It
+started out as the Stanford Checker and became well known when it was
+used to find bugs in the Linux kernel. It is now a commercial tool
+and the company behind it is running
+<a href="http://www.scan.coverity.com/">a community service</a> for the
+free software community, where a lot of free software projects get
+their source checked for free. Several thousand defects have been
+found and fixed so far. It can find errors like 'lock L taken in file
+X line N is never released if exiting in line M', or 'the code in file
+Y lines O to P can never be executed'. The projects included in the
+community service project have managed to get rid of a lot of
+reliability problems thanks to Coverity.</p>
+
+<p>I believe tools like this, that are able to automatically find
+errors in the source, are vital to improve the quality of software and
+make sure we can get rid of the crashing and failing software we are
+surrounded by today.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
+ Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>.
</div>
</div>
<li><a href="archive/2009/03/">March (12)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/04/">April (6)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/04/">April (10)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2009/05/">May (9)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2009/06/">June (1)</a></li>
</ul></li>
<h2>Tags</h2>
<ul>
- <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (10)</a></li>
+ <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (11)</a></li>
<li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
<li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
- <li><a href="tags/debian">debian (6)</a></li>
+ <li><a href="tags/debian">debian (11)</a></li>
- <li><a href="tags/debian edu">debian edu (6)</a></li>
+ <li><a href="tags/debian edu">debian edu (7)</a></li>
- <li><a href="tags/english">english (10)</a></li>
+ <li><a href="tags/english">english (12)</a></li>
<li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
- <li><a href="tags/fildeling">fildeling (1)</a></li>
+ <li><a href="tags/fildeling">fildeling (3)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/lenker">lenker (1)</a></li>
<li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (36)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (48)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (47)</a></li>
- <li><a href="tags/nuug">nuug (35)</a></li>
+ <li><a href="tags/opphavsrett">opphavsrett (4)</a></li>
- <li><a href="tags/personvern">personvern (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/personvern">personvern (8)</a></li>
<li><a href="tags/reprap">reprap (10)</a></li>
<li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
- <li><a href="tags/standard">standard (2)</a></li>
+ <li><a href="tags/sikkerhet">sikkerhet (2)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/standard">standard (4)</a></li>
<li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
<li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
- <li><a href="tags/web">web (3)</a></li>
+ <li><a href="tags/web">web (4)</a></li>
</ul>
projects / homepage.git / blobdiff