- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a></div>
- <div class="date">24th May 2013</div>
- <div class="body"><p>En ting
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
-hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
-<a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
-Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
-månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
-kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
-skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
-om et intervju.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
-dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
-data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
-vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
-det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
-interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
-studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
-av store systemer.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
-når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
-prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
-hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
-jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
-<a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>. Altså en
-ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
-vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
-forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
-operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
-problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
-vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
-altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
-videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
-diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
-løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
-<a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
-operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
-maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
-å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
-fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
-omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
-Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
-gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
-alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
-resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
-maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
-den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
-kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
-datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
-
-<p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
-løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
-Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
-installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
-sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
-
-<p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
-fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
-med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
-3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
-<a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
-dette.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
-fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
-vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
-med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
-så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
-hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
-nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
-tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
-så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
-og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
-om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
-like stor grad som for eksempel
-<a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider. Deres side
-tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
-emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
-det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
-Skolelinux-prosjektet.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
-sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
-samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
-dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
-tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
-scripts.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
-markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
-i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
-annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
-en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
-eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
-ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
-i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
-prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
-betraktelig.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_fist_full_of_non_anonymous_Bitcoins.html">A fist full of non-anonymous Bitcoins</a></div>
+ <div class="date">29th January 2014</div>
+ <div class="body"><p>Bitcoin is a incredible use of peer to peer communication and
+encryption, allowing direct and immediate money transfer without any
+central control. It is sometimes claimed to be ideal for illegal
+activity, which I believe is quite a long way from the truth. At least
+I would not conduct illegal money transfers using a system where the
+details of every transaction are kept forever. This point is
+investigated in
+<a href="https://www.usenix.org/publications/login">USENIX ;login:</a>
+from December 2013, in the article
+"<a href="https://www.usenix.org/system/files/login/articles/03_meiklejohn-online.pdf">A
+Fistful of Bitcoins - Characterizing Payments Among Men with No
+Names</a>" by Sarah Meiklejohn, Marjori Pomarole,Grant Jordan, Kirill
+Levchenko, Damon McCoy, Geoffrey M. Voelker, and Stefan Savage. They
+analyse the transaction log in the Bitcoin system, using it to find
+addresses belong to individuals and organisations and follow the flow
+of money from both Bitcoin theft and trades on Silk Road to where the
+money end up. This is how they wrap up their article:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>"To demonstrate the usefulness of this type of analysis, we turned
+our attention to criminal activity. In the Bitcoin economy, criminal
+activity can appear in a number of forms, such as dealing drugs on
+Silk Road or simply stealing someone else’s bitcoins. We followed the
+flow of bitcoins out of Silk Road (in particular, from one notorious
+address) and from a number of highly publicized thefts to see whether
+we could track the bitcoins to known services. Although some of the
+thieves attempted to use sophisticated mixing techniques (or possibly
+mix services) to obscure the flow of bitcoins, for the most part
+tracking the bitcoins was quite straightforward, and we ultimately saw
+large quantities of bitcoins flow to a variety of exchanges directly
+from the point of theft (or the withdrawal from Silk Road).</p>
+
+<p>As acknowledged above, following stolen bitcoins to the point at
+which they are deposited into an exchange does not in itself identify
+the thief; however, it does enable further de-anonymization in the
+case in which certain agencies can determine (through, for example,
+subpoena power) the real-world owner of the account into which the
+stolen bitcoins were deposited. Because such exchanges seem to serve
+as chokepoints into and out of the Bitcoin economy (i.e., there are
+few alternative ways to cash out), we conclude that using Bitcoin for
+money laundering or other illicit purposes does not (at least at
+present) seem to be particularly attractive."</p>
+</blockquote><p>
+
+<p>These researches are not the first to analyse the Bitcoin
+transaction log. The 2011 paper
+"<a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524">An Analysis of Anonymity in
+the Bitcoin System</A>" by Fergal Reid and Martin Harrigan is
+summarized like this:</p>
+
+<p><blockquote>
+"Anonymity in Bitcoin, a peer-to-peer electronic currency system, is a
+complicated issue. Within the system, users are identified by
+public-keys only. An attacker wishing to de-anonymize its users will
+attempt to construct the one-to-many mapping between users and
+public-keys and associate information external to the system with the
+users. Bitcoin tries to prevent this attack by storing the mapping of
+a user to his or her public-keys on that user's node only and by
+allowing each user to generate as many public-keys as required. In
+this chapter we consider the topological structure of two networks
+derived from Bitcoin's public transaction history. We show that the
+two networks have a non-trivial topological structure, provide
+complementary views of the Bitcoin system and have implications for
+anonymity. We combine these structures with external information and
+techniques such as context discovery and flow analysis to investigate
+an alleged theft of Bitcoins, which, at the time of the theft, had a
+market value of approximately half a million U.S. dollars."
+</blockquote></p>
+
+<p>I hope these references can help kill the urban myth that Bitcoin
+is anonymous. It isn't really a good fit for illegal activites. Use
+cash if you need to stay anonymous, at least until regular DNA
+sampling of notes and coins become the norm. :)</p>
+
+<p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
+activities, please send Bitcoin donations to my address
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
projects / homepage.git / blobdiff