Nytt intervju

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 8608328992866bcb0eefbae51c56a00b4acb96f1..f4416618f6c71169ac1b2a7429dd3b6d3559987d 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,504 +7,604 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>How is booting into runlevel 1 different from single user boots?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 4 Aug 2011 12:40:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Wouter Verhelst have some
-&lt;a href=&quot;http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot&quot;&gt;interesting
-comments and opinions&lt;/a&gt; on my blog post on
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html&quot;&gt;the
-need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian&lt;/a&gt; and my blog post about
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html&quot;&gt;the
-default KDE desktop in Debian&lt;/a&gt;.  I only have time to address one
-small piece of his comment now, and though it best to address the
-misunderstanding he bring forward:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-Currently, a system admin has four options: [...] boot to a
-single-user system (by adding &#39;single&#39; to the kernel command line;
-this runs rcS and rc1 scripts)
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;This make me believe Wouter believe booting into single user mode
-and booting into runlevel 1 is the same.  I am not surprised he
-believe this, because it would make sense and is a quite sensible
-thing to believe.  But because the boot in Debian is slightly broken,
-runlevel 1 do not work properly and it isn&#39;t the same as single user
-mode.  I&#39;ll try to explain what is actually happing, but it is a bit
-hard to explain.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Single user mode is defined like this in /etc/inittab:
-&quot;&lt;tt&gt;~~:S:wait:/sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  This means the only thing that is
-executed in single user mode is sulogin.  Single user mode is a boot
-state &quot;between&quot; the runlevels, and when booting into single user mode,
-only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process
-enters the single user state.  When switching to runlevel 1, the state
-is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1
-and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which
-runs &quot;init -t1 S&quot; to switch to single user mode at the end of runlevel
-1.  It is confusing that the &#39;S&#39; (single user) init mode is not the
-mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot
-mode).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;This summary might make it clearer.  When booting for the first
-time into single user mode, the following commands are executed:
-&quot;&lt;tt&gt;/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  When booting into
-runlevel 1, the following commands are executed: &quot;&lt;tt&gt;/etc/init.d/rc
-S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  A problem show up when
-trying to continue after visiting single user mode.  Not all services
-are started again as they should, causing the machine to end up in an
-unpredicatble state.  This is why Debian admins recommend rebooting
-after visiting single user mode.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of
-scripts executed from /etc/rcS.d/.  When switching from say runlevel 2
-to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly
-stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not
-started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels
-2-5.  I believe the problem is best fixed by moving all the scripts
-out of /etc/rcS.d/ that are not &lt;strong&gt;required&lt;/strong&gt; to get a
-functioning single user mode during boot.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I have spent several years investigating the Debian boot system,
-and discovered this problem a few years ago.  I suspect it originates
-from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece&quot;&gt;gårdagens
-dagsavis&lt;/a&gt; gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
-ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
-må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
-og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
-Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
-militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
-si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
-mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
-ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
-enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
-mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
-sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
-tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
-&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/&quot;&gt;minnemarkeringen
-på Stortinget&lt;/a&gt; i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
-For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
-håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
-registrerer at det i Danmark
-&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece&quot;&gt;diskuteres
-å redusere friheten&lt;/a&gt;.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
-berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
-å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
-er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
-innføres.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
-uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
-stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
-ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
-ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
-begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
-noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
-noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
-mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
-og bør aldri glemmes.&lt;/p&gt;
+               <title>Debian Edu interview: Wolfgang Schweer</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 1 Apr 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Germany is a core area for the
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
+user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang
+Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I&#39;ve studied Mathematics at the university &#39;Ruhr-Universität&#39; in
+Bochum, Germany. Since 1981 I&#39;m working as a teacher at the school
+&quot;&lt;a href=&quot;http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/&quot;&gt;Westfalen-Kolleg
+Dortmund&lt;/a&gt;&quot;, a second chance school.  Here, young adults is given
+the opportunity to get further education in order to do the school
+examination &#39;Abitur&#39;, which will allow to study at a university. This
+second chance is of value for those who want a better job perspective
+or failed to get a higher school examination being teens.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Besides teaching I was involved in developing online courses for a
+blended learning project called &#39;abitur-online.nrw&#39; and in some other
+information technology related projects. For about ten years I&#39;ve been
+teacher and coordinator for the &#39;abitur-online&#39; project at my
+school. Being now in my early sixties, I&#39;ve decided to leave school at
+the end of April this year.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The first information about Skolelinux must have come to my
+attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server
+Project).  At school, we had set up a network at the beginning of 1997
+using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since
+2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin
+clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of
+reach. At home I&#39;m using Debian since years and - subscribed to the
+Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About
+two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only
+known to me) system at school by a well known Debian based system:
+Skolelinux.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Students and teachers appreciated the new system because of a
+better look and feel and an enhanced access to local media on thin
+clients.  The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI
+was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI
+and to easily set up workstations using PXE was of very high value for
+the admin teachers.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;It&#39;s open source, easy to set up, stable and flexible due to it&#39;s
+Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented!
+So it was a perfect choice.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Being open source, there are no license problems and so it&#39;s
+possible to point teachers and students to programs like
+OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp.  It&#39;s of
+high value to be able to adapt parts of the system to special needs of
+a school and to choose where to get support for this.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Nothing yet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice,
+Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF
+Annotator).  At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit,
+LibreOffice.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But
+that doesn&#39;t seem to work quite well. Now I concentrate on those more
+interested and hope to get multiplicators that way.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 30 Jul 2011 14:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;In the Debian boot system, several packages include scripts that
-are started from /etc/rcS.d/.  In fact, there is a bite more of them
-than make sense, and this causes a few problems.  What kind of
-problems, you might ask.  There are at least two problems.  The first
-is that it is not possible to recover a machine after switching to
-runlevel 1.  One need to actually reboot to get the machine back to
-the expected state.  The other is that single user boot will sometimes
-run into problems because some of the subsystems are activated before
-the root login is presented, causing problems when trying to recover a
-machine from a problem in that subsystem.  A minor additional point is
-that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/
-directories will increase the amount of scripts that can run in
-parallel during boot, and thus decrease the boot time.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;So, which scripts should start from rcS.d/.  In short, only the
-scripts that _have_ to execute before the root login prompt is
-presented during a single user boot should go there.  Everything else
-should go into the numeric runlevels.  This means things like
-lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from
-the numeric runlevels.  Today in Debian, there are around 115 init.d
-scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved
-out.  Do your package have one of them?  Please help us make single
-user and runlevel 1 better by moving it.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions
-etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no
-need to have the network enabled before the single user login prompt
-is presented.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;As always, things are not so easy to fix as they sound.  To keep
-Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the
-scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency
-order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved,
-and the next ones can only be moved when their dependencies have been
-moved first.  This migration must be done sequentially while we ensure
-that the package system upgrade packages in the right order to keep
-the system state correct.  This will require some coordination when it
-comes to network related packages, but most of the packages with
-scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending
-on them.  Some packages have already been updated, like the sudo
-package, while others are still left to do.  I wish I had time to work
-on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will
-find time to push this forward.&lt;/p&gt;
+               <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
+&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 56 kommuner
+som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
+oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
+med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
+Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
+Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
+Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
+Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
+Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
+Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
+Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
+FiksGataMi.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 29 Jul 2011 08:10:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;While at Debconf11, I have several times during discussions
-mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its
-desktop to be useful for more people.  The use case for this is my
-parents, which are currently running Kubuntu which solve the
-issues.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I suspect these four missing features are not very hard to
-implement.  After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to
-do this in Debian we would have a source.&lt;/p&gt;
-
-&lt;ol&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Simple GUI based upgrade of packages.&lt;/strong&gt; When there
-are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar
-indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade
-tool to handle it.  I have no problem guiding both of my parents
-through the process over the phone.  If a kernel reboot is required,
-this too is indicated by the status bars and the upgrade tool.  Last
-time I checked, nothing with the same features was working in KDE in
-Debian.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Simple handling of missing Firefox browser
-plugins.&lt;/strong&gt; When the browser encounter a MIME type it do not
-currently have a handler for, it will ask the user if the system
-should search for a package that would add support for this MIME type,
-and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages
-advertising the MIME type in their control file (visible in the
-Packages file in the APT archive).  If one or more packages are found,
-it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime
-type.  If the package require the user to accept some non-free
-license, this is explained to the user.  The entire process make it
-more clear to the user why something do not work in the browser, and
-make the chances higher for the user to blame the web page authors and
-not the browser for any missing features.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Simple handling of missing multimedia codec/format
-handlers.&lt;/strong&gt; When the media players encounter a format or codec
-it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system
-should search for a package that would add support for it.  This
-happen with things like MP3, Windows Media or H.264.  The selection
-and installation procedure is very similar to the Firefox browser
-plugin handling.  This is as far as I know implemented using a
-gstreamer hook.  The end result is that the user easily get access to
-the codecs that are present from the APT archives available, while
-explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Better browser handling of some MIME types.&lt;/strong&gt; When
-displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to
-start emacs to show it.  If I remember correctly, when doing the same
-in Kunbutu it show the file as a text file in the browser.  At least I
-know Opera will show text files within the browser.  I much prefer the
-latter behaviour.&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ol&gt; 
-
-&lt;p&gt;There are other nice features as well, like the simplified suite
-upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade,
-it do not matter much.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I really hope we could get these features in place for the next
-Debian release.  It would require the coordinated effort of several
-maintainers, but would make the end user experience a lot better.&lt;/p&gt;
+               <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I dag har &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;FRiSK&lt;/a&gt;
+sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
+PC-tetthet på Linux-skoler:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
+landsgjennomsnittet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Oslo, 30 Mars 2012&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
+undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
+Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
+skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
+dårligere enn snittet i landet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
+landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
+PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
+Nord-Odal:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
+til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
+andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
+pengene.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
+at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
+med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
+skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
+Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
+Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
+side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
+PC-tetthet i skoler med Linux.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om Skolelinux/Debian Edu&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
+skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
+godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
+programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
+studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
+med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
+systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
+til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
+administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
+eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
+skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
+Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
+over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
+mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
+Norge og verden.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om FRiSK&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
+dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Knut Yrvin&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Epost: knuty at skolelinux.no
+&lt;br&gt;Mobil: +47 93 479 561&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
+
+ &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;http://www.skolelinux.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
+ &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;http://www.friprogramvareiskolen.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
+ &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&quot;&gt;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
+ &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;https://www.wis.no/gsi&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
+ &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&quot;&gt;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
+ &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
+ &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&quot;&gt;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
-personer er en tidligere styreleder i
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; som var med
-fra starten av
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
+               <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi
+denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
+mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
-driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
-kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
-har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
-helhet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
-de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
-bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
+&lt;a href=&quot;http://www.sandskole.no/&quot;&gt;Sand skole&lt;/a&gt; (Balsfjord kommune)
+og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
+skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
+hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
+Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
+det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
+daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
+&lt;a href=&quot;http://www.bzz.no/&quot;&gt;BzzWare AS&lt;/a&gt; via nett. Maskinparken
+består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
+bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med
+Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
+var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
+video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
+forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
+Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
+utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
+var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
+framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
+&lt;a href=&quot;http://www.greentech.no/&quot;&gt;Greentech&lt;/a&gt; og utrangert utstyr
+fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
+for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
+vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
+ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
+fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
+alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
+Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
+negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
+kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
+samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
+logistikkproblemer.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
-alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
-løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
-plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
-tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
-kan mye om den grunnleggende plattformen.&lt;/p&gt;
+Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
+virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
+det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
+kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
+glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
+siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
+hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
+hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
+nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
+brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
+brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
+samarbeid med andre.
+
+Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
+storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
+å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
-nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
-kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
-utfordringer.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
-enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
-da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
-last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
-løsningen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
-skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
-skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
-forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
-webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
-liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
-utfordringen. Problemet overlates til oss.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
-programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
-er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
-kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
-det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
-eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
-utfordring også for andre plattformer.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
-det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
-skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
-profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
-drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
-nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
-og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
-større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
-som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
-stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
-man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
-gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
-banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
-har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
-monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
-myndigheter så mye de skulle ha sagt....&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
+til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
+på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
+mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
+dette for enhver pris.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
+og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
+kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
+utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
+skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
+utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
+sliter med uansett OS.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
+drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
+av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
+skrivere og annen daglig drift.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
+(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
+skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
+pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
+men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
+mer som krydder å regne.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
+mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
+fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
+ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
+får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
+en jungel å bevege seg i.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
+&lt;a href=&quot;http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi&quot;&gt;Lwat&lt;/a&gt; hvor man kan krysse
+ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
+eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
+stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
+Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
+men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
+koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
+ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
+lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
-også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
-SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
-programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
-skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
-Kontact, Kopete, Amarok,
-&lt;a href=&quot;http://gramps-project.org/&quot;&gt;Gramps&lt;/a&gt;, Kate, ssh, bash,
-rsync, backuppc m.m.&lt;/p&gt;
+Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
+Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
+bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
+jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
+innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
+som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
+villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
+Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
+diskutere og &quot;åpne sinn&quot; på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
+IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
+Bill G sine produkter.

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
-ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
-ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
-som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
-forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
-effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
-programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
-forståelse blant de ansatte i skolen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
-må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
-skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
-siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
-stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
-etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
-prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
-i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
-også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
-lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
-produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
-argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
-sidelinjen.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
+fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
+valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
+gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
+igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
+forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
+konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
+par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
+skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 26 Jul 2011 12:25:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;The Norwegian &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/A&gt;
-site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because
-I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10
-years) because it is the latest stable Debian release which should get
-security support for a few years.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The web service is written in Perl, and depend on some perl modules
-that are missing in Debian at the moment.  It would be great if these
-modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up
-their own &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; clone
-in their own country using only Debian packages.  The list of modules
-missing in Debian/Squeeze isn&#39;t very long, and I hope the perl group
-will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI,
-Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide,
-Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma,
-Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl,
-URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet
-easier in the future.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules
-installed on my server was a simple call to &#39;cpan2deb Module::Name&#39;
-and &#39;dpkg -i&#39; to install the resulting package.  But this leave me
-with the responsibility of tracking security problems, which I really
-do not have time for.&lt;/p&gt;
+               <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 27 Mar 2012 00:12:54 GMT</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Næringsminister Trond Giske er av
+&lt;a href=&quot;http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece&quot;&gt;Dagens
+Næringsliv&lt;/a&gt; i dag sitert på å ha sagt følgende:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
+større hest”
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
+sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
+sitat kreditert Henry Ford som lyder &quot;If I had asked people what they
+wanted, they would have said faster horses&quot;.  Altså ikke større hest,
+men raskere hester.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I følge
+&lt;a href=&quot;http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html&quot;&gt;Patrick
+Vlaskovits i en blogg&lt;/a&gt; i Stanford Business Review, har Henry Ford
+aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
+sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
+&lt;a href=&quot;http://280group.com/blog/?p=1443&quot;&gt;andre kilder&lt;/a&gt; som også
+hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
+kundene ville bedt om raskere hester .&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
+det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
+Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 25 Mar 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html --&gt;
+
+&lt;p&gt;The same Debian Edu developer that did the last screen cast I
+published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how
+to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos,
+allowing users to check their local email account without providing
+any password. The video is embedded here in quarter size,
+and also available from &lt;a href=&quot;https://vimeo.com/38601767&quot;&gt;vimeo&lt;/a&gt;
+and download as a
+&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv&quot;&gt;Ogg
+Theora&lt;/a&gt; file.  Check it out below.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;video id=&quot;kmail-kerberos-movie&quot; width=&quot;256&quot; height=&quot;184&quot; preload controls&gt;
+  &lt;source src=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv&quot; type=&#39;video/ogg; codecs=&quot;theora, vorbis&quot;&#39; /&gt;
+    &lt;p&gt;Download video as
+      &lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv&quot;&gt;Ogg&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt; 
+&lt;/video&gt;&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Overvåkningslogikkens fallitt</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
-tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
-Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
-jeg kjenner har klart seg.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
-tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
-at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
-Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
-overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
-gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
-holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
-Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
-vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
-og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
-kriminelt).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
-til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
-de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
-sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
-mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
-ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
-kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
-å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
-åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
-jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.&lt;/p&gt;
+               <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
+forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
+Et eksempel er
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen&quot;&gt;oppslaget
+i Digi&lt;/a&gt;.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
+Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
+for diskusjonen har vært undersøkelsen
+&lt;a href=&quot;https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand&quot;&gt;Monitor
+2011&lt;/a&gt;, som bruker informasjon fra
+&lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;Grunnskolens Informasjonssystem&lt;/a&gt;
+(GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
+(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
+hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
+har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
+vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
+opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
+Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
+andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
+har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
+bekreftet med offentlige kilder.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det &quot;ifølge GSI
+(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
+grunnskoler (1.-10.trinn)&quot;.  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
+koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
+hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
+landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
+notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
+pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
+flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
+rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
+feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
+elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
+elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
+Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Bombing og skyting</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 22 Jul 2011 21:55:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
-sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
-skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
-og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
-borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
-frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
-borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
-se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
-dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.&lt;/p&gt;
+               <title>Debian Edu interview: John Ingleby</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 21:15:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt;
+users are spread all across the globe.  The second inteview after
+&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;the
+Squeeze release&lt;/a&gt; was publised is with John Ingleby, a teacher and
+long time Linux user in United Kingdom.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings
+Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical
+author/trainer while my children attended the school, and I also
+contributed to the Schoolforge UK community with the aim of
+encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six
+years ago we had about 50 schools interested in some way, but we
+weren&#39;t able to convert many of them into sustainable
+installations.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in
+London which I attended. However at that time our school network had
+just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came
+along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a
+mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as
+well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems
+have always been rather problematic, and we never built a GUI for the
+LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all
+these things we decided to try it.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart
+from that I have always believed in the same &quot;sustainable computing&quot;
+goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which
+would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and
+low-cost IT environment for schools. From my own experience I know
+that a part-time person can teach and manage a network of about 25
+Linux computers, but it would take much more of my time if we had
+proprietary software everywhere.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;As a newcomer I&#39;m just finding out who&#39;s who in the community and
+how you&#39;re organised, and what your procedures are for dealing with
+various things such as editing manual pages and so-on. The only
+English language mailing list seems to be for developers as well as
+users, so my inbox needs heavy pruning each day!&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Besides the software already mentioned at school we use Samba,
+OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the
+desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I
+use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I&#39;m not sure if
+that counts...)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;That&#39;s a tough question! For very many years UK schools installed
+and taught only proprietary software, so that at the highest levels
+the notion of &quot;computer&quot; means simply &quot;proprietary office
+applications&quot;.  However, schools today are experiencing budget
+constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows
+XP.  At the same time, we have students showing teachers how to use
+iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no
+longer quite so automatic. What is more, our government at last
+realised that we need people with programming skills, so they&#39;re
+putting coding back in the curriculum! And it&#39;s encouraging that the
+first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I don&#39;t really know what strategy is going to get UK schools to use
+free software, but building an active community of Skolelinux/Debian
+Edu users in this country has to be part of it.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Writing and translating documentation in Debian Edu</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 16 Mar 2012 09:55:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Documentation in Debian Edu is provided in several languages, and
+it is important to make it both easy to contribute and to keep the
+translated versions in sync.  To do this we have come up with what we
+believe is a very efficient work flow.&lt;/p&gt;
+
+&lt;ol&gt;
+
+&lt;li&gt;The documentation is written in a
+&lt;a href=&quot;http://moinmo.in&quot;&gt;moinmoin wiki&lt;/a&gt; (see for example
+&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze&quot;&gt;the
+Squeeze release manual&lt;/a&gt;) with support for exporting the content as
+docbook XML.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;This docbook document is given to po4a to extract a gettext style
+.pot file with the content, which in turn is used to create .po files
+with the translated text.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;The .po files are given to translators, and they can always tell
+which part of the original wiki document is new or changed.  They can
+use their normal translation tools like lokalize or poedit to write
+the translation.  There is even a system in place to handle translated
+images.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;The translated .po files are combined with the original docbook
+XML document using po4a to create a translated docbook document.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;The final step is to use all the generated docbook files and
+create PDF and HTML version of the original and translated documents.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ol&gt;
+
+&lt;p&gt;This setup work very well, but have a few issues.  The biggest
+issue is that &lt;a href=&quot;http://moinmo.in/DocBook&quot;&gt;the docbook support
+we use in moinmoin&lt;/a&gt; is not actively maintained.  The docbook
+support is also buggy, and our build system contain workarounds to
+make sure the generated docbook is usable despite these bugs.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;If you want to have a look at our setup, it is all there in the
+&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/debian-edu-doc&quot;&gt;debian-edu-doc
+package&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p___plass__mye_igjen.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p___plass__mye_igjen.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
-folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
-siden
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
-skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
-organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
-som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
-voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
-med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
-stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
-representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
-noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
-datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
-filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
-tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
-hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
-kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
-og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
-strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
-med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
-unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
-resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
-men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
-irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
-&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
-Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
-utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
+               <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
+&lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
+er tilgjengelige allerede og
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
+kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
+endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
+hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
+ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
+tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
+likevel.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>