- <item>
- <title>What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html</guid>
- <pubDate>Sat, 30 Jul 2011 14:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>In the Debian boot system, several packages include scripts that
-are started from /etc/rcS.d/. In fact, there is a bite more of them
-than make sense, and this causes a few problems. What kind of
-problems, you might ask. There are at least two problems. The first
-is that it is not possible to recover a machine after switching to
-runlevel 1. One need to actually reboot to get the machine back to
-the expected state. The other is that single user boot will sometimes
-run into problems because some of the subsystems are activated before
-the root login is presented, causing problems when trying to recover a
-machine from a problem in that subsystem. A minor additional point is
-that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/
-directories will increase the amount of scripts that can run in
-parallel during boot, and thus decrease the boot time.</p>
-
-<p>So, which scripts should start from rcS.d/. In short, only the
-scripts that _have_ to execute before the root login prompt is
-presented during a single user boot should go there. Everything else
-should go into the numeric runlevels. This means things like
-lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from
-the numeric runlevels. Today in Debian, there are around 115 init.d
-scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved
-out. Do your package have one of them? Please help us make single
-user and runlevel 1 better by moving it.</p>
-
-<p>Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions
-etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no
-need to have the network enabled before the single user login prompt
-is presented.</p>
-
-<p>As always, things are not so easy to fix as they sound. To keep
-Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the
-scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency
-order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved,
-and the next ones can only be moved when their dependencies have been
-moved first. This migration must be done sequentially while we ensure
-that the package system upgrade packages in the right order to keep
-the system state correct. This will require some coordination when it
-comes to network related packages, but most of the packages with
-scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending
-on them. Some packages have already been updated, like the sudo
-package, while others are still left to do. I wish I had time to work
-on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will
-find time to push this forward.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html</guid>
- <pubDate>Fri, 29 Jul 2011 08:10:00 +0200</pubDate>
- <description><p>While at Debconf11, I have several times during discussions
-mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its
-desktop to be useful for more people. The use case for this is my
-parents, which are currently running Kubuntu which solve the
-issues.</p>
-
-<p>I suspect these four missing features are not very hard to
-implement. After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to
-do this in Debian we would have a source.</p>
-
-<ol>
-
-<li><strong>Simple GUI based upgrade of packages.</strong> When there
-are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar
-indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade
-tool to handle it. I have no problem guiding both of my parents
-through the process over the phone. If a kernel reboot is required,
-this too is indicated by the status bars and the upgrade tool. Last
-time I checked, nothing with the same features was working in KDE in
-Debian.</li>
-
-<li><strong>Simple handling of missing Firefox browser
-plugins.</strong> When the browser encounter a MIME type it do not
-currently have a handler for, it will ask the user if the system
-should search for a package that would add support for this MIME type,
-and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages
-advertising the MIME type in their control file (visible in the
-Packages file in the APT archive). If one or more packages are found,
-it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime
-type. If the package require the user to accept some non-free
-license, this is explained to the user. The entire process make it
-more clear to the user why something do not work in the browser, and
-make the chances higher for the user to blame the web page authors and
-not the browser for any missing features.</li>
-
-<li><strong>Simple handling of missing multimedia codec/format
-handlers.</strong> When the media players encounter a format or codec
-it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system
-should search for a package that would add support for it. This
-happen with things like MP3, Windows Media or H.264. The selection
-and installation procedure is very similar to the Firefox browser
-plugin handling. This is as far as I know implemented using a
-gstreamer hook. The end result is that the user easily get access to
-the codecs that are present from the APT archives available, while
-explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.</li>
-
-<li><strong>Better browser handling of some MIME types.</strong> When
-displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to
-start emacs to show it. If I remember correctly, when doing the same
-in Kunbutu it show the file as a text file in the browser. At least I
-know Opera will show text files within the browser. I much prefer the
-latter behaviour.</li>
-
-</ol>
-
-<p>There are other nice features as well, like the simplified suite
-upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade,
-it do not matter much.</p>
-
-<p>I really hope we could get these features in place for the next
-Debian release. It would require the coordinated effort of several
-maintainers, but would make the end user experience a lot better.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
- <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
-personer er en tidligere styreleder i
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
-fra starten av
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
-driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
-kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
-har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
-helhet.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
-de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
-bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
-alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
-løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
-plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
-tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
-kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
-nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
-kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
-utfordringer.</p>
-
-<p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
-enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
-da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
-last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
-løsningen.</p>
-
-<p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
-skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
-skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
-forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
-webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
-liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
-utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
-
-<p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
-programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
-er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
-kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
-det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
-eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
-utfordring også for andre plattformer.</p>
-
-<p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
-det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
-skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
-profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
-drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
-nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
-og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
-større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
-som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
-stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
-man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
-gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
-banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
-har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
-monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
-myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
-også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
-SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
-programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
-skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
-Kontact, Kopete, Amarok,
-<a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
-rsync, backuppc m.m.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
-
-<p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
-ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
-ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
-som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
-forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
-effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
-
-<p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
-programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
-forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
-
-<p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
-må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
-skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
-siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
-stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
-etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
-prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
-i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
-også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
-lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
-produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
-argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
-sidelinjen.</p>
-</description>
- </item>
-
projects / homepage.git / blobdiff