<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Mer løgnpropaganda fra BSA</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</guid>
- <pubDate>Fri, 9 Sep 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
-Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
-programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
-de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
-ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
-Den siste rapporten er tilgjengelig fra
-<a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
-nettsted</a>.</p>
-
-<p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
-tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
-<a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
-<a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
-og
-<a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
-
-<p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
-har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
-referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
-
-<p><ul>
-
-<li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
- nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
-
-<li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
-höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
-
-<li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
- piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
-
-<li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
-
-<li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
- govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
-
-<li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
- one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
- 2006.</li>
-
-<li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
- kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
-
-</ul></p>
-
-<p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
-i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
-allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
-nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
-føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Flytting er et tidssluk</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</guid>
- <pubDate>Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
-vi ble brått eier av et hus og skal
-<a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
-vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
-flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
-holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
-for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
-blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
-Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
+ <title>HTC One X - Your video? What do you mean?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 26 Apr 2012 13:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
+article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
+<a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
+that the video editor application included with
+<a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
+X</a> have some quite surprising terms of use. The article is mostly
+based on the twitter message from mister Urke, stating:
+
+<p><blockquote>
+"<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
+brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
+kan jeg KUN bruke dem privat</a>"
+</blockquote></p>
+
+<p>I quickly translated it to this English message:</p>
+
+<p><blockquote>
+"Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
+commercially. Although I can ONLY use them privately."
+</blockquote></p>
+
+<p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
+suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
+with my Canon IXUS 130</a>. The HTC One X specification specifies that
+the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
+video. AMR is
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
+Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
+Wikipedia article require an license agreement with
+<a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>. MP4 is
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
+H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
+with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
+
+<p>I know why I prefer
+<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
+standards</a> also for video.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
- <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
-det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
-slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
-
-<p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
-jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
-borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
-nettleser over Internet. Slike valg
-<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
-mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
-årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
-system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
-
-<p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
-<a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
-brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
-EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
-Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
-med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
-ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
-bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
-Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
-fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
-valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
-www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
-bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
-kunde/husstand.</p>
-
-<p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
-koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
-ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
-annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
-datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
-hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
-finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
-kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
-mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
-tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
-ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
-som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
-
-<p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
-umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
-samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
-stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
-identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
-mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
-til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
-de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
-sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
-kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
-elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
-stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
-stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
-egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
-innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
-systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
+ <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
+i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
+som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
+enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
+organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
+som arbeidet mot et lignende mål.</p>
+
+<p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
+hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
+stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
+dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
+datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
+tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
+git</a>.</p>
+
+<p>På
+<a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
+NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
+test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
+hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
+til å ta en sniktitt.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
- <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Via
-<a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
-artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
-interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
-at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
-som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
-har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
-usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
-en befinner seg.</p>
-
-<p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
-NUUG en
-<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
-temaet</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
+ <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Here in Norway, the
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
+Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
+a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
+standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
+government. When the directory was created, the people behind it made
+an effort to ensure that everyone would be able to implement the
+standards and compete on equal terms to supply software and solutions
+to the government. Free software and non-free software could compete
+on the same level.</p>
+
+<p>But recently, some standards with RAND
+(<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
+And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
+directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
+standard specifications with RAND terms often block free software from
+implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
+user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
+willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
+practice, to get such license one need to be able to count users, and
+be able to pay a small amount of money per unit or user. By
+definition, users of free software do not need to register their use.
+So counting users or units is not possible for free software projects.
+And given that people will use the software without handing any money
+to the author, it is not really economically possible for a free
+software author to pay a small amount of money to license the rights
+to implement a standard when the income available is zero. The result
+in these situations is that free software are locked out from
+implementing standards with RAND terms.</p>
+
+<p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
+standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
+how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
+software developers are working in a global market, it does not really
+help to know that software patents are not supposed to be enforceable
+in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
+I really hope the people behind the standard directory will pay more
+attention to these issues in the future.</p>
+
+<p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
+from Simon Phipps
+(<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
+Not So Reasonable?</a>).</p>
+
+<p>Update 2012-04-21: Just came across a
+<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
+post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
+same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
+can only urge Norwegian users to do the same for
+<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
+hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
+It proposes to require video conferencing standards including
+specifications with RAND terms.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>How is booting into runlevel 1 different from single user boots?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</guid>
- <pubDate>Thu, 4 Aug 2011 12:40:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Wouter Verhelst have some
-<a href="http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot">interesting
-comments and opinions</a> on my blog post on
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">the
-need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian</a> and my blog post about
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">the
-default KDE desktop in Debian</a>. I only have time to address one
-small piece of his comment now, and though it best to address the
-misunderstanding he bring forward:</p>
+ <title>Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
+<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
+hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
+av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
+over det som presenteres der. Her er sammendraget:</p>
<p><blockquote>
-Currently, a system admin has four options: [...] boot to a
-single-user system (by adding 'single' to the kernel command line;
-this runs rcS and rc1 scripts)
+
+<p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
+over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
+økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
+for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
+fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
+økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
+programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
+
+<p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
+programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
+programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
+disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
+manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
+er:</p>
+
+<ul>
+<li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
+<li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
+</ul>
+
+<p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
+modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
+kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
+frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
+dialog med informantene.</p>
+
+<p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
+ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
+for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
+fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
+delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
+operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
+OpenOffice.org.</p>
+
+<p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
+av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
+begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
+vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
+økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
+stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
+omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
+til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
+eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
+inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
+formater.</p>
+
+<p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
+laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
+OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
+skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
+symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
+Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
+mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
+friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
+slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
</blockquote></p>
-<p>This make me believe Wouter believe booting into single user mode
-and booting into runlevel 1 is the same. I am not surprised he
-believe this, because it would make sense and is a quite sensible
-thing to believe. But because the boot in Debian is slightly broken,
-runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user
-mode. I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit
-hard to explain.</p>
-
-<p>Single user mode is defined like this in /etc/inittab:
-"<tt>~~:S:wait:/sbin/sulogin</tt>". This means the only thing that is
-executed in single user mode is sulogin. Single user mode is a boot
-state "between" the runlevels, and when booting into single user mode,
-only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process
-enters the single user state. When switching to runlevel 1, the state
-is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1
-and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which
-runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel
-1. It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the
-mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot
-mode).</p>
-
-<p>This summary might make it clearer. When booting for the first
-time into single user mode, the following commands are executed:
-"<tt>/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin</tt>". When booting into
-runlevel 1, the following commands are executed: "<tt>/etc/init.d/rc
-S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin</tt>". A problem show up when
-trying to continue after visiting single user mode. Not all services
-are started again as they should, causing the machine to end up in an
-unpredicatble state. This is why Debian admins recommend rebooting
-after visiting single user mode.</p>
-
-<p>A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of
-scripts executed from /etc/rcS.d/. When switching from say runlevel 2
-to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly
-stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not
-started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels
-2-5. I believe the problem is best fixed by moving all the scripts
-out of /etc/rcS.d/ that are not <strong>required</strong> to get a
-functioning single user mode during boot.</p>
-
-<p>I have spent several years investigating the Debian boot system,
-and discovered this problem a few years ago. I suspect it originates
-from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.</p>
+<p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
+komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
+<a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
+til DUO...</p>
+
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Debian Edu interview: Andreas Mundt</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 12:10:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Behind <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
+Skolelinux</a> there are a lot of people doing the hard work of
+setting together all the pieces. This time I present to you Andreas
+Mundt, who have been part of the technical development team several
+years. He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set
+up in the recently released
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
+Edu Squeeze</a> version.</p>
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany. After
+studying Physics I spent several years at university doing research in
+Quantum Optics. After that I worked some years in an optics company.
+Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started
+teaching 10 to 19 years old kids at school. I teach math, physics,
+information technology and science/technology.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu
+project because of my interest in education and Debian. Within the
+qualification/training period for the teaching, I started
+contributing.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>The advantages of Debian Edu are the well known name, the
+out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the
+Debian Project!</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its
+downside, too. In my opinion, it is hard to modify and tweak the
+setup, if you need or want that. Further more, it is not easily
+possible to upgrade the system to a new release. It takes much too
+long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps
+because the number of developers working on the core of the code is
+rather small and often busy elsewhere.</p>
+
+<p>The <a href="http://wiki.debian.org/DebianLAN">Debian LAN</a>
+project might fill the use case of a more flexible system.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>I am only using non-free software if I am forced to and run Debian
+on all my machines. For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then
+mutt and iceweasel for email respectively web browsing. At school I
+have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom:
+Especially in combination with ignorant government employees and
+politicians, this works out great for the "market-leader". The school
+administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor.
+Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats. Even
+free browsers do not work for the school administration. Publishers
+of school books provide software only for proprietary platforms.</p>
+
+<p>To change this, political work is very important. Parts of the
+political spectrum have become aware of the problem in the last years.
+However it takes quite some time and courageous politicians to 'free'
+the system. There is currently some discussion about "Open Data" and
+"Free/Open Standards". I am not sure if all the involved parties have
+a clue about the potential of these ideas, and probably only a
+fraction takes them seriously. However it might slowly make free
+software and the philosophy behind it more known and popular.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
- <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
-dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
-ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig
-må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
-og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
-Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
-militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
-si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
-mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
-ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
-
-<p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
-enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
-mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
-sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
-tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
+ <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
+Open 2012</a> i Oslo 23. april.
+<a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
+<a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
+programvare i Norge</a> der i år. Kommer du?</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</guid>
- <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
-<a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
-på Stortinget</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
-For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
-håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
-registrerer at det i Danmark
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
-å redusere friheten</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
-berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
-å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
-er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
-innføres.</p>
-
-<p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
-uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
-stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
-ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
-ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
-begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
-noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
-noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
-mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
-og bør aldri glemmes.</p>
+ <title>Debian Edu interview: Justin B. Rye</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 8 Apr 2012 10:50:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>It take all kind of contributions to create a Linux distribution
+like <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>,
+and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big
+contributor to the
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
+Edu Squeeze release manual</a>.
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has
+occasionally been employed as a sysadmin.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user! The only
+reason my name's in the credits for the documentation is that I hang
+around on debian-l10n-english waiting for people to mention things
+they'd like a native English speaker to proofread... So I did a sweep
+through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of
+"localisation".</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>These questions are too hard for me - I don't use it! In fact I
+had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the
+education system.</p>
+
+<p>I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up
+as much of my free time as I want and no more, and lets me do
+everything I want a computer for without ever forcing me to spend
+money on the latest hardware.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the
+software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other
+words, I use a distinctly retro sort of desktop).</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>Well, I don't know. I suppose I'd be inclined to try reasoning
+with the people who make the decisions, but obviously if that worked
+you would hardly need a strategy.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html</guid>
- <pubDate>Sat, 30 Jul 2011 14:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>In the Debian boot system, several packages include scripts that
-are started from /etc/rcS.d/. In fact, there is a bite more of them
-than make sense, and this causes a few problems. What kind of
-problems, you might ask. There are at least two problems. The first
-is that it is not possible to recover a machine after switching to
-runlevel 1. One need to actually reboot to get the machine back to
-the expected state. The other is that single user boot will sometimes
-run into problems because some of the subsystems are activated before
-the root login is presented, causing problems when trying to recover a
-machine from a problem in that subsystem. A minor additional point is
-that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/
-directories will increase the amount of scripts that can run in
-parallel during boot, and thus decrease the boot time.</p>
-
-<p>So, which scripts should start from rcS.d/. In short, only the
-scripts that _have_ to execute before the root login prompt is
-presented during a single user boot should go there. Everything else
-should go into the numeric runlevels. This means things like
-lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from
-the numeric runlevels. Today in Debian, there are around 115 init.d
-scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved
-out. Do your package have one of them? Please help us make single
-user and runlevel 1 better by moving it.</p>
-
-<p>Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions
-etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no
-need to have the network enabled before the single user login prompt
-is presented.</p>
-
-<p>As always, things are not so easy to fix as they sound. To keep
-Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the
-scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency
-order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved,
-and the next ones can only be moved when their dependencies have been
-moved first. This migration must be done sequentially while we ensure
-that the package system upgrade packages in the right order to keep
-the system state correct. This will require some coordination when it
-comes to network related packages, but most of the packages with
-scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending
-on them. Some packages have already been updated, like the sudo
-package, while others are still left to do. I wish I had time to work
-on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will
-find time to push this forward.</p>
+ <title>Why the KDE menu is slow when /usr/ is NFS mounted - and a workaround</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_the_KDE_menu_is_slow_when__usr__is_NFS_mounted___and_a_workaround.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_the_KDE_menu_is_slow_when__usr__is_NFS_mounted___and_a_workaround.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 6 Apr 2012 22:40:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Recently I have spent time with
+<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> on speeding
+up a <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>
+Lenny installation using LTSP diskless workstations, and in the
+process I discovered something very surprising. The reason the KDE
+menu was responding slow when using it for the first time, was mostly
+due to the way KDE find application icons. I discovered that showing
+the Multimedia menu would cause more than 20 000 IP packages to be
+passed between the LTSP client and the NFS server. Most of these were
+
+NFS LOOKUP calls, resulting in a NFS3ERR_NOENT response. Because the
+ping times between the client and the server were in the range 2-20
+ms, the menus would be very slow. Looking at the strace of kicker in
+Lenny (or plasma-desktop i Squeeze - same problem there), I see that
+the source of these NFS calls are access(2) system calls for
+non-existing files. KDE can do hundreds of access(2) calls to find
+one icon file. In my example, just finding the mplayer icon required
+around 230 access(2) calls.</p>
+
+<p>The KDE code seem to search for icons using a list of icon
+directories, and the list of possible directories is large. In
+(almost) each directory, it look for files ending in .png, .svgz, .svg
+and .xpm. The result is a very slow KDE menu when /usr/ is NFS
+mounted. Showing a single sub menu may result in thousands of NFS
+requests. I am not the first one to discover this. I found a
+<a href="https://bugs.kde.org/show_bug.cgi?id=211416">KDE bug report
+from 2009</a> about this problem, and it is still unsolved.</p>
+
+<p>My solution to speed up the KDE menu was to create a package
+kde-icon-cache that upon installation will look at all .desktop files
+used to generate the KDE menu, find their icons, search the icon paths
+for the file that KDE will end up finding at run time, and copying the
+icon file to /var/lib/kde-icon-cache/. Finally, I add symlinks to
+these icon files in one of the first directories where KDE will look
+for them. This cut down the number of file accesses required to find
+one icon from several hundred to less than 5, and make the KDE menu
+almost instantaneous. I'm not quite sure where to make the package
+publicly available, so for now it is only available on request.</p>
+
+<p>The bug report mention that this do not only affect the KDE menu
+and icon handling, but also the login process. Not quite sure how to
+speed up that part without replacing NFS with for example NBD, and
+that is not really an option at the moment.</p>
+
+<p>If you got feedback on this issue, please let us know on debian-edu
+(at) lists.debian.org.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html</guid>
- <pubDate>Fri, 29 Jul 2011 08:10:00 +0200</pubDate>
- <description><p>While at Debconf11, I have several times during discussions
-mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its
-desktop to be useful for more people. The use case for this is my
-parents, which are currently running Kubuntu which solve the
-issues.</p>
-
-<p>I suspect these four missing features are not very hard to
-implement. After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to
-do this in Debian we would have a source.</p>
-
-<ol>
-
-<li><strong>Simple GUI based upgrade of packages.</strong> When there
-are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar
-indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade
-tool to handle it. I have no problem guiding both of my parents
-through the process over the phone. If a kernel reboot is required,
-this too is indicated by the status bars and the upgrade tool. Last
-time I checked, nothing with the same features was working in KDE in
-Debian.</li>
-
-<li><strong>Simple handling of missing Firefox browser
-plugins.</strong> When the browser encounter a MIME type it do not
-currently have a handler for, it will ask the user if the system
-should search for a package that would add support for this MIME type,
-and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages
-advertising the MIME type in their control file (visible in the
-Packages file in the APT archive). If one or more packages are found,
-it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime
-type. If the package require the user to accept some non-free
-license, this is explained to the user. The entire process make it
-more clear to the user why something do not work in the browser, and
-make the chances higher for the user to blame the web page authors and
-not the browser for any missing features.</li>
-
-<li><strong>Simple handling of missing multimedia codec/format
-handlers.</strong> When the media players encounter a format or codec
-it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system
-should search for a package that would add support for it. This
-happen with things like MP3, Windows Media or H.264. The selection
-and installation procedure is very similar to the Firefox browser
-plugin handling. This is as far as I know implemented using a
-gstreamer hook. The end result is that the user easily get access to
-the codecs that are present from the APT archives available, while
-explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.</li>
-
-<li><strong>Better browser handling of some MIME types.</strong> When
-displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to
-start emacs to show it. If I remember correctly, when doing the same
-in Kunbutu it show the file as a text file in the browser. At least I
-know Opera will show text files within the browser. I much prefer the
-latter behaviour.</li>
-
-</ol>
-
-<p>There are other nice features as well, like the simplified suite
-upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade,
-it do not matter much.</p>
-
-<p>I really hope we could get these features in place for the next
-Debian release. It would require the coordinated effort of several
-maintainers, but would make the end user experience a lot better.</p>
+ <title>Debian Edu in the Linux Weekly News</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 5 Apr 2012 08:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>About two weeks ago, I was interviewed via email about
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> by
+Bruce Byfield in Linux Weekly News. The result was made public for
+non-subscribers today. I am pleased to see liked our Linux solution
+for schools. Check out his article
+<a href="https://lwn.net/Articles/488805/">Debian Edu/Skolelinux: A
+distribution for education</a> if you want to learn more.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
- <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
-personer er en tidligere styreleder i
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
-fra starten av
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
-driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
-kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
-har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
-helhet.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
-de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
-bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
-alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
-løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
-plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
-tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
-kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
-nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
-kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
-utfordringer.</p>
-
-<p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
-enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
-da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
-last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
-løsningen.</p>
-
-<p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
-skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
-skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
-forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
-webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
-liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
-utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
-
-<p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
-programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
-er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
-kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
-det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
-eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
-utfordring også for andre plattformer.</p>
-
-<p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
-det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
-skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
-profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
-drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
-nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
-og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
-større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
-som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
-stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
-man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
-gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
-banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
-har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
-monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
-myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
-også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
-SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
-programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
-skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
-Kontact, Kopete, Amarok,
-<a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
-rsync, backuppc m.m.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
-
-<p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
-ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
-ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
-som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
-forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
-effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
-
-<p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
-programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
-forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
-
-<p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
-må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
-skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
-siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
-stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
-etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
-prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
-i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
-også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
-lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
-produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
-argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
-sidelinjen.</p>
+ <title>Debian Edu interview: Wolfgang Schweer</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 1 Apr 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Germany is a core area for the
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
+user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang
+Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in
+Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school
+"<a href="http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/">Westfalen-Kolleg
+Dortmund</a>", a second chance school. Here, young adults is given
+the opportunity to get further education in order to do the school
+examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This
+second chance is of value for those who want a better job perspective
+or failed to get a higher school examination being teens.</p>
+
+<p>Besides teaching I was involved in developing online courses for a
+blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other
+information technology related projects. For about ten years I've been
+teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my
+school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at
+the end of April this year.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>The first information about Skolelinux must have come to my
+attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server
+Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997
+using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since
+2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin
+clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of
+reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the
+Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About
+two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only
+known to me) system at school by a well known Debian based system:
+Skolelinux.</p>
+
+<p>Students and teachers appreciated the new system because of a
+better look and feel and an enhanced access to local media on thin
+clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI
+was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI
+and to easily set up workstations using PXE was of very high value for
+the admin teachers.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's
+Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented!
+So it was a perfect choice.</p>
+
+<p>Being open source, there are no license problems and so it's
+possible to point teachers and students to programs like
+OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It's of
+high value to be able to adapt parts of the system to special needs of
+a school and to choose where to get support for this.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>Nothing yet.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice,
+Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF
+Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit,
+LibreOffice.</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But
+that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more
+interested and hope to get multiplicators that way.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff