<link></link>
<atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
+ <item>
+ <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
+ <link>MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
+ <description>
+<p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
+<a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
+hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
+bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
+på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
+en
+<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
+jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
+bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
+kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
+imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRA derimot bør ha
+mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
+plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
+papirbøker.</p>
+
+<p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
+materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
+DRM må anses som et kjøp.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
+ <link>Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
+ <description>
+<p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
+oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
+En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
+ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
+det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
+
+<p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
+sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
+mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
+Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
+
+<p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
+livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
+lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
+oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
+som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
+losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
+oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
+uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
+
+<p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
+fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
+brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
+gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
+eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
+sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
+Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
+ikke har sjøkart i båten.</p>
+
+<p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra
+sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
+en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
+og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
+formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
+kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
+konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
+
+<p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
+gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
+om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
+viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
+enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
+
+<p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
+fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
+bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
+
+<p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
+på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
+<a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>. Datagrunnlaget er
+OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
+gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
+det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
+ <link>Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
+ <description>
+<p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
+and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
+OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
+'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
+
+<table>
+<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
+<tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
+<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
+<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
+</table>
+
+<p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
+got these numbers:</p>
+
+<table>
+<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
+<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
+<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299 </td> <td>pptx:741</td></tr>
+<tr><td>Regneark</td> <td>ods:187 </td> <td>xlsx:372</td></tr>
+</table>
+
+<p>I wonder how these numbers change over time.</p>
+
+<p>I am aware of Google returning different results and numbers based
+on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
+they are conduced in another country. Because of this, I did the same
+search from a machine in California, USA, a few minutes after the
+search done from a machine here in Norway.</p>
+
+
+<table>
+<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
+<tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
+<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
+<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
+</table>
+
+<p>And with 'site:no':
+
+<table>
+<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
+<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
+<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
+<tr><td>Regneark</td> <td>ods:186 </td> <td>xlsx:296</td></tr>
+</table>
+
+<p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
+numbers.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
+ <link>ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
+ <description>
+<p>According to <a
+href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
+blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
+29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the
+defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
+Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
+can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
+and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
+close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
+involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
+Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
+
+<p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
+with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
+seminar this autumn.</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
<link>Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
<guid isPermaLink="true">Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
- <pubDate>Tue, 28 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>
+ <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>
<description>
<p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
</description>
</item>
- <item>
- <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
- <link>Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
- <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
-melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
-gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
-kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
-veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
-derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
-tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
-tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
-En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
-kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
-i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
-stemmene har vært oppbevart.</p>
-
-<p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
-i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
-kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
-over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
-kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
-problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
-jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
-innført.</p>
-
-<p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
-inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
-over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
-spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
-kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
-Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
-inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
- <link>Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
- <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
-fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
-bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
-uttalelsene som er kommet inn til
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
-om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
-annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
-innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
-standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
-sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
-høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
-standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
-bidrar positivt.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
- <link>BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html</link>
- <guid isPermaLink="true">BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html</guid>
- <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
-programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
-de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
-ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
-dager siden kom
-<a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
-rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
-dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
-<a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
-höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
-
-<blockquote>
-I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
-Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
-företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
-exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
-</blockquote>
-
-<p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er <a
-href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
-piracy figures need a shot of reality</a> og <a
-href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
-Copyright Treaty Work?</a></p>
-
-<p>Fant lenkene via <a
-href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
-på Slashdot</a>.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene</title>
- <link>Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html</guid>
- <pubDate>Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
-å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
-teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
-fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
-har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
-mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
-en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
-oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
-å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
-en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
-ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
-en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
-feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
-serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
-
-<p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
-tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
-CDDB på 90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
-brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
-initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
-hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
-behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
-felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
-uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
-ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
-det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
-mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
-å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
-er tilgjengelig i eksporten.</p>
-
-<p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
-strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
-registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
-registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
-å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
-
-<p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
-verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
-Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
-av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
-ham.</p>
-
-<p>Høres dette interessant ut, besøk
-<a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
-titt.</p>
-</description>
- </item>
-
</channel>
</rss>
projects / homepage.git / blobdiff