Fullfør intervju.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 64485f4e8a58c8f0f641f8b817664ff3aa8003c0..49f5fe5f2c45b934936eaeebb278377b90ebb469 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -6,6 +6,464 @@
                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        

+       <item>
+               <title>Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;This weekend we wrapped up and published the second release
+candidate for &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu /
+Skolelinux&lt;/a&gt; based on Squeeze.  The full announcement did for some
+reason not make it the project announcement list, but is
+&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
+from the Debian development announcement list.  Check it out if you
+need a software solution for your school.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
+høre fra nyvalgt leder i foreningen
+&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
+Skolen&lt;/a&gt; og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
+med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
+friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
+åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
+på like vilkår.  Nå er det
+&lt;a href=&quot;http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/&quot;&gt;over
+1000 utviklere&lt;/a&gt; som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
+forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
+med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
+forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
+regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
+gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
+vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
+lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
+kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
+IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
+manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
+kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
+en periode på 5-6 år.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
+viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
+nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
+oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
+arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
+nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
+prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
+frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
+gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
+Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
+på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
+enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
+med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
+med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
+LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
+noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
+nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
+rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
+Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
+lisensbetaling til godseid programvare.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
+av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
+personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
+Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
+datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
+kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
+som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
+på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
+PC-er.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
+IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
+snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
+arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
+privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
+siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
+rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
+Foundation.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
+arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
+interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
+Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
+teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
+Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
+for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
+jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
+underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
+gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
+motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
+hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
+tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
+blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
+fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
+som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
+hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
+boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
+nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
+Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
+Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
+skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
+kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
+Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
+Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
+3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
+finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
+det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
+begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
+pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
+enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
+svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
+og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
+anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
+støttetjenester.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
+Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
+presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
+selges til kommuner.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 19 Feb 2012 23:10:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;One week delayed due to DVD build problems, we managed today to
+wrap up and publish the first release candidate for
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; based
+on Squeeze.  The full announcement is
+&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00001.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
+on the project announcement list.  Check it out if you need a software
+solution for your school.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
+høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
+&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
+Skolen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
+prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
+LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
+stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
+norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
+koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
+involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
+familien.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
+kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
+prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
+av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
+av bakgrunn og ferdigheter.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
+pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
+verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
+erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
+bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
+operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
+hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
+og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
+bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
+Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
+og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
+også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
+mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
+gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
+programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
+ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
+til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
+framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
+programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
+selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>How to figure out which RAID disk to replace when it fail</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 14 Feb 2012 21:25:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Once in a while my home server have disk problems.  Thanks to Linux
+Software RAID, I have not lost data yet (but
+&lt;a href=&quot;http://comments.gmane.org/gmane.linux.raid/34532&quot;&gt;I was
+close&lt;/a&gt; this summer :).  But once a disk is starting to behave
+funny, a practical problem present itself.  How to get from the Linux
+device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify
+the disk when the computer is turned off?  In my case I have SATA
+disks with a unique ID printed on the label.  All I need is a way to
+figure out how to query the disk to get the ID out.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;After fumbling a bit, I
+&lt;a href=&quot;http://www.cyberciti.biz/faq/linux-getting-scsi-ide-harddisk-information/&quot;&gt;found
+that hdparm -I&lt;/a&gt; will report the disk serial number, which is
+printed on the disk label.  The following (almost) one-liner can be
+used to look up the ID of all the failed disks:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+for d in $(cat /proc/mdstat |grep &#39;(F)&#39;|tr &#39; &#39; &quot;\n&quot;|grep &#39;(F)&#39;|cut -d\[ -f1|sort -u);
+do
+    printf &quot;Failed disk $d: &quot;
+    hdparm -I /dev/$d |grep &#39;Serial Num&#39;
+done
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;
+
+&lt;p&gt;Putting it here to make sure I do not have to search for it the
+next time, and in case other find it useful.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;At the moment I have two failing disk. :(&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+Failed disk sdd1:       Serial Number:      WD-WCASJ1860823
+Failed disk sdd2:       Serial Number:      WD-WCASJ1860823
+Failed disk sde2:       Serial Number:      WD-WCASJ1840589
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;
+
+&lt;p&gt;The last time I had failing disks, I added the serial number on
+labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able
+to figure out which disk to take out of the box without having to
+remove each disk to look at the physical vendor label.  The vendor
+label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are
+mounted inside my box.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux
+Software RAID in the
+&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/n/nagios-plugins.html&quot;&gt;nagios-plugins-standard&lt;/a&gt;
+debian package would look up this value automatically, as it would
+make the plugin a lot more useful when my disks fail.  At the moment
+it only report a failure when there are no more spares left (it really
+should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which
+disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Automatic proxy configuration with Debian Edu / Skolelinux</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 13 Feb 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;New in the Squeeze version of
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; is the
+ability for clients to automatically configure their proxy settings
+based on their environment.  We want all systems on the client to use
+the WPAD based proxy definition fetched from &lt;tt&gt;http://wpad/wpad.dat&lt;/tt&gt;, to
+allow sites to control the proxy setting from a central place and make
+sure clients do not have hard coded proxy settings.  The schools can
+change the global proxy setting by editing
+&lt;tt&gt;tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat&lt;/tt&gt; and the change propagate
+to all Debian Edu clients in the network.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The problem is that some systems do not understand the WPAD system.
+In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a
+simple one, they can run arbitrary code):&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+function FindProxyForURL(url, host)
+{
+   if (!isResolvable(host) ||
+       isPlainHostName(host) ||
+       dnsDomainIs(host, &quot;.intern&quot;))
+      return &quot;DIRECT&quot;;
+   else
+      return &quot;PROXY webcache:3128; DIRECT&quot;;
+}
+&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;to a proxy setting in the process environment looking like this:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+http_proxy=http://webcache:3128/
+ftp_proxy=http://webcache:3128/
+&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;To do this conversion I developed a perl script that will execute
+the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that
+would be used for
+&lt;tt&gt;&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;http://www.debian.org/&lt;/a&gt;&lt;/tt&gt;,
+and insert this extracted proxy URL in &lt;tt&gt;/etc/environment&lt;/tt&gt; and
+&lt;tt&gt;/etc/apt/apt.conf&lt;/tt&gt;.  The perl script wpad-extract work just
+fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the
+javascript code is &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/631045&quot;&gt;no longer
+able to build&lt;/a&gt; because the C library it depended on is now a C++
+library.  I hope someone find a solution to that problem before Wheezy
+is frozen.  An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to
+use some other javascript library currently working in Wheezy, but no
+known alternative is known at the moment.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka
+laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop
+is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to
+automatically use any proxy present and announced using the WPAD
+feature when it is connected to other networks.  And if no proxy is
+announced, direct connections will be used instead.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Silently using a proxy announced on the network might be a privacy
+or security problem.  But those controlling DHCP and DNS on a network
+could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP
+and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that
+distinction to be academic.  If you are afraid of using the wrong
+proxy, you should avoid connecting to the network in question in the
+first place.  In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and
+ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time
+the network setup changes.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The WPAD system is documented in a
+&lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-wrec-wpad-01&quot;&gt;IETF
+draft&lt;/a&gt; and a
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Web_Proxy_Autodiscovery_Protocol&quot;&gt;Wikipedia
+page&lt;/a&gt; for those that want to learn more.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet har jeg
+fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
+mere.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
+være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
+prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
+prosjektet vokste til og utviklet seg.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
+Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
+en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
+med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
+det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
+tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
+og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
+at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
+også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
+delta og forme sin egen datahverdag.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
+versjoner.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
+svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
+jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
+var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
+fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
+som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
+KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
+Kate, &lt;a href=&quot;http://comix.sourceforge.net/&quot;&gt;Comix&lt;/a&gt; og Konsole.  Og
+en hel haug andre ved behov :-)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
+siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
+gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
+&lt;a href=&quot;http://mcomix.sourceforge.net/&quot;&gt;MComix&lt;/a&gt; siden jeg så på så
+på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
+også.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
+er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
+bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
+prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
+særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
+en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
+bruker.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
+oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
+attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
+tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
+vil ha det.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       

        <item>
                <title>Saving power with Debian Edu / Skolelinux using shutdown-at-night</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html</link>
        <item>
                <title>Saving power with Debian Edu / Skolelinux using shutdown-at-night</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html</link>


@@ -19,7 +477,7 @@ in the morning.  This is done using the
 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/shutdown-at-night.html&quot;&gt;shutdown-at-night&lt;/a&gt; Debian package.&lt;/p&gt;
 
 &lt;p&gt;To enable this feature on a client, the machine need to be added to
 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/shutdown-at-night.html&quot;&gt;shutdown-at-night&lt;/a&gt; Debian package.&lt;/p&gt;
 
 &lt;p&gt;To enable this feature on a client, the machine need to be added to

-the netgroup shutdown-at-night-hosts.  For Debian Edu, This is done in
+the netgroup shutdown-at-night-hosts.  For Debian Edu, this is done in

 LDAP, and once this is in place, the machine in question will check
 every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and
 shut it down if it is.  If the hardware in question is supported by
 LDAP, and once this is in place, the machine in question will check
 every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and
 shut it down if it is.  If the hardware in question is supported by


@@ -156,398 +614,5 @@ try.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>
        

-       <item>
-               <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 26 Jan 2012 20:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
-neste utgave av &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;
-(Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
-vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
-ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
-språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
-av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
-fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Se &lt;a href=&quot;http://d-i.debian.org/l10n-stats/&quot;&gt;oversetterstatistikk for
-debian installer&lt;/a&gt; for detaljert status.  Jeg har tipset
-&lt;a href=&quot;https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme&quot;&gt;epostlisten for samiskoversettelser&lt;/a&gt;,
-men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Setting up a new school with Debian Edu/Squeeze</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Setting_up_a_new_school_with_Debian_Edu_Squeeze.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Setting_up_a_new_school_with_Debian_Edu_Squeeze.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 25 Jan 2012 21:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;The next version of &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu
-/ Skolelinux&lt;/a&gt; will include a new tool
-&lt;tt&gt;sitesummary2ldapdhcp&lt;/tt&gt;, which can be used to quickly set up all
-the computers in a school without much manual labour.  Here is a short
-summary on how to use it to set up a new school.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;First, install a combined Main Server and Thin Client Server as the
-central server in the network.  Next, PXE boot all the client machines
-as thin clients and wait 5 minutes after the last client booted to
-allow the clients to report their existence to the central server.  When
-this is done, log on to the central server and run
-&lt;tt&gt;sitesummary2ldapdhcp -a&lt;/tt&gt; in the &lt;tt&gt;konsole&lt;/tt&gt; to use the
-collected information to generate system objects in LDAP.  The output
-will look similar to this:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-% sitesummary2ldapdhcp -a
-info: Updating machine tjener.intern [10.0.2.2] id ether-00:01:02:03:04:05.
-info: Create GOsa machine for auto-mac-00-01-02-03-04-06 [10.0.16.20] id ether-00:01:02:03:04:06.
-
-Enter password if you want to activate these changes, and ^c to abort.
-
-Connecting to LDAP as cn=admin,ou=ldap-access,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
-enter password: *******
-% 
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;After providing the LDAP administrative password (the same as the
-root password set during installation), the LDAP database will be
-populated with system objects for each PXE booted machine with
-automatically generated names.  The final step to set up the school is
-then to log into &lt;a href=&quot;https://oss.gonicus.de/labs/gosa/&quot;&gt;GOsa&lt;/a&gt;,
-the web based user, group and system administration system to change
-system names, add systems to the correct host groups and finally
-enable DHCP and DNS for the systems.  All clients that should be used
-as diskless workstations should be added to the workstation-hosts
-group.  After this is done, all computers can be booted again via PXE
-and get their assigned names and group based configuration
-automatically.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;We plan to release beta3 with the updated version of this feature
-enabled this weekend.  You might want to give it a try.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Update 2012-01-28: When calling sitesummary2ldapdhcp to add new
-hosts, one need to add the option -a.  I forgot to mention this in my
-original text, and have added it to the text now.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 18 Jan 2012 14:30:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, har jeg nå
-lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
-men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
-ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
-mange års erfaring i bruk av Skolelinux.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
-&lt;a href=&quot;http://www.nord-odal.kommune.no/&quot;&gt;Nord-Odal&lt;/a&gt;.  I dag er jeg
-IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
-&lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark-IKT&lt;/a&gt; for best mulig
-tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
-grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
-driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
-som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
-Nord-Odal. Jeg er fortsatt &quot;IKT-personen&quot; på skolene i kommunen og
-følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
-beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
-dette ble levert.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
-klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
-funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
-programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
-prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
-utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
-at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
-klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
-2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
-klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
-med flash o.l. Det er fullt forståelig.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
-legge inn &lt;a href=&quot;http://freemind.sourceforge.net/&quot;&gt;FreeMind&lt;/a&gt;, et
-tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
-vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
-elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
-dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
-som nettopp var satt i drift, klart til bruk.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
-Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
-midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
-etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
-starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
-medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
-Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
-det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
-enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
-dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
-nå.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
-og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
-en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
-oss.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
-Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
-når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
-Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
-kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
-programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
-på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
-generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
-at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
-brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
-ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
-finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
-av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
-hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
-som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
-på hvilket OS man bruker.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
-oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
-Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
-med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
-jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
-fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
-bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
-elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles &quot;fri
-programvare&quot;.  For skolene tror jeg &quot;gratis&quot; og &quot;funksjonelt&quot; er bedre
-begreper enn &quot;fri&quot; i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
-ikke mellom &quot;fri&quot; og &quot;gratis&quot;. Det er nå svært mange elever som
-benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
-hjemme.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Changing the default Iceweasel start page in Debian Edu/Squeeze</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Changing_the_default_Iceweasel_start_page_in_Debian_Edu_Squeeze.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Changing_the_default_Iceweasel_start_page_in_Debian_Edu_Squeeze.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 10 Jan 2012 15:30:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;In the Squeeze version of
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; soon
-to be released, users of the system will get their default browser
-start page set from LDAP, allowing the system administrator to point
-all users to the school web page by updating one setting in LDAP.  In
-addition to setting the default start page when a machine boots, users
-are shown the same page as a welcome page when they log in for the
-first time.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The LDAP object dc=skole,dc=skolelinux,dc=no have an attribute
-labeledURI with &quot;http://www/ LDAP for Debian Edu/Skolelinux&quot; as the
-default content.  By changing this value to another URL, all users get
-to see the page behind this new URL.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;An easy way to update it is by using the ldapvi tool.  It can be
-called as &quot;&lt;tt&gt;ldapvi -ZD &#39;(cn=admin)&#39;&lt;/tt&gt;&#39; to update LDAP with the
-new setting.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;We have written the code to adjust the default start page and show
-the welcome page, and I wonder if there is an easier way to do this
-from within Iceweasel instead.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Second beta version of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 7 Jan 2012 22:50:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I am happy to announce that today we managed to wrap up and publish
-the second beta version of
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt;.  If
-you want to test a LDAP backed Kerberos server with out of the box PXE
-configuration for running diskless machines and installing new
-machines, check it out.  If you need a software solution for your
-school, check it out too.  The full announcement is
-&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/01/msg00000.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
-on the project announcement list.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Fixing an hanging debian installer for Debian Edu</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fixing_an_hanging_debian_installer_for_Debian_Edu.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fixing_an_hanging_debian_installer_for_Debian_Edu.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 3 Jan 2012 11:25:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;During christmas, I have been working getting the next version of
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; ready
-for release.  The initial problem I looked at was particularly
-interesting.&lt;/p&gt;
-
-&lt;P&gt;The installer would hang at the end when it was doing it
-post-installation configuration, and whatevery I did to try to find
-the cause and fix it always worked while I tested it, but never when I
-integrated it into the installer and ran the installation from
-scratch.  I would try to restart processes, close file descriptors,
-remove or create files, and the installer would always unblock and
-wrap up its tasks.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Eventually the cause was found.  The kernel was simply running out
-of entropy, causing the Kerberos setup to hang waiting for more.
-Pressing keys was adding entropy to the kernel, and thus all my tries
-to fix the problem worked not because what I was typing to fix it, but
-because I was typing.&lt;/P&gt;
-
-&lt;p&gt;The fix I implemented was to add a background process looking at
-the level of entropy in the kernel (by checking
-/proc/sys/kernel/random/entropy_avail), and if it was too small, the
-installer will flush the kernel file buffers and do &#39;find /&#39; to
-generate some disk IO.  Disk IO generate entropy in the kernel, and is
-one of the few things that can be initated from within the system to
-generate entropy.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The fix is in
-&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze/Installation&quot;&gt;beta1
-of the Debian Edu/Squeeze&lt;/a&gt; version, and we
-&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu&quot;&gt;welcome more testers and
-developers&lt;/a&gt;.  We plan to release beta2 this weekend.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 11 Dec 2011 23:10:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
-intervjuer av
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-relaterte personer.
-
-Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, og en mann
-som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
-i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
-Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
-er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
-generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
-gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
-etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
-Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
-par Skolelinux-utviklersamlinger her.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
-prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
-programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
-ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
-og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
-fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
-og foreldre.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
-kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
-føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
-til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
-helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
-OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
-avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
-standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
-LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
-for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
-forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
-på
-&lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com&quot;&gt;http://bsdly.blogspot.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
-vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
-mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
-via en slik for å få oppdateringene sine.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
-gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
-sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
-demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
-mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
-&#39;brukervennlige&#39; systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
-forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
-som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
-to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
-mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
-holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
-aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
-eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
-mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
-organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       

         </channel>
 </rss>
         </channel>
 </rss>