<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a></div>
- <div class="date">19th April 2012</div>
- <div class="body"><p>Here in Norway, the
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
-Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
-a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
-standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
-government. When the directory was created, the people behind it made
-an effort to ensure that everyone would be able to implement the
-standards and compete on equal terms to supply software and solutions
-to the government. Free software and non-free software could compete
-on the same level.</p>
-
-<p>But recently, some standards with RAND
-(<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
-And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
-directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
-standard specifications with RAND terms often block free software from
-implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
-user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
-willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
-practice, to get such license one need to be able to count users, and
-be able to pay a small amount of money per unit or user. By
-definition, users of free software do not need to register their use.
-So counting users or units is not possible for free software projects.
-And given that people will use the software without handing any money
-to the author, it is not really economically possible for a free
-software author to pay a small amount of money to license the rights
-to implement a standard when the income available is zero. The result
-in these situations is that free software are locked out from
-implementing standards with RAND terms.</p>
-
-<p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
-standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
-how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
-software developers are working in a global marked, it does not really
-help to know that software patents are not supposed to be enforceable
-in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
-I really hope the people behind the standard directory will pay more
-attention to these issues in the future.</p>
-
-<p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
-from Simon Phipps
-(<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
-Not So Reasonable?</a>).</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a></div>
+ <div class="date"> 3rd July 2012</div>
+ <div class="body"><p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
+historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
+helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
+trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
+forteller historien:</p>
+
+<p><ul>
+
+<li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
+ sjokoladepåstander</a></li>
+
+<li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
+ – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
+
+<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
+ det helse i hver bit?</a></li>
+
+<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
+ før du starter som Xocai distributør</a></li>
+
+</ul></p>
+
+<p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
+Streisand-effekten</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a></div>
- <div class="date">15th April 2012</div>
- <div class="body"><p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
-<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
-hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
-av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
-over det som presenteres der. Her er sammendraget:</p>
-
-<p><blockquote>
-
-<p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
-over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
-økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
-for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
-fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
-økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
-programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
-
-<p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
-programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
-programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
-disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
-manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
-er:</p>
-
-<ul>
-<li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
-<li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
-</ul>
-
-<p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
-modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
-kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
-frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
-dialog med informantene.</p>
-
-<p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
-ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
-for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
-fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
-delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
-operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
-OpenOffice.org.</p>
-
-<p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
-av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
-begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
-vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
-økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
-stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
-omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
-til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
-eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
-inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
-formater.</p>
-
-<p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
-laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
-OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
-skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
-symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
-Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
-mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
-friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
-slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
-komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
-<a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
-til DUO...</p>
-
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a></div>
+ <div class="date"> 2nd July 2012</div>
+ <div class="body"><p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
+enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
+bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
+tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
+<a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
+Bitfactorys
+<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
+og Dinsides
+<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
+Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
+hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
+2012:</p>
+
+<p><table border="1">
+<tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
+<tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
+<tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
+<tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
+<table></p>
+
+<p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
+andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
+gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600
+bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
+* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
+bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
+komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
+prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
+
+<p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
+historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
+å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
+SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
+jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
+hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
+med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
+første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
+drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
+deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html">Debian Edu interview: Andreas Mundt</a></div>
- <div class="date">15th April 2012</div>
- <div class="body"><p>Behind <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
-Skolelinux</a> there are a lot of people doing the hard work of
-setting together all the pieces. This time I present to you Andreas
-Mundt, who have been part of the technical development team several
-years. He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set
-up in the recently released
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
-Edu Squeeze</a> version.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a></div>
+ <div class="date"> 1st July 2012</div>
+ <div class="body"><p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
+landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
+kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
+TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
+TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
+TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
+til å lansere en
+<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
+basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
+som er basert på Silverlight.</p>
+
+<p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
+RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
+kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
+se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
+RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
+med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
+en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
+til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
+problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
+langt.</p>
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+<p><blockquote>
-<p>My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany. After
-studying Physics I spent several years at university doing research in
-Quantum Optics. After that I worked some years in an optics company.
-Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started
-teaching 10 to 19 years old kids at school. I teach math, physics,
-information technology and science/technology.</p>
+<p>From: Petter Reinholdtsen
+<br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
+<br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
+<br>Cc: post (at) frikanalen.no
+<br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?</strong></p>
+<p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
+bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
+den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
+For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
+koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
+gratis.</p>
-<p>Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu
-project because of my interest in education and Debian. Within the
-qualification/training period for the teaching, I started
-contributing.</p>
+<p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
+<p><blockquote>
+ NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
+ plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
+ tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
+ selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
+ seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
+ de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
+ perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
+ RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
+ dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
+ sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
+ distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
+ vil gjelde fram til midten av 2010.
+</blockquote></p>
-<p>The advantages of Debian Edu are the well known name, the
-out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the
-Debian Project!</p>
+<p>Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i
+stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
+helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
+velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
+sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
+<p>--
+<br>Vennlig hilsen
+<br>Petter Reinholdtsen</p>
+</blockquote></p>
-<p>As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its
-downside, too. In my opinion, it is hard to modify and tweak the
-setup, if you need or want that. Further more, it is not easily
-possible to upgrade the system to a new release. It takes much too
-long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps
-because the number of developers working on the core of the code is
-rather small and often busy elsewhere.</p>
+<p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
+men har fått to svar fra RiksTV.</p>
-<p>The <a href="http://wiki.debian.org/DebianLAN">Debian LAN</a>
-project might fill the use case of a more flexible system.</p>
+<p><blockquote>
+<p>From: post (at) rikstv.no
+<br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
+<br>To: Petter Reinholdtsen
+<br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+<p>Takk for din henvendelse</p>
-<p>I am only using non-free software if I am forced to and run Debian
-on all my machines. For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then
-mutt and iceweasel for email respectively web browsing. At school I
-have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.</p>
+<p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
+dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
+gjengitt i sin helhet på denne lenken:
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
+<p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
+bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
+dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
+som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
+
+<p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
+<a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
+
+<p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
+
+<p>Ha en fin dag.</p>
+
+<p>Med vennlig hilsen
+<br>Thomas Eikeland
+<br>RiksTV AS
+<br>Kundeservice
+<br>Telefonnummer: 09595
+<br>www.rikstv.no</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
+fulgte opp med en ny epost:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>From: Petter Reinholdtsen
+<br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
+<br>To: post (at) rikstv.no
+<br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
+
+<p>[Thomas Eikeland]
+<br>> Takk for din henvendelse</p>
+
+<p>Takk for svaret.</p>
+
+<p>> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
+<br>> kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
+<br>> i sin helhet på denne lenken:
+<br>> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
+<br>> -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
+
+<p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
+over. Er den erstattet med en ny avtale?</p>
+
+<ul>
+
+<li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
+ på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
+ kryptert som gikk ut i 2010?</li>
+
+</ul>
+
+<p>> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
+<br>> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
+<br>> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
+<br>> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
+<br>>
+<br>> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
+<br>> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
+
+<p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
+reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
+etter 2010.</p>
+
+<p>--
+<br>Vennlig hilsen
+<br>Petter Reinholdtsen</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>From: Arthur Garnes
+<br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
+<br>To: Petter Reinholdtsen
+<br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
+
+<p>Hei,</p>
+
+<p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din
+henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
+
+<p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
+vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
+signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
+kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
+kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
+Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
+adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
+programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
+kostnadene.</p>
+
+<p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
+kontakt.</p>
+
+<p>Med vennlig hilsen
+<br>Arthur Garnes
+<br>Product Manager</p>
+
+<p>Mobil: +47 98234224
+<p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
+<br>RiksTV AS
+<br>Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo
+<br>Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
+
+<p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
+
+<p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
+ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
+it contains is confidential and intended only for the right
+addressee.</p>
+</blockquote></p>
-<p>One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom:
-Especially in combination with ignorant government employees and
-politicians, this works out great for the "market-leader". The school
-administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor.
-Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats. Even
-free browsers do not work for the school administration. Publishers
-of school books provide software only for proprietary platforms.</p>
-
-<p>To change this, political work is very important. Parts of the
-political spectrum have become aware of the problem in the last years.
-However it takes quite some time and courageous politicians to 'free'
-the system. There is currently some discussion about "Open Data" and
-"Free/Open Standards". I am not sure if all the involved parties have
-a clue about the potential of these ideas, and probably only a
-fraction takes them seriously. However it might slowly make free
-software and the philosophy behind it more known and popular.</p>
+<p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
+opp.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a></div>
- <div class="date">13th April 2012</div>
- <div class="body"><p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
-Open 2012</a> i Oslo 23. april.
-<a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
-<a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
-programvare i Norge</a> der i år. Kommer du?</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a></div>
+ <div class="date">30th June 2012</div>
+ <div class="body"><p>Tidligere leder av
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
+organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
+i media og
+<a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
+skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
+å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
+Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
+for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
+noen måneder etter at
+<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
+Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse
+fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
+Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
+som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
+jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
+en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
+å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
+Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
+hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
+som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
+skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
+mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
+Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
+bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
+og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
+skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
+ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
+maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
+stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
+og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
+Windows.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
+økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
+vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
+mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
+skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
+våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
+gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
+dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
+Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
+forårsaket av "kreative" elever.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
+Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
+ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
+av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
+både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
+Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
+HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
+basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
+flere år finansiert et prosjekt som heter
+<a href="http://www.found.no/">Found IT</a>. Dette er et prosjekt der
+vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
+er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
+man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
+seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
+lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
+del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
+Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
+eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
+det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html">Debian Edu interview: Justin B. Rye</a></div>
- <div class="date"> 8th April 2012</div>
- <div class="body"><p>It take all kind of contributions to create a Linux distribution
-like <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>,
-and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big
-contributor to the
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
-Edu Squeeze release manual</a>.
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a></div>
+ <div class="date">29th June 2012</div>
+ <div class="body"><p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
+<a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
+og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
+<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
+for hele teksten.</p>
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+<p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
-<p>I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has
-occasionally been employed as a sysadmin.</p>
+<p><blockquote>
+<p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
+
+<p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
+Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
+redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
+anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
+hele offentlig sektor i
+<a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
+om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
+har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
+videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
+til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
+vedlegg til e-post (§4 nr. 2).</p>
+
+<p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
+opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
+som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
+kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
+<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
+av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
+IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
+fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
+for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
+nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
+offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
+virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
+redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
+best.</p>
+
+<p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
+§ 4 nr. 2 første ledd</p>
+
+<P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
+offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
+mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
+som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
+medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
+programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
+tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
+utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
+foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
+</blockquote></p>
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?</strong></p>
+<P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
+fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
+jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
+høringsuttalelser til høringen.</p>
-<p>I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user! The only
-reason my name's in the credits for the documentation is that I hang
-around on debian-l10n-english waiting for people to mention things
-they'd like a native English speaker to proofread... So I did a sweep
-through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of
-"localisation".</p>
+<p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
+fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>. Det er en
+klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a></div>
+ <div class="date">29th June 2012</div>
+ <div class="body"><p>Da fikk jeg nettopp svar fra
+<a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
+(DSS) på
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
+spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>. De har ingen avtale med
+MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
+<p><blockquote>
-<p>These questions are too hard for me - I don't use it! In fact I
-had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the
-education system.</p>
+<p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
+<br>From: Nielsen Mette Haga <Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no>
+<br>To: Petter Reinholdtsen <petter.reinholdtsen (at) ...>
+<br>CC: Postmottak <Postmottak (at) dss.dep.no>
+<br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
-<p>I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up
-as much of my free time as I want and no more, and lets me do
-everything I want a computer for without ever forcing me to spend
-money on the latest hardware.</p>
+<p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
+representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
+levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
+vår avtale med Smartcom.</p>
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+<p>Vennlig hilsen</p>
-<p>I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the
-software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other
-words, I use a distinctly retro sort of desktop).</p>
+<p>Mette Haga Nielsen
+<br>Fung. seksjonssjef</p>
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
+<p>Departementenes servicesenter</p>
+
+<p>Informasjonsforvaltning
-<p>Well, I don't know. I suppose I'd be inclined to try reasoning
-with the people who make the decisions, but obviously if that worked
-you would hardly need a strategy.</p>
+<p>Mobil 93 09 83 51
+<br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
+avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
+ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
+minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
+nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
+
+<p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
+til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
+videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
+privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
+de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_the_KDE_menu_is_slow_when__usr__is_NFS_mounted___and_a_workaround.html">Why the KDE menu is slow when /usr/ is NFS mounted - and a workaround</a></div>
- <div class="date"> 6th April 2012</div>
- <div class="body"><p>Recently I have spent time with
-<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> on speeding
-up a <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>
-Lenny installation using LTSP diskless workstations, and in the
-process I discovered something very surprising. The reason the KDE
-menu was responding slow when using it for the first time, was mostly
-due to the way KDE find application icons. I discovered that showing
-the Multimedia menu would cause more than 20 000 IP packages to be
-passed between the LTSP client and the NFS server. Most of these were
-
-NFS LOOKUP calls, resulting in a NFS3ERR_NOENT response. Because the
-ping times between the client and the server were in the range 2-20
-ms, the menus would be very slow. Looking at the strace of kicker in
-Lenny (or plasma-desktop i Squeeze - same problem there), I see that
-the source of these NFS calls are access(2) system calls for
-non-existing files. KDE can do hundreds of access(2) calls to find
-one icon file. In my example, just finding the mplayer icon required
-around 230 access(2) calls.</p>
-
-<p>The KDE code seem to search for icons using a list of icon
-directories, and the list of possible directories is large. In
-(almost) each directory, it look for files ending in .png, .svgz, .svg
-and .xpm. The result is a very slow KDE menu when /usr/ is NFS
-mounted. Showing a single sub menu may result in thousands of NFS
-requests. I am not the first one to discover this. I found a
-<a href="https://bugs.kde.org/show_bug.cgi?id=211416">KDE bug report
-from 2009</a> about this problem, and it is still unsolved.</p>
-
-<p>My solution to speed up the KDE menu was to create a package
-kde-icon-cache that upon installation will look at all .desktop files
-used to generate the KDE menu, find their icons, search the icon paths
-for the file that KDE will end up finding at run time, and copying the
-icon file to /var/lib/kde-icon-cache/. Finally, I add symlinks to
-these icon files in one of the first directories where KDE will look
-for them. This cut down the number of file accesses required to find
-one icon from several hundred to less than 5, and make the KDE menu
-almost instantaneous. I'm not quite sure where to make the package
-publicly available, so for now it is only available on request.</p>
-
-<p>The bug report mention that this do not only affect the KDE menu
-and icon handling, but also the login process. Not quite sure how to
-speed up that part without replacing NFS with for example NBD, and
-that is not really an option at the moment.</p>
-
-<p>If you got feedback on this issue, please let us know on debian-edu
-(at) lists.debian.org.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a></div>
+ <div class="date">28th June 2012</div>
+ <div class="body"><p>Etter at NRK
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
+å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
+MPEG/H.264-video etter at jeg <a
+href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
+om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
+få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
+spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
+jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
+"in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
+fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
+slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
+med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
+rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
+svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
+trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
+ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
+gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
+jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
+vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
+
+<p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
+utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
+MPEG-LA.</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
+<br>From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
+<br>To: licensing-web (at) mpegla.com
+<br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+
+<p>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
+ask.</p>
+
+<p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, <URL:
+<a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> >, the
+Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
+need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
+
+<p>The postal address is</p>
+
+<p><blockquote>
+ NRK
+ <br>Postbox 8500, Majorstuen
+ <br>0340 Oslo
+ <br>Norway
+</blockquote></p>
+
+<p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
+
+<p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
+MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
+
+<p>--
+<br>Happy hacking
+<br>Petter Reinholdtsen
+</blockquote></p>
+
+<p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
+<br>From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
+<br>To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
+<br>CC: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com>
+<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+
+<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
+
+<p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
+appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
+
+<p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
+technology in your message below, as this technology is commonly used
+in the transmission of video content. In that case, please allow me
+to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
+License.</p>
+
+<P>Our AVC License provides coverage for end products and video
+services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the
+party offering such end products and video to End Users concludes the
+AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
+associated with the end products/video they offer.</p>
+
+<p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
+Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
+offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
+remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
+Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
+conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
+royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
+
+<p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
+License for your review. You should receive the License document
+within the next few days.</p>
+
+<p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
+can be found under the "Licensees" header within the respective
+portion of our website. For example, you may find our list of
+Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
+our website,
+<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
+
+<p>I hope the above information is helpful. If you have additional
+questions or need further assistance with the AVC License, please feel
+free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
+soon.</p>
+
+<p>Best regards,</p>
+
+<p>Ryan</p>
+
+<p>Ryan M. Rodriguez
+<br>Licensing Associate
+<br>MPEG LA
+<br>5425 Wisconsin Avenue
+<br>Suite 801
+<br>Chevy Chase, MD 20815
+<br>U.S.A.
+<br>Phone: +1 (301) 986-6660 x211
+<br>Fax: +1 (301) 986-8575
+<br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
+øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
+da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
+<br>From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
+<br>To: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
+<br>Cc: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com>
+<br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+
+<p>[Ryan Rodriguez]
+<br>> Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
+
+<p>Thank you for your quick reply.</p>
+
+<p>> Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
+<br>> License for your review. You should receive the License document
+<br>> within the next few days.</p>
+
+<p>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
+<br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
+<br>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
+<br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
+<br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
+
+<p>> Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
+<br>> be found under the "Licensees" header within the respective portion
+<br>> of our website. For example, you may find our list of Licensees in
+<br>> Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
+<br>> http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
+
+<p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
+
+<p>--
+<br>Happy hacking
+<br>Petter Reinholdtsen</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
+MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
+siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å
+øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
+videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
+Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
+min epost tidsnok.</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
+<br>From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
+<br>To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
+<br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+
+<p>Thank you for your message.</p>
+
+<p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
+to all messages upon my return. If this is a matter that requires
+immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
+mpegla.com)</p>
+
+<p>Best regards,</p>
+
+<p>Ryan</p>
+
+<p>Ryan M. Rodriguez
+<br>Licensing Associate
+<br>MPEG LA</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
+som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
+kringkaste H.264-video i Norge.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html">Debian Edu in the Linux Weekly News</a></div>
- <div class="date"> 5th April 2012</div>
- <div class="body"><p>About two weeks ago, I was interviewed via email about
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> by
-Bruce Byfield in Linux Weekly News. The result was made public for
-non-subscribers today. I am pleased to see liked our Linux solution
-for schools. Check out his article
-<a href="https://lwn.net/Articles/488805/">Debian Edu/Skolelinux: A
-distribution for education</a> if you want to learn more.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a></div>
+ <div class="date">27th June 2012</div>
+ <div class="body"><p>Den norske
+<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
+er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
+journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
+representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
+alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
+departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
+levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
+som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
+Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
+samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
+postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
+Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
+publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
+finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
+innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
+representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
+forespørsel.</p>
+
+<p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
+offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
+bedre. Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
+postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
+fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
+fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
+styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
+nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
+søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
+kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
+HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
+dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
+vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
+nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
+hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
+stor grad ikke skjer.</p>
+
+<p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
+løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
+ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
+samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
+innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
+søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
+det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
+en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
+publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
+koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
+mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
+som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
+morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
+kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
+mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
+slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
+velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
+er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
+på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
+
+<p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
+postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
+postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
+kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
+klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
+kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
+mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
+innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
+
+<p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
+prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
+strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
+portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
+gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
+irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
+flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
+f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
+trengs det programører. :)</p>
+
+<p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
+innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
+<a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
+samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
+Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html">Debian Edu interview: Wolfgang Schweer</a></div>
- <div class="date"> 1st April 2012</div>
- <div class="body"><p>Germany is a core area for the
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
-user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang
-Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html">Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez</a></div>
+ <div class="date">26th June 2012</div>
+ <div class="body"><p>I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up
+another interview with the people behind
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
+This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great
+helpers from Spain. His effort was the reason we added support for
+several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian
+Edu, and have all of these available in the recently published
+<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
+Squeeze</a> version.</p>
<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-<p>I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in
-Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school
-"<a href="http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/">Westfalen-Kolleg
-Dortmund</a>", a second chance school. Here, young adults is given
-the opportunity to get further education in order to do the school
-examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This
-second chance is of value for those who want a better job perspective
-or failed to get a higher school examination being teens.</p>
-
-<p>Besides teaching I was involved in developing online courses for a
-blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other
-information technology related projects. For about ten years I've been
-teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my
-school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at
-the end of April this year.</p>
+<p>I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education
+ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of
+ICT in schools</p>
<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
project?</strong></p>
-<p>The first information about Skolelinux must have come to my
-attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server
-Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997
-using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since
-2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin
-clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of
-reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the
-Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About
-two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only
-known to me) system at school by a well known Debian based system:
-Skolelinux.</p>
-
-<p>Students and teachers appreciated the new system because of a
-better look and feel and an enhanced access to local media on thin
-clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI
-was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI
-and to easily set up workstations using PXE was of very high value for
-the admin teachers.</p>
+<p>At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux
+project, had been working in parallel for some years, doing very
+similar things, using very similar tools and with similar targets, so
+I decided it was time to join forces as much as possible.</p>
<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
Edu?</strong></p>
-<p>It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's
-Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented!
-So it was a perfect choice.</p>
-
-<p>Being open source, there are no license problems and so it's
-possible to point teachers and students to programs like
-OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It's of
-high value to be able to adapt parts of the system to special needs of
-a school and to choose where to get support for this.</p>
+<p>A community of highly skilled experts working together, with a
+really open schema of collaboration and work. I really love the
+concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are
+been used everyday inside Debian Edu.</p>
<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
Edu?</strong></p>
-<p>Nothing yet.</p>
+<p>Sometimes the differences in the implementations, laws or
+economical and technical resources in the different countries don't
+allow us to agree in the same solution for all of us, and several
+approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a
+lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the
+technologies in school.</p>
<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-<p>At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice,
-Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF
-Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit,
-LibreOffice.</p>
+<p>Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time
+between Iceweasel, <a href="http://www.geany.org/">Geany</a> and
+<a href="http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator">Terminator</a>.</p>
<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
get schools to use free software?</strong></p>
-<p>Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But
-that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more
-interested and hope to get multiplicators that way.</p>
+<p>I think there is not a single strategy because there are very
+different scenarios: schools with mixed proprietary and free
+environments, schools using only workstations, other schools using
+laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.</p>
+
+<p>Also the range of ages of the students is very broad and you can
+not use the same solutions for primary schools and secondary or even
+universities. So different strategies are needed.</p>
+
+<p>But, looking at these differences, and looking back to the things
+we've done and implemented, and the places were we have spent most of
+our forces, I think we should focus as much as possible in free
+multi-platform environments, using only standards tools, and moving
+more and more to Internet or network solutions that could be deployed
+using wireless. I think we'll see more and more personal devices in
+the schools, devices the students and teachers will take home with
+them, so the solutions must be able to be taken at home and continue
+working there.</p>
</div>
<div class="tags">
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a></div>
- <div class="date">30th March 2012</div>
- <div class="body"><p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 56 kommuner
-som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
-oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
-med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
-Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
-Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
-Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
-Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
-Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
-Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
-Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
-
-<p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
-FiksGataMi.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a></div>
- <div class="date">30th March 2012</div>
- <div class="body"><p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
-sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
-PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
-
-<p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
-landsgjennomsnittet</strong></p>
-
-<p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
-
-<p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
-undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
-Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
-skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
-dårligere enn snittet i landet.</p>
-
-<p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
-landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
-PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
-Nord-Odal:</p>
-
-<p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
-til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
-andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
-pengene."</blockquote></p>
-
-<p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
-at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
-med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
-skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
-Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
-Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
-side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
-PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
-
-<p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
-
-<p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
-skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
-godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
-programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
-studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
-med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
-systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
-til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
-
-<p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
-administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
-eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000
-skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
-Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
-over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
-mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
-Norge og verden.</p>
-
-<p><strong>Om FRiSK</strong></p>
-
-<p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
-dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
-
-<p><strong>Kontaktperson</strong></p>
-
-<p>Knut Yrvin</p>
-
-<p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
-
-<p>Epost: knuty at skolelinux.no
-<br>Mobil: +47 93 479 561</p>
-
-<p><strong>Referanser</strong></p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a></div>
+ <div class="date">25th June 2012</div>
+ <div class="body"><p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
+forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
+MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
+hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
-<p><ul>
+<p><blockquote>
- <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
- <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
- <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
- <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
- <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
- <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
+<p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
+avtaler</strong></p>
+
+<p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
+gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
+bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
+H.264».</p>
+
+<p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
+en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
+sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
+bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
+tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
+står følgende:</p>
+
+<p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
+for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
+at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
+utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
+utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
+med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
+til dato, partar eller liknande.»</p>
+
+<p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
+følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
+
+<p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
+er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
+identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
+vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
+
+<p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
+
+<p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
+rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
+art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
+gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
+arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
+dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
+nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
+mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
+det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
+om det nok skal mykje til).»</em></p>
+
+<p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
+bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
+vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
+avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
+gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
+gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
+spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
+ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
+om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
+
+<p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
+innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
+vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
+henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
+
+<p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
+kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
+frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
+jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
+kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
+
+<p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
+slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
+hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
+for inneværende og forrige måned ligger ute på
+NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
+på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
+
+<p>Med hilsen
+<br>Dokumentarkivet i NRK
+<br>v/ Elin Brandsrud
+<br>Tel. direkte: 23 04 29 29
+<br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
+<br>innsyn (at) nrk.no</p>
-</ul></p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Svaret kom
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
+PDF-form som vedlegg på epost</a>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
+best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
+på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
+reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
+NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
+burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
+MPEG-LA eller ikke...</p>
+
+<p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
+sendte meg til postjournalen for
+<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
+og
+<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
+hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
+er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic
+Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
+"<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
+system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
+Sourcing Service, også omtalt på
+<a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
+Tenders</a> og
+<a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
+Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
+forespørsel.</p>
+
+<p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
+miljøet rundt
+<a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
+Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
+MPEG-LA er
+<a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
+på web</a>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
+etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
+flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr
+at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
</div>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (8)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (3)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (55)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (106)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (99)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (123)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (137)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (15)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (16)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (23)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (5)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (15)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (29)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (15)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (21)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (183)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (158)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (134)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (122)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (3)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (24)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (30)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (46)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (48)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
+
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (25)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (34)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (3)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (24)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (30)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (18)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (24)</a></li>
</ul>
projects / homepage.git / blobdiff