<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
+ <item>
+ <title>HTC One X - Your video? What do you mean?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 26 Apr 2012 13:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
+article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
+<a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
+that the video editor application included with
+<a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
+X</a> have some quite surprising terms of use. The article is mostly
+based on the twitter message from mister Urke, stating:
+
+<p><blockquote>
+"<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
+brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
+kan jeg KUN bruke dem privat</a>"
+</blockquote></p>
+
+<p>I quickly translated it to this English message:</p>
+
+<p><blockquote>
+"Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
+commercially. Although I can ONLY use them privately."
+</blockquote></p>
+
+<p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
+suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
+with my Canon IXUS 130</a>. The HTC One X specification specifies that
+the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
+video. AMR is
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
+Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
+Wikipedia article require an license agreement with
+<a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>. MP4 is
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
+H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
+with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
+
+<p>I know why I prefer
+<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
+standards</a> also for video.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
+i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
+som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
+enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
+organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
+som arbeidet mot et lignende mål.</p>
+
+<p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
+hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
+stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
+dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
+datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
+tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
+git</a>.</p>
+
+<p>På
+<a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
+NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
+test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
+hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
+til å ta en sniktitt.</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
<p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
-software developers are working in a global marked, it does not really
+software developers are working in a global market, it does not really
help to know that software patents are not supposed to be enforceable
in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
I really hope the people behind the standard directory will pay more
from Simon Phipps
(<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
Not So Reasonable?</a>).</p>
+
+<p>Update 2012-04-21: Just came across a
+<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
+post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
+same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
+can only urge Norwegian users to do the same for
+<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
+hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
+It proposes to require video conferencing standards including
+specifications with RAND terms.</p>
</description>
</item>
</description>
</item>
- <item>
- <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</guid>
- <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 56 kommuner
-som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
-oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
-med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
-Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
-Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
-Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
-Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
-Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
-Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
-Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
-
-<p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
-FiksGataMi.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</guid>
- <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
-sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
-PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
-
-<p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
-landsgjennomsnittet</strong></p>
-
-<p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
-
-<p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
-undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
-Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
-skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
-dårligere enn snittet i landet.</p>
-
-<p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
-landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
-PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
-Nord-Odal:</p>
-
-<p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
-til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
-andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
-pengene."</blockquote></p>
-
-<p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
-at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
-med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
-skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
-Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
-Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
-side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
-PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
-
-<p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
-
-<p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
-skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
-godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
-programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
-studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
-med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
-systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
-til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
-
-<p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
-administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
-eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000
-skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
-Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
-over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
-mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
-Norge og verden.</p>
-
-<p><strong>Om FRiSK</strong></p>
-
-<p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
-dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
-
-<p><strong>Kontaktperson</strong></p>
-
-<p>Knut Yrvin</p>
-
-<p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
-
-<p>Epost: knuty at skolelinux.no
-<br>Mobil: +47 93 479 561</p>
-
-<p><strong>Referanser</strong></p>
-
-<p><ul>
-
- <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
- <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
- <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
- <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
- <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
- <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
-
-</ul></p>
-</description>
- </item>
-
</channel>
</rss>