<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
- <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
-i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
-som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
-enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
-organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
-som arbeidet mot et lignende mål.</p>
-
-<p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
-hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
-stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
-dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
-datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
-tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
-git</a>.</p>
-
-<p>På
-<a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
-NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
-test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
-hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
-til å ta en sniktitt.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
- <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Here in Norway, the
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
-Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
-a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
-standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
-government. When the directory was created, the people behind it made
-an effort to ensure that everyone would be able to implement the
-standards and compete on equal terms to supply software and solutions
-to the government. Free software and non-free software could compete
-on the same level.</p>
-
-<p>But recently, some standards with RAND
-(<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
-And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
-directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
-standard specifications with RAND terms often block free software from
-implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
-user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
-willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
-practice, to get such license one need to be able to count users, and
-be able to pay a small amount of money per unit or user. By
-definition, users of free software do not need to register their use.
-So counting users or units is not possible for free software projects.
-And given that people will use the software without handing any money
-to the author, it is not really economically possible for a free
-software author to pay a small amount of money to license the rights
-to implement a standard when the income available is zero. The result
-in these situations is that free software are locked out from
-implementing standards with RAND terms.</p>
-
-<p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
-standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
-how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
-software developers are working in a global market, it does not really
-help to know that software patents are not supposed to be enforceable
-in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
-I really hope the people behind the standard directory will pay more
-attention to these issues in the future.</p>
-
-<p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
-from Simon Phipps
-(<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
-Not So Reasonable?</a>).</p>
-
-<p>Update 2012-04-21: Just came across a
-<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
-post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
-same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
-can only urge Norwegian users to do the same for
-<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
-hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
-It proposes to require video conferencing standards including
-specifications with RAND terms.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</guid>
- <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
-<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
-hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
-av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
-over det som presenteres der. Her er sammendraget:</p>
+ <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Etter at NRK
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
+å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
+MPEG/H.264-video etter at jeg <a
+href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
+om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
+få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
+spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
+jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
+"in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
+fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det miste det
+slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
+med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
+rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
+svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
+trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
+ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
+gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
+jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
+vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
+
+<p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
+utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
+MPEG-LA.</p>
<p><blockquote>
+<p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
+<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
+<br>To: licensing-web (at) mpegla.com
+<br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
-<p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
-over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
-økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
-for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
-fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
-økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
-programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
-
-<p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
-programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
-programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
-disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
-manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
-er:</p>
+<p>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
+ask.</p>
-<ul>
-<li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
-<li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
-</ul>
-
-<p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
-modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
-kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
-frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
-dialog med informantene.</p>
-
-<p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
-ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
-for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
-fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
-delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
-operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
-OpenOffice.org.</p>
-
-<p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
-av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
-begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
-vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
-økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
-stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
-omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
-til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
-eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
-inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
-formater.</p>
-
-<p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
-laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
-OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
-skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
-symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
-Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
-mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
-friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
-slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
+<p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
+<a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
+Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
+need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
+
+<p>The postal address is</p>
+
+<p><blockquote>
+ NRK
+ <br>Postbox 8500, Majorstuen
+ <br>0340 Oslo
+ <br>Norway
</blockquote></p>
-<p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
-komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
-<a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
-til DUO...</p>
+<p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Debian Edu interview: Andreas Mundt</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html</guid>
- <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 12:10:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Behind <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
-Skolelinux</a> there are a lot of people doing the hard work of
-setting together all the pieces. This time I present to you Andreas
-Mundt, who have been part of the technical development team several
-years. He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set
-up in the recently released
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
-Edu Squeeze</a> version.</p>
+<p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
+MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+<p>--
+<br>Happy hacking
+<br>Petter Reinholdtsen
+</blockquote></p>
-<p>My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany. After
-studying Physics I spent several years at university doing research in
-Quantum Optics. After that I worked some years in an optics company.
-Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started
-teaching 10 to 19 years old kids at school. I teach math, physics,
-information technology and science/technology.</p>
+<p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?</strong></p>
+<p><blockquote>
+<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
+<br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
+<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
+<br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
+<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+
+<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
+
+<p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
+appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
+
+<p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
+technology in your message below, as this technology is commonly used
+in the transmission of video content. In that case, please allow me
+to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
+License.</p>
+
+<P>Our AVC License provides coverage for end products and video
+services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the
+party offering such end products and video to End Users concludes the
+AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
+associated with the end products/video they offer.</p>
+
+<p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
+Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
+offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
+remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
+Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
+conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
+royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
+
+<p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
+License for your review. You should receive the License document
+within the next few days.</p>
+
+<p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
+can be found under the "Licensees" header within the respective
+portion of our website. For example, you may find our list of
+Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
+our website,
+<ahref="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
+
+<p>I hope the above information is helpful. If you have additional
+questions or need further assistance with the AVC License, please feel
+free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
+soon.</p>
+
+<p>Best regards,</p>
+
+<p>Ryan</p>
+
+<p>Ryan M. Rodriguez
+<br>Licensing Associate
+<br>MPEG LA
+<br>5425 Wisconsin Avenue
+<br>Suite 801
+<br>Chevy Chase, MD 20815
+<br>U.S.A.
+<br>Phone: +1 (301) 986-6660 x211
+<br>Fax: +1 (301) 986-8575
+<br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
+
+</blockquote></p>
-<p>Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu
-project because of my interest in education and Debian. Within the
-qualification/training period for the teaching, I started
-contributing.</p>
+<p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
+øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
+da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
+<p><blockquote>
-<p>The advantages of Debian Edu are the well known name, the
-out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the
-Debian Project!</p>
+<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
+<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
+<br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
+<br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
+<br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
+<p>[Ryan Rodriguez]
+<br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
-<p>As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its
-downside, too. In my opinion, it is hard to modify and tweak the
-setup, if you need or want that. Further more, it is not easily
-possible to upgrade the system to a new release. It takes much too
-long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps
-because the number of developers working on the core of the code is
-rather small and often busy elsewhere.</p>
+<p>Thank you for your quick reply.</p>
-<p>The <a href="http://wiki.debian.org/DebianLAN">Debian LAN</a>
-project might fill the use case of a more flexible system.</p>
+<p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
+<br>&gt; License for your review. You should receive the License document
+<br>&gt; within the next few days.</p>
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+<p>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
+<br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
+<br>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
+<br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
+<br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
-<p>I am only using non-free software if I am forced to and run Debian
-on all my machines. For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then
-mutt and iceweasel for email respectively web browsing. At school I
-have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.</p>
+<p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
+<br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
+<br>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
+<br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
+<br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
+<p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
+
+<p>--
+<br>Happy hacking
+<br>Petter Reinholdtsen</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
+MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
+siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å
+øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
+videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
+Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
+min epost tidsnok.</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
+<br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
+<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
+<br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+
+<p>Thank you for your message.</p>
+
+<p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
+to all messages upon my return. If this is a matter that requires
+immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
+mpegla.com)</p>
+
+<p>Best regards,</p>
+
+<p>Ryan</p>
+
+<p>Ryan M. Rodriguez
+<br>Licensing Associate
+<br>MPEG LA</p>
+
+</blockquote></p>
-<p>One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom:
-Especially in combination with ignorant government employees and
-politicians, this works out great for the "market-leader". The school
-administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor.
-Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats. Even
-free browsers do not work for the school administration. Publishers
-of school books provide software only for proprietary platforms.</p>
-
-<p>To change this, political work is very important. Parts of the
-political spectrum have become aware of the problem in the last years.
-However it takes quite some time and courageous politicians to 'free'
-the system. There is currently some discussion about "Open Data" and
-"Free/Open Standards". I am not sure if all the involved parties have
-a clue about the potential of these ideas, and probably only a
-fraction takes them seriously. However it might slowly make free
-software and the philosophy behind it more known and popular.</p>
+<p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
+som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
+kringkaste H.264-video i Norge.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
- <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
-Open 2012</a> i Oslo 23. april.
-<a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
-<a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
-programvare i Norge</a> der i år. Kommer du?</p>
+ <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Den norske
+<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
+er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
+journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
+representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
+alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
+departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
+levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
+som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
+Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
+samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
+postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
+Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
+publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
+finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
+innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
+representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
+forespørsel.</p>
+
+<p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
+offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
+bedre. Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
+postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
+fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
+fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
+styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
+nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
+søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
+kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
+HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
+dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
+vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
+nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
+hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
+stor grad ikke skjer.</p>
+
+<p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
+løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
+ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
+samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
+innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
+søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
+det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
+en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
+publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
+koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
+mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
+som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
+morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
+kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
+mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
+slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
+velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
+er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
+på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
+
+<p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
+postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
+postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
+kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
+klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
+kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
+mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
+innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
+
+<p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
+prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
+strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
+portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
+gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
+irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
+flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
+f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
+trengs det programører. :)</p>
+
+<p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
+innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
+<a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
+samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
+Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Debian Edu interview: Justin B. Rye</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html</guid>
- <pubDate>Sun, 8 Apr 2012 10:50:00 +0200</pubDate>
- <description><p>It take all kind of contributions to create a Linux distribution
-like <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>,
-and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big
-contributor to the
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
-Edu Squeeze release manual</a>.
+ <title>Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 26 Jun 2012 08:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up
+another interview with the people behind
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
+This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great
+helpers from Spain. His effort was the reason we added support for
+several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian
+Edu, and have all of these available in the recently published
+<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
+Squeeze</a> version.</p>
<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-<p>I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has
-occasionally been employed as a sysadmin.</p>
+<p>I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education
+ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of
+ICT in schools</p>
<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
project?</strong></p>
-<p>I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user! The only
-reason my name's in the credits for the documentation is that I hang
-around on debian-l10n-english waiting for people to mention things
-they'd like a native English speaker to proofread... So I did a sweep
-through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of
-"localisation".</p>
+<p>At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux
+project, had been working in parallel for some years, doing very
+similar things, using very similar tools and with similar targets, so
+I decided it was time to join forces as much as possible.</p>
<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
Edu?</strong></p>
+<p>A community of highly skilled experts working together, with a
+really open schema of collaboration and work. I really love the
+concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are
+been used everyday inside Debian Edu.</p>
+
<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
Edu?</strong></p>
-<p>These questions are too hard for me - I don't use it! In fact I
-had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the
-education system.</p>
-
-<p>I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up
-as much of my free time as I want and no more, and lets me do
-everything I want a computer for without ever forcing me to spend
-money on the latest hardware.</p>
+<p>Sometimes the differences in the implementations, laws or
+economical and technical resources in the different countries don't
+allow us to agree in the same solution for all of us, and several
+approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a
+lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the
+technologies in school.</p>
<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-<p>I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the
-software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other
-words, I use a distinctly retro sort of desktop).</p>
+<p>Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time
+between Iceweasel, <a href="http://www.geany.org/">Geany</a> and
+<a href="http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator">Terminator</a>.</p>
<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
get schools to use free software?</strong></p>
-<p>Well, I don't know. I suppose I'd be inclined to try reasoning
-with the people who make the decisions, but obviously if that worked
-you would hardly need a strategy.</p>
+<p>I think there is not a single strategy because there are very
+different scenarios: schools with mixed proprietary and free
+environments, schools using only workstations, other schools using
+laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.</p>
+
+<p>Also the range of ages of the students is very broad and you can
+not use the same solutions for primary schools and secondary or even
+universities. So different strategies are needed.</p>
+
+<p>But, looking at these differences, and looking back to the things
+we've done and implemented, and the places were we have spent most of
+our forces, I think we should focus as much as possible in free
+multi-platform environments, using only standards tools, and moving
+more and more to Internet or network solutions that could be deployed
+using wireless. I think we'll see more and more personal devices in
+the schools, devices the students and teachers will take home with
+them, so the solutions must be able to be taken at home and continue
+working there.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
+forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
+MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
+hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
+avtaler</strong></p>
+
+<p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
+gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
+bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
+H.264».</p>
+
+<p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
+en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
+sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
+bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
+tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
+står følgende:</p>
+
+<p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
+for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
+at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
+utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
+utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
+med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
+til dato, partar eller liknande.»</p>
+
+<p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
+følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
+
+<p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
+er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
+identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
+vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
+
+<p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
+
+<p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
+rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
+art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
+gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
+arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
+dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
+nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
+mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
+det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
+om det nok skal mykje til).»</em></p>
+
+<p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
+bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
+vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
+avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
+gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
+gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
+spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
+ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
+om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
+
+<p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
+innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
+vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
+henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
+
+<p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
+kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
+frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
+jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
+kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
+
+<p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
+slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
+hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
+for inneværende og forrige måned ligger ute på
+NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
+på forespørsel til innsyn@nrk.no.</p>
+
+<p>Med hilsen
+<br>Dokumentarkivet i NRK
+<br>v/ Elin Brandsrud
+<br>Tel. direkte: 23 04 29 29
+<br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
+<br>innsyn@nrk.no</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Svaret kom
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
+PDF-form som vedlegg på epost</a>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
+best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
+på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
+reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
+NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
+burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
+MPEG-LA eller ikke...</p>
+
+<p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
+sendte meg til postjournalen for
+<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
+og
+<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
+hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
+er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic
+Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
+"<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
+system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
+Sourcing Service, også omtalt på
+<a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
+Tenders</a> og
+<a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
+Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
+forespørsel.</p>
+
+<p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
+miljøet rundt
+<a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
+Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
+MPEG-LA er
+<a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
+på web</a>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
+etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
+flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr
+at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Why the KDE menu is slow when /usr/ is NFS mounted - and a workaround</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_the_KDE_menu_is_slow_when__usr__is_NFS_mounted___and_a_workaround.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_the_KDE_menu_is_slow_when__usr__is_NFS_mounted___and_a_workaround.html</guid>
- <pubDate>Fri, 6 Apr 2012 22:40:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Recently I have spent time with
-<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> on speeding
-up a <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>
-Lenny installation using LTSP diskless workstations, and in the
-process I discovered something very surprising. The reason the KDE
-menu was responding slow when using it for the first time, was mostly
-due to the way KDE find application icons. I discovered that showing
-the Multimedia menu would cause more than 20 000 IP packages to be
-passed between the LTSP client and the NFS server. Most of these were
-
-NFS LOOKUP calls, resulting in a NFS3ERR_NOENT response. Because the
-ping times between the client and the server were in the range 2-20
-ms, the menus would be very slow. Looking at the strace of kicker in
-Lenny (or plasma-desktop i Squeeze - same problem there), I see that
-the source of these NFS calls are access(2) system calls for
-non-existing files. KDE can do hundreds of access(2) calls to find
-one icon file. In my example, just finding the mplayer icon required
-around 230 access(2) calls.</p>
-
-<p>The KDE code seem to search for icons using a list of icon
-directories, and the list of possible directories is large. In
-(almost) each directory, it look for files ending in .png, .svgz, .svg
-and .xpm. The result is a very slow KDE menu when /usr/ is NFS
-mounted. Showing a single sub menu may result in thousands of NFS
-requests. I am not the first one to discover this. I found a
-<a href="https://bugs.kde.org/show_bug.cgi?id=211416">KDE bug report
-from 2009</a> about this problem, and it is still unsolved.</p>
-
-<p>My solution to speed up the KDE menu was to create a package
-kde-icon-cache that upon installation will look at all .desktop files
-used to generate the KDE menu, find their icons, search the icon paths
-for the file that KDE will end up finding at run time, and copying the
-icon file to /var/lib/kde-icon-cache/. Finally, I add symlinks to
-these icon files in one of the first directories where KDE will look
-for them. This cut down the number of file accesses required to find
-one icon from several hundred to less than 5, and make the KDE menu
-almost instantaneous. I'm not quite sure where to make the package
-publicly available, so for now it is only available on request.</p>
-
-<p>The bug report mention that this do not only affect the KDE menu
-and icon handling, but also the login process. Not quite sure how to
-speed up that part without replacing NFS with for example NBD, and
-that is not really an option at the moment.</p>
-
-<p>If you got feedback on this issue, please let us know on debian-edu
-(at) lists.debian.org.</p>
+ <title>Song book for Computer Scientists</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 24 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Many years ago, while studying Computer Science at the
+<a href="http://www.uit.no/">University of Tromsø</a>, I started
+collecting computer related songs for use at parties. The original
+version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from
+Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML
+while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have
+not had time to maintain the book for a while now, and guess I should
+put it up on some public version control repository where others can
+help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help
+me with this, send me an email. Also let me know if there are songs
+missing in my book.</p>
+
+<p>I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to
+me today that I really should let all my readers share the joys of
+singing out load about programming, computers and computer networks.
+Especially now that <a href="http://debconf12.debconf.org/">Debconf
+12</a> is about to start (and I am not going). Want to sing? Check
+out <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's
+Computer Science Songbook</a>.
</description>
</item>
<item>
- <title>Debian Edu in the Linux Weekly News</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html</guid>
- <pubDate>Thu, 5 Apr 2012 08:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>About two weeks ago, I was interviewed via email about
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> by
-Bruce Byfield in Linux Weekly News. The result was made public for
-non-subscribers today. I am pleased to see liked our Linux solution
-for schools. Check out his article
-<a href="https://lwn.net/Articles/488805/">Debian Edu/Skolelinux: A
-distribution for education</a> if you want to learn more.</p>
+ <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
+virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
+uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
+pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
+De siste dagene har
+<a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
+(16. juni),
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
+Utenriks</a> (11. juni),
+<a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
+Reise</a> (22. juni),
+<a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
+(22. juni) og
+<a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
+Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
+en kopi av den Østeriske
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
+Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
+Hong Kong (i følge VG). Til og med
+<a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
+har hatt en sak i dag i tillegg til en
+<a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
+to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
+
+<p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
+Norges del er hus i en by beskyttet i
+<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
+som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
+(§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
+levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
+tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
+åndsverkloven.</p>
+
+<p>Hallstatt står på
+<a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
+verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
+klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
+bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
+åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
+vil.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Debian Edu interview: Wolfgang Schweer</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html</guid>
- <pubDate>Sun, 1 Apr 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Germany is a core area for the
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
-user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang
-Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.
+ <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
+distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
+<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
+fri og åpen standard</a> i henhold til
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
+til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
+en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
+gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
+problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
+nødvendig, så har store aktører som
+<a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
+<a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
+slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
+regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
+jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
+og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
+av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
+<a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
+Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+<p><blockquote>
-<p>I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in
-Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school
-"<a href="http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/">Westfalen-Kolleg
-Dortmund</a>", a second chance school. Here, young adults is given
-the opportunity to get further education in order to do the school
-examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This
-second chance is of value for those who want a better job perspective
-or failed to get a higher school examination being teens.</p>
-
-<p>Besides teaching I was involved in developing online courses for a
-blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other
-information technology related projects. For about ten years I've been
-teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my
-school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at
-the end of April this year.</p>
+<p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
+<br>From: Petter Reinholdtsen
+<br>To: postmottak@dss.dep.no
+<br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
+
+<p>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
+til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er
+spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
+eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
+
+<p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
+(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
+via Adobe Flash. MPEG-LA, &lt;URL:
+<a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
+en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
+av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
+bruksrett for MPEG og H.264.</p>
+
+<p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
+videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
+antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
+
+<p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
+<a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
+&gt;:</p>
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?</strong></p>
+<p><blockquote>
-<p>The first information about Skolelinux must have come to my
-attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server
-Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997
-using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since
-2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin
-clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of
-reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the
-Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About
-two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only
-known to me) system at school by a well known Debian based system:
-Skolelinux.</p>
-
-<p>Students and teachers appreciated the new system because of a
-better look and feel and an enhanced access to local media on thin
-clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI
-was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI
-and to easily set up workstations using PXE was of very high value for
-the admin teachers.</p>
+ <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
+ containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
+ LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
+ NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
+ WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
+ WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
+ ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
+ LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
+ IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
+ FROM MPEG LA L.L.C. SEE
+ <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
+</blockquote></p>
-<p>It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's
-Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented!
-So it was a perfect choice.</p>
+<p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
+aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
-<p>Being open source, there are no license problems and so it's
-possible to point teachers and students to programs like
-OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It's of
-high value to be able to adapt parts of the system to special needs of
-a school and to choose where to get support for this.</p>
+<p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
+følgende klausul i følge &lt;URL:
+<a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
+&gt;:</p>
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
+<p><blockquote>
-<p>Nothing yet.</p>
+ <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
+ funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
+ kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
+ AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
+ FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
+ KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
+ OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
+ PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
+ FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
+ AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
+ FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
+bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
+til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
+private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
+
+<p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
+ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
+utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
+</blockquote></p>
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+<p>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
+her.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
+<a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
+på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
+<a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
+som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
+første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
+når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
+gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
+tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
+virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene"
+utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
+artikkel om at selgerne av
+<a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
+Sorgenfri</a> i Trondheim også
+<a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
+utenlandske selgere</a>.</p>
+
+<p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
+artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
+referanser om temaet, fant jeg et
+<a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
+fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
+<a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
+fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
+krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
+for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
+ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
+norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
+kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
+med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
+ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
+argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
+Norge ekskluderes.</p>
+
+<p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
+Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
+kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
+er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
+spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
+portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
+men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
+på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
+laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
+lager en
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
+med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
+analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud
+hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
+håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
+håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
+over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
+må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
+
+<p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
+skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
+<a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
+Doffin</a> følgende:</p>
-<p>At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice,
-Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF
-Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit,
-LibreOffice.</p>
+<p><blockquote>
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
+<p>Opphavsrett mv</p>
+
+<p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
+at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
+Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
+utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
+kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
-<p>Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But
-that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more
-interested and hope to get multiplicators that way.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
+tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
+offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
+er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
+skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
+offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
+informasjonen allerede er publisert.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</guid>
- <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 56 kommuner
-som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
-oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
-med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
-Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
-Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
-Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
-Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
-Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
-Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
-Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
-
-<p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
-FiksGataMi.</p>
+ <title>Debian Edu - some ideas for the future versions</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 11 Jun 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>During my work on
+<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.nb.html">Debian Edu
+based on Squeeze</a>, I came across some issues that should be
+addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my
+notes and provide quick summary of what I found, with a bit
+explanation.</p>
+
+<p><ul>
+
+<li>We need to rewrite our package installation framework, as tasksel
+changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages
+with dependencies like our education-* packages), and our installation
+system depend on tasksel tasks in
+/usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package
+installation.</li>
+
+<li>Enable Kerberos login for more services. Now with the Kerberos
+foundation in place, we should use it to get single sign on with more
+services, and avoiding unneeded password / login questions. We should
+at least try to enable it for these services:
+<ul>
+
+ <li>CUPS for admins to add/configure printers and users when using
+ quotas.</li>
+ <li>Nagios for admins checking the system status.</li>
+ <li>GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.</li>
+ <li>LDAP for admins updating LDAP.</li>
+ <li>Squid for users when exam mode / filtering is active.</li>
+ <li>ssh for admins and users to save a password prompt.</li>
+
+</ul></li>
+
+<li>When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to
+authenticate users, we should try to block or at least limit access to
+use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it
+is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind</li>
+
+<li>Merge debian-edu-config and debian-edu-install. The split made
+sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an
+inconvenience when we update the debconf preseeding values.</li>
+
+<li>Fix partman-auto to allow us to abort the installation before
+touching the disk if the disk is too small. This is
+<a href="http://bugs.debian.org/653305">BTS report #653305</a> and the
+d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply
+it and upload. After this is done we need to adjust
+debian-edu-install to use this new hook.</li>
+
+<li>Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install
+time config). LTSP changed its design, and our hooks to install
+packages and update the configuration is most likely not going to work
+in Wheezy.
+
+<li>Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow
+the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding
+up KDE login on slow networks.</li>
+
+<li>Make it possible to create expired user passwords that need to
+change on first login. This is useful when handing out password on
+paper, to make sure only the user know the password. This require
+fixes to the PAM handling of kdm and gdm.</li>
+
+<li>Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary.
+The current command line script is not very friendly to people most
+familiar with GUIs. This should probably be integrated into GOsa to
+have it available where the admin will be looking for it..</li>
+
+<li>We should find way for Nagios to check that the DHCP service
+actually is working (as in handling out IP addresses). None of the
+Nagios checks I have found so far have been working for me.</li>
+
+<li>We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles
+using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less
+packages to configure and consistent setup across all profiles.</li>
+
+<li>We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password
+when changing password using the Kerberos protocol. The hook was
+requested in <a href="http://bugs.debian.org/588968">BTS report
+#588968</a> and is now available in Wheezy. We might need to write a
+MIT Kerberos plugin in C to get this.</li>
+
+<li>We should clean up the set of applications installed by default.
+<ul>
+
+<li>reduce the number of chemistry visualisers</li>
+<li>consider dropping xpaint</li>
+<li>and probably more?</li>
+</ul></li>
+
+<li>Some hardware need external firmware to work properly. This is
+mostly the case for WiFi network cards, but there are some other
+examples too. For popular laptops to work out of the box, such
+firmware need to be installed from non-free, and we should provide
+some GUI to do this. Ubuntu already have this implemented, and we
+could consider using their packages. At the moment we have some
+command line script to do this (one for the running system, another
+for the LTSP chroot).</li>
+
+
+<li>In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options. We
+should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to
+install several and allow the admin or the user to select which one to
+use.</li>
+
+<li>The golearn tool from the goplay package make it easy to check out
+interesting educational packages. We should work on the package
+tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational
+packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install
+new applications with a simple mouse click.</li>
+
+<li>The Squeeze version got half a exam solution already in place,
+with the introduction of iptable based network blocking, but for it to
+be a complete exam solution the Squid proxy need to enable
+filtering/blocking as well when the exam mode is enabled. We should
+implement a way to easily enable this for the schools that want it,
+instead of the "it is documented" method of today.</li>
+
+<li>A feature used in several schools is the ability for a teacher to
+"take over" the desktop of individual or all computers in the room.
+There are at least three implementations,
+<a href="italc.sourceforge.net/">italc</a>,
+<a href="http://www.itais.net/help/en/">controlaula</a> og
+<a href="http://www.epoptes.org/">epoptes</a> and we should pick one of
+them and make it trivial to set it up in a school. The challenges is
+how to distribute crypto keys and how to group computers in one room
+and how to set up which machine/user can control the machines in a
+given room.</li>
+
+<li>Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we
+should look into providing a good solution for integrating these into
+the Debian Edu network. Not quite sure how. Perhaps we should
+provide a installation profile with better touch screen support for
+them, or add some sync services to allow them to exchange
+configuration and data with the central server. This should be
+investigated.</li>
+
+</ul></p>
+
+<p>I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy
+version.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff