Generated.

[homepage.git] / blog / index.html

diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html
index a5ce6322ae0b276131ae9066114c6eacc7114cea..b35bad10329dc337639599fb3c1edf3a780eebef 100644 (file)
--- a/blog/index.html
+++ b/blog/index.html
@@ -20,35 +20,45 @@
 
     
     <div class="entry">
 
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a></div>
-      <div class="date">22nd April 2012</div>
-      <div class="body"><p>I
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
-i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
-som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
-enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
-organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
-som arbeidet mot et lignende mål.</p>
-
-<p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
-hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
-stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
-dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
-datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
-tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
-git</a>.</p>
-
-<p>På
-<a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
-NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
-test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
-hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
-til å ta en sniktitt.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a></div>
+      <div class="date">30th May 2012</div>
+      <div class="body"><p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
+<a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
+sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
+landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
+mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
+tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
+dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
+database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
+en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
+innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
+lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
+et nytt og nyttig verktøy for å strukturere informasjon hentet ut fra
+nettsider, PDF-er og andre kilder som trenger strukturering.  Hvis du
+vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en titt på
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
+
+med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
+dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
+bensinprisene i Norge
+<a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
+deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
+bensinstasjoner.</p>
+
+<p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
+informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
+problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
+dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
+mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
+informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
+bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
+gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
+av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -56,66 +66,169 @@ til å ta en sniktitt.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a></div>
-      <div class="date">19th April 2012</div>
-      <div class="body"><p>Here in Norway, the
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
-Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
-a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
-standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
-government.  When the directory was created, the people behind it made
-an effort to ensure that everyone would be able to implement the
-standards and compete on equal terms to supply software and solutions
-to the government.  Free software and non-free software could compete
-on the same level.</p>
-
-<p>But recently, some standards with RAND
-(<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
-And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
-directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
-standard specifications with RAND terms often block free software from
-implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
-user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
-willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
-practice, to get such license one need to be able to count users, and
-be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
-definition, users of free software do not need to register their use.
-So counting users or units is not possible for free software projects.
-And given that people will use the software without handing any money
-to the author, it is not really economically possible for a free
-software author to pay a small amount of money to license the rights
-to implement a standard when the income available is zero.  The result
-in these situations is that free software are locked out from
-implementing standards with RAND terms.</p>
-
-<p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
-standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
-how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
-software developers are working in a global market, it does not really
-help to know that software patents are not supposed to be enforceable
-in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
-I really hope the people behind the standard directory will pay more
-attention to these issues in the future.</p>
-
-<p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
-from Simon Phipps
-(<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
-Not So Reasonable?</a>).</p>
-
-<p>Update 2012-04-21: Just came across a
-<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
-post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
-same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
-can only urge Norwegian users to do the same for
-<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
-hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
-It proposes to require video conferencing standards including
-specifications with RAND terms.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a></div>
+      <div class="date">28th May 2012</div>
+      <div class="body"><p>I fjor lanserte Bitfactory en
+<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
+tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
+inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
+Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
+tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
+informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
+løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
+API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
+langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
+API-dokumentasjon.</p>
+
+<p>Utrolig nok er det i følge
+<a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
+Næringsliv</a> og
+<a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
+Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
+telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
+på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
+samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
+<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
+og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
+oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
+bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
+
+<p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
+Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
+tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
+forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
+trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
+www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
+av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
+
+<p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
+
+<p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
+
+<p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
+tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
+Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
+pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
+siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
+til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
+scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
+konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
+konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
+
+<p><b>GetXMLDatabase</b></p>
+
+<p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
+
+<p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
+password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
+genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
+ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
+bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
+ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
+
+<p><pre>
+&lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
+&lt;STASJONSDATABASE&gt;
+&lt;STASJON&gt;
+&lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
+&lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
+&lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
+&lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
+&lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
+&lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
+&lt;/STASJON&gt;
+&lt;STASJON&gt;
+&lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
+&lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
+&lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
+&lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
+&lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
+&lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
+&lt;/STASJON&gt;
+[...]
+&lt;STASJON&gt;
+&lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
+&lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
+&lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
+&lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
+&lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
+&lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
+&lt;/STASJON&gt;
+&lt;/STASJONSDATABASE&gt;
+</pre></p>
+
+<p><b>GetBanStatus</b></p>
+
+<p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
+
+<p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
+tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
+bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
+kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
+blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
+ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
+for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
+returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
+
+<p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
+
+<p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
+
+<p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
+bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
+kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
+settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
+day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
+det skal hentes ut informasjon.</p>
+
+<p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
+enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
+Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
+
+<p><table>
+<tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
+<tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
+<tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
+<tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
+<tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
+<tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien.</td></tr>
+<tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
+<tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
+<tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
+<tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
+<tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
+<tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
+<tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
+<tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
+</table></p>
+
+<p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
+deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
+disel.</p>
+
+<p><b>PriserVedStasjon</b></p>
+
+<p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
+
+<p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
+Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
+ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
+intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
+
+<p><b>AllePriser</b></p>
+
+<p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
+
+<p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
+priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
+Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
+dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
+en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -123,165 +236,119 @@ specifications with RAND terms.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a></div>
-      <div class="date">15th April 2012</div>
-      <div class="body"><p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
-<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
-hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
-av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
-over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
-
-<p><blockquote>
-
-<p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
-over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
-økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
-for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
-fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
-økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
-programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
-
-<p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
-programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
-programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
-disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
-manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
-er:</p>
-
-<ul>
-<li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
-<li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
-</ul>
-
-<p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
-modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
-kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
-frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
-dialog med informantene.</p>
-
-<p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
-ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
-for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
-fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
-delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
-operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
-OpenOffice.org.</p>
-
-<p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
-av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
-begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
-vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
-økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
-stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
-omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
-til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
-eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
-inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
-formater.</p>
-
-<p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
-laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
-OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
-skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
-symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
-Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
-mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
-friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
-slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
-komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
-<a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
-til DUO...</p>
-
-</div>
-      <div class="tags">
-        
-        
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
-        
-        
-      </div>
-    </div>
-    <div class="padding"></div>
-    
-    <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html">Debian Edu interview: Andreas Mundt</a></div>
-      <div class="date">15th April 2012</div>
-      <div class="body"><p>Behind <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
-Skolelinux</a> there are a lot of people doing the hard work of
-setting together all the pieces.  This time I present to you Andreas
-Mundt, who have been part of the technical development team several
-years.  He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set
-up in the recently released
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
-Edu Squeeze</a> version.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html">Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</a></div>
+      <div class="date">27th May 2012</div>
+      <div class="body"><p>In 2003, a German teacher showed up on the
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
+mailing list with interesting problems and reports proving he setting
+up Linux for a (for us at the time) lot of pupils.  His name was Ralf
+Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
+since then, helping to make sure the
+<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
+Squeeze</a> release became as good as it is..</p>

 
 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 
 
 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 

-<p>My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany.  After
-studying Physics I spent several years at university doing research in
-Quantum Optics.  After that I worked some years in an optics company.
-Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started
-teaching 10 to 19 years old kids at school.  I teach math, physics,
-information technology and science/technology.</p>
+<p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
+Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12
+years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
+also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
+O- or A-level ("Abitur").  For quite as long, I've been taking care of
+our computer network.</p>
+
+<p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
+spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
+(4 months).</p>

 
 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 project?</strong></p>
 
 
 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 project?</strong></p>
 

-<p>Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu
-project because of my interest in education and Debian.  Within the
-qualification/training period for the teaching, I started
-contributing.</p>
+<p>We had tried different Linux based school servers, when members of
+my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
+very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
+("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given
+to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
+months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
+(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
+than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
+our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
+approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
+locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
+a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
+(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
+one more reason to stick to Skolelinux.</p>

 
 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 Edu?</strong></p>
 
 
 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 Edu?</strong></p>
 

-<p>The advantages of Debian Edu are the well known name, the
-out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the
-Debian Project!</p>
+<p>Debian driven, you are given all the advantages of a community
+project including well maintained updates. Once, you are familiar with
+the network layout, you can easily roll out an entire educational
+computer infrastructure, from just one installation media. As only
+free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
+up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
+labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
+administration costs tend towards zero.</p>

 
 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 Edu?</strong></p>
 
 
 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 Edu?</strong></p>
 

-<p>As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its
-downside, too.  In my opinion, it is hard to modify and tweak the
-setup, if you need or want that.  Further more, it is not easily
-possible to upgrade the system to a new release.  It takes much too
-long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps
-because the number of developers working on the core of the code is
-rather small and often busy elsewhere.</p>
-
-<p>The <a href="http://wiki.debian.org/DebianLAN">Debian LAN</a>
-project might fill the use case of a more flexible system.</p>
+<p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this
+might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
+budget might buy new hardware with components that are not yet
+supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
+office packages or desktop environments.  These schools have the
+option to run Debian testing or other distributions - if they have the
+capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
+include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
+power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
+within the new setting of the version to come. During this process,
+the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
+i.e. harder to understand for novices.</p>

 
 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 
 
 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 

-<p>I am only using non-free software if I am forced to and run Debian
-on all my machines.  For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then
-mutt and iceweasel for email respectively web browsing.  At school I
-have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.</p>
+<p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
+KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
+PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p>

 
 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 get schools to use free software?</strong></p>
 
 
 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 get schools to use free software?</strong></p>
 

-<p>One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom:
-Especially in combination with ignorant government employees and
-politicians, this works out great for the "market-leader".  The school
-administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor.
-Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats.  Even
-free browsers do not work for the school administration.  Publishers
-of school books provide software only for proprietary platforms.</p>
-
-<p>To change this, political work is very important.  Parts of the
-political spectrum have become aware of the problem in the last years.
-However it takes quite some time and courageous politicians to 'free'
-the system.  There is currently some discussion about "Open Data" and
-"Free/Open Standards".  I am not sure if all the involved parties have
-a clue about the potential of these ideas, and probably only a
-fraction takes them seriously.  However it might slowly make free
-software and the philosophy behind it more known and popular.</p>
+<p><ol>
+
+<li>Support computer science as regular subject in schools to make
+people really "own" their hardware, to make them understand the
+difference between proprietary software products, and free software
+developing.</li>
+
+<li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools
+there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
+licenses), so schools won't benefit from any savings here. This
+privilege is left to private schools which have consequently a large
+share among German Skolelinux schools.</li>
+
+<li>Get free software in the seminars where would-be teachers are
+trained. In many cases, teachers' software customs are respected by
+decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li>
+
+<li>Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses
+free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
+general concept should get expanded to free educational content to be
+shared world wide (school books e.g.).</li>
+
+<li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
+office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't
+need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li>
+
+<li>Talk about the difference between freeware and free software.</li>
+
+<li>Spread free software, or even collections of portable free apps
+for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
+Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
+keep sending documents in ODF formats.</li>
+
+</ol></p>

 </div>
       <div class="tags">
         
 </div>
       <div class="tags">
         


@@ -294,18 +361,54 @@ software and the philosophy behind it more known and popular.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a></div>
-      <div class="date">13th April 2012</div>
-      <div class="body"><p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
-Open 2012</a> i Oslo 23. april.
-<a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
-<a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
-programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a></div>
+      <div class="date">26th May 2012</div>
+      <div class="body"><p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
+claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
+government.  I just sent him an email to let him know that his
+assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
+blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
+
+<p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
+<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
+comment:</p>
+
+<p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
+with the help of Google Translate I can't find any figures about the
+savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
+Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
+it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
+</blockquote></p>
+
+<p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
+the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
+and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
+at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
+will be so costly, is based on the assumption that this mean every
+existing document need to be converted from one of the MS Office
+formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
+ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
+10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
+reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
+receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
+would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
+of wasted effort.</p>
+
+<p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
+transfer the original files from MS Office instead of spending 10
+minutes converting to ODF. :)</p>
+
+<p>See
+<a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
+and
+<a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
+for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
+</blockquote></p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -313,62 +416,79 @@ programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html">Debian Edu interview: Justin B. Rye</a></div>
-      <div class="date"> 8th April 2012</div>
-      <div class="body"><p>It take all kind of contributions to create a Linux distribution
-like <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>,
-and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big
-contributor to the
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
-Edu Squeeze release manual</a>.
-
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-
-<p>I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has
-occasionally been employed as a sysadmin.</p>
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?</strong></p>
-
-<p>I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user!  The only
-reason my name's in the credits for the documentation is that I hang
-around on debian-l10n-english waiting for people to mention things
-they'd like a native English speaker to proofread...  So I did a sweep
-through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of
-"localisation".</p>
-
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a></div>
+      <div class="date">21st May 2012</div>
+      <div class="body"><p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
+standardkatalog v3.1 blitt
+<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
+på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
+<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
+uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
+er
+<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
+fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
+med sin blinde kone blant annet
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
+høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
+
+<p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
+skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
+grunnlag:</p>

 
 

-<p>These questions are too hard for me - I don't use it!  In fact I
-had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the
-education system.</p>
-
-<p>I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up
-as much of my free time as I want and no more, and lets me do
-everything I want a computer for without ever forcing me to spend
-money on the latest hardware.</p>
-
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+<p><blockquote>
+<p>Bruk av fri programvare
+
+<p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
+<a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
+sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
+generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
+universelt utformet."</p>
+
+<p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
+for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
+universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
+Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
+eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
+syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
+
+<p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
+kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
+og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
+ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
+fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
+har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
+bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
+utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
+programvareleverandør/produsent.</p>
+
+<p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
+for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
+ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
+
+<p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
+brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
+grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
+programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
+leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
+utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
+hjelpemiddelprogramvare.</p>

 
 

-<p>I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the
-software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other
-words, I use a distinctly retro sort of desktop).</p>
+</blockquote></p>

 
 

-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
+<p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
+kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
+være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
+fungerer fint også for blinde.</p>

 
 

-<p>Well, I don't know.  I suppose I'd be inclined to try reasoning
-with the people who make the decisions, but obviously if that worked
-you would hardly need a strategy.</p>
+<p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
+"<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
+State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
+utmerket for blinde.</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -376,59 +496,119 @@ you would hardly need a strategy.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_the_KDE_menu_is_slow_when__usr__is_NFS_mounted___and_a_workaround.html">Why the KDE menu is slow when /usr/ is NFS mounted - and a workaround</a></div>
-      <div class="date"> 6th April 2012</div>
-      <div class="body"><p>Recently I have spent time with
-<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> on speeding
-up a <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>
-Lenny installation using LTSP diskless workstations, and in the
-process I discovered something very surprising.  The reason the KDE
-menu was responding slow when using it for the first time, was mostly
-due to the way KDE find application icons.  I discovered that showing
-the Multimedia menu would cause more than 20 000 IP packages to be
-passed between the LTSP client and the NFS server.  Most of these were
-
-NFS LOOKUP calls, resulting in a NFS3ERR_NOENT response.  Because the
-ping times between the client and the server were in the range 2-20
-ms, the menus would be very slow.  Looking at the strace of kicker in
-Lenny (or plasma-desktop i Squeeze - same problem there), I see that
-the source of these NFS calls are access(2) system calls for
-non-existing files.  KDE can do hundreds of access(2) calls to find
-one icon file.  In my example, just finding the mplayer icon required
-around 230 access(2) calls.</p>
-
-<p>The KDE code seem to search for icons using a list of icon
-directories, and the list of possible directories is large.  In
-(almost) each directory, it look for files ending in .png, .svgz, .svg
-and .xpm.  The result is a very slow KDE menu when /usr/ is NFS
-mounted.  Showing a single sub menu may result in thousands of NFS
-requests.  I am not the first one to discover this.  I found a
-<a href="https://bugs.kde.org/show_bug.cgi?id=211416">KDE bug report
-from 2009</a> about this problem, and it is still unsolved.</p>
-
-<p>My solution to speed up the KDE menu was to create a package
-kde-icon-cache that upon installation will look at all .desktop files
-used to generate the KDE menu, find their icons, search the icon paths
-for the file that KDE will end up finding at run time, and copying the
-icon file to /var/lib/kde-icon-cache/.  Finally, I add symlinks to
-these icon files in one of the first directories where KDE will look
-for them.  This cut down the number of file accesses required to find
-one icon from several hundred to less than 5, and make the KDE menu
-almost instantaneous.  I'm not quite sure where to make the package
-publicly available, so for now it is only available on request.</p>
-
-<p>The bug report mention that this do not only affect the KDE menu
-and icon handling, but also the login process.  Not quite sure how to
-speed up that part without replacing NFS with for example NBD, and
-that is not really an option at the moment.</p>
-
-<p>If you got feedback on this issue, please let us know on debian-edu
-(at) lists.debian.org.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a></div>
+      <div class="date">20th May 2012</div>
+      <div class="body"><p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
+musiker og mannen bak
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
+i Rosegarden</a>
+(<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
+utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
+intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
+Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
+gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
+ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
+etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
+ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
+forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
+ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
+ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
+musikkundervisning.</p>
+
+<p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
+programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
+
+<p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
+falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
+Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
+dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
+av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
+dette operativsystemet.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
+havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
+Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
+Skolelinuxprosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
+geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
+gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
+PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
+de har 512 MB RAM eller mer.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
+å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
+blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
+
+<p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
+programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
+<a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
+<a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
+noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
+ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
+jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
+for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
+plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
+ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
+kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
+opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
+
+<p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
+fullført en ønsket oppgave.</p>
+
+<p>Eksempel:</p>
+
+<p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
+annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
+oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
+Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
+et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
+og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
+
+<p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
+innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
+dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
+
+<p>Det programmet jeg har best erfaring til er
+<a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
+også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
+
+Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
+bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
+disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
+lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
+til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
+lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
+det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
+maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
+k3b, openttd og libreoffice.
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
+og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
+fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
+alternativer.

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -436,20 +616,28 @@ that is not really an option at the moment.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html">Debian Edu in the Linux Weekly News</a></div>
-      <div class="date"> 5th April 2012</div>
-      <div class="body"><p>About two weeks ago, I was interviewed via email about
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> by
-Bruce Byfield in Linux Weekly News.  The result was made public for
-non-subscribers today.  I am pleased to see liked our Linux solution
-for schools.  Check out his article
-<a href="https://lwn.net/Articles/488805/">Debian Edu/Skolelinux: A
-distribution for education</a> if you want to learn more.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html">ColorHug - USB and free software based screen color calibration</a></div>
+      <div class="date">18th May 2012</div>
+      <div class="body"><p>In january, I
+<a href="http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/">discovered
+the ColorHug</a>, a USB dongle from
+<a href="http://www.hughski.com/index.html">Hughski</a> to calibrate
+the color on a computer screen.  The software required is
+<a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">included
+in Debian</a>, and I decided back then to preorder from the next
+batch.  Yesterday I finally heard back from them, and got the
+opportunity to order.  Today I ordered mine, and eagerly await the
+delivery.  I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
+should go in the mail on monday. :)</p>
+
+<p>If you want to ensure the colors on the screen match the intended
+colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
+drivers. :)</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -457,84 +645,189 @@ distribution for education</a> if you want to learn more.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html">Debian Edu interview: Wolfgang Schweer</a></div>
-      <div class="date"> 1st April 2012</div>
-      <div class="body"><p>Germany is a core area for the
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
-user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang
-Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a></div>
+      <div class="date">15th May 2012</div>
+      <div class="body"><p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
+<a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
+nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
+da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
+eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
+deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
+"<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
+= uinteressant"</a>.</p>
+
+<p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
+til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
+Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
+er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
+teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
+
+<p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
+standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
+Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
+ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
+IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
+interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
+et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
+har i dag fokus på Linux.</p>
+</div>
+      <div class="tags">
+        
+        
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>. 
+        
+        
+      </div>
+    </div>
+    <div class="padding"></div>
+    
+    <div class="entry">
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html">Debian Edu interview: Jürgen Leibner</a></div>
+      <div class="date">13th May 2012</div>
+      <div class="body"><p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
+publish another interview with the people behind
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
+This time it is one of our German developers, who have helped out over the
+years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
+details get right before release.

 
 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 
 
 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 

-<p>I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in
-Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school
-"<a href="http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/">Westfalen-Kolleg
-Dortmund</a>", a second chance school.  Here, young adults is given
-the opportunity to get further education in order to do the school
-examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This
-second chance is of value for those who want a better job perspective
-or failed to get a higher school examination being teens.</p>
-
-<p>Besides teaching I was involved in developing online courses for a
-blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other
-information technology related projects. For about ten years I've been
-teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my
-school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at
-the end of April this year.</p>
+<p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in
+Bielefeld, a town in northern Germany.  I worked nearly 20 years as
+certified engineer in the department for plant design and layout of an
+international company for machinery and equipment.  Since 2011 I'm a
+certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
+documentations for a steam turbine manufacturer.  From April this year
+I will manage the department of technical documentation at a
+manufacturer of automation and assembly line engineering.</p>
+
+<p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
+it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
+home since 2006.</p>

 
 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 project?</strong></p>
 
 
 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 project?</strong></p>
 

-<p>The first information about Skolelinux must have come to my
-attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server
-Project).  At school, we had set up a network at the beginning of 1997
-using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since
-2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin
-clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of
-reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the
-Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About
-two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only
-known to me) system at school by a well known Debian based system:
-Skolelinux.</p>
-
-<p>Students and teachers appreciated the new system because of a
-better look and feel and an enhanced access to local media on thin
-clients.  The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI
-was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI
-and to easily set up workstations using PXE was of very high value for
-the admin teachers.</p>
+<p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
+daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
+middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
+him to get them booting. That was seen by the school director and she
+asked me if I would like to manage that the school gets all that old
+computers in use. I answered: "Yes".</p>
+
+<p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
+running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
+gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
+network. I did my work at school without being payed in my spare time
+and with a lot of fun.  About one year later the school was connected
+to Internet and a local area network was installed in the school
+building.  That was the time to have a server and I knew it must be a
+Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
+being able to do this in a transparent and economic way, without extra
+costs for things like licence and software.  So I searched for a
+school server system running under Linux and I found a couple of
+people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux
+prerelease 32 I first tried out for being used at the school.  I
+managed the IT of that school until the municipal authority took over
+the IT management and centralised the services for all schools in
+Bielefeld in December of 2006.</p>

 
 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 Edu?</strong></p>
 
 
 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 Edu?</strong></p>
 

-<p>It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's
-Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented!
-So it was a perfect choice.</p>
+<p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages
+for me as today.</p>
+
+<p>In the past there were advantages like:</p>
+
+<p><ul>

 
 

-<p>Being open source, there are no license problems and so it's
-possible to point teachers and students to programs like
-OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp.  It's of
-high value to be able to adapt parts of the system to special needs of
-a school and to choose where to get support for this.</p>
+<li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as
+they had little money to spent for computers and software.</li>
+
+<li>It has a licence which grands all rights to use it without
+cost.</li>
+
+<li>It was more able to fit all requirements of a server system for
+schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
+clients because of it's preconfigured overall concept of being a
+infrastructure solution and community for schools, not only a
+server</li>
+
+<li>I was able to configure the server to the needs of the
+school.</li>
+
+</ul></p>
+
+<p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
+came up in this way:</p>
+
+<p><ul>
+
+<li>Most schools here do have money to buy hardware and software
+now.</li>
+
+<li>They are today mostly managed from central IT departments which
+have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
+because they are to close to Microsoft ideology.</li>
+
+<li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
+management I feel more able to manage the daily tasks than with the
+interfaces used in the past.</li>
+
+<li>It is more modular than in the past and fits even better to the
+different needs.</li>
+
+<li>The documentation is usable and gets better every day.</li>
+
+<li>More people than ever before are using Debian Edu all over the
+world and so the community, which is an very important part I think,
+is sharing knowledge and minds.</li>
+
+<li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
+solved today by Debian Edu. </li>
+
+</ul></p>

 
 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 Edu?</strong></p>
 
 
 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 Edu?</strong></p>
 

-<p>Nothing yet.</p>
+<p><ul>
+
+<li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
+their product portfolio for serving schools with concepts or even
+whole municipality areas.</li>
+
+<li>Debian Edu has beside other free and open software projects not
+enough lobbyists which promote free and open software to
+politicians.</li>
+
+<li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li>
+
+</ul></p>

 
 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 
 
 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 

-<p>At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice,
-Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF
-Annotator).  At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit,
-LibreOffice.</p>
+<p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop
+computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
+use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
+KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
+need from the KDE environment.  On console I use newsbeuter, mutt,
+screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p>
+
+<p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
+and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
+rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
+with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
+and the whole family.  I probably forgot something.</p>

 
 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 get schools to use free software?</strong></p>
 
 
 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 get schools to use free software?</strong></p>
 

-<p>Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But
-that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more
-interested and hope to get multiplicators that way.</p>
+<p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
+Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
+countries and areas all over the world.</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
 </div>
       <div class="tags">
         


@@ -547,28 +840,50 @@ interested and hope to get multiplicators that way.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a></div>
-      <div class="date">30th March 2012</div>
-      <div class="body"><p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
-som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
-oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
-med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
-Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
-Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
-Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
-Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
-Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
-Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
-Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
-
-<p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
-FiksGataMi.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a></div>
+      <div class="date">11th May 2012</div>
+      <div class="body"><p>I går ble jeg kontaktet på epost av
+<a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
+jeg hadde noen kommentarer til
+<a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
+pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
+kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
+sitater i
+<a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
+dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
+
+<p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
+medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
+at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
+oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
+felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
+
+<p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
+nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
+forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
+bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
+fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
+nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
+tillatelse fra det offentlige.</p>
+
+<p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
+Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
+sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
+med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
+mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
+har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
+båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
+på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
+til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
+</blockquote></p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -592,7 +907,9 @@ FiksGataMi.</p>
 
 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 
 
 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 

-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (9)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (10)</a></li>

 
 </ul></li>
 
 
 </ul></li>
 


@@ -713,19 +1030,19 @@ FiksGataMi.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (99)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (102)</a></li>

 
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (8)</a></li>

 
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (123)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (129)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (15)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (15)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (23)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (26)</a></li>

 
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (15)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 


@@ -733,17 +1050,17 @@ FiksGataMi.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (15)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (16)</a></li>

 
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (159)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (166)</a></li>

 
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (123)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (127)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (24)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (24)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (46)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (47)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 


@@ -757,11 +1074,13 @@ FiksGataMi.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 

+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (1)</a></li>
+

  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (25)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (29)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 


@@ -771,11 +1090,11 @@ FiksGataMi.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (24)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (25)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (18)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (19)</a></li>

 
 </ul>
 
 
 </ul>