<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Lenny->Squeeze upgrades, apt vs aptitude with the Gnome and KDE desktop</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenny__Squeeze_upgrades__apt_vs_aptitude_with_the_Gnome_and_KDE_desktop.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenny__Squeeze_upgrades__apt_vs_aptitude_with_the_Gnome_and_KDE_desktop.html</guid>
- <pubDate>Sat, 20 Nov 2010 22:50:00 +0100</pubDate>
+ <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>I'm still running upgrade testing of the
-<a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing/">Lenny
-Gnome and KDE Desktop</a>, but have not had time to spend on reporting the
-status. Here is a short update based on a test I ran 20101118.</p>
-
-<p>I still do not know what a correct migration should look like, so I
-report any differences between apt and aptitude and hope someone else
-can see if anything should be changed.</p>
-
-<p>This is for Gnome:</p>
-
-<p>Installed using apt-get, missing with aptitude</p>
-
-<blockquote><p>
- apache2.2-bin aptdaemon at-spi baobab binfmt-support
- browser-plugin-gnash cheese-common cli-common cpp-4.3 cups-pk-helper
- dmz-cursor-theme empathy empathy-common finger
- freedesktop-sound-theme freeglut3 gconf-defaults-service gdm-themes
- gedit-plugins geoclue geoclue-hostip geoclue-localnet geoclue-manual
- geoclue-yahoo gnash gnash-common gnome gnome-backgrounds
- gnome-cards-data gnome-codec-install gnome-core
- gnome-desktop-environment gnome-disk-utility gnome-screenshot
- gnome-search-tool gnome-session-canberra gnome-spell
- gnome-system-log gnome-themes-extras gnome-themes-more
- gnome-user-share gs-common gstreamer0.10-fluendo-mp3
- gstreamer0.10-tools gtk2-engines gtk2-engines-pixbuf
- gtk2-engines-smooth hal-info hamster-applet libapache2-mod-dnssd
- libapr1 libaprutil1 libaprutil1-dbd-sqlite3 libaprutil1-ldap
- libart2.0-cil libatspi1.0-0 libboost-date-time1.42.0
- libboost-python1.42.0 libboost-thread1.42.0 libchamplain-0.4-0
- libchamplain-gtk-0.4-0 libcheese-gtk18 libclutter-gtk-0.10-0
- libcryptui0 libcupsys2 libdiscid0 libeel2-data libelf1 libepc-1.0-2
- libepc-common libepc-ui-1.0-2 libfreerdp-plugins-standard
- libfreerdp0 libgail-common libgconf2.0-cil libgdata-common libgdata7
- libgdl-1-common libgdu-gtk0 libgee2 libgeoclue0 libgexiv2-0 libgif4
- libglade2.0-cil libglib2.0-cil libgmime2.4-cil libgnome-vfs2.0-cil
- libgnome2.24-cil libgnomepanel2.24-cil libgnomeprint2.2-data
- libgnomeprintui2.2-common libgnomevfs2-bin libgpod-common libgpod4
- libgtk2.0-cil libgtkglext1 libgtksourceview-common
- libgtksourceview2.0-common libmono-addins-gui0.2-cil
- libmono-addins0.2-cil libmono-cairo2.0-cil libmono-corlib2.0-cil
- libmono-i18n-west2.0-cil libmono-posix2.0-cil
- libmono-security2.0-cil libmono-sharpzip2.84-cil
- libmono-system2.0-cil libmtp8 libmusicbrainz3-6
- libndesk-dbus-glib1.0-cil libndesk-dbus1.0-cil libopal3.6.8
- libpolkit-gtk-1-0 libpt-1.10.10-plugins-alsa
- libpt-1.10.10-plugins-v4l libpt2.6.7 libpython2.6 librpm1 librpmio1
- libsdl1.2debian libservlet2.4-java libsrtp0 libssh-4
- libtelepathy-farsight0 libtelepathy-glib0 libtidy-0.99-0
- libxalan2-java libxerces2-java media-player-info mesa-utils
- mono-2.0-gac mono-gac mono-runtime nautilus-sendto
- nautilus-sendto-empathy openoffice.org-writer2latex
- openssl-blacklist p7zip p7zip-full pkg-config python-4suite-xml
- python-aptdaemon python-aptdaemon-gtk python-axiom
- python-beautifulsoup python-bugbuddy python-clientform
- python-coherence python-configobj python-crypto python-cupshelpers
- python-cupsutils python-eggtrayicon python-elementtree
- python-epsilon python-evolution python-feedparser python-gdata
- python-gdbm python-gst0.10 python-gtkglext1 python-gtkmozembed
- python-gtksourceview2 python-httplib2 python-louie python-mako
- python-markupsafe python-mechanize python-nevow python-notify
- python-opengl python-openssl python-pam python-pkg-resources
- python-pyasn1 python-pysqlite2 python-rdflib python-serial
- python-tagpy python-twisted-bin python-twisted-conch
- python-twisted-core python-twisted-web python-utidylib python-webkit
- python-xdg python-zope.interface remmina remmina-plugin-data
- remmina-plugin-rdp remmina-plugin-vnc rhythmbox-plugin-cdrecorder
- rhythmbox-plugins rpm-common rpm2cpio seahorse-plugins shotwell
- software-center svgalibg1 system-config-printer-udev
- telepathy-gabble telepathy-mission-control-5 telepathy-salut tomboy
- totem totem-coherence totem-mozilla totem-plugins
- transmission-common xdg-user-dirs xdg-user-dirs-gtk xserver-xephyr
- zip
-</p></blockquote>
-
-Installed using apt-get, removed with aptitude
-
-<blockquote><p>
- arj bluez-utils cheese dhcdbd djvulibre-desktop ekiga eog
- epiphany-extensions epiphany-gecko evolution-exchange
- fast-user-switch-applet file-roller gcalctool gconf-editor gdm gedit
- gedit-common gnome-app-install gnome-games gnome-games-data
- gnome-nettool gnome-system-tools gnome-themes gnome-utils
- gnome-vfs-obexftp gnome-volume-manager gnuchess gucharmap
- guile-1.8-libs hal libavahi-compat-libdnssd1 libavahi-core5
- libavahi-ui0 libbind9-50 libbluetooth2 libcamel1.2-11 libcdio7
- libcucul0 libcurl3 libdirectfb-1.0-0 libdmx1 libdvdread3
- libedata-cal1.2-6 libedataserver1.2-9 libeel2-2.20 libepc-1.0-1
- libepc-ui-1.0-1 libexchange-storage1.2-3 libfaad0 libgadu3
- libgalago3 libgd2-noxpm libgda3-3 libgda3-common libggz2 libggzcore9
- libggzmod4 libgksu1.2-0 libgksuui1.0-1 libgmyth0 libgnome-desktop-2
- libgnome-pilot2 libgnomecups1.0-1 libgnomeprint2.2-0
- libgnomeprintui2.2-0 libgpod3 libgraphviz4 libgtk-vnc-1.0-0
- libgtkhtml2-0 libgtksourceview1.0-0 libgtksourceview2.0-0
- libgucharmap6 libhesiod0 libicu38 libisccc50 libisccfg50 libiw29
- libjaxp1.3-java-gcj libkpathsea4 liblircclient0 libltdl3 liblwres50
- libmagick++10 libmagick10 libmalaga7 libmozjs1d libmpfr1ldbl libmtp7
- libmysqlclient15off libnautilus-burn4 libneon27 libnm-glib0
- libnm-util0 libopal-2.2 libosp5 libparted1.8-10 libpisock9
- libpisync1 libpoppler-glib3 libpoppler3 libpt-1.10.10 libraw1394-8
- libsdl1.2debian-alsa libsensors3 libsexy2 libsmbios2 libsoup2.2-8
- libspeexdsp1 libssh2-1 libsuitesparse-3.1.0 libsvga1
- libswfdec-0.6-90 libtalloc1 libtotem-plparser10 libtrackerclient0
- libvoikko1 libxalan2-java-gcj libxerces2-java-gcj libxklavier12
- libxtrap6 libxxf86misc1 libzephyr3 mysql-common rhythmbox seahorse
- sound-juicer swfdec-gnome system-config-printer totem-common
- totem-gstreamer transmission-gtk vinagre vino w3c-dtd-xhtml wodim
-</p></blockquote>
-
-<p>Installed using aptitude, missing with apt-get</p>
-
-<blockquote><p>
- gstreamer0.10-gnomevfs
-</p></blockquote>
-
-<p>Installed using aptitude, removed with apt-get</p>
-
-<blockquote><p>
-[nothing]
-</p></blockquote>
-
-<p>This is for KDE:</p>
-
-<p>Installed using apt-get, missing with aptitude</p>
-
-<blockquote><p>
- autopoint bomber bovo cantor cantor-backend-kalgebra cpp-4.3 dcoprss
- edict espeak espeak-data eyesapplet fifteenapplet finger gettext
- ghostscript-x git gnome-audio gnugo granatier gs-common
- gstreamer0.10-pulseaudio indi kaddressbook-plugins kalgebra
- kalzium-data kanjidic kapman kate-plugins kblocks kbreakout kbstate
- kde-icons-mono kdeaccessibility kdeaddons-kfile-plugins
- kdeadmin-kfile-plugins kdeartwork-misc kdeartwork-theme-window
- kdeedu kdeedu-data kdeedu-kvtml-data kdegames kdegames-card-data
- kdegames-mahjongg-data kdegraphics-kfile-plugins kdelirc
- kdemultimedia-kfile-plugins kdenetwork-kfile-plugins
- kdepim-kfile-plugins kdepim-kio-plugins kdessh kdetoys kdewebdev
- kdiamond kdnssd kfilereplace kfourinline kgeography-data kigo
- killbots kiriki klettres-data kmoon kmrml knewsticker-scripts
- kollision kpf krosspython ksirk ksmserver ksquares kstars-data
- ksudoku kubrick kweather libasound2-plugins libboost-python1.42.0
- libcfitsio3 libconvert-binhex-perl libcrypt-ssleay-perl libdb4.6++
- libdjvulibre-text libdotconf1.0 liberror-perl libespeak1
- libfinance-quote-perl libgail-common libgsl0ldbl libhtml-parser-perl
- libhtml-tableextract-perl libhtml-tagset-perl libhtml-tree-perl
- libio-stringy-perl libkdeedu4 libkdegames5 libkiten4 libkpathsea5
- libkrossui4 libmailtools-perl libmime-tools-perl
- libnews-nntpclient-perl libopenbabel3 libportaudio2 libpulse-browse0
- libservlet2.4-java libspeechd2 libtiff-tools libtimedate-perl
- libunistring0 liburi-perl libwww-perl libxalan2-java libxerces2-java
- lirc luatex marble networkstatus noatun-plugins
- openoffice.org-writer2latex palapeli palapeli-data parley
- parley-data poster psutils pulseaudio pulseaudio-esound-compat
- pulseaudio-module-x11 pulseaudio-utils quanta-data rocs rsync
- speech-dispatcher step svgalibg1 texlive-binaries texlive-luatex
- ttf-sazanami-gothic
-</p></blockquote>
-
-<p>Installed using apt-get, removed with aptitude</p>
-
-<blockquote><p>
- amor artsbuilder atlantik atlantikdesigner blinken bluez-utils cvs
- dhcdbd djvulibre-desktop imlib-base imlib11 kalzium kanagram kandy
- kasteroids katomic kbackgammon kbattleship kblackbox kbounce kbruch
- kcron kdat kdemultimedia-kappfinder-data kdeprint kdict kdvi kedit
- keduca kenolaba kfax kfaxview kfouleggs kgeography kghostview
- kgoldrunner khangman khexedit kiconedit kig kimagemapeditor
- kitchensync kiten kjumpingcube klatin klettres klickety klines
- klinkstatus kmag kmahjongg kmailcvt kmenuedit kmid kmilo kmines
- kmousetool kmouth kmplot knetwalk kodo kolf kommander konquest kooka
- kpager kpat kpdf kpercentage kpilot kpoker kpovmodeler krec
- kregexpeditor kreversi ksame ksayit kshisen ksig ksim ksirc ksirtet
- ksmiletris ksnake ksokoban kspaceduel kstars ksvg ksysv kteatime
- ktip ktnef ktouch ktron kttsd ktuberling kturtle ktux kuickshow
- kverbos kview kviewshell kvoctrain kwifimanager kwin kwin4 kwordquiz
- kworldclock kxsldbg libakode2 libarts1-akode libarts1-audiofile
- libarts1-mpeglib libarts1-xine libavahi-compat-libdnssd1
- libavahi-core5 libavc1394-0 libbind9-50 libbluetooth2
- libboost-python1.34.1 libcucul0 libcurl3 libcvsservice0
- libdirectfb-1.0-0 libdjvulibre21 libdvdread3 libfaad0 libfreebob0
- libgd2-noxpm libgraphviz4 libgsmme1c2a libgtkhtml2-0 libicu38
- libiec61883-0 libindex0 libisccc50 libisccfg50 libiw29
- libjaxp1.3-java-gcj libk3b3 libkcal2b libkcddb1 libkdeedu3
- libkdegames1 libkdepim1a libkgantt0 libkleopatra1 libkmime2
- libkpathsea4 libkpimexchange1 libkpimidentities1 libkscan1
- libksieve0 libktnef1 liblockdev1 libltdl3 liblwres50 libmagick10
- libmimelib1c2a libmodplug0c2 libmozjs1d libmpcdec3 libmpfr1ldbl
- libneon27 libnm-util0 libopensync0 libpisock9 libpoppler-glib3
- libpoppler-qt2 libpoppler3 libraw1394-8 librss1 libsensors3
- libsmbios2 libssh2-1 libsuitesparse-3.1.0 libswfdec-0.6-90
- libtalloc1 libxalan2-java-gcj libxerces2-java-gcj libxtrap6 lskat
- mpeglib network-manager-kde noatun pmount tex-common texlive-base
- texlive-common texlive-doc-base texlive-fonts-recommended tidy
- ttf-dustin ttf-kochi-gothic ttf-sjfonts
-</p></blockquote>
-
-<p>Installed using aptitude, missing with apt-get</p>
-
-<blockquote><p>
- dolphin kde-core kde-plasma-desktop kde-standard kde-window-manager
- kdeartwork kdebase kdebase-apps kdebase-workspace
- kdebase-workspace-bin kdebase-workspace-data kdeutils kscreensaver
- kscreensaver-xsavers libgle3 libkonq5 libkonq5-templates libnetpbm10
- netpbm plasma-widget-folderview plasma-widget-networkmanagement
- xscreensaver-data-extra xscreensaver-gl xscreensaver-gl-extra
- xscreensaver-screensaver-bsod
-</p></blockquote>
-
-<p>Installed using aptitude, removed with apt-get</p>
-
-<blockquote><p>
- kdebase-bin konq-plugins konqueror
-</p></blockquote>
+<p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
+mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
+flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
+Florø.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
+vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
+skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med
+Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
+unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
+Universitetet i Oslo.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
+alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
+først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
+Skulelinux for alvor.</p>
+
+<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
+levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
+ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
+tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
+fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
+kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
+Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
+fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
+utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
+justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
+den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
+Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
+framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
+fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
+skulle få levert med Skulelinux.</p>
+
+<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
+januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
+dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p>
+
+<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
+på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
+og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
+kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
+samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
+på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
+
+<ul>
+
+<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
+tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
+og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
+og det er lett å utvide med fleire.
+
+<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
+nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
+lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
+halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
+heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
+krav til kraftigare tenar heller.
+
+<li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
+der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
+elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
+øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
+
+</ul>
+
+<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
+av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
+god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
+kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
+viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
+Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
+installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
+heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
+med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
+samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
+og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
+Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
+som passar best til kvar del av jobben.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
+manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
+har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
+gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
+enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
+lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
+desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
+
+<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
+profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
+innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
+Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
+regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
+vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
+Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
+store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
+Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
+dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
+ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
+ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
+nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
+«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
+det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
+hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
+Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</guid>
- <pubDate>Sat, 20 Nov 2010 07:20:00 +0100</pubDate>
+ <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Answering
-<a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
-call from the Gnash project</a> for
-<a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
-current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
-Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
-Debian/Squeeze. I hope this can help the developers in getting new
-releases out more often.</p>
-
-<p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
-I have considered setting up a <a
-href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
-machine as well. I have also considered using the kfreebsd
-architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
-TB zfs volume we currently use to store DV video. Because of this, I
-finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
-kfreebsd. Installation went fairly smooth, thought I noticed some
-visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
-screen at random locations). Have not gotten very far with the
-testing. Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
-fatal problem. Have to spend some more time on it to see if it is
-useful as a file server for NUUG. Will try to find time to set up a
-gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
+<p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
+masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
+med tittelen
+"<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
+of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
+oppsummering:</p>
+
+<blockquote>
+<p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
+to look at the security, both for the user and for the system owner to
+see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
+the RFID standards and it is important to see how the old standards
+have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
+RFID systems that are already in use, which is especially close to
+NFC. For example is
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
+in many public transportation systems as ticket and in contactless
+access cards. Another example is
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
+passports</a> which uses a standard which is included in
+NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
+NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
+</blockquote>
+
+<p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
+som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
+spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
+Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
+<a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
+i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N___er_74_norske_overv__kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N___er_74_norske_overv__kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
- <pubDate>Thu, 18 Nov 2010 11:25:00 +0100</pubDate>
+ <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
-startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
-plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
-tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
-nå ikke lenger er gyldig (se
-<a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
-melding</a>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
-databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
-søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
-(dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
-meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
-
-<p>Det er dukket opp kamera på
-<a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
-i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
-Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
-bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
-offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
-kamera finnes på websiden for kartet hos
-<a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
+<p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
+lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
+Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
+lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
+jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
+Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
+40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
+IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
+på skolen.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
+skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
+meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
+fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
+PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
+pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
+tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
+skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
+tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
+klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
+tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
+er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
+skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
+"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
+spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
+osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
+skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
+før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
+problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
+mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
+Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
+Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
+de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
+datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
+programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
+osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
+elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
+lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
+videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
+undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
+favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
+bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
+Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
+tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
+installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
+datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
+jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
+recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
+(no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
+Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
+er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
+kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
+like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
+få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
+samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
+som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
+firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
+går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
+alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
+foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
+brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
+tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
+Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
+Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
+
+<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
+spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p___Norsk_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p___Norsk_.html</guid>
- <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
+ <title>Radiomerking med RFID</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
-<a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
-Not Theft</a> av Nina Paley. Den vil jeg at
-<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
-<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
-fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
-sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
-
-Selve teksten finner en på bloggen til
-<a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
-
-<p><blockquote>
-<p>Copying is not theft.
-<br>Stealing a thing leaves one less left
-<br>Copying it makes one thing more;
-<br>that's what copying's for.</p>
-
-<p>Copying is not theft.
-<br>If I copy yours you have it too
-<br>One for me and one for you
-<br>That's what copies can do</p>
-
-<p>If I steal your bicycle
-<br>you have to take the bus,
-<br>but if I just copy it
-<br>there's one for each of us!</p>
-
-<p>Making more of a thing,
-<br>that is what we call "copying"
-<br>Sharing ideas with everyone
-<br>That's why copying
-<br>is
-<br>FUN!</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
-gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Kopiering er ikke tyveri.
-<br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
-<br>Kopier den og det er ting til.
-<br>det er derfor vi har kopiering.</p>
-
-<p>Kopiering er ikke tyveri.
-<br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
-<br>En for meg og en for deg.
-<br>Det er det kopier gir oss</p>
-
-<p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
-<br>så må du ta bussen,
-<br>men hvis jeg bare kopierer den,
-<br>så får vi hver vår!</p>
-
-<p>Lage mer av en ting,
-<br>det er det vi kaller "kopiering".
-<br>Deler ideer med enhver
-<br>Det er derfor kopiering
-<br>er
-<br>MORSOMT!</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
-til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
-(at) nuug.no.</p>
+<p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
+studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
+følge med på hvor de beveger seg.
+<a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
+fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
+drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
+vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
+ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
+rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
+til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
+beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
+overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
+rundt med radiopeilesender på meg.</p>
+
+<p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
+og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
+folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
+
+<p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
+leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
+som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
+at Ruter sitt
+<a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
+bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
+typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
+finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
+rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
+<a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
+endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
+er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
+Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
+<a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
+
+<p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
+kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
+stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
+Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
+metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
+følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
+avstand.</p>
+
+<p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
+kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
+nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
+og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
+massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
+Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
+mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Debian in 3D</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_in_3D.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_in_3D.html</guid>
- <pubDate>Tue, 9 Nov 2010 16:10:00 +0100</pubDate>
+ <title>The video format most supported in web browsers?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p><img src="http://thingiverse-production.s3.amazonaws.com/renders/23/e0/c4/f9/2b/debswagtdose_preview_medium.jpg"></p>
-
-<p>3D printing is just great. I just came across this Debian logo in
-3D linked in from
-<a href="http://blog.thingiverse.com/2010/11/09/participatory-branding/">the
-thingiverse blog</a>.</p>
+<p>The video format struggle on the web continues, and the three
+contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites
+seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
+the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
+H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
+the Wikipedia article on
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
+this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
+different browsers there. The format supported by most browsers is
+Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
+Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
+BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
+The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
+Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
+Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
+Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
+Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
+Safari can install plugins to get it.</p>
+
+<p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
+without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
+HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
+handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
+<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
+plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
+we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
+Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an <a
+href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
+from last week</a>.</p>
+
+<p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
+the least supported is simple. Implementing and using H.264
+require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
+are incompatible with free software licensing. If you believed H.264
+was without royalties and license terms, check out
+"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
+Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
+
+<p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
+available from
+<a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
+Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a
+similar list for WebM nor H.264.</p>
+
+<p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
+realise that I failed to make it clear enough this text is about the
+&lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
+provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt__yet_som_trengs_for____kontrollere_kameraoverv__kning.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt__yet_som_trengs_for____kontrollere_kameraoverv__kning.html</guid>
- <pubDate>Tue, 9 Nov 2010 14:35:00 +0100</pubDate>
+ <title>Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
-å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
-enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
-overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
-registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
-følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
-merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
-jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
-<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
-<br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
-<br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
-
-<p>Hei.</p>
-
-<p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
-spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
-dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
-
-<p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
-søke på i &lt;URL:
-<a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
-Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
-&lt;URL:
-<a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
-
-<p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
-Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
-
-<p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
-tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
-andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
-gjøre egne søk.</p>
-
-<p>Vennlig hilsen,
-<br>--
-<br>Petter Reinholdtsen
-</blockquote></p>
-
-<p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
-<br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
-<br>To: Petter Reinholdtsen
-<br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
-
-<p>Viser til e-post av 2. november.
-
-<p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
-personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
-enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
-personopplysninger.</p>
-
-<p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
-omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
-
-<p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
-kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
-finner her:
-<a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
-
-<p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
-kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
-ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
-opp.</p>
-
-<p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
-enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
-kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
-du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
-meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
-oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
-
-<p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
-overvåke med kamera, se lenke:
-<a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
-
-<p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
-vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
-avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
-du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
-kameraet anmeldes til politiet.</p>
-
-<p>Med vennlig hilsen</p>
-
-<p>Maria Bakke
-<br>Juridisk veiledningstjeneste
-<br>Datatilsynet</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
-overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
-kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
-enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
-i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
-være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
-regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
-som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
-burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
-slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
-konsekvenser.</p>
-
-<p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
-når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
-kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
-det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
-å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
-attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
-ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
+<p>Today I discovered
+<a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
+digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
+<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
+announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
+the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely
+open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone
+to use, I recommend having a look at the essay
+"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
+Free That Matters</a>". It is not free of cost for creators of video
+tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
+terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
+licensing the patents needed for H.264. Some background information
+on the Google announcement is available from
+<a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
+A good read. :)</p>
+
+<p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
+promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
+the Internet. This can only be done by publishing using free and open
+standards, which is only possible if the web browsers provide support
+for these free and open standards. At the moment there seem to be two
+camps in the web browser world when it come to video support. Some
+browsers support H.264, and others support
+<a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
+<a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
+(<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
+yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
+and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
+H.264 to not reach all potential viewers.
+Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
+updated summary</a> of the current browser support.</p>
+
+<p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
+promoting H.264, and John Gruber
+<a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
+the mind set</a> of these people quite well. His rhetorical questions
+provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
+<a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
+the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
+
+<p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
+they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This
+argument was covered by Simon Phipps in
+<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
+blog post</a>, which I find to put the issue in context. To me it
+make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
+browser while still allowing plugins.</p>
+
+<p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
+is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
+feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV
+broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
+of money has been invested in hardware based on the belief that they
+could use the same video format for both broadcasting and web
+publishing. Suddenly this belief is shaken.</p>
+
+<p>An interesting question is why Google is doing this. While the
+presented argument might be true enough, I believe Google would only
+present the argument if the change make sense from a business
+perspective. One reason might be that they are currently negotiating
+with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
+feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
+Google Video would improve the negotiation position of Google.
+Another reason might be that Google want to save money by not having
+to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
+video format not requiring royalties at all. A third reason might be
+that the Chrome development team simply want to avoid the
+Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
+I guess time will tell.</p>
+
+<p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
+<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
+background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</guid>
- <pubDate>Sun, 7 Nov 2010 11:45:00 +0100</pubDate>
+ <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Prioritising packages for the Debian Edu /
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
-supposed provide a school with all the services and user applications
-needed on the pupils computer network has always been hard. Even
-schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
-working using this DVD.</p>
-
-<p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
-installing recommended packages by default. We want the same set of
-packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
-that means all recommended packages need to be on the DVD. I created
-a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
-report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
-the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
-
-<p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
-the default installation to save space on the DVD, believing that
-those needing these applications are few and can get them from the
-Debian archive.</p>
-
-<p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
-were using most space. A few large packages are well know;
-openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont. But I also
-discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
-The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
-when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
-the documentation package, which is recommended by the binary package.
-I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
-our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
-documentation. Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
-which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
-free X driver should work.</p>
-
-<p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
-desktop packages as well as the language specific packages making the
-DVD more useful again.</p>
+<p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne
+gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
+bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
+Han er styremedlem i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
+FRISK</a>.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
+IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17
+servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
+mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
+LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
+Joomla-installasjoner.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
+Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
+
+<p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
+av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
+oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
+ny jobb i Narvik kommune.</p>
+
+<p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
+skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
+med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
+virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
+skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
+i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
+bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
+infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
+dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
+basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
+Kubuntu.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
+enn for andre systemer.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
+flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
+plasser.</p>
+
+<p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
+(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
+
+<p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
+nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
+enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
+lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
+kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
+servere.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p___mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p___mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</guid>
- <pubDate>Mon, 1 Nov 2010 11:15:00 +0100</pubDate>
+ <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
-tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
-eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
-fribrukskart til sine tjenester:</p>
-
-<p><ul>
-
-<li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
-bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
-XML feature extracts via
-<a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
-nedlastingssider</a>.</li>
-
-<li>Geofabric tilbyr
-<a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
-XML</a>,
-<a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
-protobuf binærformat</a> og
-<a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
-Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
-
-<li>Frikart.no tilbyr
-<a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
-varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
-
-</ul></p>
-
-<p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
-dermed være noe for enhver smak.</p>
+<p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
+laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
+<a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
+borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
+gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
+representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
+representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
+gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
+
+<p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
+over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
+sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
+detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
+ansvarlig.</p>
+
+<p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
+brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
+stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+Fra: Petter Reinholdtsen
+Sendt: 11. januar 2011 10:42
+Til: info (at) stortinget.no
+Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+
+Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
+stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
+Stortinget?
+
+Vennlig hilsen,
+--
+Petter Reinholdtsen
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>Svaret kom noen timer senere:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+From: Postmottak Informasjonshjornet
+To: Petter Reinholdtsen
+Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
+
+Hei.
+Takk for henvendelsen.
+
+Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
+muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
+pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
+funksjon.
+<a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
+
+Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
+har vært behandlet i Stortinget.
+
+Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
+ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
+utskrift.
+
+Med vennlig hilsen
+Elin B. Relander Tømte
+Stortingets Informasjonsseksjon
+tlf 23313596
+
+www.stortinget.no
+www.tinget.no
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
+fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
+på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
+gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
+at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
+<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best____ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best____ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</guid>
- <pubDate>Sat, 30 Oct 2010 11:20:00 +0200</pubDate>
+ <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
-<a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
-hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
-filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
-<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
-åpent format</a>. Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
-nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
-som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
-nødvendige forkunnskapen."</p>
-
-<p>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
-beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
-er å forlede leseren.</p>
-
-<p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
-vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
-
-<p>Anbefaler forresten å lese
-<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
-om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
-(DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
-derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
-men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
-opp under.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
-NRKBeta:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
-<br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
-<br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
-<br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
-<br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
-
-<p>Hei Petter.
-<br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
-men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
-om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
-særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
-
-<p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
-fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
-konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
-
-<p>Med hilsen,
-<br>-anders</p>
-
-<p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
-over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
-kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
-Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
-unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
-<br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
-<br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
-<br> Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
-<br> Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
-<br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
-<br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
-
-<p>[Anders Hofseth]
-<br>> Hei Petter.</p>
-
-<p>Hei.</p>
-
-<p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
-<br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
-<br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
-<br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
-
-<p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
-vil nok fortsette en stund til. :)</p>
-
-<p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
-vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
-fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
-
-<p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
-faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
-som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
-det.</p>
-
-<p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
-web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
-Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
-
-<p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
-<br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
-<br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
-
-<p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
-heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
-mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
-godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
-skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
-formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
-H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
-
-<p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
-påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
-til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
-
-<p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
-titt på
-&lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
-for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
-
-<p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
-kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
-samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
-synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
-langt på overtid.</p>
-
-<p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
-
-<p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
-Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
-gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
-for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
-ryggraden på plass.</p>
-
-<p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
-
-<p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
-&lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
-&lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
-NRK1. :)</p>
-
-<p>Vennlig hilsen,
-<br>--
-<br>Petter Reinholdtsen</p>
+<p>Inspirert av
+<a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
+som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
+lyst til å gjøre det samme med folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Håpet
+er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
+skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
+skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
+til Skolelinux-prosjektet.</p>
+
+<p>Først ut er nyvalgt leder i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
+organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
+alltid flere medlemmer, så
+<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
+deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
+for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
+som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
+hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
+fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
+bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
+primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
+<a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
+jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
+FRISK sin hjemmeside.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
+Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
+og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller
+2003.</p>
+
+<p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
+ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
+det selv.</p>
+
+<p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
+Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
+bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
+pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
+men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
+på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
+Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
+nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
+en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
+tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
+bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
+Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
+Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
+GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
+læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
+
+<p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
+Thunderbird og Evolution til e-post,
+
+<p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
+
+<p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
+som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
+veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
+å bli hektet :)</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Software updates 2010-10-24</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_updates_2010_10_24.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_updates_2010_10_24.html</guid>
- <pubDate>Sun, 24 Oct 2010 22:45:00 +0200</pubDate>
+ <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Some updates.</p>
-
-<p>My <a href="http://pledgebank.com/gnash-avm2">gnash pledge</a> to
-raise money for the project is going well. The lower limit of 10
-signers was reached in 24 hours, and so far 13 people have signed it.
-More signers and more funding is most welcome, and I am really curious
-how far we can get before the time limit of December 24 is reached.
-:)</p>
-
-<p>On the #gnash IRC channel on irc.freenode.net, I was just tipped
-about what appear to be a great code coverage tool capable of
-generating code coverage stats without any changes to the source code.
-It is called
-<a href="http://simonkagstrom.github.com/kcov/index.html">kcov</a>,
-and can be used using <tt>kcov &lt;directory&gt; &lt;binary&gt;</tt>.
-It is missing in Debian, but the git source built just fine in Squeeze
-after I installed libelf-dev, libdwarf-dev, pkg-config and
-libglib2.0-dev. Failed to build in Lenny, but suspect that is
-solvable. I hope kcov make it into Debian soon.</p>
-
-<p>Finally found time to wrap up the release notes for <a
-href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2010/10/msg00002.html">a
-new alpha release of Debian Edu</a>, and just published the second
-alpha test release of the Squeeze based Debian Edu /
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
-release. Give it a try if you need a complete linux solution for your
-school, including central infrastructure server, workstations, thin
-client servers and diskless workstations. A nice touch added
-yesterday is RDP support on the thin client servers, for windows
-clients to get a Linux desktop on request.</p>
+<p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
+at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
+noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
+Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
+politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
+generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
+bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
+
+<p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
+kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
+det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
+nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
+Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
+datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
+vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
+kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
+
+<p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
+mer.</p>
+
+<ul>
+
+<li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
+ opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen
+ stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
+ deg å gjøre det samme</li>
+
+<li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
+ <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
+ 2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget. Det kan være en
+ god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
+ <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
+ av semantisk web</a> kl. 18:30.
+
+<li>Stopp DLD har fått et
+ <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
+ fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
+ misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
+ å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
+ ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
+
+<li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
+ innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
+ derfor Datatilsynet ut og forklarte at
+ <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
+ uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
+ feil.</li>
+
+<li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
+ grunnloven i Tyskland, og
+ <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
+ artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
+ vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
+ seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
+ konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
+ tyske grunnloven, men ikke den norske.
+
+<li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
+ <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
+ liste</a> er tilgjengelig fra
+ <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
+ Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
+
+<li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
+ overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
+ gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
+ utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
+ hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
+ forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
+ folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en <a
+ href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
+ datatilsynets sider</a>.
+
+<li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
+ jeg at du tar en titt på
+ <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
+ liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
+
+</ul>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff