+<p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
+activities, please send Bitcoin donations to my address
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>NRKs kildevern når NRK-epost deles med utenlands etterretning?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 8 Oct 2016 08:15:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>NRK
+<a href="https://nrkbeta.no/2016/09/02/securing-whistleblowers/">lanserte
+for noen uker siden</a> en ny
+<a href="https://www.nrk.no/varsle/">varslerportal som bruker
+SecureDrop til å ta imot tips</a> der det er vesentlig at ingen
+utenforstående får vite at NRK er tipset. Det er et langt steg
+fremover for NRK, og når en leser bloggposten om hva de har tenkt på
+og hvordan løsningen er satt opp virker det som om de har gjort en
+grundig jobb der. Men det er ganske mye ekstra jobb å motta tips via
+SecureDrop, så varslersiden skriver "Nyhetstips som ikke krever denne
+typen ekstra vern vil vi gjerne ha på nrk.no/03030", og 03030-siden
+foreslår i tillegg til et webskjema å bruke epost, SMS, telefon,
+personlig oppmøte og brevpost. Denne artikkelen handler disse andre
+metodene.</p>
+
+<p>Når en sender epost til en @nrk.no-adresse så vil eposten sendes ut
+av landet til datamaskiner kontrollert av Microsoft. En kan sjekke
+dette selv ved å slå opp epostleveringsadresse (MX) i DNS. For NRK er
+dette i dag "nrk-no.mail.protection.outlook.com". NRK har som en ser
+valgt å sette bort epostmottaket sitt til de som står bak outlook.com,
+dvs. Microsoft. En kan sjekke hvor nettverkstrafikken tar veien
+gjennom Internett til epostmottaket vha. programmet
+<tt>traceroute</tt>, og finne ut hvem som eier en Internett-adresse
+vha. whois-systemet. Når en gjør dette for epost-trafikk til @nrk.no
+ser en at trafikken fra Norge mot nrk-no.mail.protection.outlook.com
+går via Sverige mot enten Irland eller Tyskland (det varierer fra gang
+til gang og kan endre seg over tid).</p>
+
+<p>Vi vet fra
+<a href="https://no.wikipedia.org/wiki/FRA-loven">introduksjonen av
+FRA-loven</a> at IP-trafikk som passerer grensen til Sverige avlyttes
+av Försvarets radioanstalt (FRA). Vi vet videre takket være
+Snowden-bekreftelsene at trafikk som passerer grensen til
+Storbritannia avlyttes av Government Communications Headquarters
+(GCHQ). I tillegg er er det nettopp lansert et forslag i Norge om at
+forsvarets E-tjeneste skal få avlytte trafikk som krysser grensen til
+Norge. Jeg er ikke kjent med dokumentasjon på at Irland og Tyskland
+gjør det samme. Poenget er uansett at utenlandsk etterretning har
+mulighet til å snappe opp trafikken når en sender epost til @nrk.no.
+I tillegg er det selvsagt tilgjengelig for Microsoft som er underlagt USAs
+jurisdiksjon og
+<a href="https://www.theguardian.com/world/2013/jul/11/microsoft-nsa-collaboration-user-data">samarbeider
+med USAs etterretning på flere områder</a>. De som tipser NRK om
+nyheter via epost kan dermed gå ut fra at det blir kjent for mange
+andre enn NRK at det er gjort.</p>
+
+<p>Bruk av SMS og telefon registreres av blant annet telefonselskapene
+og er tilgjengelig i følge lov og forskrift for blant annet Politi,
+NAV og Finanstilsynet, i tillegg til IT-folkene hos telefonselskapene
+og deres overordnede. Hvis innringer eller mottaker bruker
+smarttelefon vil slik kontakt også gjøres tilgjengelig for ulike
+app-leverandører og de som lytter på trafikken mellom telefon og
+app-leverandør, alt etter hva som er installert på telefonene som
+brukes.</p>
+
+<p>Brevpost kan virke trygt, og jeg vet ikke hvor mye som registreres
+og lagres av postens datastyrte postsorteringssentraler. Det vil ikke
+overraske meg om det lagres hvor i landet hver konvolutt kommer fra og
+hvor den er adressert, i hvert fall for en kortere periode. Jeg vet
+heller ikke hvem slik informasjon gjøres tilgjengelig for. Det kan
+være nok til å ringe inn potensielle kilder når det krysses med hvem
+som kjente til aktuell informasjon og hvor de befant seg (tilgjengelig
+f.eks. hvis de bærer mobiltelefon eller bor i nærheten).</p>
+
+<p>Personlig oppmøte hos en NRK-journalist er antagelig det tryggeste,
+men en bør passe seg for å bruke NRK-kantina. Der bryter de nemlig
+<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">Sentralbanklovens
+paragraf 14</a> og nekter folk å betale med kontanter. I stedet
+krever de at en varsle sin bankkortutsteder om hvor en befinner seg
+ved å bruke bankkort. Banktransaksjoner er tilgjengelig for
+bankkortutsteder (det være seg VISA, Mastercard, Nets og/eller en
+bank) i tillegg til politiet og i hvert fall tidligere med Se & Hør
+(via utro tjenere, slik det ble avslørt etter utgivelsen av boken
+«Livet, det forbannede» av Ken B. Rasmussen). Men hvor mange kjenner
+en NRK-journalist personlig? Besøk på NRK på Marienlyst krever at en
+registrerer sin ankost elektronisk i besøkssystemet. Jeg vet ikke hva
+som skjer med det datasettet, men har grunn til å tro at det sendes ut
+SMS til den en skal besøke med navnet som er oppgitt. Kanskje greit å
+oppgi falskt navn.</p>
+
+<p>Når så tipset er kommet frem til NRK skal det behandles
+redaksjonelt i NRK. Der vet jeg via ulike kilder at de fleste
+journalistene bruker lokalt installert programvare, men noen bruker
+Google Docs og andre skytjenester i strid med interne retningslinjer
+når de skriver. Hvordan vet en hvem det gjelder? Ikke vet jeg, men
+det kan være greit å spørre for å sjekke at journalisten har tenkt på
+problemstillingen, før en gir et tips. Og hvis tipset omtales internt
+på epost, er det jo grunn til å tro at også intern eposten vil deles
+med Microsoft og utenlands etterretning, slik tidligere nevnt, men det
+kan hende at det holdes internt i NRKs interne MS Exchange-løsning.
+Men Microsoft ønsker å få alle Exchange-kunder over "i skyen" (eller
+andre folks datamaskiner, som det jo innebærer), så jeg vet ikke hvor
+lenge det i så fall vil vare.</p>
+
+<p>I tillegg vet en jo at
+<a href="https://www.nrk.no/ytring/elektronisk-kildevern-i-nrk-1.11941196">NRK
+har valgt å gi nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) tilgang til å se på
+intern og ekstern Internett-trafikk</a> hos NRK ved oppsett av såkalte
+VDI-noder, på tross av
+<a href="https://www.nrk.no/ytring/bekymring-for-nrks-kildevern-1.11941584">protester
+fra NRKs journalistlag</a>. Jeg vet ikke om den vil kunne snappe opp
+dokumenter som lagres på interne filtjenere eller dokumenter som lages
+i de interne webbaserte publiseringssystemene, men vet at hva noden
+ser etter på nettet kontrolleres av NSM og oppdateres automatisk, slik
+at det ikke gir så mye mening å sjekke hva noden ser etter i dag når
+det kan endres automatisk i morgen.</p>
+
+<p>Personlig vet jeg ikke om jeg hadde turt tipse NRK hvis jeg satt på
+noe som kunne være en trussel mot den bestående makten i Norge eller
+verden. Til det virker det å være for mange åpninger for
+utenforstående med andre prioriteter enn NRKs journalistiske fokus.
+Og den største truslen for en varsler er jo om metainformasjon kommer
+på avveie, dvs. informasjon om at en har vært i kontakt med en
+journalist. Det kan være nok til at en kommer i myndighetenes
+søkelys, og de færreste har nok operasjonell sikkerhet til at vil tåle
+slik flombelysning på sitt privatliv.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Isenkram, Appstream and udev make life as a LEGO builder easier</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Isenkram__Appstream_and_udev_make_life_as_a_LEGO_builder_easier.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Isenkram__Appstream_and_udev_make_life_as_a_LEGO_builder_easier.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 7 Oct 2016 09:50:00 +0200</pubDate>
+ <description><p><a href="http://packages.qa.debian.org/isenkram">The Isenkram
+system</a> provide a practical and easy way to figure out which
+packages support the hardware in a given machine. The command line
+tool <tt>isenkram-lookup</tt> and the tasksel options provide a
+convenient way to list and install packages relevant for the current
+hardware during system installation, both user space packages and
+firmware packages. The GUI background daemon on the other hand provide
+a pop-up proposing to install packages when a new dongle is inserted
+while using the computer. For example, if you plug in a smart card
+reader, the system will ask if you want to install <tt>pcscd</tt> if
+that package isn't already installed, and if you plug in a USB video
+camera the system will ask if you want to install <tt>cheese</tt> if
+cheese is currently missing. This already work just fine.</p>
+
+<p>But Isenkram depend on a database mapping from hardware IDs to
+package names. When I started no such database existed in Debian, so
+I made my own data set and included it with the isenkram package and
+made isenkram fetch the latest version of this database from git using
+http. This way the isenkram users would get updated package proposals
+as soon as I learned more about hardware related packages.</p>
+
+<p>The hardware is identified using modalias strings. The modalias
+design is from the Linux kernel where most hardware descriptors are
+made available as a strings that can be matched using filename style
+globbing. It handle USB, PCI, DMI and a lot of other hardware related
+identifiers.</p>
+
+<p>The downside to the Isenkram specific database is that there is no
+information about relevant distribution / Debian version, making
+isenkram propose obsolete packages too. But along came AppStream, a
+cross distribution mechanism to store and collect metadata about
+software packages. When I heard about the proposal, I contacted the
+people involved and suggested to add a hardware matching rule using
+modalias strings in the specification, to be able to use AppStream for
+mapping hardware to packages. This idea was accepted and AppStream is
+now a great way for a package to announce the hardware it support in a
+distribution neutral way. I wrote
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_appstream_with_isenkram_to_install_hardware_related_packages_in_Debian.html">a
+recipe on how to add such meta-information</a> in a blog post last
+December. If you have a hardware related package in Debian, please
+announce the relevant hardware IDs using AppStream.</p>
+
+<p>In Debian, almost all packages that can talk to a LEGO Mindestorms
+RCX or NXT unit, announce this support using AppStream. The effect is
+that when you insert such LEGO robot controller into your Debian
+machine, Isenkram will propose to install the packages needed to get
+it working. The intention is that this should allow the local user to
+start programming his robot controller right away without having to
+guess what packages to use or which permissions to fix.</p>
+
+<p>But when I sat down with my son the other day to program our NXT
+unit using his Debian Stretch computer, I discovered something
+annoying. The local console user (ie my son) did not get access to
+the USB device for programming the unit. This used to work, but no
+longer in Jessie and Stretch. After some investigation and asking
+around on #debian-devel, I discovered that this was because udev had
+changed the mechanism used to grant access to local devices. The
+ConsoleKit mechanism from <tt>/lib/udev/rules.d/70-udev-acl.rules</tt>
+no longer applied, because LDAP users no longer was added to the
+plugdev group during login. Michael Biebl told me that this method
+was obsolete and the new method used ACLs instead. This was good
+news, as the plugdev mechanism is a mess when using a remote user
+directory like LDAP. Using ACLs would make sure a user lost device
+access when she logged out, even if the user left behind a background
+process which would retain the plugdev membership with the ConsoleKit
+setup. Armed with this knowledge I moved on to fix the access problem
+for the LEGO Mindstorms related packages.</p>
+
+<p>The new system uses a udev tag, 'uaccess'. It can either be
+applied directly for a device, or is applied in
+/lib/udev/rules.d/70-uaccess.rules for classes of devices. As the
+LEGO Mindstorms udev rules did not have a class, I decided to add the
+tag directly in the udev rules files included in the packages. Here
+is one example. For the nqc C compiler for the RCX, the
+<tt>/lib/udev/rules.d/60-nqc.rules</tt> file now look like this:
+
+<p><pre>
+SUBSYSTEM=="usb", ACTION=="add", ATTR{idVendor}=="0694", ATTR{idProduct}=="0001", \
+ SYMLINK+="rcx-%k", TAG+="uaccess"
+</pre></p>
+
+<p>The key part is the 'TAG+="uaccess"' at the end. I suspect all
+packages using plugdev in their /lib/udev/rules.d/ files should be
+changed to use this tag (either directly or indirectly via
+<tt>70-uaccess.rules</tt>). Perhaps a lintian check should be created
+to detect this?</p>
+
+<p>I've been unable to find good documentation on the uaccess feature.
+It is unclear to me if the uaccess tag is an internal implementation
+detail like the udev-acl tag used by
+<tt>/lib/udev/rules.d/70-udev-acl.rules</tt>. If it is, I guess the
+indirect method is the preferred way. Michael
+<a href="https://github.com/systemd/systemd/issues/4288">asked for more
+documentation from the systemd project</a> and I hope it will make
+this clearer. For now I use the generic classes when they exist and
+is already handled by <tt>70-uaccess.rules</tt>, and add the tag
+directly if no such class exist.</p>
+
+<p>To learn more about the isenkram system, please check out
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram/">my
+blog posts tagged isenkram</a>.</p>
+
+<p>To help out making life for LEGO constructors in Debian easier,
+please join us on our IRC channel
+<a href="irc://irc.debian.org/%23debian-lego">#debian-lego</a> and join
+the <a href="https://alioth.debian.org/projects/debian-lego/">Debian
+LEGO team</a> in the Alioth project we created yesterday. A mailing
+list is not yet created, but we are working on it. :)</p>
+
+<p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
+activities, please send Bitcoin donations to my address
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Aftenposten-redaktøren med lua i hånda</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aftenposten_redakt_ren_med_lua_i_h_nda.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aftenposten_redakt_ren_med_lua_i_h_nda.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 9 Sep 2016 11:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>En av dagens nyheter er at Aftenpostens redaktør Espen Egil Hansen
+bruker
+<a href="https://www.nrk.no/kultur/aftenposten-brukar-heile-forsida-pa-facebook-kritikk-1.13126918">forsiden
+av papiravisen på et åpent brev til Facebooks sjef Mark Zuckerberg om
+Facebooks fjerning av bilder, tekster og sider de ikke liker</a>. Det
+må være uvant for redaktøren i avisen Aftenposten å stå med lua i
+handa og håpe på å bli hørt. Spesielt siden Aftenposten har vært med
+på å gi Facebook makten de nå demonstrerer at de har. Ved å melde seg
+inn i Facebook-samfunnet har de sagt ja til bruksvilkårene og inngått
+en antagelig bindende avtale. Kanskje de skulle lest og vurdert
+vilkårene litt nærmere før de sa ja, i stedet for å klage over at
+reglende de har valgt å akseptere blir fulgt? Personlig synes jeg
+vilkårene er uakseptable og det ville ikke falle meg inn å gå inn på
+en avtale med slike vilkår. I tillegg til uakseptable vilkår er det
+mange andre grunner til å unngå Facebook. Du kan finne en solid
+gjennomgang av flere slike argumenter hos
+<a href="https://stallman.org/facebook.html">Richard Stallmans side om
+Facebook</a>.
+
+<p>Jeg håper flere norske redaktører på samme vis må stå med lua i
+hånden inntil de forstår at de selv er med på å føre samfunnet på
+ville veier ved å omfavne Facebook slik de gjør når de omtaler og
+løfter frem saker fra Facebook, og tar i bruk Facebook som
+distribusjonskanal for sine nyheter. De bidrar til
+overvåkningssamfunnet og raderer ut lesernes privatsfære når de lenker
+til Facebook på sine sider, og låser seg selv inne i en omgivelse der
+det er Facebook, og ikke redaktøren, som sitter med makta.</p>
+
+<p>Men det vil nok ta tid, i et Norge der de fleste nettredaktører
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html">deler
+sine leseres personopplysinger med utenlands etterretning</a>.</p>
+
+<p>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
+Norge.</p>