<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html">MPEG LA on "Internet Broadcast AVC Video" licensing and non-private use</a></div>
- <div class="date"> 7th July 2015</div>
- <div class="body"><p>After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">why
-they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with
-the MPEG LA</a>, I was wiser, but still confused. So I asked MPEG LA
-if their understanding matched that of NRK. As far as I can tell, it
-does not.</p>
-
-<p>I started by asking for more information about the various
-licensing classes and what exactly is covered by the "Internet
-Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK
-did not need a license for streaming H.264 video:
-
-<p><blockquote>
-
-<p>According to
-<a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">a
-MPEG LA press release dated 2010-02-02</a>, there is no charge when
-using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC
-Video". I am trying to understand exactly what the terms of "Internet
-Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me. What
-exactly is covered by these terms, and what is not?</p>
-
-<p>The only source of more information I have been able to find is a
-PDF named
-<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">AVC
-Patent Portfolio License Briefing</a>, which states this about the
-fees:</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redegj_relse_holdt_i_Pentagon_om__Internet_Governance_og_p_virkning_p__nasjonal_sikkerhet____klagesak_hos_Sivilombudsmannen.html">Redegjørelse holdt i Pentagon om «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet» - klagesak hos Sivilombudsmannen</a></div>
+ <div class="date">11th November 2015</div>
+ <div class="body"><p>Jeg
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Pentagon_deciding_the_Norwegian_negotiating_position_on_Internet_governance_.html">blogget
+for noen dager siden</a> hva jeg har klart å finne ut så langt om en
+redegjørelse med tittelen «Internet Governance og påvirkning på
+nasjonal sikkerhet» fra et møte «holdt i Pentagon for et avgrenset
+utvalg av NATO-nasjoner, hvor arrangør ikke hadde til hensikt å gjøre
+innholdet offentlig kjent». Innsynssaken er påklaget til
+Sivilombudsmannen, og her er utvekslingen med Sivilombudsmannen så
+langt. Det startet med en innsynshenvendelse til Samferdselsdepartementet
+(sak
+<a href="https://oep.no/search/result.html?period=none&dateType=documentDate&descType=both&caseNumber=2012%2F914&senderType=both&documentType=all&list2=89&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/914</a>
+-
+<a href="https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914">kopi
+av noen av dokumenter på Mimes brønn</a>). Deretter gikk det slag i slag.
+Se den overnevnte bloggposten for detaljer.</p>
+
+<p>Da det virket rart at Utenriksdepartementet og
+Samferdselsdepartementet ikke er enige i hvorfor dokumentet skulle
+unndras offentlighet, og at et dokument relevant for en tre år gammel
+forhandling fortsatt skulle holdes hemmelig for å ikke avsløre Norges
+forhandlingsposisjon, klaget vi saken inn for Sivilombudsmannen.
+<a href="http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG</a> sa seg villig til å
+dekke advokatkostnader til å formulere klagen, og advokat Ola Tellesbø
+tok på seg oppgaven. Her er klagen vi sendte for noen uker siden:</>
-<ul>
- <li>Where End User pays for AVC Video
- <ul>
- <li>Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer
- subscribers/yr = no royalty; > 100,000 to 250,000 subscribers/yr =
- $25,000; >250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; >500,000 to
- 1M subscribers/yr = $75,000; >1M subscribers/yr = $100,000</li>
-
- <li>Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; >12 minutes in
- length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title</li>
- </ul></li>
-
- <li>Where remuneration is from other sources
- <ul>
- <li>Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or
- (b) annual fee starting at $2,500 for > 100,000 HH rising to
- maximum $10,000 for >1,000,000 HH</li>
-
- <li>Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
- – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License</li>
- </ul></li>
-</ul>
+<blockquote>
+<p><strong>Klage til Sivilombudsmannen</strong></p>
+
+<p>Norsk Unix User Group, heretter NUUG, klager på vegne av sitt
+medlem Petter Reinholdtsen over manglende innsyn. Det klages også over
+manglende journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Geneve.</p>
+
+<p><strong>Om NUUG og offentlighet</strong>
+
+<p>Herværende sak er av stor prinsipiell verdi for NUUG. NUUG er en
+ikke-kommersiell forening som arbeider for utbredelse av UNIX-lignende
+systemer, fri programvare og åpne standarder i Norge. Foreningen har
+306 medlemmer og driver tjenestene FiksGataMi og Mimes Brønn.</p>
+
+<p>Tjenesten Mimes Brønn er en innsynstjeneste hvor NUUGs medlemmer og
+allmennheten kan spørre om innsyn i statens og kommunens
+dokumenter. Mimes Brønn er basert på programvare fra MySociety i
+England og er tilpasset på dugnad av NUUGs medlemmer. Noen av
+medlemmene har benyttet tjenesten til selv å be om innsyn i
+dokumenter. Vi i NUUG holder på med dette først og fremst fordi vi
+syntes det er gøy å benytte fri programvare til samfunnsnyttige
+formål. Dessuten ønsker NUUG å støtte opp under allmennhetens
+innsynsrett etter Grunnlovens §100 og formålet til
+offentlighetsloven. NUUG ønsker å legge til rette for en mer åpen,
+tilgjengelig og vennlig forvaltning.</p>
+
+<p>Innsynshenvendelser flest imøtekommes tilfredsstillende. Enkelte
+andre henvendelser har avstedkommet mindre imøtekommende svar og en
+mer lukket forvaltning. En av sakene som har vist seg vanskelig og
+uoversiktlig, er NUUG-medlem Petter Reinholdtsens langvarige søk etter
+opplysninger om dokumenter i en sak som berører 'Interent
+Governance'. Siden NUUG mener behandlingen strider med formålet til
+offentlighetsloven, og svekker tilliten til forvaltningen, trer NUUG
+inn i sitt medlems krav om rett til innsyn i opplysninger i disse
+dokumentene. Saken er av stor prinsipiell verdi for NUUG fordi NUUG
+driver Mimes Brønn og medlemmene ønsker informasjon om hvordan Norge
+forsøker å påvirke reguleringen av Internettet.</p>
+
+<p>NUUG ønsker at flere borgere engasjerer seg i de tingene våre
+utøvende myndigheter foretar seg og er bekymret for at saksbehandling
+som dette kan svekke den demokratisk deltakelsen.</p>
+
+<p>Det legges til at NUUG sitter på betydelig kompetanse på 'Internett
+Governance' med gode forutsetninger til å bidra konstruktivt. Det er
+viktig at staten ikke begrenser innsyn i Internettets fellesanliggende
+utover det loven hjemler samt aktivt praktiserer meroffentlighet på
+feltet.</p>
+
+<p><strong>Sakens bakgrunn</strong></p>
+
+<p>I 2012 ba Petter Reinholdtsen om innsyn i et brev datert 22.5.2012
+med tittelen 'Internet Governance og påvirkning på nasjonal
+sikkerhet'. Det ble gitt avslag med begrunnelse i pågående
+forhandlinger.</p>
+
+<p>Tre år etterpå begjærte Reinholdtsen på ny innsyn, henholdsvis av
+10.6.2015 til Utenriksdepartementet (UD) som avsender av brevet og av
+21.6.2015 til Samferdselsdepartementet (SD) som mottaker.</p>
+
+<p>UD avslo innsyn 'med henvisning til offentleglova § 20 1. ledd
+litra b'. Som bevis for det tilbys:</p>
+
+<p>Link 1: <a href="https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p">https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p</a></p>
+
+<p>SD avslo innsyn 'med begrunnelse i offentleglova § 20, bokstav
+c'. Som bevis for det tilbys:</p>
+
+<p>Link 2: <a href="https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914">https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914</a></p>
+
+<p>Begge departementene vurderte merinnsyn.</p>
+
+<p>Linkene viser at det er klaget. SD opprettholdt den 28.8.2015
+avslaget med begrunnelse at dokumentet 'tilkjennegir posisjoner i de
+internasjonale forhandlingene om regulering av Internett. Dette er
+forhandlinger som pågår fremdeles i ulike internasjonale fora der
+Norge deltar.'</p>
+
+<p>UD har ikke besvart klagen. Det ble purret 7.10.2015.</p>
+
+<p>Det klages herved på avslagene. Det klages også over manglende
+begrunnelse for hvorfor SD og UD hver for seg har kommet til at
+meroffentlighet ikke kommer til anvendelse.</p>
+
+<p>Klagen utvides til å omfatte at Norges FN-delegasjon i Geneve som
+stod som avsender til SD, ikke har journalført dokumentet i sin
+postjournal. Manglende journalføring forklarte UD 31.6.2015 med at
+'siden delegasjonen kun var kopimottaker for dokumentet og
+videresending til Samferdselsdepartementet ikke inngikk som en del av
+intern saksbehandling er dokumentet ikke blitt journalført ved
+delegasjonen'. Det anføres at dette ikke er et tilstrekkelig grunnlag
+for ikke å journalføre dokumentet.</p>
+
+<p>Dersom Sivilombudsmannen kommer fram til at innsyn ikke skal gis,
+ber vi om å få vurdert rett til innsyn i metainformasjon om når det
+aktuelle møtet i Pentagon var, saksnummer hos avsender, hvilke stater
+som deltok og navn på delegatene.</p>
+
+<p><strong>Rettslige anførsler</strong></p>
+
+<p>Avslagene er hjemlet i offentlighetslovens §20 som gjelder 'omsyn
+til Norges utanrikspolitiske interesser'. UD viser til bokstav b om
+rett til å avslå innsyn fordi opplysningene er gitt under forutsetning
+av hemmelighold. SD viser til bokstav c om rett til å avslå innsyn i
+opplysninger som gjelder norske forhandlingsposisjoner,
+forhandlingsstrategier eller liknende.</p>
+
+<p>Offentlighetslovens §1 gir klare føringer for hvordan loven skal praktiseres:
+</p>
+
+<blockquote>
+'Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er
+open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og
+ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for
+den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå
+ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg
+informasjon.'
+</blockquote>
+
+<p>Lovgiver har lagt til grunn at hensynene som er nevnt §1 skal
+tillegges vekt som tolkningsmoment og ved tolkningstvil,
+jf. Innst.O.nr.41 (2005-2006), punkt 2.2:</p>
+
+<blockquote>
+'Komiteen viser til at en formålsbestemmelse først og fremst har
+betydning som en programerklæring og målsetning for loven. Men
+komiteen vil fremheve at den også har en viktig betydning når det er
+tolkningstvil i forhold til andre bestemmelser i loven. Ved tvil om
+tolkning skal en prinsipielt sett falle ned på det som er mest i tråd
+med formålsparagrafen. Komiteen vil påpeke at man i forslaget til
+formålsbestemmelse mangler det viktigste og mest åpenbare formålet med
+loven, nemlig å skape tillit til forvaltningen.'
+</blockquote>
+
+<p>Unntaket i både bokstav b og c i §20 gjelder opplysninger, ikke for
+hele dokumenter. Med andre ord skal opplysningene det er grunnlag for
+å unnta, tas ut av dokumentet, mens resten av dokumentet skal
+frigis. Dette følger direkte av ordlyden, og er framhevet både i
+forarbeider og i Justis- og politidepartementets 'Rettleiar til
+offentleglova' (G-2009-419). Av veilederen framgår at unntak for
+opplysninger av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser, er
+'presisert og snevra inn i den nye lova' sammenlignet med
+offentlighetsloven av 1970 (s.126).</p>
+
+<p>Dette framgår også klart av Stortingets behandling av loven i
+Innst.O.nr.41 (2005-2006), jf. punkt 2.7 Unntak for å ivareta
+utanrikspolitiske interesser mv.:</p>
+
+<blockquote>
+
+<p>'Komiteen er klar over at det på områder som har med utenrikspolitikk
+og andre avtaler av særlig nasjonal betydning, eksempelvis avtaler med
+andre land om utveksling av etterretningsinformasjon, er nødvendig med
+unntak av innsyn. Komiteen vil likevel påpeke at det samtidig skal
+vurderes om deler av informasjonen skal kunne gjøres tilgjengelig
+dersom dette ikke skader forholdet til andre land eller bryter avtaler
+om gjensidig fortrolighet. Komiteen vil begrunne dette med at åpenhet
+ofte er en forutsetning for befolkningens aksept og at det således er
+grunnlaget for tiltaket.
+
+<p>Komiteen vil derfor presisere at de nødvendige unntaksbestemmelser
+skal nyttes med varsomhet.'</p>
+</blockquote>
+
+<p>UD viser til at brevet omhandler et møte i Pentagon med et
+avgrenset utvalg NATO-nasjoner der arrangør ikke hadde til hensikt å
+gjøre innholdet offentlig kjent, samt at innsyn kan gi redusert
+tilgang til lignende informasjon og slik ha skadevirkninger for norske
+utenrikspolitiske interesser. Den nevnte veilederen uttrykker
+imidlertid:</p>
+
+<blockquote>
+'Kravet om at unntak må vere påkravd, vil likevel i praksis føre til
+at det oftare ikkje vil vere høve til å gjere unntak der det ligg føre
+ein fast praksis enn der det gjeld ei folkerettsleg plikt til
+hemmeleghald (fyrste ledd bokstav a). Ei rekkje statar fører no ein
+meir open utanrikspolitikk. Dette påverkar internasjonal
+praksis. Jamvel om det framleis ligg føre ein internasjonal praksis på
+eit område, vil det dermed ikkje i alle tilfelle vere fare for
+skadeverknader dersom det blir gitt innsyn i opplysningar som er
+omfatta av ein slik praksis.' (s.132-133)
+</blockquote>
+
+<p>At unntaket må være påkrevd av hensyn til Norges utenrikspolitiske
+interesser setter et strengt vilkår for å unnta opplysninger
+innsyn. Ut fra ordlyden er det altså ikke nok at det er ønskelig eller
+mest hensiktsmessig. Justis- og politidepartementet forklarer det slik
+i veilederen:</p>
+
+<blockquote>
+'At unntak må vere «påkravd» inneber at det må eksistere ei verkeleg
+fare for at innsyn kan gje skadeverknader av eit visst omfang for
+norske utanrikspolitiske interesser. Fjerntliggjande og små farar for
+skadeverknader er ikkje tilstrekkeleg.' (s.128)
+</blockquote>
-<p>Am I correct in assuming that the four categories listed is the
-categories used when selecting licensing terms, and that "Internet
-Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into
-one of the other three categories? Can you point me to a good source
-explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in
-the license terms for AVC/H.264?</p>
-
-<p>Will a web service providing H.264 encoded video content in a
-"video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
-subscription is required and no payment is required from end users to
-get access to the videos, fall under the terms of the "Internet
-Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent
-Portfolio license? Does it matter if some users are subscribed to get
-access to personalized services?</p>
-
-<p>Note, this request and all answers will be published on the
-Internet.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
-with the MPEG LA:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
-appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
-
-<p>As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
-which provides coverage under patents that are essential for use of
-the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10). Specifically, coverage is
-provided for end products and video content that make use of AVC/H.264
-technology. Accordingly, the party offering such end products and
-video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
-paying the applicable royalties.</p>
-
-<p>Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
-defines such content to be video that is distributed to End Users over
-the Internet free-of-charge. Therefore, if a party offers a service
-which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such
-AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
-receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
-Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
-License. This would also apply in the scenario where a user creates a
-free online account in order to receive a customized offering of free
-AVC Video content. In other words, as long as the End User is given
-access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
-no royalties would be payable under our AVC License.</p>
-
-<p>On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
-specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
-video would constitute Subscription AVC Video. In cases where AVC
-Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
-content would constitute Title-by-Title AVC Video. If a party offers
-Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
-be responsible for paying the applicable royalties you noted below.</p>
-
-<p>Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
-through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then
-such content would constitute Free Television AVC Video and would be
-subject to the applicable royalties.</p>
-
-<p>For your reference, I have attached
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-07-07-mpegla.pdf">a
-.pdf copy of the AVC License</a>. You will find the relevant
-sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through
-2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4.
-You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
-Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
-Broadcast AVC Video in Section 1 of the License. Please note that the
-electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
-be used for execution.</p>
-
-<p>I hope the above information is helpful. If you have additional
-questions or need further assistance with the AVC License, please feel
-free to contact me directly.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
-that the definition of Title-by-Title required payment per title made
-me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
-But I still had a few questions:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>I have a small followup question. Would it be possible for me to get
-a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid? The
-reason I ask, is that some video related products have a copyright
-clause limiting their use without a license with MPEG LA. The clauses
-typically look similar to this:
-
-<p><blockquote>
- This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
- the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
- video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b)
- decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
- personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
- obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
- license is granted or shall be implied for any other use. additional
- information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
-</blockquote></p>
-
-<p>It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
-an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
-there are no royalties to be paid to MPEG LA. I suspect it will
-differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway. What is
-MPEG LAs view on this?</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
-non-personal or commercial use need a license with them:</p>
-
-<p><blockquote>
-
-<p>With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
-clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License
-reads:</p>
-
-<p>THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
-THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
-RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
-STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
-BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
-A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
-OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
-OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM</p>
-
-<p>The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
-personal usage rights (for example, to watch video content) included
-with the product they purchased, and to encourage any party using the
-product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
-licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
-deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
-Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC
-Product as their own branded AVC Product).</p>
-
-<p>Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
-Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
-Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
-conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
-payable under the License. On the other hand, if that party (either a
-Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
-own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
-above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
-Products by the licensed supplier.</p>
-
-<p>Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
-countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
-Norway.</p>
-
-<p>I hope this clarification is helpful. If I may be of any further
-assistance, just let me know.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
-asked for more information:</p>
-
-<p><blockquote>
-
-<p>But one minor question at the end. If I understand you correctly,
-you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
-Portfolio that are valid in Norway. This make me believe I read the
-list available from <URL:
-<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx</a>
-> incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents
-were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
-Electric Corporation expired in 2012. Which patents are you referring
-to that are relevant for Norway?</p>
-
-</blockquote></p>
-
-<p>Again, the quick answer explained how to read the list of patents
-in that list:</p>
-
-<p><blockquote>
-
-<p>Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
-Patent in Norway expired on 21 October 2012. Therefore, where AVC
-Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
-royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
-With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
-Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
-the last Norwegian AVC patent expired. I would also like to clarify
-that coverage is provided for the country of manufacture and the
-country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.</p>
-
-<p>Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
-a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
-Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
-coverage under the AVC License even if such products or video are
-initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
-Patents (for example, Norway). Similarly, a party would need to
-conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
-country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
-such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
-Portfolio Patents.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
-Premiere and other video related software with a H.264 distribution
-license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
-anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
-Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
-content. I still have no clear idea how this applies to Norway, where
-none of the patents MPEG LA is licensing are valid. Will the
-copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
-the patents are not valid in Norway?</p>
+<p>Det anføres at det ikke eksisterer en fare for skade dersom det gis
+innsyn.</p>
+
+<p>Avslag begrunnet i bokstav c forutsetter at opplysningene gjelder norske forhandlinger, forhandlingsstrategier og lignende der innsyn vil kunne svekke Norges forhandlingsposisjon. Det følger av veilederen at unntaket som hovedregel kun gjelder fram til forhandlingene er avsluttet:</p>
+
+<blockquote>
+'Etter at forhandlingane er avslutta vil det vanlegvis ikkje lenger vere behov for å gjere unntak for opplysningar om forhandlingsposisjonar og liknande. Høvet til å gjere unntak etter fyrste ledd bokstav c gjeld difor i utgangspunktet berre inntil dei aktuelle forhandlingane er avslutta.' (s.133)
+</blockquote>
+
+<p>De aktuelle forhandlingene er avsluttet for tre år siden. Følgelig
+kan ikke dokumentet som det begjæres innsyn i, unntas offentlighet. SD
+viser imidlertid til at dokumentet 'tilkjennegir posisjoner' og til at
+forhandlinger om regulering av Internett fremdeles pågår 'i ulike
+internasjonale fora der Norge deltar'. Mot dette anføres at Norges
+posisjon ikke kan være ukjent for andre forhandlingspartnere og at den
+norske offentligheten har rett på å kjenne Norges posisjon. Dette får
+ekstra vekt ved at spesifikke posisjoner inntatt for tre år siden, vil
+være utdaterte og irrelevante for de forhandlingene som fortsatt
+pågår, mens de store linjene som fortsatt er relevante, er kjente
+posisjoner hos forhandlingspartnerne. Disse sistnevnte posisjonene er
+igjen av stor offentlig interesse. Dermed må SD falle tilbake på
+utgangspunktet om at unntaket ikke kommer til anvendelse fordi det er
+tre år siden de aktuelle forhandlingene ble avsluttet.</p>
+
+<p>Subsidiært anføres at sistnevnte uansett må tillegges avgjørende
+vekt i vurderingen av meroffentlighet. Dette gjelder både i
+vurderingen opp mot bokstav b og c i §20. Uten å praktisere
+meroffentlighet kan ikke det offentlige rommet bidra med viktige
+innsikter vedrørende regulering av Internettet. Det vitenskapelige
+miljøet og andre fagfolk avspises i stedet med å ta nye reguleringer
+til etterretning. Internettet angår oss alle, og ikke bare statens
+sikkerhet, men alles sikkerhet mot å bli overvåket og mot at
+personopplysninger kommer på avveie. Den enkelte borger trenger i et
+velfungerende demokrati å kunne gjøre seg kjent med hva som er Norges
+posisjoner i reguleringen av Internettet. Offentligheten har således
+en særskilt interesse i at det praktiseres meroffentlighet i saker som
+vedgår 'Internet Governance' og sikkerhet.</p>
+
+<p>Det er for øvrig påtakelig at UD og SD begrunner avslaget
+ulikt. Begrunnelsene framstår dermed som tilfeldige og
+vikarierende. Hvorfor vektlegger ikke SD at det er forutsatt at møtet
+ikke skulle være offentlig? Er det slik å forstå at SD mener at dette
+ikke er tilfellet? Hvorfor vektlegger ikke UD at Norges posisjoner med
+tanke på framtidige forhandlinger vil bli avdekket? Mener UD at dette
+ikke er tilfellet?</p>
+
+<p>Det anføres at de ulike begrunnelsene viser at begjæringen om
+innsyn ikke har vært grundig vurdert, og dermed enda mindre hvilke
+opplysninger som i tilfellet må unntas offentlighet. I stedet antyder
+de ulike begrunnelsene at UD eller SD, eller begge, summarisk avslår
+innsyn basert på overflatiske kriterier uten en konkret rettslig
+vurdering av hvilke opplysninger som det kan gjøres unntak for. Dette
+blir særlig framtredende tatt i betraktning at dokumentet er tre år
+gammelt og spesifikke posisjoner i det aktuelle møtet vil være
+utdaterte mens generelle posisjoner vil være av største allmenne
+interesse. SD kan ikke bli hørt med, jf. det endelige avslaget av
+28.8.2105, at i 'denne saken unntas hele dokumentet, fordi hele
+dokumentet inneholder informasjon som oppfyller unntaksvilkårene' i
+§20.</p>
+
+<p>Likeledes for unntak etter bokstav b, selv om arrangøren vil at
+møtet skulle unntas offentlighet, må UD vurdere hvilke opplysninger
+som er påkrevd unntatt ut fra om innsyn vil utgjøre en fare for
+skadevirkninger av et visst omfang for norske utenrikspolitiske
+interesser. Dersom UD ikke gjør det, vil enhver forutsetning om
+ikke-offentlighet innebære at alle dokumenter i sin helhet alltid
+unntas offentlighet. Dette vil være i direkte strid med bokstav b i
+§20 som ikke gir en generell adgang til å holde dokumenter unna
+offentligheten. Dette har lovgiver allerede vurdert og konkret tatt
+stilling til og, som påpekt, gir bokstav b kun unntak for
+opplysninger, ikke for dokumenter. Til dette anfører vi at det er
+direkte feil når det i den omtalte veilederen står at delvis 'innsyn
+vil truleg i praksis oftast vere aktuelt når det blir gjort unntak
+etter § 20 fyrste ledd bokstav c' (s. 134). Det er ikke holdepunkter
+for en slik tolkning i forarbeidene. Videre bemerker denne siden at
+verken UD eller SD har påberopt seg at 'det vil vere urimeleg
+arbeidskrevjande [...] å skilje' ut deler av dokumentet.</p>
+
+<p>Det anføres avslutningsvis at en lettvin vurdering og avslag av
+innsynsbegjæringen understreker at departementene ikke kan ha vurdert
+meroffentlighet slik §11 forutsetter.</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Klagesaken fikk saksnummer 2015/2866 hos Sivilombudsmannen, og
+foreløpig svar fulgte noen dager etter at vi sendte inn klagen:
+
+<blockquote>
+<p>FORELØPIG SVAR - SAK OM INNSYN I BREV OM «INTERNET GOVERNANCE»</p>
+
+<p>Ombudsmannen har mottatt ditt brev 17. september 2015 med vedlegg på
+vegne av Norsk Unix User Group, som igjen representerer sitt medlem
+Petter Reinholdtsen. Brevet ble mottatt her 14. oktober 2015.</p>
+
+<p>Saken gjelder for det første spørsmål om rett til innsyn hos
+Utenriksdepartementet og Samferdselsdepartementet i et dokument med
+tittelen «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet».
+Det klages på Utenriksdepartementets avslag på innsyn i dokumentet
+23. juli 2015 og Samferdselsdepartementets avslag på innsyn, som etter
+klage ble opprettholdt 28. august 2015. Klagen gjelder også manglende
+journalføring hos FN-delegasjonen i Genève.</p>
+
+<p>Samferdselsdepartementet er i brev herfra i dag bedt om å oversendte
+sakens dokumenter, se vedlagte kopi. Når dokumentene er mottatt, vil
+ombudsmannen vurdere om den delen av klagen som gjelder
+Samferdselsdepartementets behandling av innsynsbegjæringen gir grunn
+til videre behandling.</p>
+
+<p>Det fremgår av klagen at Reinholdtsen klaget til Utenriksdepartementet
+på departementets avslag, men at han ikke har fått svar, og at han
+purret departementet 7. oktober 2015. Det er herfra tatt kontakt med
+Utenriksdepartementet Birger Veum opplyste til seniorrådgiver
+Elisabeth Fougner, at svaret på grunn av en intern misforståelse ikke
+er blitt sendt ut, men at Reinholdtsen nå vil få svar i løpet av få
+dager.</p>
+
+<p>Ombudsmannens kontroll med forvaltningen skal være etterfølgende. Det
+vil si at en sak ikke kan behandles før den er endelig avgjort i
+forvaltningen. I første omgang må Norsk Unix User Group derfor
+avvente Utenriksdepartementet behandling av klagen. Når departementet
+har gitt et svar, kan det eventuelt rettes en ny klage hit om saken.
+Dersom Reinholdtsen ikke snarlig mottar svar fra departementet kan det
+også sendes en ny klage hit om dette.</p>
+
+<p>Prinsippet om at ombudsmannens kontroll skal være etterfølgende
+tilsier også at Riksarkivet, som har tilsynssvar for arkivarbeid i
+offentlige organer, bør ta stilling til klagen på manglende
+journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Genève før spørsmålet
+behandles her. Norsk Unix User Group må derfor i første omgang ta
+denne delen av klagen opp med Riksarkivet. Når Riksarkivet har tatt
+endelig stilling til Journalføringsspørsmålet, kan det eventuelt
+rettes en ny klage hit om dette spørsmålet.</p>
+
+<p>Det vil bli gikk tilbakemelding i saken om Samferdselsdepartementets
+avslag på innsyn innen 2 - 4 uker.</p>
+</blockquote>
+
+<p>Henvendelsen fra Sivilombudsmannen til Samferdselsdepartementet ble
+gitt samme saksnummer som opprinnelig avslag (sak
+<a href="https://oep.no/search/result.html?period=none&dateType=documentDate&descType=both&caseNumber=2015%2F3192&senderType=both&documentType=all&list2=89&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2015/3192</a>),
+og jeg ser fra Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) at
+Samferdselsdepartementet har svart Sivilombudsmannen 2015-10-29.
+Venter spent på hva de kommer frem til der.</p>
+
+<p>Vi ble bedt om å ta opp manglende journalføring først med
+Riksarkivet, så der sendte jeg inn et
+<a href="https://www.mimesbronn.no/request/journalforing_av_brevepost_for_k">spørsmål
+om innsyn i praksis og klage på manglende journalføring via Mimes
+brønn</a>, og har fått beskjed om at denne har fått
+<a href="https://oep.no/search/result.html?period=none&fromDate=&toDate=&dateType=documentDate&caseDescription=&descType=both&caseNumber=2015%2F29039&documentNumber=&sender=&senderType=both&documentType=all&legalAuthority=&archiveCode=&list2=159&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">saksnummer
+2015/29039</a>. Den saken har ikke dukket opp på OEP i skrivende
+stund, men jeg antar den kommer inn om noen dager.</p>
+
+<p>Samtidig som Sivilombudsmannen sendte oss det foreløpige svaret om
+avslaget fra Samferdselsdepartementet kom Utenriksdepartementets svar
+der de opprettholdt avslaget på innsyn. Dette sendte vi beskjed om
+til Sivilombudsmannen like etter:
+
+<blockquote>
+<p>Vi viser til Sivilombudsmannens foreløpige svar av 22.10.2015.</p>
+
+<p>Utenriksdepartementet opprettholdt den 22.10.2015 sitt avslag, se
+siste postering i linken:</p>
+
+<p><<a href="https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p">https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p</a>></p>
+
+<p>Originaldokumentet fra Utenriksdepartementet kan lastes ned fra den
+samme posteringen.</p>
+
+<p>Saken er dermed endelig avgjort i forvaltningen. Vi ber
+Sivilombudsmannen om å ta opp igjen vår klage til fortsatt
+behandling.</p>
+</blockquote>
+
+<p>Dette brevet ble tilordnet ny sak 2015/3077 hos Sivilombudsmannen,
+som så vidt jeg kan forstå gjelder klagen mot Utenriksdepartementet.
+Postjournalen hos Sivilombudsmannen har kun det ene dokumentet så
+langt, og jeg fant ingenting hos Utenriksdepartementet fra
+Sivilombudsmannen i OEP. Regner med at det dukker opp mer om noen
+dager, når Sivilombudsmannen har bedt om mer informasjon.</p>
+
+<p>Jeg venter spent på fortsettelsen.</p>
+
+<p>Oppdatering 2015-11-17: Innsynshenvendelsen og klagen har fått <a href="https://oep.no/search/result.html?period=none&dateType=documentDate&descType=both&caseNumber=2015%2F9816&senderType=both&documentType=all&list2=93&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">saksnummer 2015/9816</a> hos Utenriksdepartementet.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/New_laptop___some_more_clues_and_ideas_based_on_feedback.html">New laptop - some more clues and ideas based on feedback</a></div>
- <div class="date"> 5th July 2015</div>
- <div class="body"><p>Several people contacted me after my previous blog post about my
-need for a new laptop, and provided very useful feedback. I wish to
-thank every one of these. Several pointed me to the possibility of
-fixing my X230, and I am already in the process of getting Lenovo to
-do so thanks to the on site, next day support contract covering the
-machine. But the battery is almost useless (I expect to replace it
-with a non-official battery) and I do not expect the machine to live
-for many more years, so it is time to plan its replacement. If I did
-not have a support contract, it was suggested to find replacement parts
-using <a href="http://www.francecrans.com/">FrancEcrans</a>, but it
-might present a language barrier as I do not understand French.</p>
-
-<p>One tip I got was to use the
-<a href="https://skinflint.co.uk/?cat=nb">Skinflint</a> web service to
-compare laptop models. It seem to have more models available than
-prisjakt.no. Another tip I got from someone I know have similar
-keyboard preferences was that the HP EliteBook 840 keyboard is not
-very good, and this matches my experience with earlier EliteBook
-keyboards I tested. Because of this, I will not consider it any further.
-
-<p>When I wrote my blog post, I was not aware of Thinkpad X250, the
-newest Thinkpad X model. The keyboard reintroduces mouse buttons
-(which is missing from the X240), and is working fairly well with
-Debian Sid/Unstable according to
-<a href="http://www.corsac.net/X250/">Corsac.net</a>. The reports I
-got on the keyboard quality are not consistent. Some say the keyboard
-is good, others say it is ok, while others say it is not very good.
-Those with experience from X41 and and X60 agree that the X250
-keyboard is not as good as those trusty old laptops, and suggest I
-keep and fix my X230 instead of upgrading, or get a used X230 to
-replace it. I'm also told that the X250 lack leds for caps lock, disk
-activity and battery status, which is very convenient on my X230. I'm
-also told that the CPU fan is running very often, making it a bit
-noisy. In any case, the X250 do not work out of the box with Debian
-Stable/Jessie, one of my requirements.</p>
-
-<p>I have also gotten a few vendor proposals, one was
-<a href="http://pro-star.com">Pro-Star</a>, another was
-<a href="http://shop.gluglug.org.uk/product/libreboot-x200/">Libreboot</a>.
-The latter look very attractive to me.</p>
-
-<p>Again, thank you all for the very useful feedback. It help a lot
-as I keep looking for a replacement.</p>
-
-<p>Update 2015-07-06: I was recommended to check out the
-<a href="">lapstore.de</a> web shop for used laptops. They got several
-different
-<a href="http://www.lapstore.de/f.php/shop/lapstore/f/411/lang/x/kw/Lenovo_ThinkPad_X_Serie/">old
-thinkpad X models</a>, and provide one year warranty.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html">Snurpenot-overvåkning av sensitiv personinformasjon</a></div>
+ <div class="date"> 9th November 2015</div>
+ <div class="body"><p>Tenk om et norsk sykehus delte informasjon om hva som blir lest og
+hvem som leser på sykehusets nettsted, med noen som samarbeider med et
+fremmed lands etterretningsvesen, og at flere andre fremmede lands
+etterretningstjenester kan snappe opp informasjonen.</p>
+
+<p>Tenk om flere sykehus, kommuner, helsestasjoner, universitet,
+høyskoler, grunnskoler, Stortinget, det meste av offentlig
+forvaltning, medier, adopsjonstjenester og krisesenter gjør det
+samme?</p>
+
+<p>Tenk om de som lytter kan holde oversikt over norske borgeres
+interesser, sykdommer, rusmisbruk, adopsjon, abort, barnehager,
+politiske interesser og sympatier samt hvilke argumenter som har best
+effekt på beslutningstagere og måter de kan påvirkes. Ville det gitt
+grunn til bekymring?</p>
+
+<p>Høres det ut som noe tatt ut fra fantasien til George Orwell,
+forfatteren av dystopien 1984? Det er virkeligheten i Norge i dag,
+takket være bruken av statistikktjenester som Google Analytics.</p>
+
+<p><strong>Du kan beskytte deg</strong></p>
+
+<p>Men borgerne har et forsvar mot dette angrepet på privatsfæren.
+Dagens nettlesere har utvidelser som støtter å blokkere slik
+utlevering av informasjon. Personlig bruker jeg Privacy Badger,
+Ghostery, NoScript og AdBlock, og anbefaler alle å gjøre noe
+tilsvarende. Merk at noen av verktøyene lekker informasjon, i tillegg
+til å gjøre en nyttig jobb, så det er lurt å bruke flere sammen. I
+tillegg bør hver og en av oss sende inn protest til organisasjonene
+bak nettsteder som bidrar til dette inngrepet i privatsfæren.</p>
+
+<p><strong>Hvem bidrar til overvåkningen?</strong></p>
+
+<p>Takket være Ghostery la jeg merke til at flere og flere norske
+nettsteder begynte å la Google Analytics overvåke brukerne. Jeg ble
+nysgjerrig på hvor mange det gjaldt, og gikk igjennom ca. 2700 norske
+nettsteder, hovedsakelig offentlig forvaltning. Jeg laget et system
+for å koble seg opp automatisk og sjekke hvor nettstedene spredte
+informasjon om besøket. Jeg ble overrasket både over omfanget og hva
+slags nettsteder som rapporterer besøksinformasjon ut av landet.
+Omtrent 70 prosent av de 2700 sender informasjon til Google Analytics.
+Noen tilfeldige eksempler er Akershus Universitetssykehus, Sykehuset
+Østfold, Lommelegen, Oslo krisesenter, Stortinget, den norske
+regjering, de fleste politiske partier på Stortinget, NAV, Altinn,
+NRK, TV2, Helse Førde, Helse Stavanger, Oslo kommune,
+Nasjonalbiblioteket, Pasientombudet, Kongehuset, Politiet,
+Teknologirådet, Tollvesenet, Norsk romsenter, Forsvarsbygg og
+Sivilforsvaret. Og det er mange flere.</p>
+
+<p>Hvordan kan det offentlige Norge omfavne en slik praksis? Det er
+gode hensikter bak. Google har laget en god tjeneste for
+nettstedseiere, der de uten å betale med noe annet enn en bit av de
+besøkenes privatsfære får tilgang til nyttig og presis statistikk over
+nettstedets bruk ved å besøke netttjenesten hos Google. De færreste
+merker ulempene angrepet på privatsfæren som nettstedene og Google
+utgjør.</p>
+
+<p><strong>Hvordan foregår det?</strong></p>
+
+<p>I nettsider kan nettsteder legge inn lenker til programkode som
+skal kjøres av brukerens nettleser. De som tar i bruk Google
+Analytics legger typisk inn lenke til et javascript-program hos Google
+som ber nettleseren ta kontakt med Google og dele IP-adresse, side
+besøkt, aktuelle cookies og endel informasjon om nettleseren med
+Google Analytics. Programmet trenger ikke være det samme for alle som
+henter det fra Google. Det finnes et Google Analytics-tilvalg kalt
+«anonymisering» som nettstedeier kan ta i bruk. Dette instruerer det
+omtalte programmet om å be Google slette deler av den oversendte
+IP-adressen. Full IP-adresse sendes likevel over og er tilgjengelig
+for alle som snapper opp informasjonen underveis.</p>
+
+<p>Takket være varsleren Edward Snowden, som bidro til uvurderlig
+dokumentasjon på snurpenot-overvåkningen som nordmenn blir utsatt for,
+vet vi at Google samarbeider med USAs etteretning som avlytter trafikk
+sendt til Google Analytics.</p>
+
+<p>Men allerede før Snowden var det bekreftet at både britiske GCHQ og
+USAs NSA avlytter og lagrer blant annet Internett-trafikk som er innom
+et av landene, i tillegg til at FRA i Sverige avlytter og lagrer
+trafikk som passerte grensa til Sverige.</p>
+
+<p>Og som
+<a href="http://www.dn.no/tekno/2013/02/03/amerikanerne-kan-se-hvert-ord-du-skriver">Datatilsynet
+sa til Dagens Næringsliv i 2013</a> kunne de vanskelig nekte bruk av
+skytjenester som Google Analytics når Norge var bundet av EUs «Safe
+Harbour»-avtale med USA. De måtte derfor se bort fra
+f.eks. FISAAA-loven (som lar NSA avlytte Internett-trafikk) i sine
+vurderinger. Når nå EUs «Safe Harbour»-avtale er underkjent, og det
+foreslås å bruke individuell avtalerett mellom selskaper som juridisk
+grunnlag for å sende personopplysninger til USA, er det greit å huske
+på at FISAA-loven og andre som brukes av USA som grunnlag for
+masseovervåkning overstyrer slike avtaler.</p>
+
+<p>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
+Norge.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_to_find_a_new_laptop__as_the_old_one_is_broken_after_only_two_years.html">Time to find a new laptop, as the old one is broken after only two years</a></div>
- <div class="date"> 3rd July 2015</div>
- <div class="body"><p>My primary work horse laptop is failing, and will need a
-replacement soon. The left 5 cm of the screen on my Thinkpad X230
-started flickering yesterday, and I suspect the cause is a broken
-cable, as changing the angle of the screen some times get rid of the
-flickering.</p>
-
-<p>My requirements have not really changed since I bought it, and is
-still as
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thank_you_Thinkpad_X41__for_your_long_and_trustworthy_service.html">I
-described them in 2013</a>. The last time I bought a laptop, I had
-good help from
-<a href="http://www.prisjakt.no/category.php?k=353">prisjakt.no</a>
-where I could select at least a few of the requirements (mouse pin,
-wifi, weight) and go through the rest manually. Three button mouse
-and a good keyboard is not available as an option, and all the three
-laptop models proposed today (Thinkpad X240, HP EliteBook 820 G1 and
-G2) lack three mouse buttons). It is also unclear to me how good the
-keyboard on the HP EliteBooks are. I hope Lenovo have not messed up
-the keyboard, even if the quality and robustness in the X series have
-deteriorated since X41.</p>
-
-<p>I wonder how I can find a sensible laptop when none of the options
-seem sensible to me? Are there better services around to search the
-set of available laptops for features? Please send me an email if you
-have suggestions.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html">TISA - nok en problematisk og hemmelig handelsavtale</a></div>
+ <div class="date"> 5th November 2015</div>
+ <div class="body"><p>Norge er aktiv i Trade in Services Agreement-forhandlingene, og
+regjeringen forteller at
+«<a href="https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/handelspolitikk/tisa/id2403335/">TISA
+vil sikre norske tjenesteeksportører forutsigbar og
+ikke-diskriminerende adgang til utenlandske tjenestemarkeder</a>».
+Det er mulig at det stemmer. Men den gjør mye mer enn det. Avtalen
+forhandles i hemmelighet, og kun takket være
+<a href="https://wikileaks.org/tisa/">Wikileaks</a> er
+utkast og biter kjent i offentligheten. Det som er blitt kjent er
+for eksempel at TISA kan
+<a href="https://www.techdirt.com/articles/20150604/06324931218/tisa-agreement-might-outlaw-governments-mandating-open-source-software-many-situations.shtml">blokkere
+myndigheter fra å kreve bruk av fri programvare i mange
+situasjoner</a>, hvilket vil fjerne muligheten vår til å ha kontroll
+over egne datasystemer i slike tilfeller. Den kan også
+<a href="https://www.eff.org/deeplinks/2015/05/tisa-yet-another-leaked-treaty-youve-never-heard-makes-secret-rules-internet">blokkere
+Norges mulighet til å holde kontroll med overføring av
+personinformasjon ut av landet</a>, hvilket Snowden-bekreftelsene har
+dokumentert er svært problematisk.
+
+<p>Jeg ble derfor veldig glad da jeg i dag ble tipset i dag om at det
+allerede finnes en aktiv organisasjon,
+<a href="http://www.folkeaksjonenmottisa.no/">Folkeaksjonen mot
+TISA</a>, som jobber for å hindre at Norge signerer på TISA-avtalen.
+Her må alle gode krefter jobbe sammen. Jeg skal sende dem litt
+penger, og se om jeg har kapasitet til å bidra med mer.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MakerCon_Nordic_videos_now_available_on_Frikanalen.html">MakerCon Nordic videos now available on Frikanalen</a></div>
- <div class="date"> 2nd July 2015</div>
- <div class="body"><p>Last oktober I was involved on behalf of
-<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> with recording the talks at
-<a href="http://www.makercon.no/">MakerCon Nordic</a>, a conference for
-the Maker movement. Since then it has been the plan to publish the
-recordings on <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, which
-finally happened the last few days. A few talks are missing because
-the speakers asked the organizers to not publish them, but most of the
-talks are available. The talks are being broadcasted on RiksTV
-channel 50 and using multicast on Uninett, as well as being available
-from the Frikanalen web site. The unedited recordings are
-<a href="https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/">available on
-Youtube too</a>.</p>
-
-<p>This is the list of talks available at the moment. Visit the
-<a href="http://beta.frikanalen.no/video/?q=makercon">Frikanalen video
-pages</a> to view them.</p>
-
-<ul>
-
- <li>Evolutionary algorithms as a design tool - from art
- to robotics (Kyrre Glette)</li>
-
- <li>Make and break (Hans Gerhard Meier)</li>
-
- <li>Making a one year school course for young makers
- (Olav Helland)</li>
-
- <li>Innovation Inspiration - IPR Databases as a Source of
- Inspiration (Hege Langlo)</li>
-
- <li>Making a toy for makers (Erik Torstensson)</li>
-
- <li>How to make 3D printer electronics (Elias Bakken)</li>
-
- <li>Hovering Clouds: Looking at online tool offerings for Product
- Design and 3D Printing (William Kempton)</li>
-
- <li>Travelling maker stories (Øyvind Nydal Dahl)</li>
-
- <li>Making the first Maker Faire in Sweden (Nils Olander)</li>
-
- <li>Breaking the mold: Printing 1000’s of parts (Espen Sivertsen)</li>
-
- <li>Ultimaker — and open source 3D printing (Erik de Bruijn)</li>
-
- <li>Autodesk’s 3D Printing Platform: Sparking innovation (Hilde
- Sevens)</li>
-
- <li>How Making is Changing the World – and How You Can Too!
- (Jennifer Turliuk)</li>
-
- <li>Open-Source Adventuring: OpenROV, OpenExplorer and the Future of
- Connected Exploration (David Lang)</li>
-
- <li>Making in Norway (Haakon Karlsen Jr., Graham Hayward and Jens
- Dyvik)</li>
-
- <li>The Impact of the Maker Movement (Mike Senese)</li>
-
-</ul>
-
-<p>Part of the reason this took so long was that the scripts NUUG had
-to prepare a recording for publication were five years old and no
-longer worked with the current video processing tools (command line
-argument changes). In addition, we needed better audio normalization,
-which sent me on a detour to
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Measuring_and_adjusting_the_loudness_of_a_TV_channel_using_bs1770gain.html">package
-bs1770gain for Debian</a>. Now this is in place and it became a lot
-easier to publish NUUG videos on Frikanalen.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Pentagon_deciding_the_Norwegian_negotiating_position_on_Internet_governance_.html">Is Pentagon deciding the Norwegian negotiating position on Internet governance?</a></div>
+ <div class="date"> 3rd November 2015</div>
+ <div class="body"><p>In Norway, all government offices are required by law to keep a
+list of every document or letter arriving and leaving their offices.
+Internal notes should also be documented. The document list (called a mail
+journal - "postjournal" in Norwegian) is public information and thanks
+to the Norwegian Freedom of Information Act (Offentleglova) the mail
+journal is available for everyone. Most offices even publish the mail
+journal on their web pages, as PDFs or tables in web pages. The state-level offices even have a shared web based search service (called
+<a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal -
+OEP</a>) to make it possible to search the entries in the list. Not
+all journal entries show up on OEP, and the search service is hard to
+use, but OEP does make it easier to find at least some interesting
+journal entries .</p>
+
+<p>In 2012 I came across a document in the mail journal for the
+Norwegian Ministry of Transport and Communications on OEP that
+piqued my interest. The title of the document was
+"<a href="https://www.oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=4192362">Internet
+Governance and how it affects national security</a>" (Norwegian:
+"Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet"). The
+document date was 2012-05-22, and it was said to be sent from the
+"Permanent Mission of Norway to the United Nations". I asked for a
+copy, but my request was rejected with a reference to a legal clause said to authorize them to reject it
+(<a href="http://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§20">offentleglova § 20,
+letter c</a>) and an explanation that the document was exempt because
+of foreign policy interests as it contained information related to the
+Norwegian negotiating position, negotiating strategies or similar. I
+was told the information in the document related to the ongoing
+negotiation in the International Telecommunications Union (ITU). The
+explanation made sense to me in early January 2013, as a ITU
+conference in Dubay discussing Internet Governance
+(<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/International_Telecommunication_Union#World_Conference_on_International_Telecommunications_2012_.28WCIT-12.29">World
+Conference on International Telecommunications - WCIT-12</a>) had just
+ended,
+<a href="http://www.digi.no/kommentarer/2012/12/18/tvil-om-usas-rolle-pa-teletoppmote">reportedly
+in chaos</a> when USA walked out of the negotiations and 25 countries
+including Norway refused to sign the new treaty. It seemed
+reasonable to believe talks were still going on a few weeks later.
+Norway was represented at the ITU meeting by two authorities, the
+<a href="http://www.nkom.no/">Norwegian Communications Authority</a>
+and the <a href="https://www.regjeringen.no/no/dep/sd/">Ministry of
+Transport and Communications</a>. This might be the reason the letter
+was sent to the ministry. As I was unable to find the document in the
+mail journal of any Norwegian UN mission, I asked the ministry who had
+sent the document to the ministry, and was told that it was the Deputy
+Permanent Representative with the Permanent Mission of Norway in
+Geneva.</p>
+
+<p>Three years later, I was still curious about the content of that
+document, and again asked for a copy, believing the negotiation was
+over now. This time
+<a href="https://mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914">I
+asked both the Ministry of Transport and Communications as the
+receiver</a> and
+<a href="https://mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p">asked
+the Permanent Mission of Norway in Geneva as the sender</a> for a
+copy, to see if they both agreed that it should be withheld from the
+public. The ministry upheld its rejection quoting the same law
+reference as before, while the permanent mission rejected it quoting a
+different clause
+(<a href="http://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§20">offentleglova § 20
+letter b</a>), claiming that they were required to keep the
+content of the document from the public because it contained
+information given to Norway with the expressed or implied expectation
+that the information should not be made public. I asked the permanent
+mission for an explanation, and was told that the document contained
+an account from a meeting held in the Pentagon for a limited group of NATO
+nations where the organiser of the meeting did not intend the content
+of the meeting to be publicly known. They explained that giving me a
+copy might cause Norway to not get access to similar information in
+the future and thus hurt the future foreign interests of Norway. They
+also explained that the Permanent Mission of Norway in Geneva was not
+the author of the document, they only got a copy of it, and because of
+this had not listed it in their mail journal.</p>
+
+<p>Armed with this
+knowledge I asked the Ministry to reconsider and asked who was the
+author of the document, now realising that it was not same as the
+"sender" according to Ministry of Transport and Communications. The
+ministry upheld its rejection but told me the name of the author of
+the document. According to
+<a href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/unga69_rapport1/id2001204/">a
+government report</a> the author was with the Permanent Mission of
+Norway in New York a bit more than a year later (2014-09-22), so I
+guessed that might be the office responsible for writing and sending
+the report initially and
+<a href="https://www.mimesbronn.no/request/mote_2012_i_pentagon_om_itu">asked
+them for a copy</a> but I was obviously wrong as I was told that the
+document was unknown to them and that the author did not work there
+when the document was written. Next, I asked the Permanent Mission of
+Norway in Geneva and the Foreign Ministry to reconsider and at least
+tell me who sent the document to Deputy Permanent Representative with
+the Permanent Mission of Norway in Geneva. The Foreign Ministry also
+upheld its rejection, but told me that the person sending the document
+to Permanent Mission of Norway in Geneva was the defence attaché with
+the Norwegian Embassy in Washington. I do not know if this is the
+same person as the author of the document.</p>
+
+<p>If I understand the situation correctly, someone capable of
+inviting selected NATO nations to a meeting in Pentagon organised a
+meeting where someone representing the Norwegian defence attaché in
+Washington attended, and the account from this meeting is interpreted
+by the Ministry of Transport and Communications to expose Norways
+negotiating position, negotiating strategies and similar regarding the
+ITU negotiations on Internet Governance. It is truly amazing what can
+be derived from mere meta-data.</p>
+
+<p>I wonder which NATO countries besides Norway attended this meeting?
+And what exactly was said and done at the meeting? Anyone know?</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html">Hvem fører Medietilsynet tilsyn med?</a></div>
- <div class="date">28th June 2015</div>
- <div class="body"><p>I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om
-hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang
-til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder
-med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale
-samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en
-internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land
-offentlig tilgjengelig. En slik database heter
-<a href="http://opencorporates.com">OpenCorporates</a>, der
-informasjonen er gratis tilgjengelig med en "del på samme
-vilkår"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap,
-konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge,
-da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad
-blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.</p>
-
-<p>Men jeg er jo involvert i
-<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, som har
-TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle
-mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte
-avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet 2015-06-22:</p>
-
-<blockquote>
-<p>Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører
-tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på
-<URL:<a href="http://data.norge.no/">http://data.norge.no/</a>> og
-<URL:<a href="http://hotell.difi.no/">http://hotell.difi.no/</a>> uten å
-finne noe der, og fant heller ikke noe under
-<URL:<a href="http://www.medietilsynet.no/">http://www.medietilsynet.no/</a>>.</p>
-
-<p>Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som
-er omtalt under
-<URL:<a href="http://www.medietilsynet.no/mediebildet/">http://www.medietilsynet.no/mediebildet/</a>>.</p>
-
-<p>Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert
-organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til
-organisasjonene. Tanken er å importere det i
-<URL:<a href="https://opencorporates.com/">https://opencorporates.com/</a>> for analyse, så det bør ikke ha
-bruksbegresninger som gjør dette umulig.</p>
-</blockquote>
-
-<p>To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde
-tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var
-informativt og imøtekommende.</p>
-
-<blockquote>
-<p>Vi viser til din e-post av 22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter
-over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.</p>
-
-<p>Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle
-bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med
-eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter
-medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at
-beskyttelsesloven trer i kraft fra 1. juli ha tilsyn med en rekke nye
-aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets
-nettsted, her:
-<a href="http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/">http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/</a>
-. Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender
-deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi
-har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder
-organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at
-du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger
-du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.</p>
-
-<p>Vedlagt følger:
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/New_book___Fri_kultur__by__lessig__a_Norwegian_Bokm_l_translation_of__Free_Culture__from_2004.html">New book, "Fri kultur" by @lessig, a Norwegian Bokmål translation of "Free Culture" from 2004</a></div>
+ <div class="date">31st October 2015</div>
+ <div class="body"><p>People keep asking me where to get the various forms of the book I
+published last week, the Norwegian Bokmål edition of Lawrence Lessigs
+book <a href="http://www.free-culture.cc/">Free Culture</a>. It was
+published on paper via lulu.com, and is also available in PDF, ePub
+and MOBI format. I currently sell the paper edition for self cost
+from lulu.com, but might extend the distribution to book stores like
+Amazon and Barnes & Noble later. This will double the price and force
+me to make a profit from selling the book. Anyway, here are links to
+get the book in different formats:</p>
<ul>
- <li>Konsesjoner - lokalradio FM pr. 31.12.2014 [<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjoner_lokalradio_fm_felles_31.12.2014.pdf">PDF (original)</a>]</li>
+ <li><a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">Buy
+ paper edition from lulu.com</a></li>
- <li>Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars 2015 [<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.docx">DOCX (original)</a>,
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.pdf">PDF</a>]</li>
+ <li><a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.pdf">Download
+ PDF, size 7.9 MiB</a> (gratis/free)</li>
- <li>Konsesjoner - DAB-radio, status mars 2015 [<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.xps">XPS (original)</a>,
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.pdf">PDF</a>]</li>
+ <li><a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.epub">Download
+ ePub, size 11 MiB</a> (gratis/free)</li>
- <li>Registreringspliktige kringkastere - status mars 2015: [<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.xps">XPS (original)</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.pdf">PDF</a>]
+ <li><a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.mobi">Download
+ MOBI, size 3.8 MiB</a> (gratis/free)</li>
- <ul>
- <li>Kabelsendt fjernsyn
- <li>Satellittsendt fjernsyn
- <li>Nett-tv
- <li>Kabelsendt radio
- <li>Satellittsendt radio
- <li>Nett-radio
- </ul></li>
</ul>
-<p>Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene
-siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye
-oppdateringer i august.</p>
-
-<p>Med hilsen</p>
-
-<p>Hanne Nistad Sekkelsten
-<br>Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser
-<br>Medietilsynet | Norwegian Media Authority
-<br>A: Nygata 4, NO-1607 Fredrikstad
-<br>T: [telefonnummer fjernet]
-<br>E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no
-</p>
-</blockquote>
-
-<p>Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og
-mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem
-Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS
-(XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil
-være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan
-importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med
-<a href="http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-04-05-959">Forskrift
-om IT-standarder i offentlig forvaltning</a> som sier epostvedlegg
-skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og
-DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se
-innholdet.</p>
+<p>Note that the MOBI version have problems with the table of content,
+at least with the viewers I have been able to test. And the ePub file
+have several problems according to
+<a href="https://github.com/IDPF/epubcheck">epubcheck</a>, but seem
+to display fine in the viewers I have tested. All the files needed to
+create the book in various forms are available from
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">the
+github project page</a>.</p>
+
+<p>The project got press coverage from the Norwegian IT news site
+digi.no. Check out the article
+"<a href="http://www.digi.no/juss_og_samfunn/2015/10/29/vil-apne-politikernes-oyne-for-creative-commons">Vil
+åpne politikernes øyne for Creative Commons</a>".</li>
+
+<p>I've <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">blogged
+about the project</a> as it moved along. The blogs document the translation
+progress and insights I had along the way.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Graphing_the_Norwegian_company_ownership_structure.html">Graphing the Norwegian company ownership structure</a></div>
- <div class="date">15th June 2015</div>
- <div class="body"><p>It is a bit work to figure out the ownership structure of companies
-in Norway. The information is publicly available, but one need to
-recursively look up ownership for all owners to figure out the complete
-ownership graph of a given set of companies. To save me the work in
-the future, I wrote a script to do this automatically, outputting the
-ownership structure using the Graphviz/dotty format. The data source
-is web scraping from <a href="http://www.proff.no/">Proff</a>, because
-I failed to find a useful source directly from the official keepers of
-the ownership data, <a href="http://www.brreg.no/">Brønnøysundsregistrene</a>.</p>
-
-<p>To get an ownership graph for a set of companies, fetch
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/brreg-norway-ownership-graph">the code from git</a> and run it using the organisation number. I'm
-using the Norwegian newspaper Dagbladet as an example here, as its
-ownership structure is very simple:</p>
-
-<pre>
-% time ./bin/eierskap-dotty 958033540 > dagbladet.dot
-
-real 0m2.841s
-user 0m0.184s
-sys 0m0.036s
-%
-</pre>
-
-<p>The script accept several organisation numbers on the command line,
-allowing a cluster of companies to be graphed in the same image. The
-resulting dot file for the example above look like this. The edges
-are labeled with the ownership percentage, and the nodes uses the
-organisation number as their name and the name as the label:</p>
-
-<pre>
-digraph ownership {
-rankdir = LR;
-"Aller Holding A/s" -> "910119877" [label="100%"]
-"910119877" -> "998689015" [label="100%"]
-"998689015" -> "958033540" [label="99%"]
-"974530600" -> "958033540" [label="1%"]
-"958033540" [label="AS DAGBLADET"]
-"998689015" [label="Berner Media Holding AS"]
-"974530600" [label="Dagbladets Stiftelse"]
-"910119877" [label="Aller Media AS"]
-}
-</pre>
-
-<p>To view the ownership graph, run "<tt>dotty dagbladet.dot</tt>" or
-convert it to a PNG using "<tt>dot -T png dagbladet.dot >
-dagbladet.png</tt>". The result can be seen below:</p>
-
-<img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-15-ownership-graphs-norway-dagbladet.png" width="80%">
-
-<p>Note that I suspect the "Aller Holding A/S" entry to be incorrect
-data in the official ownership register, as that name is not
-registered in the official company register for Norway. The ownership
-register is sensitive to typos and there seem to be no strict checking
-of the ownership links.</p>
-
-<p>Let me know if you improve the script or find better data sources.
-The code is licensed according to GPL 2 or newer.</p>
-
-<p>Update 2015-06-15: Since the initial post I've been told that
-"<a href="http://www.proff.dk/firma/carl-allers-etablissement-aktieselskab/københavn-v/hovedkontorer/13624518-3/">Aller
-Holding A/S</a>" is a Danish company, which explain why it did not
-have a Norwegian organisation number. I've also been told that there
-is a <a href="http://www.brreg.no/automatiske/webservices/">web
-services API available</a> from Brønnøysundsregistrene, for those
-willing to accept the terms or pay the price.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gavebok_overlevert_Stortinget_i_dag.html">Gavebok overlevert Stortinget i dag</a></div>
+ <div class="date">29th October 2015</div>
+ <div class="body"><p>Like før kl. 11 i dag leverte jeg fem esker med gaveinnpakkede
+bøker til Stortinget, for utdeling til alle stortingsrepresentanter.
+Det ble etterfulgt av følgende pressemelding. Stor takk til NUUG for
+lån av epostliste for å sende ut pressemeldingen.</p>
+
+<blockquote>
+
+<p><strong>Er opphavsretten for streng, spør ny bok</strong></p>
+
+<p>I dag kommer boken «<a href="http://free-culture.cc/">Fri
+kultur</a>» av Lawrence Lessig ut på norsk. Boken handler om
+utviklingen og utvidelsene opphavsretten har hatt de siste 40 årene.
+Boken er i dag gitt i gave til alle stortingsrepresentantene.
+Oversetter og utgiver Petter Reinholdtsen håper Stortinget vil tenke
+seg om to ganger neste gang det er snakk om utvidelse av
+opphavsretten.</p>
+
+<p>Boken forteller om hvordan store medieaktører ved hjelp av
+opphavsretten bruker teknologi til å begrense kulturen og kontrollere
+kreativiteten. Den er skrevet av stifteren av
+<a href="https://creativecommons.org/">Creative Commons</a>, professor
+Lawrence Lessig, som for tiden er med i kampen om å bli Demokratenes
+<a href="https://lessig2016.us/">presidentkandidat i USA sitt
+presidentvalg i 2016</a>. Lessig ble sist omtalt i norske medier da
+NRK i høst viste dokumentaren «Kampen for et demokratisk internett»
+som også er
+<a href="https://archive.org/details/TheInternetsOwnBoyTheStoryOfAaronSwartz">tilgjengelig
+fra The Internet Archive</a>.</p>
+
+<p>Boken beskriver hvordan opphavsrettens makt i USA har blitt
+betydelig utvidet etter 1974 langs fem kritiske akser: varighet (fra
+32 til 95 år), omfang (fra utgivere til alle), rekkevidde (gjelder nå
+enhver fremvisning via datamaskin), kontroll (avledede verk er
+definert så bredt at i praksis alle nye åndsverk risikerer søksmål fra
+en opphavsrettsinnehaver) og til sist maktkonsentrasjon og integrering
+av mediebransjen. Den dokumenterer også hvordan medieindustrien har
+lyktes med å bruke rettsvesenet til å begrense konkurranse, og i
+praksis har skaffet seg vetorett over teknologiske nyvinninger.
+Nedlasting av fritt, lovlig og i utgangspunktet gratis materiale
+stoppes med tekniske sperrer og lobbyert lovvern av sperrene.</p>
+
+<p>Utvidelsene illustreres i boken med ulike eksempler. For eksempel
+en demonstrasjon av at Walt Disney ville ha blitt ansett som en
+opphavsrettspirat dersom han gjorde i dag det han gjorde på
+1930-tallet. Boken beskriver hvordan vern av åndsverk er bra, men at
+mer vern ikke nødvendigvis er bedre.<?p>
+
+<p>Petter Reinholdtsen, som sammen med flere frivillige har oversatt
+boken på fritiden de siste 3 årene, håper at boken vil gjøre en
+forskjell. «Når en vet hvordan opphavsrettens varighet i Norge, uten
+opposisjon på Stortinget, ble utvidet nok en gang i mai i fjor, og
+hvordan Norges handelspartner USA gjennom de nye handelsavtalene
+Trans-Pacific Partnership og Transatlantic Trade and Investment
+Partnership
+<a href="https://www.eff.org/deeplinks/2015/10/final-leaked-tpp-text-all-we-feared">ønsker
+å utvide opphavsrettens makt også i andre land</a>, håper jeg at flere
+vil spørre: Er det virkelig fornuftig å gjøre de samme utvidelsene i
+Norge?», spør han. «Jeg håper boken kan bidra til kunnskap og
+forståelse, og kan gi Stortinget et bedre grunnlag til å ta riktige
+beslutninger som ivaretar befolkningens og samfunnets interesser i
+Norge.»</p>
+
+<p>Petter Reinholdtsen er en mangeårig fri programvareutvikler som har
+vært med på å lage systemer som operativsystemet Debian, IT-løsningen
+Skolelinux, borgerportalen FiksGataMi og innsynstjenesten Mimes brønn.
+Han forteller han selv har opplevd problemene utvidet varighet,
+omfang, rekkevidde og kontroll i opphavsretten medfører og at boken
+var en oppvekker. «Jeg håper andre finner boken like interessant som
+jeg gjorde. Boken kan
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">lastes
+gratis ned fra github</a> eller
+<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">kjøpes
+på papir fra lulu.com</a>,» avslutter Reinholdtsen.</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Så får vi se om det har noen positiv effekt. :)</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Measuring_and_adjusting_the_loudness_of_a_TV_channel_using_bs1770gain.html">Measuring and adjusting the loudness of a TV channel using bs1770gain</a></div>
- <div class="date">11th June 2015</div>
- <div class="body"><p>Television loudness is the source of frustration for viewers
-everywhere. Some channels are very load, others are less loud, and
-ads tend to shout very high to get the attention of the viewers, and
-the viewers do not like this. This fact is well known to the TV
-channels. See for example the BBC white paper
-"<a href="http://downloads.bbc.co.uk/rd/pubs/whp/whp-pdf-files/WHP202.pdf">Terminology
-for loudness and level dBTP, LU, and all that</a>" from 2011 for a
-summary of the problem domain. To better address the need for even
-loadness, the TV channels got together several years ago to agree on a
-new way to measure loudness in digital files as one step in
-standardizing loudness. From this came the ITU-R standard BS.1770,
-"<a href="http://www.itu.int/rec/R-REC-BS.1770/en">Algorithms to
-measure audio programme loudness and true-peak audio level</a>".</p>
-
-<p>The ITU-R BS.1770 specification describe an algorithm to measure
-loadness in LUFS (Loudness Units, referenced to Full Scale). But
-having a way to measure is not enough. To get the same loudness
-across TV channels, one also need to decide which value to standardize
-on. For European TV channels, this was done in the EBU Recommondaton
-R128, "<a href="https://tech.ebu.ch/docs/r/r128.pdf">Loudness
-normalisation and permitted maximum level of audio signals</a>", which
-specifies a recommended level of -23 LUFS. In Norway, I have been
-told that NRK, TV2, MTG and SBS have decided among themselves to
-follow the R128 recommondation for playout from 2016-03-01.</p>
-
-<p>There are free software available to measure and adjust the loudness
-level using the LUFS. In Debian, I am aware of a library named
-<a href="https://tracker.debian.org/pkg/libebur128">libebur128</a>
-able to measure the loudness and since yesterday morning a new binary
-named <a href="http://bs1770gain.sourceforge.net">bs1770gain</a>
-capable of both measuring and adjusting was uploaded and is waiting
-for NEW processing. I plan to maintain the latter in Debian under the
-<a href="https://qa.debian.org/developer.php?email=pkg-multimedia-maintainers%40lists.alioth.debian.org">Debian
-multimedia</a> umbrella.</p>
-
-<p>The free software based TV channel I am involved in,
-<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, plan to follow the
-R128 recommondation ourself as soon as we can adjust the software to
-do so, and the bs1770gain tool seem like a good fit for that part of
-the puzzle to measure loudness on new video uploaded to Frikanalen.
-Personally, I plan to use bs1770gain to adjust the loudness of videos
-I upload to Frikanalen on behalf of <a href="http://www.nuug.no/">the
-NUUG member organisation</a>. The program seem to be able to measure
-the LUFS value of any media file handled by ffmpeg, but I've only
-successfully adjusted the LUFS value of WAV files. I suspect it
-should be able to adjust it for all the formats handled by ffmpeg.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Fri_kultur__av__lessig___norsk_utgave_av__Free_Culture__tilgjengelig_p__papir__PDF_og_ePub.html">"Fri kultur" av @lessig - norsk utgave av "Free Culture" tilgjengelig på papir, PDF og ePub</a></div>
+ <div class="date">28th October 2015</div>
+ <div class="body"><p><a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">Klikk her for å kjøpe boken</a>.</p>
+
+<p>I 2004, mens <a href="https://creativecommons.org/">Creative
+Commons-bevegelsen</a> vokste frem, skrev bevegelsens stifter Lawrence
+Lessig boken
+<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Free_Culture_(book)">Free
+Culture</a> for å forklare problemene med økene åndsverksregulering og
+for å foreslå noen løsninger. Jeg leste boken den gangen, og den både
+inspirerte meg og endret på hvordan jeg så på opphavsrettslovigving.
+Jeg skulle ønske flere folk leste denne boken. Den gir en god
+gjennomgang av hvordan økende åndsverksregulering skader både
+nyskapning og kulturlivet, og skisserer hvordan både lovgivere og oss
+vanlige borgere kan bidra for å få slutt på dette.</p>
+
+<p>Derfor bestemte jeg meg sommeren 2012 for å oversette den til norsk
+bokmål og gjøre den tilgjengelig for de blant mine venner og familie
+som foretrekker å lese bøker på norsk. Jeg oversatte boken ved hjelp
+av docbook og en gettext PO-fil, og endte opp med to utgaver, en på
+norsk og en på engelsk. Den engelske publiserte jeg i forrige uke, og
+den norske utgaven på papir
+<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">er
+nå klar for salg</a>. Jeg fikk heldigvis hjelp med oversetting og
+korrekturlesing av den norske utgaven fra en rekke frivillige. Se
+side 245 for en komplett liste. Slik ser omslaget ut:
+
+<p align="center"><a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html"><img align="center" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-10-28-free-culture-norwegian-published-cover.png"/></a></p>
+
+<p>I tillegg til den norske og engelske utgaven holder vi på med en
+fransk utgave. Den koordineres av dblatex-utvikleren Benoît Guillon,
+og oversettelsen var komplett denne uka men må korrekturleses før den
+kan gis ut. Flere frivillige trengs her, så ta kontakt med Benoît
+hvis du vil bidra.</p>
+
+<p>Boken er også tilgjengelig i PDF, ePub og MOBI-format fra
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">min
+github-prosjektside</a>. Merk at ePub og MOBI-utgavene har noen
+formatteringsproblemer som jeg tror kommer av feil i docbook-verktøyet
+dbtoepub (Debian BTS-rapporter
+<a href="https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=795842">#795842</a>
+og
+<a href="https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=796871">#796871</a>),
+men jeg har ikke tatt meg tid til å undersøke problemene. For de som
+vil ha elektronisk kopi anbefaler jeg å bruke PDF- og ePub-utgaven i
+denne omgang, da de ser ut til å hånderes bra av de fremviserne jeg
+har tilgjengelig.</p>
+
+<p>Etter at oversettelsen til bokmål var ferdig klarte jeg å overtale
+<a href="http://www.nuugfoundation.no/">NUUG Foundation</a> til å
+sponse trykking av boken. Det er årsaken til at stiftelsens logo er
+på baksiden av omslaget. Jeg er svært takknemlig for dette, og bruker
+bidraget til å gi en kopi av den norske utgaven til alle
+Stortingsrepresentanter og andre beslutningstakere her i Norge.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</a></div>
- <div class="date">10th June 2015</div>
- <div class="body"><p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
-trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
-sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
-avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
-undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
-tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
-med MPEG LA?":</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
-websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
-det er behov for en patentavtale med
-<a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
-programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
-Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
-
-<p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
-
-<p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
-for patentavtale?</p>
-
-<p>I følge en artikkel på
-<a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
-Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
-Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
-for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
-understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
-filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
-lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
-Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
-Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
-
-<p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
-disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
-LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
-med MPEG LA.</p>
-
-<p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
-H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
-programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
-kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
-produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
-med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
-formatet.</p>
-
-<p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
-juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
-NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
-sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
-<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
-med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
-
-<p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
-videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
-MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
-for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
-H.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
-også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
-brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
-saksid 1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
-2015-06-09:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
-svare på dette.</p>
-
-<p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
-NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
-tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
-noen patentavtale.</p>
-
-<p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
-
-<p>Med vennlig hilsen
-<br>Gunn Helen Berg
-<br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
-
-<p>NRK
-<br>Strategidivisjonen
-<Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
-<br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
-<br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
-</blockquote></p>
-
-Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
-oppfølgerepost tilbake:
-
-<p><blockquote>
-<p>[Gunn Helen Berg]
-<br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
-<br>> kunne svare på dette.</p>
-
-<p>Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
-
-<p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
-<br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
-<br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
-<br>> patentavtale.
-<br>>
-<br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
-
-<p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
-(hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
-pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
-internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
-at NRK trenger en lisens.</p>
-
-<p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
-Video" konkret betyr, men i følge en
-<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
-fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
-2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
-på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
-title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
-kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
-satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
-pressemeldingen.</p>
-
-<p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
-som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
-har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
-NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
-dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
-Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
-sending?</p>
-
-<p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
-
-<ul>
-
-<li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
- slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
- Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
- hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
- hvis den er gjort skriftlig?</li>
-
-<li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
- for patentavtale?</li>
-
-<li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
- postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
- aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
-
-</ul>
-</blockquote></p>
-
-<p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
-fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
-NRK:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
-
-<p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
-(som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
-Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
-kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
-(igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
-trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
-bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
-tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
-ikke av forbrukerne.</p>
-
-<p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
-
-<p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
-på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
-patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
-sluttbrukere.</p>
-
-<a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
-
-<p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
-continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
-end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
-life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
-royalties for such video through December 31, 2015 (see
-<a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
-and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
-to be charged for such video beyond that time. Products and services
-other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
-royalty-bearing.”</p>
-
-<p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
-MPEG LA.</p>
-
-<p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
-utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
-alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
-forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
-kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
-plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
-forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
-teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
-anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
-enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
-
-<p>Vennlig hilsen
-<br>Geir Børdalen</p>
-
-<p>________________________________________
-<br>Geir Børdalen
-<br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
-<br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
-<br>NRK medietjenester
-<br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
-<br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
-<br>nrk.no
-</blockquote></p>
-
-<p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
-rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
-lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>[Geir Børdalen]
-<br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
-
-<p>Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
-at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
-
-<p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
-at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
-gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
-som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
-og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
-f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
-finnes?<p>
-
-<p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
-hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
-ser ut til å avvike fra det som presenteres i
-<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
-fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
-"AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
-remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
-Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
-the AVC Patent Portfolio License".</p>
-
-<p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
-abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
-pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
-nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
-av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
-Video" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
-ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
-lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
-tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
-dekker er beskrevet?</p>
-
-<p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
-bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
-har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
-ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
-avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
-strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
-gjelder for NRK?</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
-føljetongen:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Hei igjen</p>
-
-<p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
-dessverre ikke gi deg).<p>
-
-<p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
-<br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
-<br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
-
-<p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
-i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
-svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
-ikke var del i dette.</p>
-
-<p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...</p>
-
-<p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
-fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
-disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
-for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
-produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
-trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
-kommunisert i forrige epost.</p>
-
-<p>Mvh
-<br>Geir Børdalen</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
-problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
-NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
-så langt:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
-NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
-
-<p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
-omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
-eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
-dem.</p>
-
-<p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
-videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
-og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
-mener er rikgig rettstilstand.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
-grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
-videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
-enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Free_Culture__by__lessig___The_background_story_for_Creative_Commons___new_edition_available.html">"Free Culture" by @lessig - The background story for Creative Commons - new edition available</a></div>
+ <div class="date">23rd October 2015</div>
+ <div class="body"><p><a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html">Click
+here to buy the book</a>.</p>
+
+<p>In 2004, as the <a href="https://creativecommons.org/">Creative Commons
+movement</a> gained momentum, its creator Lawrence Lessig wrote the
+book <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Free_Culture_(book)">Free
+Culture</a> to explain the problems with increasing copyright
+regulation and suggest some solutions. I read the book back then and
+was very moved by it. Reading the book inspired me and changed the
+way I looked on copyright law, and I would love it if more people
+would read it too.</p>
+
+<p>Because of this, I decided in the summer of 2012 to translate it to
+Norwegian Bokmål and publish it for those of my friends and family
+that prefer to read books in Norwegian. I translated the book using
+docbook and a gettext PO file, and a byproduct of this process is a
+new edition of the English original. I've been in touch with the
+author during by work, and he said it was fine with him if I also
+published an English version. So I decided to do so. Today, I made
+this edition
+<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html">available
+for sale on Lulu.com</a>, for those interested in a paper book. This
+is the cover:
+
+<p align="center"><a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html"><img align="center" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-10-23-free-culture-english-published-cover.png"/></a></p>
+
+<p>The Norwegian Bokmål version will be available for purchase in a
+few days. I also plan to publish a French version in a few weeks or
+months, depending on the amount of people with knowledge of French to
+join the translation project. So far there is only one active
+person, but the French book is almost completely translated but
+need some proof reading.</p>
+
+<p>The book is also available in PDF, ePub and MOBI formats from
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">my
+github project page</a>. Note the ePub and MOBI versions have some
+formatting problems I believe is due to bugs in the docbook tool
+dbtoepub (Debian BTS issues
+<a href="https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=795842">#795842</a>
+and
+<a href="https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=796871">#796871</a>),
+but I have not taken the time to investigate. I recommend the PDF and
+ePub version for now, as they seem to show up fine in the viewers I
+have available.</p>
+
+<p>After the translation to Norwegian Bokmål was complete, I was able
+to secure some sponsoring from
+<a href="http://www.nuugfoundation.no/">the NUUG Foundation</a> to
+print the book. This is the reason their logo is located on the back
+cover. I am very grateful for their contribution, and will use it to
+give a copy of the Norwegian edition to members of the Norwegian
+Parliament and other decision makers here in Norway.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html">Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?</a></div>
- <div class="date">12th May 2015</div>
- <div class="body"><p>Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å
-kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å
-fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html">min
-påstand i forrige bloggpost</a> om at det nå blir krav om å avgi
-fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som
-spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten
-oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i
-hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser
-på indirekte formuleringer.</p>
-
-<p>I
-<a href="https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-66-l-2014-2015/id2399703/">stortingsproposisjon
-66</a>, avsnitt 6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger)
-står det<p>
-
-<p><blockquote>
-
- <p>Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal
- kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale
- ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor
- utformet i tråd med passloven § 6 annet ledd, som fastslår at det
- til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens
- identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk
- personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to
- fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk
- i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale
- standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet
- på samme måte som fingeravtrykkene i passene.</p>
-
- <p>[...]</p>
-
- <p>For norske forhold understreker departementet at innføring av
- nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere
- utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet
- til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene
- forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk
- opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal
-opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det
-blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i
-loven sier at det kan
-«<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-19-82#§6">innhentes
-og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
-og fingeravtrykk (to fingre)</a>». Men på tross av bruken av «kan» i
-passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass
-i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del 1 (Proposisjonens
-hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha
-samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at
-ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.</p>
-
-<p>Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i
-<a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/inns-201415-243/?lvl=0">innstillingen
-fra stortingskomiteen</a>, der det konkret står «De foreslåtte reglene
-vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som
-vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som
-legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme
-sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer
-eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken
-ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig
-komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt
-og fullt bak departementets forslag.</p>
-
-<p>For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like
-pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet
-som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet
-forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at
-fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene
-i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme
-tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli
-viderført til de nasjonale ID-kortene.</p>
-
-<p>Det eneste som kan endre dette er massive protester fra
-befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal
-tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få
-bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å
-snu. Det tror jeg ikke vil skje.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_konkluderer_motsatt_av_Skatteetaten_n_r_det_gjelder_Bitcoin.html">EU-domstolen konkluderer motsatt av Skatteetaten når det gjelder Bitcoin</a></div>
+ <div class="date">22nd October 2015</div>
+ <div class="body"><p>Bitcoin er i litt vinden i Norge for tiden, med
+<a href="http://www.nrk.no/ytring/en-digital-robin-hood-1.12604681">kronikk
+om bitcoin-overføringer på tvers av landegrensene</A> hos NRK Ytring
+for to dager siden og
+<a href="https://tv.nrk.no/program/KOID25009815/kapital-bitcoin-en-digital-pengebinge">dokumentar
+om bitcoin</a> på NRK 2 i forgårs og i går. I den sammenhengen er det
+spesielt hyggelig med en gladnyhet fra EU om Bitcoin.</p>
+
+<p>I dag konkluderte EU-domstolen at
+<a href="http://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=&docid=170305&pageIndex=0&doclang=en&mode=req&dir=&occ=first&part=1&cid=604079">Bitcoin-kjøp
+fra Bitcoin-børser ikke er MVA-pliktig</a> (sak C‑264/14). Fant
+<a href="http://www.reuters.com/article/2015/10/22/us-bitcoin-tax-eu-idUSKCN0SG0X920151022">nyheten
+først hos Reuters</a>, etter tips fra innehaveren av
+<a href="http://www.bitmynt.no/">Bitmynt</a>. EU-domstolens avgjørelse
+er stikk i strid med
+<a href="http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Uttalelser/Prinsipputtalelser/Bruk-av-bitcoins--skatte--og-avgiftsmessige-konsekvenser/">annonseringen
+fra Skatteetaten i 2013</a>, der de konkluderte med at bitcoin er et
+«formuesobjekter» som det skulle betales mva på ved kjøp og salg.
+Dermed la Skatteetaten opp til dobbel MVA-betaling hvis en kjøpte noe
+med Bitcoin fra Norge (først mva på kjøp av Bitcoin, deretter mva på
+det en kjøper med Bitcoin). Jeg lurer på om denne avgjørelsen får
+Skatteetaten til å bytte mening. Gleder meg til fortsettelsen.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html">Norwegian citizens now required by law to give their fingerprint to the police</a></div>
- <div class="date">10th May 2015</div>
- <div class="body"><p>5 days ago, the Norwegian Parliament decided, unanimously, that all
-citizens of Norway, no matter if they are suspected of something
-criminal or not, are
-<a href="https://www.holderdeord.no/votes/1430838871e">required to
-give fingerprints to the police</a> (vote details from Holder de
-ord). The law make it sound like it will be optional, but in a few
-years there will be no option any more. The ID will be required to
-vote, to get a bank account, a bank card, to change address on the
-post office, to receive an electronic ID or to get a drivers license
-and many other tasks required to function in Norway. The banks plan
-to stop providing their own ID on the bank cards when this new
-national ID is introduced, and the national road authorities plan to
-change the drivers license to no longer be usable as identity cards.
-In effect, to function as a citizen in Norway a national ID card will
-be required, and to get it one need to provide the fingerprints to
-the police.</p>
-
-<p>In addition to handing the fingerprint to the police (which
-promised to not make a copy of the fingerprint image at that point in
-time, but say nothing about doing it later), a picture of the
-fingerprint will be stored on the RFID chip, along with a picture of
-the face and other information about the person. Some of the
-information will be encrypted, but the encryption will be the same
-system as currently used in the passports. The codes to decrypt will
-be available to a lot of government offices and their suppliers around
-the globe, but for those that do not know anyone in those circles it
-is good to know that
-<a href="http://www.theguardian.com/technology/2006/nov/17/news.homeaffairs">the
-encryption is already broken</a>. And they
-<a href="http://www.networkworld.com/article/2215057/wireless/bad-guys-could-read-rfid-passports-at-217-feet--maybe-a-lot-more.html">can
-be read from 70 meters away</a>. This can be mitigated a bit by
-keeping it in a Faraday cage (metal box or metal wire container), but
-one will be required to take it out of there often enough to expose
-ones private and personal information to a lot of people that have no
-business getting access to that information.</p>
-
-<p>The new Norwegian national IDs are a vehicle for identity theft,
-and I feel sorry for us all having politicians accepting such invasion
-of privacy without any objections. So are the Norwegian passports,
-but it has been possible to function in Norway without those so far.
-That option is going away with the passing of the new law. In this, I
-envy the Germans, because for them it is optional how much biometric
-information is stored in their national ID.</p>
-
-<p>And if forced collection of fingerprints was not bad enough, the
-information collected in the national ID card register can be handed
-over to foreign intelligence services and police authorities, "when
-extradition is not considered disproportionate".</p>
-
-<p>Update 2015-05-12: For those unable to believe that the Parliament
-really could make such decision, I wrote
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html">a
-summary of the sources I have</a> for concluding the way I do
-(Norwegian Only, as the sources are all in Norwegian).</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lawrence_Lessig_interviewed_Edward_Snowden_a_year_ago.html">Lawrence Lessig interviewed Edward Snowden a year ago</a></div>
+ <div class="date">19th October 2015</div>
+ <div class="body"><p>Last year, <a href="https://lessig2016.us/">US president candidate
+in the Democratic Party</a> Lawrence interviewed Edward Snowden. The
+one hour interview was
+<a href="https://www.youtube.com/watch?v=o_Sr96TFQQE">published by
+Harvard Law School 2014-10-23 on Youtube</a>, and the meeting took
+place 2014-10-20.</p>
+
+<p>The questions are very good, and there is lots of useful
+information to be learned and very interesting issues to think about
+being raised. Please check it out.</p>
+
+<iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/o_Sr96TFQQE" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>
+
+<p>I find it especially interesting to hear again that Snowden did try
+to bring up his reservations through the official channels without any
+luck. It is in sharp contrast to the answers made 2013-11-06 by the
+Norwegian prime minister Erna Solberg to the Norwegian Parliament,
+<a href="https://tale.holderdeord.no/speeches/s131106/68">claiming
+Snowden is no Whistle-Blower</a> because he should have taken up his
+concerns internally and using official channels. It make me sad
+that this is the political leadership we have here in Norway.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
</div>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (4)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (9)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (4)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (9)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (111)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (112)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (153)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (13)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (20)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (283)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (294)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (15)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (24)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (36)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (263)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (271)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (176)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (177)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (18)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (22)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (53)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (57)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (86)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (92)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (43)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (10)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (33)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (36)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
projects / homepage.git / blobdiff