Title: Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
Tags: norsk, debian edu, intervju
-Date: 2012-02-21 12:00
-Publish: 2012-02-21 12:00
+Date: 2012-02-21 07:40
<p>I serien med intervjuer av folk i
<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
-høre fra nyvalgt leder medlem i foreningen
+høre fra nyvalgt leder i foreningen
<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
-npå like vilkår. Nå er det
+på like vilkår. Nå er det
<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
-Amazone, Google. Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
+Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
-motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor. Så
+motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
-tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT- system. De har
+tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
-hundrevis og tusenvis av systemer. Det mest er på plass rett ut av
+hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
-nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lært
+nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på ett
-Debian- basert GNU/Linux-systemet. Jeg bruker også noen morsomme
+<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
+Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
-og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I anbudet er
-det mulig å legge til sentraliserte drifts- og støttetjenester.</p>
+og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
+anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
+støttetjenester.</p>
<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
projects / homepage.git / blobdiff