<div class="entry">
- <div class="title"><a href="Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a></div>
- <div class="date">2009-02-15 11:50</div>
+ <div class="title"><a href="Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a></div>
+ <div class="date">2009-03-29 21:00</div>
<div class="body">
-<p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
-<a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
-Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
-programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
-stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
-oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
-slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
-gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
-bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
-<tt>insserv</tt>.</p>
+<p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
+Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
+desktop, and looked into the dynamic service location protocol
+implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
+30 people participated, and I believe it was a great environment to
+get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
+development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
+also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
+his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
+agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
+standalone application it would be great for Debian Edu. We also
+tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
+proved to be too hard for us. The application seem to need more work
+before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
+now. :)</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a></div>
- <div class="date">2009-02-11 06:30</div>
+ <div class="title"><a href="Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307?</a></div>
+ <div class="date">2009-03-29 20:30</div>
<div class="body">
-<p>Jeg ble glad for å se under
-<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
-medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
-fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
-sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
-videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
-kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
-under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
-Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
-webserver og komprimert.</p>
+<p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
+optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
+LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
+some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
+specification handle the content of a lot of system databases, but do
+not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
+
+<p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
+we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
+filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
+and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
+but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
+object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
+objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
+DNS information and another with DHCP information. The schemas
+provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
+object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
+netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
+It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
+specifications to cleam up this mess.</p>
+
+<p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
+the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
+(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
+It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
+
+<p>I would also like to have a quick way to map from a user or
+computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
+
+<p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
+in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
+new IETF work group?</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>.
+ Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a></div>
- <div class="date">2009-02-03 13:30</div>
+ <div class="title"><a href="Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a></div>
+ <div class="date">2009-03-28 10:50</div>
<div class="body">
-<p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
-blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
-hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
-blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
-ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
-tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
-forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
-relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p>
-
-<p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
-tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
-Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
-blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
-inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
-stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
-
-<p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
-dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
-fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
-
-<p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
-Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
-koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
-optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
-ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
-
-<p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
-Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
-plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
-de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
-arbeidet.</p>
+<p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
+jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
+benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
+standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
+nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
+som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
+LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
+Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
+IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
+mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
+om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
+med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
+fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
+LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
+fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
+Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
+mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
+tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
+jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
+LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
+egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
+måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
+fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
+hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
+vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
+bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
+
+<p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
+om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
+type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
+standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
+er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
+f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
+oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
+standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
+dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
+enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
+da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
+gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
+for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
+unngå dette dumme.</p>
+
+<p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
+enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
+skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
+tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
+kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
+planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
+typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
+- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
+
+<p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
+standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
+dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
+endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
+opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
+et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
+melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
+opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
+De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
+standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
+Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
+offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
+sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
+opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
+fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
+straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
+som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
+er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
+standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
+dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
+spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
+den måten.</p>
+
+<p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
+verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
+slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
+det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
+for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
+hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
+kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
+ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
+sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
+finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
+vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
+gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
+sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
+alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
+
+<p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
+komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
+ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
+holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
+spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
+Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
+nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
+komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
+av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/reprap">reprap</a>.
+ Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a></div>
- <div class="date">2009-02-01 18:35</div>
+ <div class="title"><a href="Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a></div>
+ <div class="date">2009-03-27 11:30</div>
<div class="body">
-<p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
-<a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>. Norge
-trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
-og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
-personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
-får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
-lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
-nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
-å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
-vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
-tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
-sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
-nå får vi se om noen er enig.</p>
+<p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
+samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
+evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
+vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
+forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
+observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
+vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
+antagelsene som legges til grunn.</p>
+
+<p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
+verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
+en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
+jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
+f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
+jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
+etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
+middelalderen.</p>
+
+<p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
+overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
+virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
+sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
+skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
+på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
+ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
+i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
+lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
+denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
+eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
+Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
+kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
+har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
+dag.</p>
+
+<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
+å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
+(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
+gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
+forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
+er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
+motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
+noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
+er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
+å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
+måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
+virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
+eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
+hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
+vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
+observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
+og matematikk.</p>
+
+<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
+til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
+forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
+vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
+eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
+matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
+disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
+for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
+fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
+skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
+Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
+gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
+velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
+virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
+England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
+skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
+ Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/vitenskap">vitenskap</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a></div>
- <div class="date">2009-02-01 15:06</div>
+ <div class="title"><a href="F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a></div>
+ <div class="date">2009-03-19 22:15</div>
<div class="body">
-<p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
-patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
-begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
-begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
-for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
-at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
-sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
-<a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
-
-<p>I dag kom jeg over
-<a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
-bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
-privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
-er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
-forteller videre at noen jobber med å skrive
-<a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
-tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
-Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
-privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
-forretningshemmeligheter framover.</p>
+<p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
+z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
+skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
+z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
+reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
+testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
+fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
+å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
+ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
+å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
+har nok kraft til å få hele akslingen til å
+rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
+annet problem med monteringen så langt. Under testingen
+begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
+reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
+å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller
+muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
+finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
+må strammes skikkelig til før første
+utskrift.</p>
+
+<p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
+egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
+limingen, som
+<a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
+på reprap-wikien</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er
+elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
+Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
+fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
+hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
+limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/reprap">reprap</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a></div>
- <div class="date">2009-01-31 23:10</div>
+ <div class="title"><a href="Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a></div>
+ <div class="date">2009-03-15 22:15</div>
<div class="body">
-<p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
-og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
-pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
-<a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
-<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
-European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
-<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.
-
-Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
-ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
-arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
-kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
-noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
-
-<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
-<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
-<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
-definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
-ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
-ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
-fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
-oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
-
-<blockquote>
-<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
-
-<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
-som følger:</p>
-<ul>
-<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
-stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
-det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
-tid.</li>
-<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
-organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
-beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
-å delta.</li>
-<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
-tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
-bruke den uten begresninger.</li>
-<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
-ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
-<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
-</ul>
-<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
-måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
-produkter basert på standarden.</p>
-</blockquote>
-
-<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
+<p>Jeg kom over bloggposten
+"<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
+and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
+skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
+forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
+eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
</div>
<div class="tags">
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a></div>
- <div class="date">2009-01-24 15:00</div>
+ <div class="title"><a href="En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a></div>
+ <div class="date">2009-03-13 18:00</div>
<div class="body">
-<p>Kom over
-<a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
-bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
-Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
-Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
-<a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
-Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
-svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
-utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
-
-<p>Innlegget minner meg på
-<a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
-presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
-utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
-se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
-<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
-og
-<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
-oppløsning.</p>
+<p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
+fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
+Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
+
+<p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
+Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
+ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
+oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
+vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
+lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
+ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
+interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
+domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
+tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
+ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
+domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
+rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
+publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
+
+<p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
+eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
+kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
+Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
+publisert offentlig på web.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a></div>
- <div class="date">2009-01-22 23:00</div>
+ <div class="title"><a href="Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a></div>
+ <div class="date">2009-03-12 16:00</div>
<div class="body">
-<p>I går publiserte
-<a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
-<a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
-og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
-Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
-regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
-at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
-en titt på de andre statlige instansene også.</p>
-
-<p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
-henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
-hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
-Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
+<p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
+i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
+montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
+til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
+der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
+antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
+en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
+få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
+Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
+er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
+delen jeg mangler på denne.</p>
+
+<p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
+min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
+enn meg. Jeg fikk i dag testet
+<a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
+motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
+med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
+fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
+beskrevet på
+<a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
+om PC-strømforsyninger</a>. Jeg møtte også et annet problem med
+Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
+Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
+vha. et Google-søk
+<a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
+meg</A> om at en nedgradering
+til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
+0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
+snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
+reprap-en kvikner til.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/reprap">reprap</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a></div>
- <div class="date">2009-01-22 22:15</div>
+ <div class="title"><a href="Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a></div>
+ <div class="date">2009-03-11 23:40</div>
<div class="body">
-<p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
-ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
-og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
-noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
-var involvert i
-<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
-(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
-"hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
-hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
-hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
-hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
-kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
-utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
-kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
-et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
-opphavsrettsloven.</p>
-
-<p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
-i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
-ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
-slike lesere.</p>
-
-<p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
-materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
-som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
-for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
-De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
-kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
-bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
-tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
-til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
-gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
-og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
-intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
-eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
-
-<p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
-For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
-seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
-dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
-for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
-opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
-med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
-til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
-er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
-sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
-utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
-det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
-fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
-rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
-begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
-å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
-de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
-
-<p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
-<a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
-institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i
-dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
-innholdet hvis de endres):</p>
-
-<blockquote><p>Betingelser for bruk av data
-<br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
-eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
-(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
-PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
-dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
-brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
-PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
-opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
-gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
-kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
-kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
-PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
-oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
-uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
-vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
-
-<p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
-tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
-reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
-at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
-resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
-videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
-ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
-strid med kriteriene for Free Software
-<a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
-av FSF</a>,
-<a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
-Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
-publisert i
-<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
-folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
-ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
-Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
-GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
-og endrer på betingelsene.</p>
+<p>I går
+<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
+NUUGs videogruppe
+<a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
+<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
+standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
+endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
+Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
+kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
+glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
+kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
+Silverlight for å spille av opptakene.</p>
+
+<p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
+helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
+er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
+rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
+foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
+konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.</p>
+
+<p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
+av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
+religiøst sludder, fra
+<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
+i jerusalem</a> via
+<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
+vinklede nyheter</a> til
+<a
+href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
+retorikk</a>, men også fine
+<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
+om redningsselskapet</a> og
+<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
+tegneserieanmeldelser</a>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
+er
+
+<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
+i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
+NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a></div>
- <div class="date">2009-01-17 18:50</div>
+ <div class="title"><a href="Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p___plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a></div>
+ <div class="date">2009-03-06 21:20</div>
<div class="body">
-<p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
-to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
-page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
-good set of HTML tags together to get working embedded video in all
-browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
-will become easier when the <video> tag is implemented in all
-browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
-formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
-browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
-recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
-There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
-<video> tag, the <object> tag, the <embed> tag and
-the <applet> tag. All of these take a lot of options, and
-finding the best options is a major challenge.</p>
-
-<p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
-href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
-a <video> tag with a few video sources and no extra attributes.
-I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
-from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
-definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
-instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
-of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
-for several minutes for the downloading to finish. When the download
-is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
-download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
-discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
-to get a play button to pres to start the video. Adding
-autoplay="true" did not help. I sure hope this is a misfeature of the
-test version of Opera, and that future implementations of the
-<video> tag will stream recordings by default, or at least start
-playing when the download is done.</p>
-
-<p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
-<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
-from the nuug site</a>. Will have to test it with the new Firefox
-too.</p>
-
-<p>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
-to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
-am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
-sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
+<p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
+bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
+gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
+blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
+Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Jeg er veldig
+glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
+Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
+på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
+i denne sammenhengen.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>, <a href="tags/web">web</a>.
+ Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>.
</div>
</div>
<li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/02/">February (5)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2009/03/">March (11)</a></li>
</ul></li>
<h2>Tags</h2>
<ul>
- <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (7)</a></li>
+ <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (9)</a></li>
<li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
<li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
- <li><a href="tags/debian">debian (3)</a></li>
+ <li><a href="tags/debian">debian (5)</a></li>
- <li><a href="tags/debian edu">debian edu (4)</a></li>
+ <li><a href="tags/debian edu">debian edu (6)</a></li>
- <li><a href="tags/english">english (4)</a></li>
+ <li><a href="tags/english">english (8)</a></li>
<li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (21)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (31)</a></li>
- <li><a href="tags/nuug">nuug (18)</a></li>
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (29)</a></li>
- <li><a href="tags/personvern">personvern (2)</a></li>
+ <li><a href="tags/personvern">personvern (3)</a></li>
- <li><a href="tags/reprap">reprap (7)</a></li>
+ <li><a href="tags/reprap">reprap (9)</a></li>
<li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
+ <li><a href="tags/standard">standard (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
- <li><a href="tags/video">video (3)</a></li>
+ <li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
<li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
</div>
<p style="text-align: right">
-Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.4</a>
+Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.5</a>
</p>
</body>
</html>
projects / homepage.git / blobdiff