<p>This setup work very well, but have a few issues. The biggest
issue is that <a href="http://moinmo.in/DocBook">the docbook support
we use in moinmoin</a> is not actively maintained. The docbook
-support is also buggy, and our build system contain of workarounds to
+support is also buggy, and our build system contain workarounds to
make sure the generated docbook is usable despite these bugs.</p>
<p>If you want to have a look at our setup, it is all there in the
</description>
</item>
+ <item>
+ <title>Debian Edu interview: John Ingleby</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 21:15:00 +0100</pubDate>
+ <description><p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>
+users are spread all across the globe. The second inteview after
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">the
+Squeeze release</a> was publised is with John Ingleby, a teacher and
+long time Linux user in United Kingdom.</p>
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings
+Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical
+author/trainer while my children attended the school, and I also
+contributed to the Schoolforge UK community with the aim of
+encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six
+years ago we had about 50 schools interested in some way, but we
+weren't able to convert many of them into sustainable
+installations.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in
+London which I attended. However at that time our school network had
+just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came
+along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a
+mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as
+well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems
+have always been rather problematic, and we never built a GUI for the
+LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all
+these things we decided to try it.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart
+from that I have always believed in the same "sustainable computing"
+goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which
+would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and
+low-cost IT environment for schools. From my own experience I know
+that a part-time person can teach and manage a network of about 25
+Linux computers, but it would take much more of my time if we had
+proprietary software everywhere.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and
+how you're organised, and what your procedures are for dealing with
+various things such as editing manual pages and so-on. The only
+English language mailing list seems to be for developers as well as
+users, so my inbox needs heavy pruning each day!</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>Besides the software already mentioned at school we use Samba,
+OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the
+desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I
+use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if
+that counts...)</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>That's a tough question! For very many years UK schools installed
+and taught only proprietary software, so that at the highest levels
+the notion of "computer" means simply "proprietary office
+applications". However, schools today are experiencing budget
+constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows
+XP. At the same time, we have students showing teachers how to use
+iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no
+longer quite so automatic. What is more, our government at last
+realised that we need people with programming skills, so they're
+putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the
+first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.</p>
+
+<p>I don't really know what strategy is going to get UK schools to use
+free software, but building an active community of Skolelinux/Debian
+Edu users in this country has to be part of it.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
+forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
+Et eksempel er
+<a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
+i Digi</a>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
+Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
+for diskusjonen har vært undersøkelsen
+<a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
+2011</a>, som bruker informasjon fra
+<a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
+(GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
+(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
+hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
+har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
+vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
+opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
+
+<p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
+Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
+andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
+har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
+bekreftet med offentlige kilder.</p>
+
+<p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
+(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
+grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
+koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
+hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
+landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
+notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
+pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
+
+<p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
+flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
+rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
+
+<p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
+feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
+elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0
+elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
+
+<p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
+Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 25 Mar 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html -->
+
+<p>The same Debian Edu developer that did the last screen cast I
+published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how
+to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos,
+allowing users to check their local email account without providing
+any password. The video is embedded here in quarter size,
+and also available from <a href="https://vimeo.com/38601767">vimeo</a>
+and download as a
+<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg
+Theora</a> file. Check it out below.</p>
+
+<p><video id="kmail-kerberos-movie" width="256" height="184" preload controls>
+ <source src="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv" type='video/ogg; codecs="theora, vorbis"' />
+ <p>Download video as
+ <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg</a>.</p>
+</video></p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 27 Mar 2012 00:12:54 GMT</pubDate>
+ <description><p>Næringsminister Trond Giske er av
+<a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
+Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
+
+<p><blockquote>
+Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
+større hest”
+</blockquote></p>
+
+<p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
+sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
+sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
+wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest,
+men raskere hester.</p>
+
+<p>I følge
+<a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
+Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
+aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
+sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner
+<a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
+hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
+kundene ville bedt om raskere hester .</p>
+
+<p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
+det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
+Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
+denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
+mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos
+<a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
+og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
+skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
+
+<p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
+hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
+Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
+det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
+daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
+<a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
+består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
+bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
+Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
+var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
+video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
+forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
+Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
+utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
+var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
+framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
+<a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
+fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
+for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
+vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
+ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
+fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
+alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
+Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
+negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
+kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
+samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
+logistikkproblemer.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
+virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
+det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
+kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
+glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
+siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
+hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
+hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
+nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
+brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
+brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
+samarbeid med andre.
+
+Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
+storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
+å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
+til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
+på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
+mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
+dette for enhver pris.</p>
+
+<p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
+og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
+kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
+utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
+skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
+utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
+sliter med uansett OS.</p>
+
+<p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
+drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
+av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
+skrivere og annen daglig drift.</p>
+
+<p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
+(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
+skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
+pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
+men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
+mer som krydder å regne.</p>
+
+<p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
+mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
+fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
+ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
+får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
+en jungel å bevege seg i.</p>
+
+<p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
+<a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
+ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
+eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
+stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
+Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
+men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
+koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
+ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
+lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
+Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
+bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
+jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
+innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
+som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
+villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
+Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
+diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
+IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
+Bill G sine produkter.
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
+fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
+valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
+gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
+igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
+forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
+konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
+par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
+skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
+sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
+PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
+
+<p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
+landsgjennomsnittet</strong></p>
+
+<p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
+
+<p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
+undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
+Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
+skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
+dårligere enn snittet i landet.</p>
+
+<p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
+landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
+PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
+Nord-Odal:</p>
+
+<p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
+til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
+andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
+pengene."</blockquote></p>
+
+<p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
+at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
+med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
+skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
+Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
+Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
+side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
+PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
+
+<p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
+
+<p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
+skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
+godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
+programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
+studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
+med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
+systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
+til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
+
+<p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
+administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
+eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000
+skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
+Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
+over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
+mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
+Norge og verden.</p>
+
+<p><strong>Om FRiSK</strong></p>
+
+<p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
+dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
+
+<p><strong>Kontaktperson</strong></p>
+
+<p>Knut Yrvin</p>
+
+<p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
+
+<p>Epost: knuty at skolelinux.no
+<br>Mobil: +47 93 479 561</p>
+
+<p><strong>Referanser</strong></p>
+
+<p><ul>
+
+ <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
+ <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
+ <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
+ <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
+ <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
+ <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
+
+</ul></p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 56 kommuner
+som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
+oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
+med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
+Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
+Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
+Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
+Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
+Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
+Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
+Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
+
+<p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
+FiksGataMi.</p>
+</description>
+ </item>
+
</channel>
</rss>
projects / homepage.git / blobdiff