<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
+ <item>
+ <title>Dr. Richard Stallman, founder of Free Software Foundation, give a talk in Oslo March 1st 2013</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dr__Richard_Stallman__founder_of_Free_Software_Foundation__give_a_talk_in_Oslo_March_1st_2013.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dr__Richard_Stallman__founder_of_Free_Software_Foundation__give_a_talk_in_Oslo_March_1st_2013.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 27 Feb 2013 20:20:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Dr. <a href="http://www.stallman.org/">Richard Stallman</a>,
+founder of <a href="http://www.fsf.org/">Free Software Foundation</a>,
+is giving <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20130301-rms/">a
+talk in Oslo March 1st 2013 17:00 to 19:00</a>. The event is public
+and organised by <a href="">Norwegian Unix Users Group (NUUG)</a>
+(where I am the chair of the board) and
+<a href="http://www.friprog.no/">The Norwegian Open Source Competence
+Center</a>. The title of the talk is «The Free Software Movement and
+GNU», with this description:
+
+<p><blockquote>
+The Free Software Movement campaigns for computer users' freedom to
+cooperate and control their own computing. The Free Software Movement
+developed the GNU operating system, typically used together with the
+kernel Linux, specifically to make these freedoms possible.
+</blockquote></p>
+
+<p>The meeting is open for everyone. Due to space limitations, the
+doors opens for NUUG members at 16:15, and everyone else at 16:45. I
+am really curious how many will show up. See
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20130301-rms/">the event
+page</a> for the location details.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 22 Feb 2013 08:10:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
+samlet et nytt intervju med en av folkene i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
+Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
+epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
+<a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>. Uno IT er eit lite firma som
+drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
+Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
+er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
+server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
+maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
+vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
+har eg hatt i forbindelse med drifting av
+<a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
+grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
+hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
+driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
+fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
+hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
+interesse for prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
+mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
+klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
+hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
+sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
+mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
+system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
+Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
+som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
+Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
+ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
+at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
+utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
+for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
+program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
+OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
+fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
+Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
+sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
+må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
+med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
+mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
+opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
+versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
+må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
+dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
+kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
+viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
+bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
+mot desse fagsystema.</p>
+
+<p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
+lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
+men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Frikart - Free Garmin maps for European countries based on OpenStreetmap</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikart___Free_Garmin_maps_for_European_countries_based_on_OpenStreetmap.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikart___Free_Garmin_maps_for_European_countries_based_on_OpenStreetmap.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 15 Feb 2013 09:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>If you, like me, want an updated a map for your Garmin GPS, there is
+now a great source of free maps available from
+<a href="http://www.frikart.no/garmin/index.html">Frikart</a>. To
+download a map, just click on the country you are interested in, and
+download the map type you want. There are 8 different maps available,
+using different colours and data selection. Pick one of Roadmap, Topo
+Summer, Topo Winter, Roadmap II, Topo Summer II, Topo Winter II,
+"Trails - overlay map" and "Cross country - overlay map" (see the web
+page for descriptions).</p>
+
+<p>The maps are updated weekly, so if you find something wrong in the
+map you can just edit the
+<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> map source
+(anyone can contribute) and fetch a fixed map a week later. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 12 Feb 2013 10:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
+<a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
+by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
+one of the approved facilitators, and it is not possible to send
+electronic invoices without an agreement with one of these
+facilitators. This seem like a needless limitation to be able to
+transfer invoice information between buyers and sellers. My preferred
+solution would be to just transfer the invoice information directly
+between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
+protocol like REST or SOAP. But this might also be overkill, as the
+"electronic" information can be transferred using paper invoices too,
+using a simple bar code. My bar code encoding of choice would be QR
+codes, as this encoding can be read by any smart phone out there. The
+content of the code could be anything, but I would go with
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
+it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
+
+<p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
+information can be included using such extentions. For example an
+invoice from SLX Debian Labs (picked because we
+<a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
+for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
+information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
+fields:</p>
+
+<p><pre>
+X-INVOICE-NUMBER:1
+X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
+X-INVOICE-KID:123412341234
+X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
+X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
+X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
+X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
+</pre></p>
+
+<p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
+answer regarding
+<a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
+to put bank account information into a vCard</a>. For payments in
+Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
+used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
+
+<p>The complete vCard could look like this:</p>
+
+<p><pre>
+BEGIN:VCARD
+VERSION:2.1
+ORG:SLX Debian Labs Foundation
+ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
+URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
+EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
+REV:20130212T095000Z
+X-INVOICE-NUMBER:1
+X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
+X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
+X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
+X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
+X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
+END:VCARD
+</pre></p>
+
+<p>The resulting QR code created using
+<a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
+like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
+phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
+bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
+system.</p>
+
+<p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
+
+<p>The extension fields will most likely not show up in any normal
+vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
+handling invoices. I am a bit unsure how vCards without name parts
+are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
+
+<p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
+based on feedback from Sturle Sunde.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 11 Feb 2013 14:40:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>For et halvt år siden
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
+jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
+offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
+Scraperwiki</a>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
+data helt tilbake til 2008. Her er litt statistikk over
+<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
+anbud publisert hver måned</a>:</p>
+
+<p><table border="1">
+<tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
+<tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
+<tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
+<tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
+<tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
+<tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
+<tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
+<tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
+<tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
+<tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
+<tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
+<tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
+<tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
+<tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
+<tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
+<tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
+<tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
+<tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
+<tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
+<tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
+<tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
+<tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
+<tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
+<tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
+<tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
+<tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
+<tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
+<tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
+<tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
+<tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
+<tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
+<tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
+<tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
+<tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
+<tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
+<tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
+<tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
+<tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
+<tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
+<tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
+<tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
+<tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
+<tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
+<tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
+<tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
+<tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
+<tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
+<tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
+<tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
+<tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
+<tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
+<tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
+<tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
+<tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
+<tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
+<tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
+<tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
+<tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
+</table></p>
+
+<p>Her er tilsvarende
+<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
+per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
+
+<table border="1">
+<tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
+<tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
+<tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
+<tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
+<tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
+<tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
+</table></p>
+
+<p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
+lenken for oppdaterte tall.</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>Sleep until morning - home automation for the kids</title>
<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sleep_until_morning___home_automation_for_the_kids.html</link>
projects / homepage.git / blobdiff