- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kning_i_Kina_vs__Norge.html">Overvåkning i Kina vs. Norge</a></div>
- <div class="date">12th February 2018</div>
- <div class="body"><p>Jeg lar meg fascinere av en artikkel
-<a href="https://www.dagbladet.no/kultur/terroristene-star-pa-dora/69436116">i
-Dagbladet om Kinas håndtering av Xinjiang</a>, spesielt følgende
-utsnitt:</p>
-
-<p><blockquote>
-
-<p>«I den sørvestlige byen Kashgar nærmere grensa til
-Sentral-Asia meldes det nå at 120.000 uigurer er internert i såkalte
-omskoleringsleirer. Samtidig er det innført et omfattende
-helsesjekk-program med innsamling og lagring av DNA-prøver fra
-absolutt alle innbyggerne. De mest avanserte overvåkingsmetodene
-testes ut her. Programmer for å gjenkjenne ansikter og stemmer er på
-plass i regionen. Der har de lokale myndighetene begynt å installere
-GPS-systemer i alle kjøretøy og egne sporingsapper i
-mobiltelefoner.</p>
-
-<p>Politimetodene griper så dypt inn i folks dagligliv at motstanden
-mot Beijing-regimet øker.»</p>
-
-</blockquote></p>
-
-<p>Beskrivelsen avviker jo desverre ikke så veldig mye fra tilstanden
-her i Norge.</p>
-
-<table>
-<tr>
-<th>Dataregistrering</th>
-<th>Kina</th>
-<th>Norge</th>
-
-<tr>
-<td>Innsamling og lagring av DNA-prøver fra befolkningen</td>
-<td>Ja</td>
-<td>Delvis, planlagt for alle nyfødte.</td>
-</tr>
-
-<tr>
-<td>Ansiktsgjenkjenning</td>
-<td>Ja</td>
-<td>Ja</td>
-</tr>
-
-<tr>
-<td>Stemmegjenkjenning</td>
-<td>Ja</td>
-<td>Nei</td>
-</tr>
-
-<tr>
-<td>Posisjons-sporing av mobiltelefoner</td>
-<td>Ja</td>
-<td>Ja</td>
-</tr>
-
-<tr>
-<td>Posisjons-sporing av biler</td>
-<td>Ja</td>
-<td>Ja</td>
-</tr>
-
-</table>
-
-<p>I Norge har jo situasjonen rundt Folkehelseinstituttets lagring av
-DNA-informasjon på vegne av politiet, der de nektet å slette
-informasjon politiet ikke hadde lov til å ta vare på, gjort det klart
-at DNA tar vare på ganske lenge. I tillegg finnes det utallige
-biobanker som lagres til evig tid, og det er planer om å innføre
-<a href="https://www.aftenposten.no/norge/i/75E9/4-av-10-mener-staten-bor-lagre-DNA-profiler-pa-alle-nyfodte">evig
-lagring av DNA-materiale fra alle spebarn som fødes</a> (med mulighet
-for å be om sletting).</p>
-
-<p>I Norge er det system på plass for ansiktsgjenkjenning, som
-<a href="https://www.nrk.no/norge/kun-gardermoen-har-teknologi-for-ansiktsgjenkjenning-i-norge-1.12719461">en
-NRK-artikkel fra 2015</a> forteller er aktiv på Gardermoen, samt
-<a href="https://www.dagbladet.no/nyheter/inntil-27-000-bor-i-norge-under-falsk-id/60500781">brukes
-til å analysere bilder innsamlet av myndighetene</a>. Brukes det også
-flere plasser? Det er tett med overvåkningskamera kontrollert av
-politi og andre myndigheter i for eksempel Oslo sentrum.</p>
-
-<p>Jeg er ikke kjent med at Norge har noe system for identifisering av
-personer ved hjelp av stemmegjenkjenning.</p>
-
-<p>Posisjons-sporing av mobiltelefoner er ruinemessig tilgjengelig for
-blant annet politi, NAV og Finanstilsynet, i tråd med krav i
-telefonselskapenes konsesjon. I tillegg rapporterer smarttelefoner
-sin posisjon til utviklerne av utallige mobil-apper, der myndigheter
-og andre kan hente ut informasjon ved behov. Det er intet behov for
-noen egen app for dette.</p>
-
-<p>Posisjons-sporing av biler er rutinemessig tilgjengelig via et tett
-nett av målepunkter på veiene (automatiske bomstasjoner,
-køfribrikke-registrering, automatiske fartsmålere og andre veikamera).
-Det er i tillegg vedtatt at alle nye biler skal selges med utstyr for
-GPS-sporing (eCall).</p>
-
-<p>Det er jammen godt vi lever i et liberalt demokrati, og ikke en
-overvåkningsstat, eller?</p>
-
-<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
-det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
-til min adresse
-<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html">Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a></div>
+ <div class="date">11th March 2019</div>
+ <div class="body"><p>Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
+finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
+virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
+finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
+vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
+tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
+informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.</p>
+
+<p>Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
+samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
+kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
+SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
+vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
+samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
+arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
+informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
+av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
+systemer. I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
+nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
+og datamaskiner. Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
+maskinlesbart grensesnitt.</p>
+
+<p>For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
+standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv. De
+gikk igang med å lage noe de kalte
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">Noark
+5 Tjenestegrensesnitt</a>. Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
+grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
+Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
+leverandørinnlåsing. For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
+klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
+spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
+og uavhengig av hvem som tar den i bruk.</p>
+
+<p>For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
+trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Digistan-definisjon</a>),
+så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
+der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
+etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
+En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
+gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.</p>
+
+<p>For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
+og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github. Denne
+inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
+se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
+det hører også med et åpent "diskusjonsforum" der en kan
+komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer. Alle
+registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
+henvendelsene.</p>
+
+<p>I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
+med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
+inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
+endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten. Bakgrunnen
+for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
+<a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>,
+som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt.
+Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
+en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
+å sikre samhandling.</p>
+
+<p>Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
+format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git. Dette
+gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
+samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
+endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten. Dette
+tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
+trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
+spesifikasjonen.</p>
+
+<p>Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
+HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
+ebokleser. Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
+verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
+transformasjonen. Tekstformatet som brukes dag er
+<a href="https://www.markdownguide.org/">Markdown</a>, men det vurderes
+å
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/9">endre
+til formatet RST</a> i fremtiden for bedre styring av utseende på
+PDF-utgaven.</p>
+
+<p>Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
+avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
+som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
+Github i andre sammenhenger.</p>
+
+<p>Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
+direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
+endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille
+bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
+en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
+så må endringen "sjekkes inn" i historikken. Det gjøres ved
+å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
+trengs, ikke hva som er endret), under overskriften "Commit
+changes". En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
+større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
+til 'master'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
+om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
+endringsforespørsel (aka "Pull Request"/PR). Når alt dette
+er gjort kan en velge "Commit changes" for å sende inn
+endringen. Hvis den er lagt inn i "master"-grenen så er den
+en offisiell del av spesifikasjonen med en gang. Hvis den derimot er
+en endringsforespørsel, så legges den inn i
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls">listen
+over forslag til endringer</a> som venter på korrekturlesing og
+godkjenning.</p>
+
+<p>Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
+gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
+endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
+godt beskrivet i dokumentasjon fra github. Git-prosjektet som skal
+"klones" er
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
+
+<p>For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
+eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues</a>.
+I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer. Et
+forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
+tilgjengelig som utfordring
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/14">#14</a>.</p>
+
+<p>For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
+Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert. Når
+dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen 'make pdf html' på
+kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
+spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
+PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
+MacOSX.</p>
+
+<p>Github bidrar med rammeverket. Men for at åpent vedlikehold av
+spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
+tid og kunnskap. Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
+godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
+som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt
+bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer. Jeg
+stiller. Blir du med?</p>
+
+<p>Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
+interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
+vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
+laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
+diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
+innom
+<a href="https://webchat.freenode.net/?channels=nikita">#nikita</a>
+(f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.</p>
+
+<p>Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
+den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
+tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
+spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
+opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
+om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen. Dette
+verktøyet er tilgjengelig fra
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester</a>,
+og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
+introduserer nye feil. Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
+systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
+tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet. Jeg håper andre som
+lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
+slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
+spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
+spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.</p>
+
+<p>Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
+utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
+sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen. Blir du med å gjøre den
+enda bedre?</p>
projects / homepage.git / blobdiff