- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a></div>
- <div class="date">13th March 2013</div>
- <div class="body"><p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
-<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
-<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
-epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
-på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
-finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
-<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
-trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
-inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
-<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
-med Erik</a>.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Til Frikanalens støttespillere</p>
-
-<p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
-sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
-vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
-vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
-berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
-finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
-på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
-muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
-TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
-
-<p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
-programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
-man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
-samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
-France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
-support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
-ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
-nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
-allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
-samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
-en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
-direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
-TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
-oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
-avviklingen av deres innslag.</p>
-
-<p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
-på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
-nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
-etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
-i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
-for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
-på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
-at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
-har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
-HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
-enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
-nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
-HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
-Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
-fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
-utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
-workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
-tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
-mobile enheter og hybrid TV.</p>
-
-<p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
-Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
-flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
-events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
-
-<p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
-Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
-internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
-medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
-
-<p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
-kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
-byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
-for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
-<a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
-og
-<a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
-gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
-Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
-
-<p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
-tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
-dagsaktuelt innhold.</p>
-
-<p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
-viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
-dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
-tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
-juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
-også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
-Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
-
-<p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
-grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
-bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
-å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
-driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
-etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
-allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
-generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
-deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
-medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
-eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
-mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
-
-<p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
-sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
-gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
-leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
-
-<p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
-formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
-kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
-
-<p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
-fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
-går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
-kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
-långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
-opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
-jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
-
-<p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
-tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
-utviklere er i kopifeltet).</p>
-
-<p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
-er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
-styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
-stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
-om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
-søknad/spons innen det.</p>
-
-<p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
-kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
-tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
-
-<p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
-
-<p>Med vennlig hilsen
-<br>Styret i Frikanalen</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
-og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
-Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
-straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
-NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
-finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
-dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
-til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
-
-<p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
-fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
-for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
-oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a></div>
+ <div class="date">24th May 2013</div>
+ <div class="body"><p>En ting
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
+hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
+<a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
+Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
+månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
+kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
+skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
+om et intervju.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
+dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
+data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
+vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
+det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
+interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
+studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
+av store systemer.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
+når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
+prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
+hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
+jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
+<a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>. Altså en
+ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
+vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
+forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
+operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
+problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
+vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
+altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
+videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
+diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
+løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
+<a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
+operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
+maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
+å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
+fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
+omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
+Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
+gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
+alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
+resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
+maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
+den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
+kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
+datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
+
+<p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
+løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
+Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
+installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
+sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
+
+<p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
+fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
+med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
+3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
+<a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
+dette.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
+fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
+vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
+med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
+så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
+hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
+nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
+tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
+så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
+og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
+om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
+like stor grad som for eksempel
+<a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider. Deres side
+tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
+emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
+det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
+Skolelinux-prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
+sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
+samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
+dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
+tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
+scripts.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
+markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
+i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
+annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
+en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
+eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
+ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
+i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
+prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
+betraktelig.</p>
projects / homepage.git / blobdiff