- "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
-<html>
- <head>
- <title>Petter Reinholdtsen</title>
- <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
- <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml">
-
- </head>
- <body>
-
- <div class="title">
- <h1>
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
-
- </h1>
-
- </div>
-
-
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a></div>
- <div class="date">2011-08-07 10:00</div>
- <div class="body">
-<p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
-det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
-slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
-
-<p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
-jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
-borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
-nettleser over Internet. Slike valg
-<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
-mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
-årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
-system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
-
-<p>I mars i år vedtok stortinget å innføre elektronisk besøks og
-kommunikasjonskontroll av hele Norges befolkning, da en vedtok at EUs
-datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket. Denne
-kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger med
-nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer ikke
-at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil bli
-registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
-Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
-fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
-valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
-www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
-bruke adressen cm-*.getinternet.no kan brukes til å identifisere
-kunde/husstand.</p>
-
-<p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
-koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
-ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
-annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
-datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene vil
-det ofte være mulig å finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å
-måtte knekke kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det
-vil være mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på
-samme tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men
-en vil ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke
-partier som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
-
-<p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
-umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
-samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
-stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
-identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
-mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
-til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
-de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
-sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
-kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
-elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
-stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
-stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
-egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
-innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
-systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p___problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a></div>
- <div class="date">2011-08-06 21:45</div>
- <div class="body">
-<p>Via
-<a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
-artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
-interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
-at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
-som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
-har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
-usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
-en befinner seg.</p>
-
-<p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
-NUUG en
-<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
-temaet</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html">How is booting into runlevel 1 different from single user boots?</a></div>
- <div class="date">2011-08-04 12:40</div>
- <div class="body">
-<p>Wouter Verhelst have some
-<a href="http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot">interesting
-comments and opinions</a> on my blog post on
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">the
-need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian</a> and my blog post about
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">the
-default KDE desktop in Debian</a>. I only have time to address one
-small piece of his comment now, and though it best to address the
-misunderstanding he bring forward:</p>
-
-<p><blockquote>
-Currently, a system admin has four options: [...] boot to a
-single-user system (by adding 'single' to the kernel command line;
-this runs rcS and rc1 scripts)
-</blockquote></p>
-
-<p>This make me believe Wouter believe booting into single user mode
-and booting into runlevel 1 is the same. I am not surprised he
-believe this, because it would make sense and is a quite sensible
-thing to believe. But because the boot in Debian is slightly broken,
-runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user
-mode. I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit
-hard to explain.</p>
-
-<p>Single user mode is defined like this in /etc/inittab:
-"<tt>~~:S:wait:/sbin/sulogin</tt>". This means the only thing that is
-executed in single user mode is sulogin. Single user mode is a boot
-state "between" the runlevels, and when booting into single user mode,
-only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process
-enters the single user state. When switching to runlevel 1, the state
-is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1
-and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which
-runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel
-1. It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the
-mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot
-mode).</p>
-
-<p>This summary might make it clearer. When booting for the first
-time into single user mode, the following commands are executed:
-"<tt>/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin</tt>". When booting into
-runlevel 1, the following commands are executed: "<tt>/etc/init.d/rc
-S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin</tt>". A problem show up when
-trying to continue after visiting single user mode. Not all services
-are started again as they should, causing the machine to end up in an
-unpredicatble state. This is why Debian admins recommend rebooting
-after visiting single user mode.</p>
-
-<p>A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of
-scripts executed from /etc/rcS.d/. When switching from say runlevel 2
-to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly
-stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not
-started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels
-2-5. I believe the problem is best fixed by moving all the scripts
-out of /etc/rcS.d/ that are not <strong>required</strong> to get a
-functioning single user mode during boot.</p>
-
-<p>I have spent several years investigating the Debian boot system,
-and discovered this problem a few years ago. I suspect it originates
-from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a></div>
- <div class="date">2011-08-02 09:35</div>
- <div class="body">
-<p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
-dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
-ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig
-må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
-og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
-Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
-militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
-si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
-mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
-ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
-
-<p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
-enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
-mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
-sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
-tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a></div>
- <div class="date">2011-08-01 16:40</div>
- <div class="body">
-<p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
-<a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
-på Stortinget</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
-For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
-håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
-registrerer at det i Danmark
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
-å redusere friheten</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
-berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
-å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
-er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
-innføres.</p>
-
-<p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
-uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
-stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
-ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
-ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
-begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
-noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
-noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
-mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
-og bør aldri glemmes.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
projects / homepage.git / blobdiff