Generated.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 80982f838e1a05d52ebe63b29be88a1f26b3e378..acc2639c71f77453c0621d56d1bbac8650711dd9 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -6,6 +6,379 @@
                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        

+       <item>
+               <title>Fri programvare-tilbakeblikk for 2015 og 2016</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 1 Dec 2016 15:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri
+kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på
+tide med et lite tilbakeblikk på årene som var.  Jeg har vært
+involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten
+gjennomgang av de jeg kom på i farten.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5
+år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den
+klassiske boken &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av
+Lawrence Lessig.  Boken forteller om bakgrunnen for fri
+kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og
+skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som
+samfunn.  Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp
+har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk.  Papirboken kan bestilles i
+nettbokhandler i USA som Lulu
+(&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html&quot;&gt;Norsk&lt;/a&gt;,
+&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/culture-libre/paperback/product-22645082.html&quot;&gt;Fransk&lt;/a&gt;,
+&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html&quot;&gt;Engelsk&lt;/a&gt;),
+Amazon og Barnes &amp; Noble takket være selvpubliseringsløsningen
+lulu.com og
+&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;ebokutgave&lt;/a&gt;
+samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra
+github.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i
+lanseringen av, er &lt;a href=&quot;https://www.mimesbronn.no/&quot;&gt;Mimes
+brønn&lt;/a&gt;, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i
+offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte
+besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang.  Etter bare noen
+måneders drift førte
+&lt;a href=&quot;https://www.mimesbronn.no/request/forhandlinger_om_bv&quot;&gt;en
+henvendelse via tjenesten&lt;/a&gt; til
+&lt;a href=&quot;https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=65047&quot;&gt;spørsmål
+fra Stortinget til regjeringen&lt;/a&gt;.  I dette og andre tilfeller har
+NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak
+tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet.  Så langt har en liten
+håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi
+fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen
+(oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal
+sikkerhet).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i
+Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort
+nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i
+slutten av 2015.  Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt
+skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til
+å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg
+motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at
+pakker relatert til lyd- og videokodekene fra
+&lt;a href=&quot;http://www.xiph.org&quot;&gt;Xiph.org-stiftelsen&lt;/a&gt; (dvs. Ogg,
+Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt
+til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette
+forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden.  Jeg har jobbet
+litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å
+håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår
+hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere.  Har
+også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker,
+spesielt fornøyd med
+&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/sonic-pi&quot;&gt;Sonic Pi&lt;/A&gt;,
+&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/openalpr&quot;&gt;OpenALPR&lt;/A&gt; og 
+&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler&quot;&gt;Coz&lt;/A&gt;.
+
+
+&lt;p&gt;Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er
+&lt;a href=&quot;https://www.freedombox.org/&quot;&gt;FreedomBox&lt;/a&gt;, som tar sikte på
+å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst
+kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å
+dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter,
+Appear.in med flere.  I tillegg til generell deltagelse i utvikling av
+prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av
+Freedombox &quot;reproduserbare&quot; i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at
+pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som
+kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat
+ved bygging.  Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til
+Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og
+pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg
+vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016.  Der
+har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant
+annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og
+Frikanalen.  Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk
+oversettelse av &lt;a href=&quot;http://debian-handbook.info/&quot;&gt;Håndbok for
+Debian-administratorer&lt;/a&gt; til bokmål, og flyttet
+&lt;a href=&quot;https://hosted.weblate.org/projects/debian-edu-documentation/&quot;&gt;oversetterarbeidet
+av Skolelinux-håndboken&lt;/a&gt; fra Transifex til Weblate.  Begge bøkene
+er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å
+gjøre dem tilgjengelig på papir.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet
+FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold,
+men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i
+retur).  NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av 2016, og jeg
+bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette.  Tjenesten får
+stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære
+mer om hvordan FiksGataMi fungerer.
+
+&lt;p&gt;Den åpne TV-kanalen
+&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; har fått en god del
+av min oppmerksomhet.  Den var i starten av 2015 tilgjengelig på
+RiksTV kanal 50, web.  Kanalen har fått et REST-basert API, og dette
+har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og
+Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner.  Har lastet opp
+mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og
+NUUG-foredrag går veldig greit.  På høsten tok jeg en titt på
+multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på
+plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på
+Frikanalen.  Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og
+dette håper vi skal være klart i starten av 2017.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264/&quot;&gt;forsøkt å
+få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge&lt;/a&gt;.  Det er
+fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å
+kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår
+ved å kringkaste på web med H.264.  Har spurt ulike aktører for å
+forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli
+klok.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots
+&lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/watch?v=8ftM5fdKgZk&quot;&gt;dokumentarprosjekt
+om fri programvare i Norge&lt;/a&gt;.  Han fikk intervjuet en god del av de
+mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og
+severdig.  Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo
+dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok opp
+samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på
+Frikanalen.  Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på
+plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv.  Et annet
+NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er
+besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy.  Det tok
+mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte
+vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo
+og Bergen.  Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen.
+Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er
+Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele
+døgnet, hele uka.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under
+navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk
+masse.  Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom
+likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes.
+Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke
+vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk
+på å få domstolvurdering av om det er greit for politiet å overta et
+DNS-domene uten domstolvurdering.  Bakgrunnen er at Økokrim tok beslag
+i popcorn-time.no i mars 2016, med påstand om at nettstedet bidro til
+opphavsrettsbrudd ved å omtale fri programvareløsningen Popcorn Time
+og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne
+laste ned Popcorn Time.  For det første mener vi at domstolene bør
+involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener
+vi begrunnelsen er så søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første
+omgang.  NUUG og EFN forsøkte først å protestere på egne vegne men ble
+avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse.  Mens
+dette pågikk lyktes vi å få kontakt med registrar og regnskapsfører
+som fikk ble raidet av seks stykker fra Økokrim, og i gjeldende runde
+er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG
+og EFN.  Advokattimene renner ut og vi håper vi holder ut til saken
+har fått prøvd saken.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som
+jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som
+er falt i det fri i Norge.  Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk
+som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven
+blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med
+20 år fra 50 til 70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget
+musikk for 60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av
+utvidet vernetid.  Har sett på å kombinere informasjon fra
+Nasjonalbiblioteket, Deichmanske bibliotek, Wikipedia, Store Norske
+Leksikon og WorldCat, og gleder meg til Nasjonalbibliotekets initiativ
+for autorativ database over verk tar form.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund,
+og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra
+ulike kilder.  Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok
+kontakt i starten av 2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til
+hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet.  Jeg
+bidro med glede, og resultatet er &lt;a
+href=&quot;https://brage.bibsys.no/xmlui//browse?value=Jakobsen%2C+Tor+%C3%98yvind&amp;type=author&quot;&gt;publisert
+i fulltekst som &quot;Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse
+av pumpeprisens drivkrefter&quot; på BIBSYS Brage&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en
+rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet
+Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig
+fri programvare og få det inn i Debian.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur
+har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min
+på Universitetet i Oslo fra
+&lt;a href=&quot;http://www.nuugfoundation.no/&quot;&gt;NUUG Foundation&lt;/a&gt; for å jobbe
+med og koordinere fri programvareaktiviteter.  Jeg er svært takknemlig
+til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten.  Uten
+dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble
+større.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Fortsatt ingen sikkerhetsoppdateringer for billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 29 Nov 2016 09:05:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html&quot;&gt;For
+fire og et halvt år siden&lt;/a&gt; lot jeg meg overraske over at Ruters
+billettautomater for kollektivtrafikken i Oslo kjørte
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000&quot;&gt;Windows 2000
+Professional&lt;/a&gt;, et og et halvt år etter at Microsoft hadde gitt
+beskjed om at det ikke lenger kom sikkerhetsoppdateringer til
+systemet.  Støtten fra Microsoft
+&lt;a href=&quot;http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&amp;alpha=Windows+2000&amp;Filter=FilterNO&quot;&gt;tok
+slutt 2010-07-13 i følge Wikipedia og Microsoft selv&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For fem dager siden passerte jeg på nytt en slik billettautomat som
+hadde brutt sammen, og den annonserte fortsatt at den kjører Windows
+2000 Professional, nå mer enn seks år siden Microsoft sluttet å komme
+med sikkerhetspatcher til produktet.  Sikret meg et bilde av
+krasjmeldingen på skjermen.
+
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;40%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg&quot; alt=&quot;[foto av billettautomat]&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Mon tro om de mangler kildekoden til systemet som kjører på
+automaten, og dermed ikke uten videre kan oppgradere?&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg ser jo fra
+&lt;a href=&quot;https://www.mimesbronn.no/request/ruterbillett_app&quot;&gt;en
+innsynshenvendelse om kildekoden til billett-Appen til Ruter på Mimes
+brønn&lt;/a&gt; at Ruter tilsynelatende ikke legger sikkerheten i
+sertifikater, nøkler og passord, men i stedet baserer seg på at
+logikken i programvaren holdes hemmelig. Det borger ikke godt for
+sikkerheten i Ruters datasystemer.
+
+&lt;p&gt;Det er nå tre og et halvt år siden
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/osloby/Ingen-nye-Ruter-automater-for-sommeren-118460b.html&quot;&gt;Ruter
+fortalte Aftenposten at nye automater ble minst seks måneder
+forsinket&lt;/a&gt;, da leverandøren ikke hadde god nok kontroll.  Det kan
+virke som om leverandøren ikke er alene om å ikke ha god nok
+kontroll.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
+&lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/&quot;&gt;Creative
+Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Oppdatering 2016-12-01: Saken har fått omtale på
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/artikler/petter-advarte-selskapet-allerede-i-2012-da-systemkraesjen-dukket-opp-igjen-pa-tirsdag-ble-han-svaert-overrasket/365613&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;
+og
+&lt;a href=&quot;https://nrkbeta.no/2016/12/01/mener-oslos-billettsystem-er-en-tikkende-bombe/&quot;&gt;NRK
+Beta&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Quicker Debian installations using eatmydata</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 25 Nov 2016 14:50:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Two years ago, I did some experiments with eatmydata and the Debian
+installation system, observing how using
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Speeding_up_the_Debian_installer_using_eatmydata_and_dpkg_divert.html&quot;&gt;eatmydata
+could speed up the installation&lt;/a&gt; quite a bit.  My testing measured
+speedup around 20-40 percent for Debian Edu, where we install around
+1000 packages from within the installer.  The eatmydata package
+provide a way to disable/delay file system flushing.  This is a bit
+risky in the general case, as files that should be stored on disk will
+stay only in memory a bit longer than expected, causing problems if a
+machine crashes at an inconvenient time.  But for an installation, if
+the machine crashes during installation the process is normally
+restarted, and avoiding disk operations as much as possible to speed
+up the process make perfect sense.
+
+&lt;p&gt;I added code in the Debian Edu specific installation code to enable
+&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/libeatmydata&quot;&gt;eatmydata&lt;/a&gt;,
+but did not have time to push it any further.  But a few months ago I
+picked it up again and worked with the libeatmydata package maintainer
+Mattia Rizzolo to make it easier for everyone to get this installation
+speedup in Debian.  Thanks to our cooperation There is now an
+eatmydata-udeb package in Debian testing and unstable, and simply
+enabling/installing it in debian-installer (d-i) is enough to get the
+quicker installations.  It can be enabled using preseeding.  The
+following untested kernel argument should do the trick:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+preseed/early_command=&quot;anna-install eatmydata-udeb&quot;
+&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;This should ask d-i to install the package inside the d-i
+environment early in the installation sequence.  Having it installed
+in d-i in turn will make sure the relevant scripts are called just
+after debootstrap filled /target/ with the freshly installed Debian
+system to configure apt to run dpkg with eatmydata.  This is enough to
+speed up the installation process.  There is a proposal to
+&lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/841153&quot;&gt;extend the idea a bit further
+by using /etc/ld.so.preload instead of apt.conf&lt;/a&gt;, but I have not
+tested its impact.&lt;/p&gt;
+
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Oversette bokmål til nynorsk, enklere enn du tror takket være Apertium</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 24 Nov 2016 10:50:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk.
+Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster
+der det er krav om skriftspråk.  I tillegg til alle skoleoppgavene som
+elever over det ganske land skal levere inn hvert år.  Det mange ikke
+vet er at selv om de kommersielle alternativene
+&lt;a href=&quot;https://translate.google.com/&quot;&gt;Google Translate&lt;/a&gt; og
+&lt;a href=&quot;https://www.bing.com/translator/&quot;&gt;Bing Translator&lt;/a&gt; ikke kan
+bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et
+utmerket fri programvarealternativ som kan.  Oversetterverktøyet
+Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være
+den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan
+en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller
+nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket.
+Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt.  Av og til
+er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer.  Jeg vet
+f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp
+Apertium.  Høres det ut som noe du kan ha bruk for?  Besøk i så fall
+&lt;a href=&quot;https://www.apertium.org/&quot;&gt;Apertium.org&lt;/a&gt; og fyll inn
+teksten din i webskjemaet der.
+
+&lt;p&gt;Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende
+teknologien kan du enten installere pakken
+&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob&quot;&gt;apertium-nno-nob&lt;/a&gt;
+på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra
+api.apertium.org.  Se
+&lt;a href=&quot;http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy&quot;&gt;API-dokumentasjonen&lt;/a&gt;
+for detaljer om web-API-et.  Her kan du se hvordan resultatet blir for
+denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til
+nynorsk.&lt;/p&gt;
+
+&lt;hr/&gt;
+
+&lt;p&gt;I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk.
+Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der
+det er krav om skriftspråk.  I tillegg til alle skuleoppgåvene som
+elevar over det ganske land skal levera inn kvart år.  Det mange ikkje
+veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa
+&lt;a href=&quot;https://translate.google.com/&quot;&gt;Google *Translate&lt;/a&gt; og
+&lt;a href=&quot;https://www.bing.com/translator/&quot;&gt;Bing *Translator&lt;/a&gt; ikkje
+kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit
+utmerka fri programvarealternativ som kan.  Omsetjarverktøyet
+*Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera
+den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan
+ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller
+nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket.
+Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt.  Av og
+til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar.  Eg veit
+t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp
+*Apertium.  Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for?  Besøk i så
+fall &lt;a href=&quot;https://www.apertium.org/&quot;&gt;*Apertium.org&lt;/a&gt; og fyll inn
+teksta di i *webskjemaet der.
+
+&lt;p&gt;Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende
+teknologien kan du anten installera pakken
+&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob&quot;&gt;*apertium-*nno-*nob&lt;/a&gt;
+på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå
+*api.*apertium.org.  Sjå
+&lt;a href=&quot;http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy&quot;&gt;*API-dokumentasjonen&lt;/a&gt;
+for detaljar om *web-*API-eit.  Her kan du sjå korleis resultatet vert
+for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til
+nynorsk.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       

        <item>
                <title>Hyperions magasin Pegasus går for Creative Commons</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html</link>
        <item>
                <title>Hyperions magasin Pegasus går for Creative Commons</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html</link>


@@ -615,445 +988,5 @@ activities, please send Bitcoin donations to my address
 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>
        

-       <item>
-               <title>NRKs kildevern når NRK-epost deles med utenlands etterretning?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 8 Oct 2016 08:15:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;NRK
-&lt;a href=&quot;https://nrkbeta.no/2016/09/02/securing-whistleblowers/&quot;&gt;lanserte
-for noen uker siden&lt;/a&gt; en ny
-&lt;a href=&quot;https://www.nrk.no/varsle/&quot;&gt;varslerportal som bruker
-SecureDrop til å ta imot tips&lt;/a&gt; der det er vesentlig at ingen
-utenforstående får vite at NRK er tipset.  Det er et langt steg
-fremover for NRK, og når en leser bloggposten om hva de har tenkt på
-og hvordan løsningen er satt opp virker det som om de har gjort en
-grundig jobb der.  Men det er ganske mye ekstra jobb å motta tips via
-SecureDrop, så varslersiden skriver &quot;Nyhetstips som ikke krever denne
-typen ekstra vern vil vi gjerne ha på nrk.no/03030&quot;, og 03030-siden
-foreslår i tillegg til et webskjema å bruke epost, SMS, telefon,
-personlig oppmøte og brevpost.  Denne artikkelen handler disse andre
-metodene.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Når en sender epost til en @nrk.no-adresse så vil eposten sendes ut
-av landet til datamaskiner kontrollert av Microsoft.  En kan sjekke
-dette selv ved å slå opp epostleveringsadresse (MX) i DNS.  For NRK er
-dette i dag &quot;nrk-no.mail.protection.outlook.com&quot;.  NRK har som en ser
-valgt å sette bort epostmottaket sitt til de som står bak outlook.com,
-dvs. Microsoft.  En kan sjekke hvor nettverkstrafikken tar veien
-gjennom Internett til epostmottaket vha. programmet
-&lt;tt&gt;traceroute&lt;/tt&gt;, og finne ut hvem som eier en Internett-adresse
-vha. whois-systemet.  Når en gjør dette for epost-trafikk til @nrk.no
-ser en at trafikken fra Norge mot nrk-no.mail.protection.outlook.com
-går via Sverige mot enten Irland eller Tyskland (det varierer fra gang
-til gang og kan endre seg over tid).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi vet fra
-&lt;a href=&quot;https://no.wikipedia.org/wiki/FRA-loven&quot;&gt;introduksjonen av
-FRA-loven&lt;/a&gt; at IP-trafikk som passerer grensen til Sverige avlyttes
-av Försvarets radioanstalt (FRA).  Vi vet videre takket være
-Snowden-bekreftelsene at trafikk som passerer grensen til
-Storbritannia avlyttes av Government Communications Headquarters
-(GCHQ).  I tillegg er er det nettopp lansert et forslag i Norge om at
-forsvarets E-tjeneste skal få avlytte trafikk som krysser grensen til
-Norge. Jeg er ikke kjent med dokumentasjon på at Irland og Tyskland
-gjør det samme.  Poenget er uansett at utenlandsk etterretning har
-mulighet til å snappe opp trafikken når en sender epost til @nrk.no.
-I tillegg er det selvsagt tilgjengelig for Microsoft som er underlagt USAs
-jurisdiksjon og
-&lt;a href=&quot;https://www.theguardian.com/world/2013/jul/11/microsoft-nsa-collaboration-user-data&quot;&gt;samarbeider
-med USAs etterretning på flere områder&lt;/a&gt;.  De som tipser NRK om
-nyheter via epost kan dermed gå ut fra at det blir kjent for mange
-andre enn NRK at det er gjort.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Bruk av SMS og telefon registreres av blant annet telefonselskapene
-og er tilgjengelig i følge lov og forskrift for blant annet Politi,
-NAV og Finanstilsynet, i tillegg til IT-folkene hos telefonselskapene
-og deres overordnede.  Hvis innringer eller mottaker bruker
-smarttelefon vil slik kontakt også gjøres tilgjengelig for ulike
-app-leverandører og de som lytter på trafikken mellom telefon og
-app-leverandør, alt etter hva som er installert på telefonene som
-brukes.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Brevpost kan virke trygt, og jeg vet ikke hvor mye som registreres
-og lagres av postens datastyrte postsorteringssentraler.  Det vil ikke
-overraske meg om det lagres hvor i landet hver konvolutt kommer fra og
-hvor den er adressert, i hvert fall for en kortere periode.  Jeg vet
-heller ikke hvem slik informasjon gjøres tilgjengelig for.  Det kan
-være nok til å ringe inn potensielle kilder når det krysses med hvem
-som kjente til aktuell informasjon og hvor de befant seg (tilgjengelig
-f.eks.  hvis de bærer mobiltelefon eller bor i nærheten).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Personlig oppmøte hos en NRK-journalist er antagelig det tryggeste,
-men en bør passe seg for å bruke NRK-kantina.  Der bryter de nemlig
-&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&quot;&gt;Sentralbanklovens
-paragraf 14&lt;/a&gt; og nekter folk å betale med kontanter.  I stedet
-krever de at en varsle sin bankkortutsteder om hvor en befinner seg
-ved å bruke bankkort.  Banktransaksjoner er tilgjengelig for
-bankkortutsteder (det være seg VISA, Mastercard, Nets og/eller en
-bank) i tillegg til politiet og i hvert fall tidligere med Se &amp; Hør
-(via utro tjenere, slik det ble avslørt etter utgivelsen av boken
-«Livet, det forbannede» av Ken B. Rasmussen).  Men hvor mange kjenner
-en NRK-journalist personlig?  Besøk på NRK på Marienlyst krever at en
-registrerer sin ankost elektronisk i besøkssystemet.  Jeg vet ikke hva
-som skjer med det datasettet, men har grunn til å tro at det sendes ut
-SMS til den en skal besøke med navnet som er oppgitt.  Kanskje greit å
-oppgi falskt navn.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Når så tipset er kommet frem til NRK skal det behandles
-redaksjonelt i NRK.  Der vet jeg via ulike kilder at de fleste
-journalistene bruker lokalt installert programvare, men noen bruker
-Google Docs og andre skytjenester i strid med interne retningslinjer
-når de skriver.  Hvordan vet en hvem det gjelder?  Ikke vet jeg, men
-det kan være greit å spørre for å sjekke at journalisten har tenkt på
-problemstillingen, før en gir et tips.  Og hvis tipset omtales internt
-på epost, er det jo grunn til å tro at også intern eposten vil deles
-med Microsoft og utenlands etterretning, slik tidligere nevnt, men det
-kan hende at det holdes internt i NRKs interne MS Exchange-løsning.
-Men Microsoft ønsker å få alle Exchange-kunder over &quot;i skyen&quot; (eller
-andre folks datamaskiner, som det jo innebærer), så jeg vet ikke hvor
-lenge det i så fall vil vare.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I tillegg vet en jo at
-&lt;a href=&quot;https://www.nrk.no/ytring/elektronisk-kildevern-i-nrk-1.11941196&quot;&gt;NRK
-har valgt å gi nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) tilgang til å se på
-intern og ekstern Internett-trafikk&lt;/a&gt; hos NRK ved oppsett av såkalte
-VDI-noder, på tross av
-&lt;a href=&quot;https://www.nrk.no/ytring/bekymring-for-nrks-kildevern-1.11941584&quot;&gt;protester
-fra NRKs journalistlag&lt;/a&gt;.  Jeg vet ikke om den vil kunne snappe opp
-dokumenter som lagres på interne filtjenere eller dokumenter som lages
-i de interne webbaserte publiseringssystemene, men vet at hva noden
-ser etter på nettet kontrolleres av NSM og oppdateres automatisk, slik
-at det ikke gir så mye mening å sjekke hva noden ser etter i dag når
-det kan endres automatisk i morgen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Personlig vet jeg ikke om jeg hadde turt tipse NRK hvis jeg satt på
-noe som kunne være en trussel mot den bestående makten i Norge eller
-verden.  Til det virker det å være for mange åpninger for
-utenforstående med andre prioriteter enn NRKs journalistiske fokus.
-Og den største truslen for en varsler er jo om metainformasjon kommer
-på avveie, dvs. informasjon om at en har vært i kontakt med en
-journalist.  Det kan være nok til at en kommer i myndighetenes
-søkelys, og de færreste har nok operasjonell sikkerhet til at vil tåle
-slik flombelysning på sitt privatliv.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Isenkram, Appstream and udev make life as a LEGO builder easier</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Isenkram__Appstream_and_udev_make_life_as_a_LEGO_builder_easier.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Isenkram__Appstream_and_udev_make_life_as_a_LEGO_builder_easier.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 7 Oct 2016 09:50:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/isenkram&quot;&gt;The Isenkram
-system&lt;/a&gt; provide a practical and easy way to figure out which
-packages support the hardware in a given machine.  The command line
-tool &lt;tt&gt;isenkram-lookup&lt;/tt&gt; and the tasksel options provide a
-convenient way to list and install packages relevant for the current
-hardware during system installation, both user space packages and
-firmware packages. The GUI background daemon on the other hand provide
-a pop-up proposing to install packages when a new dongle is inserted
-while using the computer.  For example, if you plug in a smart card
-reader, the system will ask if you want to install &lt;tt&gt;pcscd&lt;/tt&gt; if
-that package isn&#39;t already installed, and if you plug in a USB video
-camera the system will ask if you want to install &lt;tt&gt;cheese&lt;/tt&gt; if
-cheese is currently missing.  This already work just fine.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;But Isenkram depend on a database mapping from hardware IDs to
-package names.  When I started no such database existed in Debian, so
-I made my own data set and included it with the isenkram package and
-made isenkram fetch the latest version of this database from git using
-http.  This way the isenkram users would get updated package proposals
-as soon as I learned more about hardware related packages.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The hardware is identified using modalias strings.  The modalias
-design is from the Linux kernel where most hardware descriptors are
-made available as a strings that can be matched using filename style
-globbing.  It handle USB, PCI, DMI and a lot of other hardware related
-identifiers.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The downside to the Isenkram specific database is that there is no
-information about relevant distribution / Debian version, making
-isenkram propose obsolete packages too.  But along came AppStream, a
-cross distribution mechanism to store and collect metadata about
-software packages.  When I heard about the proposal, I contacted the
-people involved and suggested to add a hardware matching rule using
-modalias strings in the specification, to be able to use AppStream for
-mapping hardware to packages.  This idea was accepted and AppStream is
-now a great way for a package to announce the hardware it support in a
-distribution neutral way.  I wrote
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_appstream_with_isenkram_to_install_hardware_related_packages_in_Debian.html&quot;&gt;a
-recipe on how to add such meta-information&lt;/a&gt; in a blog post last
-December.  If you have a hardware related package in Debian, please
-announce the relevant hardware IDs using AppStream.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;In Debian, almost all packages that can talk to a LEGO Mindestorms
-RCX or NXT unit, announce this support using AppStream.  The effect is
-that when you insert such LEGO robot controller into your Debian
-machine, Isenkram will propose to install the packages needed to get
-it working.  The intention is that this should allow the local user to
-start programming his robot controller right away without having to
-guess what packages to use or which permissions to fix.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;But when I sat down with my son the other day to program our NXT
-unit using his Debian Stretch computer, I discovered something
-annoying.  The local console user (ie my son) did not get access to
-the USB device for programming the unit.  This used to work, but no
-longer in Jessie and Stretch.  After some investigation and asking
-around on #debian-devel, I discovered that this was because udev had
-changed the mechanism used to grant access to local devices.  The
-ConsoleKit mechanism from &lt;tt&gt;/lib/udev/rules.d/70-udev-acl.rules&lt;/tt&gt;
-no longer applied, because LDAP users no longer was added to the
-plugdev group during login.  Michael Biebl told me that this method
-was obsolete and the new method used ACLs instead.  This was good
-news, as the plugdev mechanism is a mess when using a remote user
-directory like LDAP.  Using ACLs would make sure a user lost device
-access when she logged out, even if the user left behind a background
-process which would retain the plugdev membership with the ConsoleKit
-setup.  Armed with this knowledge I moved on to fix the access problem
-for the LEGO Mindstorms related packages.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The new system uses a udev tag, &#39;uaccess&#39;.  It can either be
-applied directly for a device, or is applied in
-/lib/udev/rules.d/70-uaccess.rules for classes of devices.  As the
-LEGO Mindstorms udev rules did not have a class, I decided to add the
-tag directly in the udev rules files included in the packages.  Here
-is one example.  For the nqc C compiler for the RCX, the
-&lt;tt&gt;/lib/udev/rules.d/60-nqc.rules&lt;/tt&gt; file now look like this:
-
-&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
-SUBSYSTEM==&quot;usb&quot;, ACTION==&quot;add&quot;, ATTR{idVendor}==&quot;0694&quot;, ATTR{idProduct}==&quot;0001&quot;, \
-    SYMLINK+=&quot;rcx-%k&quot;, TAG+=&quot;uaccess&quot;
-&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The key part is the &#39;TAG+=&quot;uaccess&quot;&#39; at the end.  I suspect all
-packages using plugdev in their /lib/udev/rules.d/ files should be
-changed to use this tag (either directly or indirectly via
-&lt;tt&gt;70-uaccess.rules&lt;/tt&gt;).  Perhaps a lintian check should be created
-to detect this?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I&#39;ve been unable to find good documentation on the uaccess feature.
-It is unclear to me if the uaccess tag is an internal implementation
-detail like the udev-acl tag used by
-&lt;tt&gt;/lib/udev/rules.d/70-udev-acl.rules&lt;/tt&gt;.  If it is, I guess the
-indirect method is the preferred way.  Michael
-&lt;a href=&quot;https://github.com/systemd/systemd/issues/4288&quot;&gt;asked for more
-documentation from the systemd project&lt;/a&gt; and I hope it will make
-this clearer.  For now I use the generic classes when they exist and
-is already handled by &lt;tt&gt;70-uaccess.rules&lt;/tt&gt;, and add the tag
-directly if no such class exist.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;To learn more about the isenkram system, please check out
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram/&quot;&gt;my
-blog posts tagged isenkram&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;To help out making life for LEGO constructors in Debian easier,
-please join us on our IRC channel
-&lt;a href=&quot;irc://irc.debian.org/%23debian-lego&quot;&gt;#debian-lego&lt;/a&gt; and join
-the &lt;a href=&quot;https://alioth.debian.org/projects/debian-lego/&quot;&gt;Debian
-LEGO team&lt;/a&gt; in the Alioth project we created yesterday.  A mailing
-list is not yet created, but we are working on it. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
-activities, please send Bitcoin donations to my address
-&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&amp;label=PetterReinholdtsenBlog&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Aftenposten-redaktøren med lua i hånda</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aftenposten_redakt_ren_med_lua_i_h_nda.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aftenposten_redakt_ren_med_lua_i_h_nda.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 9 Sep 2016 11:30:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;En av dagens nyheter er at Aftenpostens redaktør Espen Egil Hansen
-bruker
-&lt;a href=&quot;https://www.nrk.no/kultur/aftenposten-brukar-heile-forsida-pa-facebook-kritikk-1.13126918&quot;&gt;forsiden
-av papiravisen på et åpent brev til Facebooks sjef Mark Zuckerberg om
-Facebooks fjerning av bilder, tekster og sider de ikke liker&lt;/a&gt;.  Det
-må være uvant for redaktøren i avisen Aftenposten å stå med lua i
-handa og håpe på å bli hørt.  Spesielt siden Aftenposten har vært med
-på å gi Facebook makten de nå demonstrerer at de har.  Ved å melde seg
-inn i Facebook-samfunnet har de sagt ja til bruksvilkårene og inngått
-en antagelig bindende avtale.  Kanskje de skulle lest og vurdert
-vilkårene litt nærmere før de sa ja, i stedet for å klage over at
-reglende de har valgt å akseptere blir fulgt?  Personlig synes jeg
-vilkårene er uakseptable og det ville ikke falle meg inn å gå inn på
-en avtale med slike vilkår.  I tillegg til uakseptable vilkår er det
-mange andre grunner til å unngå Facebook.  Du kan finne en solid
-gjennomgang av flere slike argumenter hos
-&lt;a href=&quot;https://stallman.org/facebook.html&quot;&gt;Richard Stallmans side om
-Facebook&lt;/a&gt;.
-
-&lt;p&gt;Jeg håper flere norske redaktører på samme vis må stå med lua i
-hånden inntil de forstår at de selv er med på å føre samfunnet på
-ville veier ved å omfavne Facebook slik de gjør når de omtaler og
-løfter frem saker fra Facebook, og tar i bruk Facebook som
-distribusjonskanal for sine nyheter.  De bidrar til
-overvåkningssamfunnet og raderer ut lesernes privatsfære når de lenker
-til Facebook på sine sider, og låser seg selv inne i en omgivelse der
-det er Facebook, og ikke redaktøren, som sitter med makta.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Men det vil nok ta tid, i et Norge der de fleste nettredaktører
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html&quot;&gt;deler
-sine leseres personopplysinger med utenlands etterretning&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
-Norge.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>E-tjenesten ber om innsyn i eposten til partiene på Stortinget</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_tjenesten_ber_om_innsyn_i_eposten_til_partiene_p__Stortinget.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_tjenesten_ber_om_innsyn_i_eposten_til_partiene_p__Stortinget.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 6 Sep 2016 23:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I helga kom det et hårreisende forslag fra Lysne II-utvalget satt
-ned av Forsvarsdepartementet.  Lysne II-utvalget var bedt om å vurdere
-ønskelista til Forsvarets etterretningstjeneste (e-tjenesten), og har
-kommet med
-&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/norge/Utvalg-sier-ja-til-at-E-tjenesten-far-overvake-innholdet-i-all-internett--og-telefontrafikk-som-krysser-riksgrensen-603232b.html&quot;&gt;forslag
-om at e-tjenesten skal få lov til a avlytte all Internett-trafikk&lt;/a&gt;
-som passerer Norges grenser.  Få er klar over at dette innebærer at
-e-tjenesten får tilgang til epost sendt til de fleste politiske
-partiene på Stortinget.  Regjeringspartiet Høyre (@hoyre.no),
-støttepartiene Venstre (@venstre.no) og Kristelig Folkeparti (@krf.no)
-samt Sosialistisk Ventreparti (@sv.no) og Miljøpartiet de grønne
-(@mdg.no) har nemlig alle valgt å ta imot eposten sin via utenlandske
-tjenester.  Det betyr at hvis noen sender epost til noen med en slik
-adresse vil innholdet i eposten, om dette forslaget blir vedtatt, gjøres
-tilgjengelig for e-tjenesten.  Venstre, Sosialistisk Ventreparti og
-Miljøpartiet De Grønne har valgt å motta sin epost hos Google,
-Kristelig Folkeparti har valgt å motta sin epost hos Microsoft, og
-Høyre har valgt å motta sin epost hos Comendo med mottak i Danmark og
-Irland.  Kun Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har valgt å motta
-eposten sin i Norge, hos henholdsvis Intility AS og Telecomputing
-AS.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Konsekvensen er at epost inn og ut av de politiske organisasjonene,
-til og fra partimedlemmer og partiets tillitsvalgte vil gjøres
-tilgjengelig for e-tjenesten for analyse og sortering.  Jeg mistenker
-at kunnskapen som slik blir tilgjengelig vil være nyttig hvis en
-ønsker å vite hvilke argumenter som treffer publikum når en ønsker å
-påvirke Stortingets representanter.&lt;/p
-
-&lt;p&gt;Ved hjelp av MX-oppslag i DNS for epost-domene, tilhørende
-whois-oppslag av IP-adressene og traceroute for å se hvorvidt
-trafikken går via utlandet kan enhver få bekreftet at epost sendt til
-de omtalte partiene vil gjøres tilgjengelig for forsvarets
-etterretningstjeneste hvis forslaget blir vedtatt.  En kan også bruke
-den kjekke nett-tjenesten &lt;a href=&quot;http://ipinfo.io/&quot;&gt;ipinfo.io&lt;/a&gt;
-for å få en ide om hvor i verden en IP-adresse hører til.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;På den positive siden vil forslaget gjøre at enda flere blir
-motivert til å ta grep for å bruke
-&lt;a href=&quot;https://www.torproject.org/&quot;&gt;Tor&lt;/a&gt; og krypterte
-kommunikasjonsløsninger for å kommunisere med sine kjære, for å sikre
-at privatsfæren vernes.  Selv bruker jeg blant annet
-&lt;a href=&quot;https://www.freedomboxfoundation.org/&quot;&gt;FreedomBox&lt;/a&gt; og
-&lt;a href=&quot;https://whispersystems.org/&quot;&gt;Signal&lt;/a&gt; til slikt.  Ingen av
-dem er optimale, men de fungerer ganske bra allerede og øker kostnaden
-for dem som ønsker å invadere mitt privatliv.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
-Norge.&lt;/p&gt;
-
-&lt;!--
-
-venstre.no
-  venstre.no mail is handled by 10 aspmx.l.google.com.
-  venstre.no mail is handled by 20 alt1.aspmx.l.google.com.
-  venstre.no mail is handled by 20 alt2.aspmx.l.google.com.
-  venstre.no mail is handled by 30 aspmx2.googlemail.com.
-  venstre.no mail is handled by 30 aspmx3.googlemail.com.
-
-traceroute to aspmx.l.google.com (173.194.222.27), 30 hops max, 60 byte packets
- 1  uio-gw10.uio.no (129.240.6.1)  0.411 ms  0.438 ms  0.536 ms
- 2  uio-gw8.uio.no (129.240.24.229)  0.375 ms  0.452 ms  0.548 ms
- 3  oslo-gw1.uninett.no (128.39.65.17)  1.940 ms  1.950 ms  1.942 ms
- 4  se-tug.nordu.net (109.105.102.108)  6.910 ms  6.949 ms  7.283 ms
- 5  google-gw.nordu.net (109.105.98.6)  6.975 ms  6.967 ms  6.958 ms
- 6  209.85.250.192 (209.85.250.192)  7.337 ms  7.286 ms  10.890 ms
- 7  209.85.254.13 (209.85.254.13)  7.394 ms 209.85.254.31 (209.85.254.31)  7.586 ms 209.85.254.33 (209.85.254.33)  7.570 ms
- 8  209.85.251.255 (209.85.251.255)  15.686 ms 209.85.249.229 (209.85.249.229)  16.118 ms 209.85.251.255 (209.85.251.255)  16.073 ms
- 9  74.125.37.255 (74.125.37.255)  16.794 ms 216.239.40.248 (216.239.40.248)  16.113 ms 74.125.37.44 (74.125.37.44)  16.764 ms
-10  * * *
-
-mdg.no
-  mdg.no mail is handled by 1 aspmx.l.google.com.
-  mdg.no mail is handled by 5 alt2.aspmx.l.google.com.
-  mdg.no mail is handled by 5 alt1.aspmx.l.google.com.
-  mdg.no mail is handled by 10 aspmx2.googlemail.com.
-  mdg.no mail is handled by 10 aspmx3.googlemail.com.
-sv.no
-  sv.no mail is handled by 1 aspmx.l.google.com.
-  sv.no mail is handled by 5 alt1.aspmx.l.google.com.
-  sv.no mail is handled by 5 alt2.aspmx.l.google.com.
-  sv.no mail is handled by 10 aspmx3.googlemail.com.
-  sv.no mail is handled by 10 aspmx2.googlemail.com.
-hoyre.no
-  hoyre.no mail is handled by 10 hoyre-no.mx1.comendosystems.com.
-  hoyre.no mail is handled by 20 hoyre-no.mx2.comendosystems.net.
-
-traceroute to hoyre-no.mx1.comendosystems.com (89.104.206.4), 30 hops max, 60 byte packets
- 1  uio-gw10.uio.no (129.240.6.1)  0.450 ms  0.510 ms  0.591 ms
- 2  uio-gw8.uio.no (129.240.24.229)  0.383 ms  0.508 ms  0.596 ms
- 3  oslo-gw1.uninett.no (128.39.65.17)  0.311 ms  0.315 ms  0.300 ms
- 4  se-tug.nordu.net (109.105.102.108)  6.837 ms  6.842 ms  6.834 ms
- 5  dk-uni.nordu.net (109.105.97.10)  26.073 ms  26.085 ms  26.076 ms
- 6  dix.1000m.soeborg.ip.comendo.dk (192.38.7.22)  15.372 ms  15.046 ms  15.123 ms
- 7  89.104.192.65 (89.104.192.65)  15.875 ms  15.990 ms  16.239 ms
- 8  89.104.192.179 (89.104.192.179)  15.676 ms  15.674 ms  15.664 ms
- 9  03dm-com.mx1.staysecuregroup.com (89.104.206.4)  15.637 ms * *
-
-krf.no
-  krf.no mail is handled by 10 krf-no.mail.protection.outlook.com.
-
-traceroute to krf-no.mail.protection.outlook.com (213.199.154.42), 30 hops max, 60 byte packets
- 1  uio-gw10.uio.no (129.240.6.1)  0.401 ms  0.438 ms  0.536 ms
- 2  uio-gw8.uio.no (129.240.24.229)  11.076 ms  11.120 ms  11.204 ms
- 3  oslo-gw1.uninett.no (128.39.65.17)  0.232 ms  0.234 ms  0.271 ms
- 4  se-tug.nordu.net (109.105.102.108)  6.811 ms  6.820 ms  6.815 ms
- 5  netnod-ix-ge-a-sth-4470.microsoft.com (195.245.240.181)  7.074 ms  7.013 ms  7.061 ms
- 6  ae1-0.sto-96cbe-1b.ntwk.msn.net (104.44.225.161)  7.227 ms  7.362 ms  7.293 ms
- 7  be-8-0.ibr01.ams.ntwk.msn.net (104.44.5.7)  41.993 ms  43.334 ms  41.939 ms
- 8  be-1-0.ibr02.ams.ntwk.msn.net (104.44.4.214)  43.153 ms  43.507 ms  43.404 ms
- 9  ae3-0.fra-96cbe-1b.ntwk.msn.net (104.44.5.17)  29.897 ms  29.831 ms  29.794 ms
-10  ae10-0.vie-96cbe-1a.ntwk.msn.net (198.206.164.1)  42.309 ms  42.130 ms  41.808 ms
-11  * ae8-0.vie-96cbe-1b.ntwk.msn.net (104.44.227.29)  41.425 ms *
-12  * * *
-
-arbeiderpartiet.no
-  arbeiderpartiet.no mail is handled by 10 mail.intility.com.
-  arbeiderpartiet.no mail is handled by 20 mail2.intility.com.
-
-traceroute to mail.intility.com (188.95.245.87), 30 hops max, 60 byte packets
- 1  uio-gw10.uio.no (129.240.6.1)  0.486 ms  0.508 ms  0.649 ms
- 2  uio-gw8.uio.no (129.240.24.229)  0.416 ms  0.508 ms  0.620 ms
- 3  oslo-gw1.uninett.no (128.39.65.17)  0.276 ms  0.278 ms  0.275 ms
- 4  te3-1-2.br1.fn3.as2116.net (193.156.90.3)  0.374 ms  0.371 ms  0.416 ms
- 5  he16-1-1.cr1.san110.as2116.net (195.0.244.234)  3.132 ms he16-1-1.cr2.oslosda310.as2116.net (195.0.244.48)  10.079 ms he16-1-1.cr1.san110.as2116.net (195.0.244.234)  3.353 ms
- 6  te1-2-0.ar2.ulv89.as2116.net (195.0.243.194)  0.569 ms te5-0-0.ar2.ulv89.as2116.net (195.0.243.192)  0.661 ms  0.653 ms
- 7  cD2EC45C1.static.as2116.net (193.69.236.210)  0.654 ms  0.615 ms  0.590 ms
- 8  185.7.132.38 (185.7.132.38)  1.661 ms  1.808 ms  1.695 ms
- 9  185.7.132.100 (185.7.132.100)  1.793 ms  1.943 ms  1.546 ms
-10  * * *
-
-frp.no
-  frp.no mail is handled by 10 mx03.telecomputing.no.
-  frp.no mail is handled by 20 mx01.telecomputing.no.
-
-traceroute to mx03.telecomputing.no (95.128.105.102), 30 hops max, 60 byte packets
- 1  uio-gw10.uio.no (129.240.6.1)  0.378 ms  0.402 ms  0.479 ms
- 2  uio-gw8.uio.no (129.240.24.229)  0.361 ms  0.458 ms  0.548 ms
- 3  oslo-gw1.uninett.no (128.39.65.17)  0.361 ms  0.352 ms  0.336 ms
- 4  xe-2-2-0-0.san-peer2.osl.no.ip.tdc.net (193.156.90.16)  0.375 ms  0.366 ms  0.346 ms
- 5  xe-2-0-2-0.ost-pe1.osl.no.ip.tdc.net (85.19.121.97)  0.780 ms xe-2-0-0-0.ost-pe1.osl.no.ip.tdc.net (85.19.121.101)  0.713 ms xe-2-0-2-0.ost-pe1.osl.no.ip.tdc.net (85.19.121.97)  0.759 ms
- 6  cpe.xe-0-2-0-100.ost-pe1.osl.no.customer.tdc.net (85.19.26.46)  0.837 ms  0.755 ms  0.759 ms
- 7  95.128.105.3 (95.128.105.3)  1.050 ms  1.288 ms  1.182 ms
- 8  mx03.telecomputing.no (95.128.105.102)  0.717 ms  0.703 ms  0.692 ms
-
---&gt;
-</description>
-       </item>
-       

         </channel>
 </rss>
         </channel>
 </rss>