<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Which module is loaded for a given PCI and USB device?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html</guid>
- <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>In the
-<a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a>
-package in Debian, there is a script to report useful information
-about the running hardware for use when people report missing
-information. One part of this script that I find very useful when
-debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
-to the PCI device it claims. It allow me to quickly see if the kernel
-module I expect is driving the hardware I am struggling with. To see
-the output, make sure discover-data is installed and run
-<tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>. The relevant output on
-one of my machines like this:</p>
-
-<pre>
-loaded modules:
-10de:03eb i2c_nforce2
-10de:03f1 ohci_hcd
-10de:03f2 ehci_hcd
-10de:03f0 snd_hda_intel
-10de:03ec pata_amd
-10de:03f6 sata_nv
-1022:1103 k8temp
-109e:036e bttv
-109e:0878 snd_bt87x
-11ab:4364 sky2
-</pre>
-
-<p>The code in question look like this, slightly modified for
-readability and to drop the output to file descriptor 3:</p>
-
-<pre>
-if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
- echo loaded pci modules:
- (
- cd /sys/bus/pci/devices/
- for address in * ; do
- if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
- module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
- if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
- address=$(echo $address |sed s/0000://)
- id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
- echo "$id $module"
- fi
- fi
- done
- )
- echo
-fi
-</pre>
-
-<p>Similar code could be used to extract USB device module
-mappings:</p>
-
-<pre>
-if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
- echo loaded usb modules:
- (
- cd /sys/bus/usb/devices/
- for address in * ; do
- if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
- module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
- if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
- address=$(echo $address |sed s/0000://)
- id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
- if [ "$id" ] ; then
- echo "$id $module"
- fi
- fi
- fi
- done
- )
- echo
-fi
-</pre>
-
-<p>This might perhaps be something to include in other tools as
-well.</p>
+ <title>Ripping problematic DVDs using dvdbackup and genisoimage</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 17 Sep 2011 20:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>For convenience, I want to store copies of all my DVDs on my file
+server. It allow me to save shelf space flat while still having my
+movie collection easily available. It also make it possible to let
+the kids see their favourite DVDs without wearing the physical copies
+down. I prefer to store the DVDs as ISOs to keep the DVD menu and
+subtitle options intact. It also ensure that the entire film is one
+file on the disk. As this is for personal use, the ripping is
+perfectly legal here in Norway.</p>
+
+<p>Normally I rip the DVDs using dd like this:</p>
+
+<blockquote><pre>
+#!/bin/sh
+# apt-get install lsdvd
+title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}')
+dd if=/dev/dvd of=/storage/dvds/$title.iso bs=1M
+</pre></blockquote>
+
+<p>But some DVDs give a input/output error when I read it, and I have
+been looking for a better alternative. I have no idea why this I/O
+error occur, but suspect my DVD drive, the Linux kernel driver or
+something fishy with the DVDs in question. Or perhaps all three.</p>
+
+<p>Anyway, I believe I found a solution today using dvdbackup and
+genisoimage. This script gave me a working ISO for a problematic
+movie by first extracting the DVD file system and then re-packing it
+back as an ISO.
+
+<blockquote><pre>
+#!/bin/sh
+# apt-get install lsdvd dvdbackup genisoimage
+set -e
+tmpdir=/storage/dvds/
+title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}')
+dvdbackup -i /dev/dvd -M -o $tmpdir -n$title
+genisoimage -dvd-video -o $tmpdir/$title.iso $tmpdir/$title
+rm -rf $tmpdir/$title
+</pre></blockquote>
+
+<p>Anyone know of a better way available in Debian/Squeeze?</p>
+
+<p>Update 2011-09-18: I got a tip from Konstantin Khomoutov about the
+readom program from the wodim package. It is specially written to
+read optical media, and is called like this: <tt>readom dev=/dev/dvd
+f=image.iso</tt>. It got 6 GB along with the problematic Cars DVD
+before it failed, and failed right away with a Timmy Time DVD.</p>
+
+<p>Next, I got a tip from Bastian Blank about
+<a href="http://bblank.thinkmo.de/blog/new-software-python-dvdvideo">his
+program python-dvdvideo</a>, which seem to be just what I am looking
+for. Tested it with my problematic Timmy Time DVD, and it succeeded
+creating a ISO image. The git source built and installed just fine in
+Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</guid>
- <pubDate>Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
-mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
-flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
-Florø.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
-vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
-skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med
-Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
-unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
-Universitetet i Oslo.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
-alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
-først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
-Skulelinux for alvor.</p>
-
-<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
-levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
-ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
-tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
-fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
-kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
-Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
-fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
-utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
-justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
-den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
-Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
-framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
-fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
-skulle få levert med Skulelinux.</p>
-
-<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
-januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
-dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p>
-
-<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
-på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
-og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
-kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
-samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
-på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
-
-<ul>
-
-<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
-tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
-og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
-og det er lett å utvide med fleire.
-
-<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
-nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
-lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
-halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
-heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
-krav til kraftigare tenar heller.
-
-<li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
-der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
-elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
-øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
-
-</ul>
-
-<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
-av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
-god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
-kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
-viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
-Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
-installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
-heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
-med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
-samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
-og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
-Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
-som passar best til kvar del av jobben.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
-manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
-har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
-gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
-enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
-lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
-desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
-
-<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
-profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
-innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
-Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
-regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
-vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
-Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
-store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
-Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
-dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
-ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
-ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
-nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
-«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
-det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
-hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
-Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
+ <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 14 Sep 2011 10:35:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
+<a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
+regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger. Det høres for meg ut
+som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
+mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
+jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
+valgsystemet.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</guid>
- <pubDate>Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
-masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
-med tittelen
-"<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
-of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
-oppsummering:</p>
-
-<blockquote>
-<p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
-to look at the security, both for the user and for the system owner to
-see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
-the RFID standards and it is important to see how the old standards
-have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
-RFID systems that are already in use, which is especially close to
-NFC. For example is
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
-in many public transportation systems as ticket and in contactless
-access cards. Another example is
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
-passports</a> which uses a standard which is included in
-NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
-NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
-</blockquote>
-
-<p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
-som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
-spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
-Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
-<a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
-i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
+ <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 13 Sep 2011 16:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
+opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
+<a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
+stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
+ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
+svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
+løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
+hemmelige valg.</p>
+
+<p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
+hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
+meg:</p>
+
+<p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
+med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
+dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
+sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
+er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
+Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
+stemmer.</p>
+
+<p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
+avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
+avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
+løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
+gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
+løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
+sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
+har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
+(eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
+opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
+person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
+partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
+ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
+
+<p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
+dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
+hindre dette.</p>
+
+<p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
+ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
+opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
+innbyggerne avgir sin stemme.</p>
+
+<p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
+County, California hvordan
+<a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
+system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
+arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
+før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
+slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
+Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
+programvare, og tilgjengelig fra
+<a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</guid>
- <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
-lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
-Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
-lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
-jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
-Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
-40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
-IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
-på skolen.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
-skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
-meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
-fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
-PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
-pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
-tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
-skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
-tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
-klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
-tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
-er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
-skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
-"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
-spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
-osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
-skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
-før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
-problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
-mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
-Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
-Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
-de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
-datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
-programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
-osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
-elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
-lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
-videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
-undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
-favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
-bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
-Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
-tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
-installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
-datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
-jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
-recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
-(no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
-Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
-er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
-kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
-like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
-få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
-samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
-som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
-firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
-går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
-alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
-foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
-brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
-tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
-Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
-Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
-
-<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
-spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
+ <title>Mer løgnpropaganda fra BSA</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 9 Sep 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
+Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
+programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
+de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
+ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
+Den siste rapporten er tilgjengelig fra
+<a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
+nettsted</a>.</p>
+
+<p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
+tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
+<a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
+<a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
+og
+<a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
+
+<p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
+har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
+referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
+
+<p><ul>
+
+<li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
+ nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
+
+<li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
+höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
+
+<li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
+ piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
+
+<li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
+
+<li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
+ govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
+
+<li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
+ one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
+ 2006.</li>
+
+<li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
+ kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
+
+</ul></p>
+
+<p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
+i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
+allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
+nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
+føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Radiomerking med RFID</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</guid>
- <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
-studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
-følge med på hvor de beveger seg.
-<a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
-fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
-drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
-vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
-ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
-rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
-til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
-beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
-overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
-rundt med radiopeilesender på meg.</p>
-
-<p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
-og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
-folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
-
-<p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
-leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
-som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
-at Ruter sitt
-<a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
-bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
-typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
-finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
-rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
-<a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
-endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
-er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
-Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
-<a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
-
-<p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
-kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
-stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
-Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
-metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
-følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
-avstand.</p>
-
-<p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
-kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
-nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
-og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
-massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
-Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
-mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
+ <title>Flytting er et tidssluk</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
+vi ble brått eier av et hus og skal
+<a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
+vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
+flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
+holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
+for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
+blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
+Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>The video format most supported in web browsers?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
- <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>The video format struggle on the web continues, and the three
-contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites
-seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
-the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
-H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
-the Wikipedia article on
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
-this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
-different browsers there. The format supported by most browsers is
-Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
-Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
-BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
-The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
-Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
-Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
-Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
-Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
-Safari can install plugins to get it.</p>
-
-<p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
-without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
-HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
-handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
-<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
-plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
-we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
-Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an <a
-href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
-from last week</a>.</p>
-
-<p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
-the least supported is simple. Implementing and using H.264
-require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
-are incompatible with free software licensing. If you believed H.264
-was without royalties and license terms, check out
-"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
-Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
-
-<p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
-available from
-<a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
-Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a
-similar list for WebM nor H.264.</p>
-
-<p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
-realise that I failed to make it clear enough this text is about the
-&lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
-provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
+ <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
+det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
+slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
+
+<p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
+jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
+borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
+nettleser over Internet. Slike valg
+<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
+mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
+årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
+system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
+
+<p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
+<a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
+brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
+EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
+Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
+med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
+ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
+bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
+Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
+fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
+valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
+www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
+bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
+kunde/husstand.</p>
+
+<p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
+koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
+ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
+annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
+datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
+hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
+finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
+kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
+mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
+tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
+ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
+som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
+
+<p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
+umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
+samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
+stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
+identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
+mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
+til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
+de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
+sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
+kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
+elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
+stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
+stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
+egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
+innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
+systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</guid>
- <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Today I discovered
-<a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
-digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
-<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
-announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
-the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely
-open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone
-to use, I recommend having a look at the essay
-"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
-Free That Matters</a>". It is not free of cost for creators of video
-tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
-terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
-licensing the patents needed for H.264. Some background information
-on the Google announcement is available from
-<a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
-A good read. :)</p>
-
-<p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
-promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
-the Internet. This can only be done by publishing using free and open
-standards, which is only possible if the web browsers provide support
-for these free and open standards. At the moment there seem to be two
-camps in the web browser world when it come to video support. Some
-browsers support H.264, and others support
-<a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
-<a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
-(<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
-yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
-and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
-H.264 to not reach all potential viewers.
-Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
-updated summary</a> of the current browser support.</p>
-
-<p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
-promoting H.264, and John Gruber
-<a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
-the mind set</a> of these people quite well. His rhetorical questions
-provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
-<a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
-the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
-
-<p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
-they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This
-argument was covered by Simon Phipps in
-<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
-blog post</a>, which I find to put the issue in context. To me it
-make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
-browser while still allowing plugins.</p>
-
-<p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
-is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
-feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV
-broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
-of money has been invested in hardware based on the belief that they
-could use the same video format for both broadcasting and web
-publishing. Suddenly this belief is shaken.</p>
-
-<p>An interesting question is why Google is doing this. While the
-presented argument might be true enough, I believe Google would only
-present the argument if the change make sense from a business
-perspective. One reason might be that they are currently negotiating
-with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
-feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
-Google Video would improve the negotiation position of Google.
-Another reason might be that Google want to save money by not having
-to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
-video format not requiring royalties at all. A third reason might be
-that the Chrome development team simply want to avoid the
-Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
-I guess time will tell.</p>
-
-<p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
-<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
-background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
+ <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Via
+<a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
+artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
+interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
+at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
+som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
+har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
+usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
+en befinner seg.</p>
+
+<p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
+NUUG en
+<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
+temaet</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</guid>
- <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne
-gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
-bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
-Han er styremedlem i
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
-FRISK</a>.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
-IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17
-servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
-mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
-LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
-Joomla-installasjoner.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
-Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
-
-<p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
-av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
-oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
-ny jobb i Narvik kommune.</p>
-
-<p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
-skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
-med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
-virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
-skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
-i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
-bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
-infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
-dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
-basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
-Kubuntu.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
-enn for andre systemer.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
-flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
-plasser.</p>
-
-<p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
-(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
-
-<p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
-nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
-enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
-lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
-kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
-servere.</p>
+ <title>How is booting into runlevel 1 different from single user boots?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 4 Aug 2011 12:40:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Wouter Verhelst have some
+<a href="http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot">interesting
+comments and opinions</a> on my blog post on
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">the
+need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian</a> and my blog post about
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">the
+default KDE desktop in Debian</a>. I only have time to address one
+small piece of his comment now, and though it best to address the
+misunderstanding he bring forward:</p>
+
+<p><blockquote>
+Currently, a system admin has four options: [...] boot to a
+single-user system (by adding 'single' to the kernel command line;
+this runs rcS and rc1 scripts)
+</blockquote></p>
+
+<p>This make me believe Wouter believe booting into single user mode
+and booting into runlevel 1 is the same. I am not surprised he
+believe this, because it would make sense and is a quite sensible
+thing to believe. But because the boot in Debian is slightly broken,
+runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user
+mode. I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit
+hard to explain.</p>
+
+<p>Single user mode is defined like this in /etc/inittab:
+"<tt>~~:S:wait:/sbin/sulogin</tt>". This means the only thing that is
+executed in single user mode is sulogin. Single user mode is a boot
+state "between" the runlevels, and when booting into single user mode,
+only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process
+enters the single user state. When switching to runlevel 1, the state
+is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1
+and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which
+runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel
+1. It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the
+mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot
+mode).</p>
+
+<p>This summary might make it clearer. When booting for the first
+time into single user mode, the following commands are executed:
+"<tt>/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin</tt>". When booting into
+runlevel 1, the following commands are executed: "<tt>/etc/init.d/rc
+S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin</tt>". A problem show up when
+trying to continue after visiting single user mode. Not all services
+are started again as they should, causing the machine to end up in an
+unpredicatble state. This is why Debian admins recommend rebooting
+after visiting single user mode.</p>
+
+<p>A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of
+scripts executed from /etc/rcS.d/. When switching from say runlevel 2
+to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly
+stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not
+started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels
+2-5. I believe the problem is best fixed by moving all the scripts
+out of /etc/rcS.d/ that are not <strong>required</strong> to get a
+functioning single user mode during boot.</p>
+
+<p>I have spent several years investigating the Debian boot system,
+and discovered this problem a few years ago. I suspect it originates
+from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
- <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
-laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
-<a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
-borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
-gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
-representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
-representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
-gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
-
-<p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
-over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
-sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
-detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
-ansvarlig.</p>
-
-<p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
-brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
-stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
-
-<p><blockquote><pre>
-Fra: Petter Reinholdtsen
-Sendt: 11. januar 2011 10:42
-Til: info (at) stortinget.no
-Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
-
-Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
-stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
-Stortinget?
-
-Vennlig hilsen,
---
-Petter Reinholdtsen
-</pre></blockquote></p>
-
-<p>Svaret kom noen timer senere:</p>
-
-<p><blockquote><pre>
-From: Postmottak Informasjonshjornet
-To: Petter Reinholdtsen
-Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
-Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
-
-Hei.
-Takk for henvendelsen.
-
-Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
-muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
-pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
-funksjon.
-<a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
-
-Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
-har vært behandlet i Stortinget.
-
-Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
-ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
-utskrift.
-
-Med vennlig hilsen
-Elin B. Relander Tømte
-Stortingets Informasjonsseksjon
-tlf 23313596
-
-www.stortinget.no
-www.tinget.no
-</pre></blockquote></p>
-
-<p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
-fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
-på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
-gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
-at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
-<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
+ <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
+dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
+ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig
+må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
+og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
+Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
+militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
+si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
+mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
+ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
+
+<p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
+enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
+mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
+sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
+tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
- <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Inspirert av
-<a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
-som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
-lyst til å gjøre det samme med folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Håpet
-er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
-skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
-skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
-til Skolelinux-prosjektet.</p>
-
-<p>Først ut er nyvalgt leder i
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
-organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
-alltid flere medlemmer, så
-<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
-deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
-for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
-som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
-hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
-fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
-bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
-primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
-<a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
-jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
-FRISK sin hjemmeside.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
-Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
-og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller
-2003.</p>
-
-<p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
-ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
-det selv.</p>
-
-<p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
-Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
-bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
-pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
-men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
-på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
-Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
-nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
-en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
-tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
-bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
-Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
-Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
-GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
-læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
-
-<p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
-Thunderbird og Evolution til e-post,
-
-<p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
-
-<p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
-som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
-veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
-å bli hektet :)</p>
+ <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
+<a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
+på Stortinget</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
+For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
+håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
+registrerer at det i Danmark
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
+å redusere friheten</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
+berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
+å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
+er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
+innføres.</p>
+
+<p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
+uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
+stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
+ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
+ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
+begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
+noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
+noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
+mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
+og bør aldri glemmes.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff