-<p>UD viser til at brevet omhandler et møte i Pentagon med et
-avgrenset utvalg NATO-nasjoner der arrangør ikke hadde til hensikt å
-gjøre innholdet offentlig kjent, samt at innsyn kan gi redusert
-tilgang til lignende informasjon og slik ha skadevirkninger for norske
-utenrikspolitiske interesser. Den nevnte veilederen uttrykker
-imidlertid:</p>
-
-<blockquote>
-'Kravet om at unntak må vere påkravd, vil likevel i praksis føre til
-at det oftare ikkje vil vere høve til å gjere unntak der det ligg føre
-ein fast praksis enn der det gjeld ei folkerettsleg plikt til
-hemmeleghald (fyrste ledd bokstav a). Ei rekkje statar fører no ein
-meir open utanrikspolitikk. Dette påverkar internasjonal
-praksis. Jamvel om det framleis ligg føre ein internasjonal praksis på
-eit område, vil det dermed ikkje i alle tilfelle vere fare for
-skadeverknader dersom det blir gitt innsyn i opplysningar som er
-omfatta av ein slik praksis.' (s.132-133)
-</blockquote>
-
-<p>At unntaket må være påkrevd av hensyn til Norges utenrikspolitiske
-interesser setter et strengt vilkår for å unnta opplysninger
-innsyn. Ut fra ordlyden er det altså ikke nok at det er ønskelig eller
-mest hensiktsmessig. Justis- og politidepartementet forklarer det slik
-i veilederen:</p>
-
-<blockquote>
-'At unntak må vere «påkravd» inneber at det må eksistere ei verkeleg
-fare for at innsyn kan gje skadeverknader av eit visst omfang for
-norske utanrikspolitiske interesser. Fjerntliggjande og små farar for
-skadeverknader er ikkje tilstrekkeleg.' (s.128)
-</blockquote>
-
-<p>Det anføres at det ikke eksisterer en fare for skade dersom det gis
-innsyn.</p>
-
-<p>Avslag begrunnet i bokstav c forutsetter at opplysningene gjelder norske forhandlinger, forhandlingsstrategier og lignende der innsyn vil kunne svekke Norges forhandlingsposisjon. Det følger av veilederen at unntaket som hovedregel kun gjelder fram til forhandlingene er avsluttet:</p>
-
-<blockquote>
-'Etter at forhandlingane er avslutta vil det vanlegvis ikkje lenger vere behov for å gjere unntak for opplysningar om forhandlingsposisjonar og liknande. Høvet til å gjere unntak etter fyrste ledd bokstav c gjeld difor i utgangspunktet berre inntil dei aktuelle forhandlingane er avslutta.' (s.133)
-</blockquote>
-
-<p>De aktuelle forhandlingene er avsluttet for tre år siden. Følgelig
-kan ikke dokumentet som det begjæres innsyn i, unntas offentlighet. SD
-viser imidlertid til at dokumentet 'tilkjennegir posisjoner' og til at
-forhandlinger om regulering av Internett fremdeles pågår 'i ulike
-internasjonale fora der Norge deltar'. Mot dette anføres at Norges
-posisjon ikke kan være ukjent for andre forhandlingspartnere og at den
-norske offentligheten har rett på å kjenne Norges posisjon. Dette får
-ekstra vekt ved at spesifikke posisjoner inntatt for tre år siden, vil
-være utdaterte og irrelevante for de forhandlingene som fortsatt
-pågår, mens de store linjene som fortsatt er relevante, er kjente
-posisjoner hos forhandlingspartnerne. Disse sistnevnte posisjonene er
-igjen av stor offentlig interesse. Dermed må SD falle tilbake på
-utgangspunktet om at unntaket ikke kommer til anvendelse fordi det er
-tre år siden de aktuelle forhandlingene ble avsluttet.</p>
-
-<p>Subsidiært anføres at sistnevnte uansett må tillegges avgjørende
-vekt i vurderingen av meroffentlighet. Dette gjelder både i
-vurderingen opp mot bokstav b og c i §20. Uten å praktisere
-meroffentlighet kan ikke det offentlige rommet bidra med viktige
-innsikter vedrørende regulering av Internettet. Det vitenskapelige
-miljøet og andre fagfolk avspises i stedet med å ta nye reguleringer
-til etterretning. Internettet angår oss alle, og ikke bare statens
-sikkerhet, men alles sikkerhet mot å bli overvåket og mot at
-personopplysninger kommer på avveie. Den enkelte borger trenger i et
-velfungerende demokrati å kunne gjøre seg kjent med hva som er Norges
-posisjoner i reguleringen av Internettet. Offentligheten har således
-en særskilt interesse i at det praktiseres meroffentlighet i saker som
-vedgår 'Internet Governance' og sikkerhet.</p>
-
-<p>Det er for øvrig påtakelig at UD og SD begrunner avslaget
-ulikt. Begrunnelsene framstår dermed som tilfeldige og
-vikarierende. Hvorfor vektlegger ikke SD at det er forutsatt at møtet
-ikke skulle være offentlig? Er det slik å forstå at SD mener at dette
-ikke er tilfellet? Hvorfor vektlegger ikke UD at Norges posisjoner med
-tanke på framtidige forhandlinger vil bli avdekket? Mener UD at dette
-ikke er tilfellet?</p>
-
-<p>Det anføres at de ulike begrunnelsene viser at begjæringen om
-innsyn ikke har vært grundig vurdert, og dermed enda mindre hvilke
-opplysninger som i tilfellet må unntas offentlighet. I stedet antyder
-de ulike begrunnelsene at UD eller SD, eller begge, summarisk avslår
-innsyn basert på overflatiske kriterier uten en konkret rettslig
-vurdering av hvilke opplysninger som det kan gjøres unntak for. Dette
-blir særlig framtredende tatt i betraktning at dokumentet er tre år
-gammelt og spesifikke posisjoner i det aktuelle møtet vil være
-utdaterte mens generelle posisjoner vil være av største allmenne
-interesse. SD kan ikke bli hørt med, jf. det endelige avslaget av
-28.8.2105, at i 'denne saken unntas hele dokumentet, fordi hele
-dokumentet inneholder informasjon som oppfyller unntaksvilkårene' i
-§20.</p>
-
-<p>Likeledes for unntak etter bokstav b, selv om arrangøren vil at
-møtet skulle unntas offentlighet, må UD vurdere hvilke opplysninger
-som er påkrevd unntatt ut fra om innsyn vil utgjøre en fare for
-skadevirkninger av et visst omfang for norske utenrikspolitiske
-interesser. Dersom UD ikke gjør det, vil enhver forutsetning om
-ikke-offentlighet innebære at alle dokumenter i sin helhet alltid
-unntas offentlighet. Dette vil være i direkte strid med bokstav b i
-§20 som ikke gir en generell adgang til å holde dokumenter unna
-offentligheten. Dette har lovgiver allerede vurdert og konkret tatt
-stilling til og, som påpekt, gir bokstav b kun unntak for
-opplysninger, ikke for dokumenter. Til dette anfører vi at det er
-direkte feil når det i den omtalte veilederen står at delvis 'innsyn
-vil truleg i praksis oftast vere aktuelt når det blir gjort unntak
-etter § 20 fyrste ledd bokstav c' (s. 134). Det er ikke holdepunkter
-for en slik tolkning i forarbeidene. Videre bemerker denne siden at
-verken UD eller SD har påberopt seg at 'det vil vere urimeleg
-arbeidskrevjande [...] å skilje' ut deler av dokumentet.</p>
-
-<p>Det anføres avslutningsvis at en lettvin vurdering og avslag av
-innsynsbegjæringen understreker at departementene ikke kan ha vurdert
-meroffentlighet slik §11 forutsetter.</p>
-
-</blockquote>
-
-<p>Klagesaken fikk saksnummer 2015/2866 hos Sivilombudsmannen, og
-foreløpig svar fulgte noen dager etter at vi sendte inn klagen:
-
-<blockquote>
-<p>FORELØPIG SVAR - SAK OM INNSYN I BREV OM «INTERNET GOVERNANCE»</p>
-
-<p>Ombudsmannen har mottatt ditt brev 17. september 2015 med vedlegg på
-vegne av Norsk Unix User Group, som igjen representerer sitt medlem
-Petter Reinholdtsen. Brevet ble mottatt her 14. oktober 2015.</p>
-
-<p>Saken gjelder for det første spørsmål om rett til innsyn hos
-Utenriksdepartementet og Samferdselsdepartementet i et dokument med
-tittelen «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet».
-Det klages på Utenriksdepartementets avslag på innsyn i dokumentet
-23. juli 2015 og Samferdselsdepartementets avslag på innsyn, som etter
-klage ble opprettholdt 28. august 2015. Klagen gjelder også manglende
-journalføring hos FN-delegasjonen i Genève.</p>
-
-<p>Samferdselsdepartementet er i brev herfra i dag bedt om å oversendte
-sakens dokumenter, se vedlagte kopi. Når dokumentene er mottatt, vil
-ombudsmannen vurdere om den delen av klagen som gjelder
-Samferdselsdepartementets behandling av innsynsbegjæringen gir grunn
-til videre behandling.</p>
-
-<p>Det fremgår av klagen at Reinholdtsen klaget til Utenriksdepartementet
-på departementets avslag, men at han ikke har fått svar, og at han
-purret departementet 7. oktober 2015. Det er herfra tatt kontakt med
-Utenriksdepartementet Birger Veum opplyste til seniorrådgiver
-Elisabeth Fougner, at svaret på grunn av en intern misforståelse ikke
-er blitt sendt ut, men at Reinholdtsen nå vil få svar i løpet av få
-dager.</p>
-
-<p>Ombudsmannens kontroll med forvaltningen skal være etterfølgende. Det
-vil si at en sak ikke kan behandles før den er endelig avgjort i
-forvaltningen. I første omgang må Norsk Unix User Group derfor
-avvente Utenriksdepartementet behandling av klagen. Når departementet
-har gitt et svar, kan det eventuelt rettes en ny klage hit om saken.
-Dersom Reinholdtsen ikke snarlig mottar svar fra departementet kan det
-også sendes en ny klage hit om dette.</p>
-
-<p>Prinsippet om at ombudsmannens kontroll skal være etterfølgende
-tilsier også at Riksarkivet, som har tilsynssvar for arkivarbeid i
-offentlige organer, bør ta stilling til klagen på manglende
-journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Genève før spørsmålet
-behandles her. Norsk Unix User Group må derfor i første omgang ta
-denne delen av klagen opp med Riksarkivet. Når Riksarkivet har tatt
-endelig stilling til Journalføringsspørsmålet, kan det eventuelt
-rettes en ny klage hit om dette spørsmålet.</p>
-
-<p>Det vil bli gikk tilbakemelding i saken om Samferdselsdepartementets
-avslag på innsyn innen 2 - 4 uker.</p>
-</blockquote>
-
-<p>Henvendelsen fra Sivilombudsmannen til Samferdselsdepartementet ble
-gitt samme saksnummer som opprinnelig avslag (sak
-<a href="https://oep.no/search/result.html?period=none&dateType=documentDate&descType=both&caseNumber=2015%2F3192&senderType=both&documentType=all&list2=89&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2015/3192</a>),
-og jeg ser fra Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) at
-Samferdselsdepartementet har svart Sivilombudsmannen 2015-10-29.
-Venter spent på hva de kommer frem til der.</p>
-
-<p>Vi ble bedt om å ta opp manglende journalføring først med
-Riksarkivet, så der sendte jeg inn et
-<a href="https://www.mimesbronn.no/request/journalforing_av_brevepost_for_k">spørsmål
-om innsyn i praksis og klage på manglende journalføring via Mimes
-brønn</a>, og har fått beskjed om at denne har fått
-<a href="https://oep.no/search/result.html?period=none&fromDate=&toDate=&dateType=documentDate&caseDescription=&descType=both&caseNumber=2015%2F29039&documentNumber=&sender=&senderType=both&documentType=all&legalAuthority=&archiveCode=&list2=159&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">saksnummer
-2015/29039</a>. Den saken har ikke dukket opp på OEP i skrivende
-stund, men jeg antar den kommer inn om noen dager.</p>
-
-<p>Samtidig som Sivilombudsmannen sendte oss det foreløpige svaret om
-avslaget fra Samferdselsdepartementet kom Utenriksdepartementets svar
-der de opprettholdt avslaget på innsyn. Dette sendte vi beskjed om
-til Sivilombudsmannen like etter:
-
-<blockquote>
-<p>Vi viser til Sivilombudsmannens foreløpige svar av 22.10.2015.</p>
-
-<p>Utenriksdepartementet opprettholdt den 22.10.2015 sitt avslag, se
-siste postering i linken:</p>
-
-<p><<a href="https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p">https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p</a>></p>
-
-<p>Originaldokumentet fra Utenriksdepartementet kan lastes ned fra den
-samme posteringen.</p>
-
-<p>Saken er dermed endelig avgjort i forvaltningen. Vi ber
-Sivilombudsmannen om å ta opp igjen vår klage til fortsatt
-behandling.</p>
-</blockquote>
-
-<p>Dette brevet ble tilordnet ny sak 2015/3077 hos Sivilombudsmannen,
-som så vidt jeg kan forstå gjelder klagen mot Utenriksdepartementet.
-Postjournalen hos Sivilombudsmannen har kun det ene dokumentet så
-langt, og jeg fant ingenting hos Utenriksdepartementet fra
-Sivilombudsmannen i OEP. Regner med at det dukker opp mer om noen
-dager, når Sivilombudsmannen har bedt om mer informasjon.</p>
-
-<p>Jeg venter spent på fortsettelsen.</p>