- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Freedombox_on_Dreamplug__Raspberry_Pi_and_virtual_x86_machine.html">Freedombox on Dreamplug, Raspberry Pi and virtual x86 machine</a></div>
- <div class="date">14th March 2014</div>
- <div class="body"><p>The <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">Freedombox
-project</a> is working on providing the software and hardware for
-making it easy for non-technical people to host their data and
-communication at home, and being able to communicate with their
-friends and family encrypted and away from prying eyes. It has been
-going on for a while, and is slowly progressing towards a new test
-release (0.2).</p>
-
-<p>And what day could be better than the Pi day to announce that the
-new version will provide "hard drive" / SD card / USB stick images for
-Dreamplug, Raspberry Pi and VirtualBox (or any other virtualization
-system), and can also be installed using a Debian installer preseed
-file. The Debian based Freedombox is now based on Debian Jessie,
-where most of the needed packages used are already present. Only one,
-the freedombox-setup package, is missing. To try to build your own
-boot image to test the current status, fetch the freedom-maker scripts
-and build using
-<a href="http://packages.qa.debian.org/vmdebootstrap">vmdebootstrap</a>
-with a user with sudo access to become root:
-
-<pre>
-git clone http://anonscm.debian.org/git/freedombox/freedom-maker.git \
- freedom-maker
-sudo apt-get install git vmdebootstrap mercurial python-docutils \
- mktorrent extlinux virtualbox qemu-user-static binfmt-support \
- u-boot-tools
-make -C freedom-maker dreamplug-image raspberry-image virtualbox-image
-</pre>
-
-<p>Root access is needed to run debootstrap and mount loopback
-devices. See the README for more details on the build. If you do not
-want all three images, trim the make line. But note that thanks to <a
-href="https://bugs.debian.org/741407">a race condition in
-vmdebootstrap</a>, the build might fail without the patch to the
-kpartx call.</p>
-
-<p>If you instead want to install using a Debian CD and the preseed
-method, boot a Debian Wheezy ISO and use this boot argument to load
-the preseed values:</p>
-
-<pre>
-url=<a href="http://www.reinholdtsen.name/freedombox/preseed-jessie.dat">http://www.reinholdtsen.name/freedombox/preseed-jessie.dat</a>
-</pre>
-
-<p>But note that due to <a href="https://bugs.debian.org/740673">a
-recently introduced bug in apt in Jessie</a>, the installer will
-currently hang while setting up APT sources. Killing the
-'<tt>apt-cdrom ident</tt>' process when it hang a few times during the
-installation will get the installation going. This affect all
-installations in Jessie, and I expect it will be fixed soon.</p>
-
-<p>Give it a go and let us know how it goes on the mailing list, and help
-us get the new release published. :) Please join us on
-<a href="irc://irc.debian.org:6667/%23freedombox">IRC (#freedombox on
-irc.debian.org)</a> and
-<a href="http://lists.alioth.debian.org/mailman/listinfo/freedombox-discuss">the
-mailing list</a> if you want to help make this vision come true.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html">Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927?</a></div>
+ <div class="date">12th December 2014</div>
+ <div class="body"><p>For noen dager siden
+<a href="http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket">annonserte
+Nasjonalbiblioteket gladnyheten</a> om at de i sine arkiver hadde
+funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn
+Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
+nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden.
+Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt
+magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv. 5,5
+minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.</p>
+
+<p>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
+publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen
+har jeg fra Lawrence Lessig og boken
+<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>, som jeg holder på
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">å
+oversette til norsk</a>:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
+ amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
+ biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
+ og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
+ utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.</p>
+
+<p>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde
+ kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
+ opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
+ filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
+ så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475
+ filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
+ i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
+ eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
+ til filmselskapet.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
+fri. En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
+allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
+felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
+det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
+sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme
+meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske
+vernetiden på
+<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2">Lovdata</a>
+og </a>Wikipedia</A>. Her er et relevant <a
+href="https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid">utsnitt fra
+siden om opphavsrett i den norske Wikipedia</a>:</p>
+
+<p><blockquote>
+ Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70
+ år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk
+ gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
+ i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
+ dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
+ begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
+ disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70
+ år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
+ økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
+ utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
+ blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
+ tilgjengeliggjøring.
+</blockquote></p>
+
+<p>I følge nettstedet
+<a href="http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75">The
+Encyclopedia of Disney Animated Shorts</a> er følgende personer gitt
+æren for denne kortfilmen:</p>
+
+<dl>
+
+<dt>Regissør</dt>
+<dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney">Walt Disney</a> (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037</dd>
+
+<dt>Animasjon
+<dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks">Ub Iwerks</a> (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042
+<br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton">Rollin "Ham" Hamilton</a> (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
+<br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising">Hugh Harman</a> (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053</dd>
+
+<dt>Kamera
+<dd>Mike Marcus (?-?)</dd>
+
+</dl>
+
+<p>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er
+ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
+jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
+i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen
+rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.</p>
+
+<p>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
+filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126
+år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er
+relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt. Etter
+det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
+offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
+på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.</p>
+
+<p>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
+sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis.
+Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
+og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
+for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.</p>