<atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
- <link>F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html</link>
- <guid isPermaLink="true">F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html</guid>
- <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
+ <title>Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</title>
+ <link>Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 19 Apr 2010 17:10:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Jeg ble glad for å se under
-<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
-medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
-fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
-sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
-videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
-kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
-under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
-Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
-webserver og komprimert.</p>
+<p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
+thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
+touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
+conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
+book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
+Copyright, and the Future of the Future" is available with few
+restrictions on the web, for example from
+<a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
+epub-version from
+<a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
+<a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
+strongly recommend this book.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Min reprap tar sakte form</title>
- <link>Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
- <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
+ <title>Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</title>
+ <link>Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 14 Apr 2010 17:20:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
-blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
-hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
-blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
-ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
-tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
-forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
-relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p>
+<p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
+NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
+about the need to start using Kerberos in Skolelinux. Setting up a
+Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
+place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
+have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
+directories, and over to an architecture where the infrastructure do
+not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
+users and cryptographic keys instead.</p>
-<p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
-tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
-Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
-blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
-inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
-stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
+<p>A challenge will be integration and administration. Is there a
+Kerberos implementation for Debian where one can control the
+administration access in Kerberos using LDAP groups? With it, the
+school administration will have to maintain access control using flat
+files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
-<p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
-dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
-fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
+<p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
+pam-ccreds (offline password check) work together. Anyone know?</p>
-<p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
-Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
-koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
-optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
-ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
+<p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
+Nagios. I have no idea how much work that will be to implement. We
+would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
+shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
+to work properly.</p>
-<p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
-Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
-plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
-de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
-arbeidet.</p>
+<p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
+skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
+configuration and integration. A natural starting point would be
+setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
+rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
+time.</p>
+
+<p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
+I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
+presentation, and start using Kerberos at home. The video show show
+up in a few days.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Norge trenger en personvernforening</title>
- <link>Norge_trenger_en_personvernforening.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Norge_trenger_en_personvernforening.html</guid>
- <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100</pubDate>
+ <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</title>
+ <link>P___vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">P___vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 21:15:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
-<a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>. Norge
-trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
-og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
-personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
-får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
-lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
-nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
-å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
-vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
-tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
-sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
-nå får vi se om noen er enig.</p>
+<p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
+melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
+provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
+fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
+ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
+uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
+utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
+Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
+
+<p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
- <link>Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
- <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
+ <title>After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</title>
+ <link>After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 18:15:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
-patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
-begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
-begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
-for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
-at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
-sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
-<a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
+<p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
+in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
+when the user log out. A bug was submitted against the xfree86-common
+package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
+and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
+Today, this finally paid off.</p>
+
+<p>The framework for this feature was today commited to the git
+repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
+been updated to use this framework. Next on my agenda is to make sure
+kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
-<p>I dag kom jeg over
-<a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
-bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
-privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
-er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
-forteller videre at noen jobber med å skrive
-<a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
-tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
-Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
-privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
-forretningshemmeligheter framover.</p>
+<p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
+user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
+after a user. With this framework in place, we finally can do that in
+a generic way that work with all display managers using this
+framework. My goal is to get all display managers in Debian use it,
+similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
- <link>Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
- <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
+ <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
+ <link>Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
-og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
-pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
-<a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
-<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
-European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
-<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.
-
-Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
-ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
-arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
-kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
-noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
-
-<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
-<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
-<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
-definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
-ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
-ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
-fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
-oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
-
-<blockquote>
-<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
+<p>Den norske bokbransjen har
+<a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
+digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
+<a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
+har sagt nei</a>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
+bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
+eller nei.
+<a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
+medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
+lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
+(DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
+gjerne gjøre for min del.</p>
-<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
-som følger:</p>
-<ul>
-<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
-stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
-det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
-tid.</li>
-<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
-organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
-beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
-å delta.</li>
-<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
-tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
-bruke den uten begresninger.</li>
-<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
-ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
-<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
-</ul>
-<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
-måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
-produkter basert på standarden.</p>
-</blockquote>
+<p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
+kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
+restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
+mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
+Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
+lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
+få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
-<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
+<p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
+DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
+til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
+Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
+de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
+tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
+Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
+tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
+<a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
+der</a> for å se hva de har.
</description>
</item>
<item>
- <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
- <link>Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</guid>
- <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
+ <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</title>
+ <link>Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 11 Feb 2010 17:15:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Kom over
-<a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
-bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
-Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
-Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
-<a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
-Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
-svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
-utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
+<p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
+shipped. This was a major leap forward for the project, and I am very
+pleased that we finally got the release wrapped up. Work on the first
+point release starts imediately, as we plan to get that one out a
+month after the major release, to include all fixes for bugs we found
+and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
-<p>Innlegget minner meg på
-<a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
-presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
-utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
-se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
-<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
-og
-<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
-oppløsning.</p>
+<p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
+
+<p>After this first point release, my plan is to focus again on the
+next major release, based on Squeeze. We will try to get as many of
+the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
+and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
- <link>ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</link>
- <guid isPermaLink="true">ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</guid>
- <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
+ <title>Danmark går for ODF?</title>
+ <link>Danmark_g__r_for_ODF_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Danmark_g__r_for_ODF_.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>I går publiserte
-<a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
-<a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
-og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
-Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
-regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
-at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
-en titt på de andre statlige instansene også.</p>
+<p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
+<a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
+fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
+brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
+
+<p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
+kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
+til artikkelen og
+<a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
+annen artikkel</a> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:</p>
+
+<p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
+implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
+platforme.</blockquote></p>
-<p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
-henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
-hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
-Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
+<p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
- <link>Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
- <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
+ <title>Automatic Munin and Nagios configuration</title>
+ <link>Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
-ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
-og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
-noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
-var involvert i
-<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
-(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
-"hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
-hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
-hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
-hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
-kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
-utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
-kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
-et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
-opphavsrettsloven.</p>
+<p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
+Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
+days, is automatic configuration of the service monitoring system
+Nagios. The previous release had automatic configuration of trend
+analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
+further.</p>
-<p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
-i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
-ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
-slike lesere.</p>
+<p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
+configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is
+configured to be a server for the
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
+system</a> I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary
+system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
+work. In short, the system provide a centralised collector of
+information about the computers on the network, and a client on each
+computer submitting information to this collector. This allow for
+automatic information on which packages are installed on each machine,
+which kernel the machines are using, what kind of configuration the
+packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin
+and Nagios configuration.</p>
-<p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
-materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
-som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
-for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
-De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
-kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
-bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
-tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
-til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
-gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
-og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
-intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
-eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
+<p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
+munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
+client and graphs from the statistics collected from that machine show
+up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
-<p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
-For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
-seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
-dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
-for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
-opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
-med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
-til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
-er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
-sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
-utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
-det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
-fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
-rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
-begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
-å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
-de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
+<p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
+automatically monitored for network presence (ping and any network
+services detected). In addition, all computers (also laptops) with
+the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
+sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
+raid status, swap free and other checks that need to run locally on
+the machine.</p>
-<p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
-<a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
-institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i
-dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
-innholdet hvis de endres):</p>
+<p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
+based on Lenny will be able to check the health of his installation
+with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
+keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
-<blockquote><p>Betingelser for bruk av data
-<br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
-eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
-(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
-PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
-dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
-brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
-PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
-opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
-gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
-kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
-kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
-PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
-oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
-uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
-vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
-
-<p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
-tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
-reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
-at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
-resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
-videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
-ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
-strid med kriteriene for Free Software
-<a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
-av FSF</a>,
-<a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
-Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
-publisert i
-<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
-folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
-ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
-Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
-GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
-og endrer på betingelsene.</p>
+<p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
+is to set the password used to get access via HTTP. The system
+administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
+nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
+it to be able to log into the Nagios web pages. After that,
+everything is taken care of.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>When web browser developers make a video player...</title>
- <link>When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
- <guid isPermaLink="true">When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
- <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
+ <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
+ <link>Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
-to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
-page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
-good set of HTML tags together to get working embedded video in all
-browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
-will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
-browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
-formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
-browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
-recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
-There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
-&lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
-the &lt;applet&gt; tag. All of these take a lot of options, and
-finding the best options is a major challenge.</p>
-
-<p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
-href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
-a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
-I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
-from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
-definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
-instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
-of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
-for several minutes for the downloading to finish. When the download
-is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
-download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
-discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
-to get a play button to pres to start the video. Adding
-autoplay="true" did not help. I sure hope this is a misfeature of the
-test version of Opera, and that future implementations of the
-&lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
-playing when the download is done.</p>
-
-<p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
-<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
-from the nuug site</a>. Will have to test it with the new Firefox
-too.</p>
+<p>Via Slashdot fant jeg en
+<a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
+kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går. Den
+forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
+totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
+sikrere. Anbefales på det varmeste.</p>
-<p>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
-to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
-am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
-sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
+<p>Oppdatering: Kom over
+<a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
+en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
+på flyplassene.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
- <link>Fiksgatami_begynner____ta_form.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Fiksgatami_begynner____ta_form.html</guid>
- <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
+ <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
+ <link>Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
-med en norsk utgave av
-<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
-et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
-rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
-å bruke kart og web. <a href="http://www.fiksgatami.no">En
-testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
-USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
-Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
-finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
-Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
-til ny funksjonalitet.
-<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
-trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
-hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
-kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
-lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
-med dem. Dette blir bra.</p>
+<p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
+av en avgjørelse på årsmøtet i
+<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
+Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
+initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
+å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
+Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
+mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
+møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
+2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
+hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
+Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
+til å arrangere
+<a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
+demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>. Blant de som sto bak
+demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
+Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
+som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
+deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
+initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
+besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
+behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
+av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
+interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
+<a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
+sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
+Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
+Resten er historie. :)</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff