<atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Min reprap tar sakte form</title>
- <link>Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
- <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
+ <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
+ <link>Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
-blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
-hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
-blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
-ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
-tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
-forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
-relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p>
-
-<p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
-tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
-Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
-blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
-inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
-stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
-
-<p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
-dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
-fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
-
-<p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
-Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
-koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
-optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
-ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
-
-<p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
-Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
-plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
-de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
-arbeidet.</p>
+<p>Det er svært gledelig å se at
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
+fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
+opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
+er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
+behandlet, som har
+<a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
+å hjelpe en av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
+Polen.</p>
+
+<p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
+kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
+Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
+en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
+det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
+eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
+tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
+katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
+De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
+en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
+publiserer, ikke noen andre.</p>
+
+<p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
+publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Norge trenger en personvernforening</title>
- <link>Norge_trenger_en_personvernforening.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Norge_trenger_en_personvernforening.html</guid>
- <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100</pubDate>
+ <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
+ <link>Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
-<a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>. Norge
-trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
-og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
-personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
-får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
-lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
-nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
-å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
-vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
-tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
-sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
-nå får vi se om noen er enig.</p>
+<p>Under helgens utviklersamling i
+<a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
+satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
+medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
+skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
+memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
+medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
+registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
+hjertelig velkommen til
+<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
+inn</a>. Formålet lyder:</p>
+
+<blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
+av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
+2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
+GNU.</blockquote>
</description>
</item>
<item>
- <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
- <link>Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
- <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
+ <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
+ <link>Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
-patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
-begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
-begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
-for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
-at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
-sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
-<a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
-
-<p>I dag kom jeg over
-<a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
-bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
-privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
-er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
-forteller videre at noen jobber med å skrive
-<a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
-tittel Intellectual Property</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
-Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
-privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
-forretningshemmeligheter framover.</p>
+<p>Min hovedbankforbindelse,
+<a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
+blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
+for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
+bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
+kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
+lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
+hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
+BankID-avtalen.</p>
+
+<p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
+meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
+bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
+oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
+Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
+all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
+uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
+min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
+konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
+er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
+seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
+(eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
+rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
+
+<p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
+offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
+"signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
+nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
+sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
+skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
+passord.</p>
+
+
+<p>I postbankens
+<a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
+for BankID</a> står følgende:</p>
+
+<blockquote>
+ <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
+
+ <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
+ avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
+ identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
+ meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
+ elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
+ tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
+ har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
+</blockquote>
+
+<p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
+å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
+også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og
+signering av meldigner synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
+banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
+for å få BankID.</p>
+
+<p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
+banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
+kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
+nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes
+altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
+signere avtaler på vegne av meg.</p>
+
+<p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
+alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
+sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
+dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
+fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
+og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.] Det som er situasjonen er
+dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
+vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
+gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
+
+<p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
+til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
+bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
+kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
+begrensing.</p>
+
+<p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
+href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
+regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
+nettbankkontroll over egne midler. :(
</description>
</item>
<item>
- <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
- <link>Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
- <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
+ <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
+ <link>Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
-og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
-pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
-<a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
-<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
-European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
-<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.
-
-Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
-ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
-arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
-kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
-noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
-
-<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
-<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
-<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
-definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
-ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
-ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
-fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
-oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
+<p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
+melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
+hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
+Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
+resultatet fra den rettsaken.</p>
-<blockquote>
-<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
-
-<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
-som følger:</p>
-<ul>
-<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
-stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
-det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
-tid.</li>
-<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
-organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
-beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
-å delta.</li>
-<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
-tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
-bruke den uten begresninger.</li>
-<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
-ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
-<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
-</ul>
-<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
-måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
-produkter basert på standarden.</p>
-</blockquote>
+<p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
+Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
+utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
+sensur". Jeg tok en titt på
+<a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
+som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
+Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
+av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed
+virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
+tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
+korrekt sitert.</p>
-<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
+<p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
+etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
+ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
+musikkbransjenes egne tall? De har
+<a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
+demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
+bruk av musikk.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
- <link>Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</guid>
- <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
+ <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
+ <link>MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Kom over
-<a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
-bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
-Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
-Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
-<a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
-Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
-svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
-utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
-
-<p>Innlegget minner meg på
-<a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
-presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
-utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
-se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
-<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
-og
-<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
-oppløsning.</p>
+<p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
+<a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
+hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
+bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
+på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
+en
+<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
+jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
+bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
+kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
+imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
+mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
+plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
+papirbøker.</p>
+
+<p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
+materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
+DRM må anses som et kjøp.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
- <link>ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</link>
- <guid isPermaLink="true">ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</guid>
- <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
+ <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
+ <link>Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>I går publiserte
-<a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
-<a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
-og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
-Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
-regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
-at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
-en titt på de andre statlige instansene også.</p>
-
-<p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
-henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
-hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
-Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
+<p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
+oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
+En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
+ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
+det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
+
+<p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
+sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
+mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
+Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
+
+<p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
+livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
+lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
+oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
+som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
+losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
+oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
+uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
+
+<p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
+fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
+brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
+gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
+eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
+sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
+Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
+ikke har sjøkart i båten.</p>
+
+<p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra
+sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
+en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
+og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
+formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
+kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
+konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
+
+<p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
+gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
+om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
+viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
+enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
+
+<p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
+fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
+bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
+
+<p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
+på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
+<a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>. Datagrunnlaget er
+OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
+gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
+det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
- <link>Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
- <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
+ <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
+ <link>Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
-ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
-og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
-noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
-var involvert i
-<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
-(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
-"hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
-hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
-hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
-hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
-kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
-utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
-kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
-et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
-opphavsrettsloven.</p>
-
-<p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
-i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
-ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
-slike lesere.</p>
-
-<p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
-materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
-som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
-for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
-De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
-kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
-bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
-tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
-til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
-gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
-og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
-intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
-eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
-
-<p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
-For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
-seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
-dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
-for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
-opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
-med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
-til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
-er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
-sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
-utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
-det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
-fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
-rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
-begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
-å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
-de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
-
-<p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
-<a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
-institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i
-dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
-innholdet hvis de endres):</p>
-
-<blockquote><p>Betingelser for bruk av data
-<br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
-eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
-(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
-PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
-dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
-brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
-PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
-opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
-gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
-kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
-kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
-PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
-oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
-uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
-vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
-
-<p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
-tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
-reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
-at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
-resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
-videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
-ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
-strid med kriteriene for Free Software
-<a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
-av FSF</a>,
-<a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
-Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
-publisert i
-<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
-folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
-ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
-Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
-GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
-og endrer på betingelsene.</p>
+<p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
+and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
+OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
+'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
+
+<table>
+<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
+<tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
+<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
+<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
+</table>
+
+<p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
+got these numbers:</p>
+
+<table>
+<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
+<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
+<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299 </td> <td>pptx:741</td></tr>
+<tr><td>Regneark</td> <td>ods:187 </td> <td>xlsx:372</td></tr>
+</table>
+
+<p>I wonder how these numbers change over time.</p>
+
+<p>I am aware of Google returning different results and numbers based
+on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
+they are conduced in another country. Because of this, I did the same
+search from a machine in California, USA, a few minutes after the
+search done from a machine here in Norway.</p>
+
+
+<table>
+<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
+<tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
+<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
+<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
+</table>
+
+<p>And with 'site:no':
+
+<table>
+<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
+<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
+<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
+<tr><td>Regneark</td> <td>ods:186 </td> <td>xlsx:296</td></tr>
+</table>
+
+<p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
+numbers.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>When web browser developers make a video player...</title>
- <link>When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
- <guid isPermaLink="true">When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
- <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
+ <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
+ <link>ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
-to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
-page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
-good set of HTML tags together to get working embedded video in all
-browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
-will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
-browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
-formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
-browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
-recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
-There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
-&lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
-the &lt;applet&gt; tag. All of these take a lot of options, and
-finding the best options is a major challenge.</p>
-
-<p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
-href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
-a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
-I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
-from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
-definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
-instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
-of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
-for several minutes for the downloading to finish. When the download
-is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
-download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
-discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
-to get a play button to pres to start the video. Adding
-autoplay="true" did not help. I sure hope this is a misfeature of the
-test version of Opera, and that future implementations of the
-&lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
-playing when the download is done.</p>
-
-<p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
-<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
-from the nuug site</a>. Will have to test it with the new Firefox
-too.</p>
-
-<p>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
-to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
-am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
-sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
+<p>According to <a
+href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
+blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
+29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the
+defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
+Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
+can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
+and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
+close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
+involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
+Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
+
+<p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
+with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
+seminar this autumn.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
- <link>Fiksgatami_begynner____ta_form.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Fiksgatami_begynner____ta_form.html</guid>
- <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
+ <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
+ <link>Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
-med en norsk utgave av
-<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
-et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
-rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
-å bruke kart og web. <a href="http://www.fiksgatami.no">En
-testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
-USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
-Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
-finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
-Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
-til ny funksjonalitet.
-<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
-trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
-hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
-kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
-lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
-med dem. Dette blir bra.</p>
+<p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
+and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
+have been migrated to using dependency based boot sequencing. This
+conclude work me and others have been doing for the last three days.
+It feels great to see this finally part of the default Debian
+installation. Now we just need to weed out the last few problems that
+are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
+
+<p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
+fixing the more fundamental problem of handing the event based
+non-predictable kernel in the early boot.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</title>
- <link>Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</guid>
- <pubDate>Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100</pubDate>
+ <title>Taking over sysvinit development</title>
+ <link>Taking_over_sysvinit_development.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Taking_over_sysvinit_development.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
-følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
-fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
-verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
-tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
-synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
-er skammelig.</p>
-
-<p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
-registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
-kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
-er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
-skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
-intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
-flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
-et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
-totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
-konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
-ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
-arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
-direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
-jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
-
-<p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
-at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
-henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
-har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
-femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
-i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
-uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
-penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
-vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
-beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
-blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
-den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
-motsatte er bevist.</p>
-
-<p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
-når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
-at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
-femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
-Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
-direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
-en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
-kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
-gangen.</p>
-
-<p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
-kontanter for noen dager siden.</p>
+<p>After several years of frustration with the lack of activity from
+the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
+take over the package and become the new upstream. The number of
+patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
+lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
+the package up to date.</p>
+
+<p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
+and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About 10 days ago, I made
+a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
+and Fedora), based on the patches currently in use in these
+distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as
+the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the
+new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
+upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
+development there. The project is registered and currently waiting
+for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
+approved, we will import the old versions from svn and continue
+working on the future release.</p>
+
+<p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
+distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff