More formatting.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 456f0c61df0bd915472a89f52d0ba3af87cc28b0..19d4679468b264d9a4895aeaa9f44d707eacdab9 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,601 +7,739 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Debian Edu in the Linux Weekly News</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 5 Apr 2012 08:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;About two weeks ago, I was interviewed via email about
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt; by
-Bruce Byfield in Linux Weekly News.  The result was made public for
-non-subscribers today.  I am very glad like our Linux solution for
-schools.  Check out his article
-&lt;a href=&quot;https://lwn.net/Articles/488805/&quot;&gt;Debian Edu/Skolelinux: A
-distribution for education&lt;/a&gt; if you want to learn more.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Debian Edu interview: Wolfgang Schweer</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 1 Apr 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Germany is a core area for the
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
-user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang
-Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.
+               <title>Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 26 Jun 2012 08:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I&#39;ve been too busy at home, but finally I found time to wrap up
+another interview with the people behind
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;.
+This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great
+helpers from Spain.  His effort was the reason we added support for
+several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian
+Edu, and have all of these available in the recently published
+&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Debian Edu
+Squeeze&lt;/a&gt; version.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;I&#39;ve studied Mathematics at the university &#39;Ruhr-Universität&#39; in
-Bochum, Germany. Since 1981 I&#39;m working as a teacher at the school
-&quot;&lt;a href=&quot;http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/&quot;&gt;Westfalen-Kolleg
-Dortmund&lt;/a&gt;&quot;, a second chance school.  Here, young adults is given
-the opportunity to get further education in order to do the school
-examination &#39;Abitur&#39;, which will allow to study at a university. This
-second chance is of value for those who want a better job perspective
-or failed to get a higher school examination being teens.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Besides teaching I was involved in developing online courses for a
-blended learning project called &#39;abitur-online.nrw&#39; and in some other
-information technology related projects. For about ten years I&#39;ve been
-teacher and coordinator for the &#39;abitur-online&#39; project at my
-school. Being now in my early sixties, I&#39;ve decided to leave school at
-the end of April this year.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I&#39;m a father, teacher and engineer who is working for the Education
+ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of
+ICT in schools&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;The first information about Skolelinux must have come to my
-attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server
-Project).  At school, we had set up a network at the beginning of 1997
-using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since
-2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin
-clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of
-reach. At home I&#39;m using Debian since years and - subscribed to the
-Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About
-two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only
-known to me) system at school by a well known Debian based system:
-Skolelinux.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Students and teachers appreciated the new system because of a
-better look and feel and an enhanced access to local media on thin
-clients.  The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI
-was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI
-and to easily set up workstations using PXE was of very high value for
-the admin teachers.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux
+project, had been working in parallel for some years, doing very
+similar things, using very similar tools and with similar targets, so
+I decided it was time to join forces as much as possible.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;It&#39;s open source, easy to set up, stable and flexible due to it&#39;s
-Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented!
-So it was a perfect choice.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Being open source, there are no license problems and so it&#39;s
-possible to point teachers and students to programs like
-OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp.  It&#39;s of
-high value to be able to adapt parts of the system to special needs of
-a school and to choose where to get support for this.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;A community of highly skilled experts working together, with a
+really open schema of collaboration and work. I really love the
+concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are
+been used everyday inside Debian Edu.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Nothing yet.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Sometimes the differences in the implementations, laws or
+economical and technical resources in the different countries don&#39;t
+allow us to agree in the same solution for all of us, and several
+approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a
+lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the
+technologies in school.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice,
-Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF
-Annotator).  At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit,
-LibreOffice.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time
+between Iceweasel, &lt;a href=&quot;http://www.geany.org/&quot;&gt;Geany&lt;/a&gt; and
+&lt;a href=&quot;http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator&quot;&gt;Terminator&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But
-that doesn&#39;t seem to work quite well. Now I concentrate on those more
-interested and hope to get multiplicators that way.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I think there is not a single strategy because there are very
+different scenarios: schools with mixed proprietary and free
+environments, schools using only workstations, other schools using
+laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Also the range of ages of the students is very broad and you can
+not use the same solutions for primary schools and secondary or even
+universities. So different strategies are needed.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;But, looking at these differences, and looking back to the things
+we&#39;ve done and implemented, and the places were we have spent most of
+our forces, I think we should focus as much as possible in free
+multi-platform environments, using only standards tools, and moving
+more and more to Internet or network solutions that could be deployed
+using wireless. I think we&#39;ll see more and more personal devices in
+the schools, devices the students and teachers will take home with
+them, so the solutions must be able to be taken at home and continue
+working there.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 56 kommuner
-som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
-oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
-med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
-Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
-Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
-Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
-Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
-Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
-Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
-Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
-FiksGataMi.&lt;/p&gt;
+               <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;min
+forespørsel om kopi av avtale&lt;/a&gt; med MPEG-LA eller andre om bruk av
+MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
+hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
+avtaler&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
+gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
+bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
+H.264».&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
+en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
+sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
+bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
+tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
+står følgende:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
+for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
+at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
+utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
+utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
+med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
+til dato, partar eller liknande.»&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
+følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;em&gt;«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
+er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
+identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
+vanskelege å handsame for forvaltninga.»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;em&gt;«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
+rimeleg utstrekning&#39; kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
+art&#39;. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning&#39; kan
+gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
+arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
+dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
+nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
+mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
+det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning&#39; kan krevje (sjølv
+om det nok skal mykje til).»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
+bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
+vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
+avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
+gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
+gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
+spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
+ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
+om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
+innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
+vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
+henhold til offentleglova § 28 annet ledd.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
+kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
+frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
+jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
+kirkedepartementet, og sendes til NRK.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
+slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
+hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
+for inneværende og forrige måned ligger ute på
+NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
+på forespørsel til innsyn@nrk.no.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Med hilsen
+&lt;br&gt;Dokumentarkivet i NRK
+&lt;br&gt;v/ Elin Brandsrud
+&lt;br&gt;Tel. direkte: 23 04 29 29
+&lt;br&gt;Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
+&lt;br&gt;innsyn@nrk.no&lt;/p&gt;
+
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Svaret kom
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf&quot;&gt;i
+PDF-form som vedlegg på epost&lt;/a&gt;.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
+best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
+på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
+reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
+NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
+burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
+MPEG-LA eller ikke...&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på &quot;2011/371 nrk&quot;
+sendte meg til postjournalen for
+&lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf&quot;&gt;2012-06-19&lt;/a&gt;
+og
+&lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf&quot;&gt;2012-06-20&lt;/a&gt;
+hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
+er &quot;Graphic Systems Regions MA 2378/10E&quot;.  Videre søk etter &quot;Graphic
+Systems Regions&quot; viser at dette er saken til et anbud om
+&quot;&lt;a href=&quot;http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx&quot;&gt;a graphics
+system for 12 or 13 sites broadcasting regional news&lt;/a&gt;&quot; hos Mercell
+Sourcing Service, også omtalt på
+&lt;a href=&quot;http://www.publictenders.net/tender/595705&quot;&gt;Public
+Tenders&lt;/a&gt; og
+&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt;.
+Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
+forespørsel.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
+miljøet rundt
+&lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/&quot;&gt;Open
+Broadcast Encoder&lt;/a&gt;, at listen over de som har lisensavtale med
+MPEG-LA er
+&lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;tilgjengelig
+på web&lt;/a&gt;.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
+etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
+flere andre &quot;Broadcasting Company&quot;-oppføringer.  Lurer på om det betyr
+at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I dag har &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;FRiSK&lt;/a&gt;
-sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
-PC-tetthet på Linux-skoler:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
-landsgjennomsnittet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Oslo, 30 Mars 2012&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
-undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
-Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
-skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
-dårligere enn snittet i landet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
-landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
-PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
-Nord-Odal:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
-til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
-andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
-pengene.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
-at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
-med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
-skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
-Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
-Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
-side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
-PC-tetthet i skoler med Linux.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om Skolelinux/Debian Edu&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
-skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
-godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
-programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
-studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
-med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
-systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
-til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
-administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
-eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
-skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
-Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
-over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
-mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
-Norge og verden.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om FRiSK&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
-dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Knut Yrvin&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Epost: knuty at skolelinux.no
-&lt;br&gt;Mobil: +47 93 479 561&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
-
- &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;http://www.skolelinux.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
- &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;http://www.friprogramvareiskolen.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
- &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&quot;&gt;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
- &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;https://www.wis.no/gsi&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
- &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&quot;&gt;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
- &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
- &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&quot;&gt;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
+               <title>Song book for Computer Scientists</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 24 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Many years ago, while studying Computer Science at the
+&lt;a href=&quot;http://www.uit.no/&quot;&gt;University of Tromsø&lt;/a&gt;, I started
+collecting computer related songs for use at parties.  The original
+version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from
+Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML
+while keeping the ability to create a nice book in PDF format.  I have
+not had time to maintain the book for a while now, and guess I should
+put it up on some public version control repository where others can
+help me extend and update the book.  If anyone is volunteering to help
+me with this, send me an email.  Also let me know if there are songs
+missing in my book.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to
+me today that I really should let all my readers share the joys of
+singing out load about programming, computers and computer networks.
+Especially now that &lt;a href=&quot;http://debconf12.debconf.org/&quot;&gt;Debconf
+12&lt;/a&gt; is about to start (and I am not going).  Want to sing?  Check
+out &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/&quot;&gt;Petter&#39;s
+Computer Science Songbook&lt;/a&gt;.

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi
-denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
-mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
-&lt;a href=&quot;http://www.sandskole.no/&quot;&gt;Sand skole&lt;/a&gt; (Balsfjord kommune)
-og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
-skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
-hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
-Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
-det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
-daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
-&lt;a href=&quot;http://www.bzz.no/&quot;&gt;BzzWare AS&lt;/a&gt; via nett. Maskinparken
-består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
-bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med
-Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
-var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
-video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
-forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
-Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
-utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
-var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
-framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
-&lt;a href=&quot;http://www.greentech.no/&quot;&gt;Greentech&lt;/a&gt; og utrangert utstyr
-fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
-for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
-vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
-ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
-fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
-alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
-Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
-negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
-kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
-samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
-logistikkproblemer.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
-virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
-det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
-kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
-glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
-siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
-hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
-hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
-nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
-brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
-brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
-samarbeid med andre.
-
-Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
-storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
-å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
-til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
-på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
-mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
-dette for enhver pris.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
-og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
-kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
-utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
-skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
-utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
-sliter med uansett OS.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
-drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
-av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
-skrivere og annen daglig drift.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
-(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
-skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
-pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
-men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
-mer som krydder å regne.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
-mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
-fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
-ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
-får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
-en jungel å bevege seg i.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
-&lt;a href=&quot;http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi&quot;&gt;Lwat&lt;/a&gt; hvor man kan krysse
-ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
-eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
-stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
-Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
-men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
-koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
-ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
-lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
-Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
-bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
-jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
-innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
-som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
-villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
-Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
-diskutere og &quot;åpne sinn&quot; på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
-IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
-Bill G sine produkter.
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
-fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
-valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
-gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
-igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
-forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
-konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
-par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
-skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.&lt;/p&gt;
+               <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
+virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
+uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
+pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
+De siste dagene har
+&lt;a href=&quot;http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744&quot;&gt;VG&lt;/a&gt;
+(16. juni),
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3&quot;&gt;Aftenposten
+Utenriks&lt;/a&gt; (11. juni),
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Aftenposten
+Reise&lt;/a&gt; (22. juni),
+&lt;a href=&quot;http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Adressseavisa&lt;/a&gt;
+(22. juni) og
+&lt;a href=&quot;http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Bergens
+Tidene&lt;/a&gt; (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
+en kopi av den Østeriske
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt&quot;&gt;landsbyen
+Hallstatt&lt;/a&gt; i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
+Hong Kong (i følge VG).  Til og med
+&lt;a href=&quot;http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
+har hatt en sak i dag i tillegg til en
+&lt;a href=&quot;http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village&quot;&gt;for
+to uker siden&lt;/a&gt; der de ikke brukte ordet piratkopiering.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
+Norges del er hus i en by beskyttet i
+&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html&quot;&gt;åndsverkloven&lt;/a&gt;
+som &quot;bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket&quot;
+(§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
+levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
+tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
+åndsverkloven.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hallstatt står på
+&lt;a href=&quot;http://whc.unesco.org/en/list/806/&quot;&gt;UNESCOs
+verdensarvliste&lt;/a&gt; pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
+klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
+bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
+åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
+vil.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 27 Mar 2012 00:12:54 GMT</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Næringsminister Trond Giske er av
-&lt;a href=&quot;http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece&quot;&gt;Dagens
-Næringsliv&lt;/a&gt; i dag sitert på å ha sagt følgende:&lt;/p&gt;
+               <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
+distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
+&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 og MPEG4 er jo ikke en
+fri og åpen standard&lt;/a&gt; i henhold til
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;definisjonen
+til Digistan&lt;/a&gt;, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
+en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
+gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
+problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
+nødvendig, så har store aktører som
+&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
+&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/&quot;&gt;regjeringen&lt;/a&gt; skaffet seg en
+slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
+regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
+jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
+og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
+av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
+&lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes Servicesenter&lt;/a&gt;.
+Forespørselen til NRK er veldig lik.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
+&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
+&lt;br&gt;To: postmottak@dss.dep.no
+&lt;br&gt;Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
+ 
+&lt;p&gt;Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
+til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
+spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
+eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
+(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
+via Adobe Flash.  MPEG-LA, &amp;lt;URL:
+&lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/&quot;&gt;http://www.mpeg-la.com/&lt;/a&gt; &amp;gt;, er
+en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
+av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
+bruksrett for MPEG og H.264.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
+videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
+antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
+&lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&lt;/a&gt;
+&amp;gt;:&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

-Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
-større hest”
+
+  &lt;p&gt;6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
+  containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
+  LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
+  NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
+  WITH THE AVC STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
+  WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
+  ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
+  LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
+  IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
+  FROM MPEG LA L.L.C. SEE
+  &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;http://www.mpegla.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+

 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 
 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
-sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
-sitat kreditert Henry Ford som lyder &quot;If I had asked people what they
-wanted, they would have said faster horses&quot;.  Altså ikke større hest,
-men raskere hester.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I følge
-&lt;a href=&quot;http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html&quot;&gt;Patrick
-Vlaskovits i en blogg&lt;/a&gt; i Stanford Business Review, har Henry Ford
-aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
-sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
-&lt;a href=&quot;http://280group.com/blog/?p=1443&quot;&gt;andre kilder&lt;/a&gt; som også
-hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
-kundene ville bedt om raskere hester .&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
-det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
-Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 25 Mar 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html --&gt;
-
-&lt;p&gt;The same Debian Edu developer that did the last screen cast I
-published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how
-to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos,
-allowing users to check their local email account without providing
-any password. The video is embedded here in quarter size,
-and also available from &lt;a href=&quot;https://vimeo.com/38601767&quot;&gt;vimeo&lt;/a&gt;
-and download as a
-&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv&quot;&gt;Ogg
-Theora&lt;/a&gt; file.  Check it out below.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;video id=&quot;kmail-kerberos-movie&quot; width=&quot;256&quot; height=&quot;184&quot; preload controls&gt;
-  &lt;source src=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv&quot; type=&#39;video/ogg; codecs=&quot;theora, vorbis&quot;&#39; /&gt;
-    &lt;p&gt;Download video as
-      &lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv&quot;&gt;Ogg&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt; 
-&lt;/video&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Her er det kun &quot;non-commercial&quot; og &quot;personal and non-commercial&quot;
+aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
+følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
+&lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&lt;/a&gt;
+&amp;gt;:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+
+  &lt;p&gt;15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
+  funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
+  kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
+  AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
+  FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
+  KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (&quot;AVC-VIDEO&quot;)
+  OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
+  PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
+  FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
+  AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
+  FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+  
+&lt;p&gt;Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
+bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
+til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
+private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
+ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
+utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
+her.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
-forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
-Et eksempel er
-&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen&quot;&gt;oppslaget
-i Digi&lt;/a&gt;.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
-Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
-for diskusjonen har vært undersøkelsen
-&lt;a href=&quot;https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand&quot;&gt;Monitor
-2011&lt;/a&gt;, som bruker informasjon fra
-&lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;Grunnskolens Informasjonssystem&lt;/a&gt;
-(GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
-(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
-hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
-har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
-vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
-opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
-Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
-andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
-har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
-bekreftet med offentlige kilder.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det &quot;ifølge GSI
-(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
-grunnskoler (1.-10.trinn)&quot;.  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
-koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
-hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
-landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
-notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
-pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
-flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
-rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
-feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
-elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
-elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
-Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.&lt;/p&gt;
+               <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Aftenposten melder i dag at selgerne av
+&lt;a href=&quot;http://www.erlikoslo.no/&quot;&gt;gatemagasinet =Oslo&lt;/a&gt; er
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html&quot;&gt;irritert
+på at det er kommet en konkurrent på banen&lt;/a&gt; fra organisasjonen
+&lt;a href=&quot;http://oslo.folkerfolk.no/&quot;&gt;Folk er Folk&lt;/a&gt;,
+som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
+første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
+når de nekter &quot;rumenerne&quot; og andre utenlandske tiggere å selge
+gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html&quot;&gt;utenlandske
+tiggere ikke var velkomne som selgere&lt;/a&gt;, og å opprette en konkurrent
+virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at &quot;rumerene&quot;
+utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
+artikkel om at selgerne av
+&lt;a href=&quot;http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/&quot;&gt;gateavisen
+Sorgenfri&lt;/a&gt; i Trondheim også
+&lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20&quot;&gt;utelukker
+utenlandske selgere&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
+artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
+referanser om temaet, fant jeg et
+&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html&quot;&gt;leserbrev
+fra en av stifterne av =Oslo&lt;/a&gt;, som protesterte på
+&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html&quot;&gt;påstander
+fra likestillingsombudet om diskriminering&lt;/a&gt; og forteller at =Oslo
+krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
+for å kunne representere magasinet utad, og at &quot;rumererne&quot; ikke
+ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
+norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
+kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
+med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
+ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
+argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
+Norge ekskluderes.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
+Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
+kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
+er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
+spise av markedsandelene til =Oslo.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Debian Edu interview: John Ingleby</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 21:15:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt;
-users are spread all across the globe.  The second inteview after
-&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;the
-Squeeze release&lt;/a&gt; was publised is with John Ingleby, a teacher and
-long time Linux user in United Kingdom.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings
-Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical
-author/trainer while my children attended the school, and I also
-contributed to the Schoolforge UK community with the aim of
-encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six
-years ago we had about 50 schools interested in some way, but we
-weren&#39;t able to convert many of them into sustainable
-installations.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+               <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
+portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
+men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
+på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
+laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
+lager en
+&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
+med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
+analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
+hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
+håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
+håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
+over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
+må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
+skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
+&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
+Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in
-London which I attended. However at that time our school network had
-just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came
-along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a
-mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as
-well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems
-have always been rather problematic, and we never built a GUI for the
-LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all
-these things we decided to try it.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart
-from that I have always believed in the same &quot;sustainable computing&quot;
-goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which
-would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and
-low-cost IT environment for schools. From my own experience I know
-that a part-time person can teach and manage a network of about 25
-Linux computers, but it would take much more of my time if we had
-proprietary software everywhere.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
+at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
+Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
+utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
+kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;As a newcomer I&#39;m just finding out who&#39;s who in the community and
-how you&#39;re organised, and what your procedures are for dealing with
-various things such as editing manual pages and so-on. The only
-English language mailing list seems to be for developers as well as
-users, so my inbox needs heavy pruning each day!&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
+tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
+offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
+er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
+skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
+offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
+informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Debian Edu - some ideas for the future versions</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 11 Jun 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;During my work on
+&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.nb.html&quot;&gt;Debian Edu
+based on Squeeze&lt;/a&gt;, I came across some issues that should be
+addressed in the Wheezy release.  I finally found time to wrap up my
+notes and provide quick summary of what I found, with a bit
+explanation.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;ul&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Besides the software already mentioned at school we use Samba,
-OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the
-desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I
-use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I&#39;m not sure if
-that counts...)&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;We need to rewrite our package installation framework, as tasksel
+changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages
+with dependencies like our education-* packages), and our installation
+system depend on tasksel tasks in
+/usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package
+installation.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Enable Kerberos login for more services.  Now with the Kerberos
+foundation in place, we should use it to get single sign on with more
+services, and avoiding unneeded password / login questions.  We should
+at least try to enable it for these services:
+&lt;ul&gt;
+
+  &lt;li&gt;CUPS for admins to add/configure printers and users when using
+    quotas.&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;Nagios for admins checking the system status.&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;LDAP for admins updating LDAP.&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;Squid for users when exam mode / filtering is active.&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;ssh for admins and users to save a password prompt.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to
+authenticate users, we should try to block or at least limit access to
+use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it
+is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Merge debian-edu-config and debian-edu-install.  The split made
+sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an
+inconvenience when we update the debconf preseeding values.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Fix partman-auto to allow us to abort the installation before
+touching the disk if the disk is too small.  This is
+&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/653305&quot;&gt;BTS report #653305&lt;/a&gt; and the
+d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply
+it and upload.  After this is done we need to adjust
+debian-edu-install to use this new hook.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install
+time config).  LTSP changed its design, and our hooks to install
+packages and update the configuration is most likely not going to work
+in Wheezy.
+
+&lt;li&gt;Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow
+the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding
+up KDE login on slow networks.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Make it possible to create expired user passwords that need to
+change on first login.  This is useful when handing out password on
+paper, to make sure only the user know the password.  This require
+fixes to the PAM handling of kdm and gdm.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary.
+The current command line script is not very friendly to people most
+familiar with GUIs.  This should probably be integrated into GOsa to
+have it available where the admin will be looking for it..&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;We should find way for Nagios to check that the DHCP service
+actually is working (as in handling out IP addresses).  None of the
+Nagios checks I have found so far have been working for me.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles
+using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less
+packages to configure and consistent setup across all profiles.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password
+when changing password using the Kerberos protocol.  The hook was
+requested in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/588968&quot;&gt;BTS report
+#588968&lt;/a&gt; and is now available in Wheezy.  We might need to write a
+MIT Kerberos plugin in C to get this.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;We should clean up the set of applications installed by default.
+&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;reduce the number of chemistry visualisers&lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;consider dropping xpaint&lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;and probably more?&lt;/li&gt;
+&lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Some hardware need external firmware to work properly.  This is
+mostly the case for WiFi network cards, but there are some other
+examples too.  For popular laptops to work out of the box, such
+firmware need to be installed from non-free, and we should provide
+some GUI to do this.  Ubuntu already have this implemented, and we
+could consider using their packages.  At the moment we have some
+command line script to do this (one for the running system, another
+for the LTSP chroot).&lt;/li&gt;
+
+
+&lt;li&gt;In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options.  We
+should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to
+install several and allow the admin or the user to select which one to
+use.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;The golearn tool from the goplay package make it easy to check out
+interesting educational packages.  We should work on the package
+tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational
+packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install
+new applications with a simple mouse click.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;The Squeeze version got half a exam solution already in place,
+with the introduction of iptable based network blocking, but for it to
+be a complete exam solution the Squid proxy need to enable
+filtering/blocking as well when the exam mode is enabled.  We should
+implement a way to easily enable this for the schools that want it,
+instead of the &quot;it is documented&quot; method of today.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;A feature used in several schools is the ability for a teacher to
+&quot;take over&quot; the desktop of individual or all computers in the room.
+There are at least three implementations,
+&lt;a href=&quot;italc.sourceforge.net/&quot;&gt;italc&lt;/a&gt;,
+&lt;a href=&quot;http://www.itais.net/help/en/&quot;&gt;controlaula&lt;/a&gt; og
+&lt;a href=&quot;http://www.epoptes.org/&quot;&gt;epoptes&lt;/a&gt; and we should pick one of
+them and make it trivial to set it up in a school.  The challenges is
+how to distribute crypto keys and how to group computers in one room
+and how to set up which machine/user can control the machines in a
+given room.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we
+should look into providing a good solution for integrating these into
+the Debian Edu network.  Not quite sure how.  Perhaps we should
+provide a installation profile with better touch screen support for
+them, or add some sync services to allow them to exchange
+configuration and data with the central server.  This should be
+investigated.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;That&#39;s a tough question! For very many years UK schools installed
-and taught only proprietary software, so that at the highest levels
-the notion of &quot;computer&quot; means simply &quot;proprietary office
-applications&quot;.  However, schools today are experiencing budget
-constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows
-XP.  At the same time, we have students showing teachers how to use
-iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no
-longer quite so automatic. What is more, our government at last
-realised that we need people with programming skills, so they&#39;re
-putting coding back in the curriculum! And it&#39;s encouraging that the
-first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I don&#39;t really know what strategy is going to get UK schools to use
-free software, but building an active community of Skolelinux/Debian
-Edu users in this country has to be part of it.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy
+version.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
+gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
+inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
+analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
+&lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
+(OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
+etater.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
+&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
+opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
+&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
+Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
+ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
+journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
+innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
+hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
+&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
+beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
+dag beregnet fra
+&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
+Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
+
+&lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+
+&lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
+journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
+OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
+søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
+så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
+arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
+til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Writing and translating documentation in Debian Edu</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 16 Mar 2012 09:55:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Documentation in Debian Edu is provided in several languages, and
-it is important to make it both easy to contribute and to keep the
-translated versions in sync.  To do this we have come up with what we
-believe is a very efficient work flow.&lt;/p&gt;
-
-&lt;ol&gt;
-
-&lt;li&gt;The documentation is written in a
-&lt;a href=&quot;http://moinmo.in&quot;&gt;moinmoin wiki&lt;/a&gt; (see for example
-&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze&quot;&gt;the
-Squeeze release manual&lt;/a&gt;) with support for exporting the content as
-docbook XML.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;This docbook document is given to po4a to extract a gettext style
-.pot file with the content, which in turn is used to create .po files
-with the translated text.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;The .po files are given to translators, and they can always tell
-which part of the original wiki document is new or changed.  They can
-use their normal translation tools like lokalize or poedit to write
-the translation.  There is even a system in place to handle translated
-images.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;The translated .po files are combined with the original docbook
-XML document using po4a to create a translated docbook document.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;The final step is to use all the generated docbook files and
-create PDF and HTML version of the original and translated documents.&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ol&gt;
-
-&lt;p&gt;This setup work very well, but have a few issues.  The biggest
-issue is that &lt;a href=&quot;http://moinmo.in/DocBook&quot;&gt;the docbook support
-we use in moinmoin&lt;/a&gt; is not actively maintained.  The docbook
-support is also buggy, and our build system contain workarounds to
-make sure the generated docbook is usable despite these bugs.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;If you want to have a look at our setup, it is all there in the
-&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/debian-edu-doc&quot;&gt;debian-edu-doc
-package&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+               <title>TV with face recognition, for improved viewer experience</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TV_with_face_recognition__for_improved_viewer_experience.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TV_with_face_recognition__for_improved_viewer_experience.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 9 Jun 2012 22:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Slashdot got a story about Intel planning a
+&lt;a href=&quot;http://entertainment.slashdot.org/story/12/06/09/0012247/intel-to-launch-tv-service-with-facial-recognition-by-end-of-the-year&quot;&gt;TV
+with face recognition&lt;/a&gt; to recognise the viewer, and it occurred to
+me that it would be more interesting to turn it around, and do face
+recognition on the TV image itself.  It could let the viewer know who
+is present on the screen, and perhaps look up their credibility,
+company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better
+evaluate what is being said and done.  That would be a feature I would
+be willing to pay for.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my
+household, like the big brother feature apparently proposed by Intel.
+It is the telescreen idea fetched straight out of the book
+&lt;a href=&quot;http://gutenberg.net.au/ebooks01/0100021.txt&quot;&gt;1984 by George
+Orwell&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>