]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blobdiff - blog/index.html
Generated.
[homepage.git] / blog / index.html
index 7786db8b1f4fd778f7b1f827f7f78259f0965fc3..a9dfc06d65102e6ea7ebc613563f01fa18713bdb 100644 (file)
 
 
     
+    <div class="entry">
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a></div>
+      <div class="date">13th March 2012</div>
+      <div class="body"><p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
+<a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
+er tilgjengelige allerede og
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
+kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
+endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
+hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
+ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
+tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
+likevel.</p>
+</div>
+      <div class="tags">
+        
+        
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>. 
+        
+        
+      </div>
+    </div>
+    <div class="padding"></div>
+    
+    <div class="entry">
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a></div>
+      <div class="date">12th March 2012</div>
+      <div class="body"><p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
+versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
+styremedlem i foreningen
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
+Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
+Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
+<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
+prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
+kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
+Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
+<a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
+som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
+veien.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
+som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
+Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
+FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
+eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
+manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
+slutten.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
+har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
+Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
+offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
+De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
+motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
+admin-siden).</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
+lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
+Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
+så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
+mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
+smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
+kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
+nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
+standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
+maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
+tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
+sette slike krav til leverandørene.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
+desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
+programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
+alle programarkivene som finnes.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
+/ Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
+at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
+plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
+mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
+Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
+for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
+som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
+Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
+potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
+nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
+Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
+brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
+integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
+nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
+<a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
+<a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
+<a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
+</div>
+      <div class="tags">
+        
+        
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
+        
+        
+      </div>
+    </div>
+    <div class="padding"></div>
+    
+    <div class="entry">
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux___Debian_Edu_Squeeze_is_out_.html">Skolelinux / Debian Edu Squeeze is out!</a></div>
+      <div class="date">11th March 2012</div>
+      <div class="body"><p>This weekend we finally published the first stable release of
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux / Debian Edu</a> based
+on Debian/Squeeze.  The full announcement is
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">available</a>
+from the project announcement list.  Now is a good time to test if it
+you have not done so already.</p>
+
+<p>I plan to present the new version at
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">a NUUG
+meeting</a> on tuesday.  I look forward to seeing you there if you are
+in Oslo, Norway.</p>
+</div>
+      <div class="tags">
+        
+        
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>. 
+        
+        
+      </div>
+    </div>
+    <div class="padding"></div>
+    
+    <div class="entry">
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html">Debian Edu interview: Nigel Barker</a></div>
+      <div class="date"> 9th March 2012</div>
+      <div class="body"><p>Inspired by <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">the
+interview series</a> conducted by Raphael, I started a Norwegian
+interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux
+community.  This was so popular that I believe it is time to move to a
+more international audience.</p>
+
+<p>While <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
+Skolelinux</a> originated in France and Norway, and have most users in
+Europe, there are users all around the globe.  One of those far away
+from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator
+and contributor.  It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to
+work out of the box in Japan.  I got him to answer a few questions,
+and am happy to share the response with you. :)
+
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko,
+and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT
+Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a
+teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics,
+Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but
+I have always had an interest in computers. Another teacher teaches
+primary school IT, but apart from that I am the only computer person,
+so that means I am the network manager, technician and webmaster,
+also, and I help people with their computer problems. I teach python
+to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really
+appreciate the simplicity of Skolelinux.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a
+server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central
+samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered
+Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I
+did various desperate searches for things like "school Linux server"
+and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading
+there it became clear that Skolelinux was going to solve all my
+problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my
+previous attempts to install Debian had ended in failure (I used
+Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I
+downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the
+Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and
+my school has run a Skolelinux network since Sarge.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>For me the integrated setup. This is not just the server, or the
+workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured
+ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is
+designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who
+doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian
+school. That describes me perfectly if you replace Norway with
+Japan.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who
+have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who
+make the desktop beautiful. They create a good impression on people
+who don't need to understand how to use any of it, but who might be
+important to the school. School administrators or directors, for
+instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly
+default theme settings. It was my dream a few years back that some
+kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and
+Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is.  A
+second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to
+customise something, then suddenly the level of expertise required
+multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It
+took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups.
+I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will
+help.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for
+studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux
+(customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop
+still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my
+house, that's very useful for the family photos and music.  At school
+the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still
+have windows). So that means we only use free software all day every
+day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are
+installed on every computer in school, irrespective of OS.  We also
+have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution
+and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>Current trends are in our favour. Open source is big in industry,
+and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the
+popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have
+to have Microsoft on everything. People complain to me much less about
+file formats and Word than they did 5 years ago.  The Edu aspect is
+also a selling point. This is all customised for schools. Where is the
+Windows-edu, or the Mac-edu?  But of course the main attraction is
+budget.The trick is to convince people that the quality is not
+compromised when you stop paying and use free software instead. That
+is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People
+are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser
+doesn't play flash, for example.</p>
+</div>
+      <div class="tags">
+        
+        
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>. 
+        
+        
+      </div>
+    </div>
+    <div class="padding"></div>
+    
     <div class="entry">
       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Mass_creation_of_user_accounts_in_Squeeze.html">Debian Edu screencast: Mass creation of user accounts in Squeeze</a></div>
       <div class="date"> 7th March 2012</div>
@@ -36,17 +301,7 @@ Theora</a> file.  Check it out below.</p>
   <source src="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv" type='video/ogg; codecs="theora, vorbis"' />
     <p>Download video as
       <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv">Ogg</a>.</p> 
-</video>
-<script>
-  var v = document.getElementById("gosa-mass-user-create-movie");
-  v.onclick = function() {
-    if (v.paused) {
-      v.play();
-    } else {
-      v.pause();
-    }
-  };
-</script></p>
+</video></p>
 </div>
       <div class="tags">
         
@@ -236,271 +491,6 @@ under dette.</p>
     </div>
     <div class="padding"></div>
     
-    <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html">Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</a></div>
-      <div class="date">27th February 2012</div>
-      <div class="body"><p>This weekend we wrapped up and published the second release
-candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
-Skolelinux</a> based on Squeeze.  The full announcement did for some
-reason not make it the project announcement list, but is
-<a href="http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html">available</a>
-from the Debian development announcement list.  Check it out if you
-need a software solution for your school.</p>
-</div>
-      <div class="tags">
-        
-        
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>. 
-        
-        
-      </div>
-    </div>
-    <div class="padding"></div>
-    
-    <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a></div>
-      <div class="date">21st February 2012</div>
-      <div class="body"><p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
-høre fra nyvalgt leder i foreningen
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
-Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
-med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
-friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
-åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
-på like vilkår.  Nå er det
-<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
-1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
-forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
-med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
-forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
-regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
-gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
-vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
-lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
-kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
-IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
-
-<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
-manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
-kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
-en periode på 5-6 år.</p>
-
-<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
-viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
-nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
-oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
-arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
-nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
-prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
-frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
-gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
-Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
-på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
-enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
-med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
-
-<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
-med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
-LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
-noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
-nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
-rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
-Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
-lisensbetaling til godseid programvare.</p>
-
-<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
-av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
-personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
-Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
-datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
-kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
-som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
-på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
-PC-er.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
-IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
-snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
-arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
-privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
-siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
-rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
-Foundation.</p>
-
-<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
-arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
-interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
-Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
-teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
-Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
-for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
-jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
-
-<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
-underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
-gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
-motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
-hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
-tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
-blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
-fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
-
-<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
-som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
-hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
-boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
-nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
-Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
-Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
-skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
-kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
-Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
-Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
-3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
-finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
-det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
-begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
-pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
-enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
-svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
-og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
-anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
-støttetjenester.</p>
-
-<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
-Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
-presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
-selges til kommuner.</p>
-</div>
-      <div class="tags">
-        
-        
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
-        
-        
-      </div>
-    </div>
-    <div class="padding"></div>
-    
-    <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html">First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</a></div>
-      <div class="date">19th February 2012</div>
-      <div class="body"><p>One week delayed due to DVD build problems, we managed today to
-wrap up and publish the first release candidate for
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based
-on Squeeze.  The full announcement is
-<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00001.html">available</a>
-on the project announcement list.  Check it out if you need a software
-solution for your school.</p>
-</div>
-      <div class="tags">
-        
-        
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>. 
-        
-        
-      </div>
-    </div>
-    <div class="padding"></div>
-    
-    <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a></div>
-      <div class="date">18th February 2012</div>
-      <div class="body"><p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
-høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
-Skolen</a>.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
-prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
-LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
-stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
-norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
-koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
-involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
-familien.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
-kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
-prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
-av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
-av bakgrunn og ferdigheter.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
-pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
-verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
-erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
-bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
-operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
-hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
-og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
-bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
-Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
-og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
-også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
-mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
-gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
-programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
-ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
-til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
-framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
-programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
-selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
-</div>
-      <div class="tags">
-        
-        
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
-        
-        
-      </div>
-    </div>
-    <div class="padding"></div>
-    
     <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
     <div id="sidebar">
       
@@ -516,7 +506,7 @@ selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
 
 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (5)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (9)</a></li>
 
 </ul></li>
 
@@ -637,17 +627,17 @@ selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (83)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (87)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (112)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (114)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (14)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (16)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (18)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (15)</a></li>
 
@@ -659,9 +649,9 @@ selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (14)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (149)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (151)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (119)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (120)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>