Add missing dot.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index bf02af8c7346cb6155a3d1a03f9b0b55f4bf87ec..11a0f0d17747d200dfb09f7aab9e55a89082c339 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,424 +7,521 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Debian Edu screencast: Mass creation of user accounts in Squeeze</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Mass_creation_of_user_accounts_in_Squeeze.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Mass_creation_of_user_accounts_in_Squeeze.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 7 Mar 2012 13:40:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html --&gt;
-
-&lt;p&gt;One of the Debian Edu developers, Wolfgang Schweer, just created a
-screen cast documenting how to create a lot of new users in LDAP on
-Debian Edu Squeeze.  The video is embedded here in quarter size, and
-also available from &lt;a href=&quot;http://vimeo.com/37675399&quot;&gt;vimeo&lt;/a&gt; and
-download as a
-&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv&quot;&gt;Ogg
-Theora&lt;/a&gt; file.  Check it out below.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;video id=&quot;gosa-mass-user-create-movie&quot; width=&quot;256&quot; height=&quot;184&quot; preload controls&gt;
-  &lt;source src=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv&quot; type=&#39;video/ogg; codecs=&quot;theora, vorbis&quot;&#39; /&gt;
-    &lt;p&gt;Download video as
-      &lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv&quot;&gt;Ogg&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt; 
-&lt;/video&gt;
-&lt;script&gt;
-  var v = document.getElementById(&quot;gosa-mass-user-create-movie&quot;);
-  v.onclick = function() {
-    if (v.paused) {
-      v.play();
-    } else {
-      v.pause();
-    }
-  };
-&lt;/script&gt;&lt;/p&gt;
+               <title>HTC One X - Your video?  What do you mean?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 26 Apr 2012 13:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece&quot;&gt;an
+article today&lt;/a&gt; published by Computerworld Norway, the photographer
+&lt;a href=&quot;http://www.urke.com/eirik/&quot;&gt;Eirik Helland Urke&lt;/a&gt; reports
+that the video editor application included with
+&lt;a href=&quot;http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs&quot;&gt;HTC One
+X&lt;/a&gt; have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
+based on the twitter message from mister Urke, stating:
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+&quot;&lt;a href=&quot;http://twitter.com/urke/status/194062269724897280&quot;&gt;Drøy
+brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
+kan jeg KUN bruke dem privat&lt;/a&gt;&quot;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I quickly translated it to this English message:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+&quot;Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
+commercially.  Although I can ONLY use them privately.&quot;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I&#39;ve been unable to find the text of the license term myself, but
+suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;discovered
+with my Canon IXUS 130&lt;/a&gt;.  The HTC One X specification specifies that
+the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
+video.  AMR is
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues&quot;&gt;Adaptive
+Multi-Rate audio codec&lt;/a&gt; with patents which according to the
+Wikipedia article require an license agreement with
+&lt;a href=&quot;http://www.voiceage.com/&quot;&gt;VoiceAge&lt;/a&gt;.  MP4 is
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing&quot;&gt;MPEG4 with
+H.264&lt;/a&gt;, which according to Wikipedia require a licence agreement
+with &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/&quot;&gt;MPEG-LA&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I know why I prefer
+&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and open
+standards&lt;/a&gt; also for video.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 5 Mar 2012 21:20:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; (hentet via
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/open311&quot;&gt;Open311-søkegrensesnittet&lt;/a&gt;),
-og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/10791&quot;&gt;rapport #10791&lt;/a&gt;, der
-Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
-brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
-18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
-for folkene i Hamar kommune!&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
-tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
-uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
-innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
-FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
-til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
-tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)&lt;/p&gt;
+               <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
+i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
+som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
+enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
+organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
+som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
+hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
+stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
+dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
+datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
+tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
+git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;På
+&lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
+NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
+test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
+hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
+til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Third release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 4 Mar 2012 18:20:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;This weekend we wrapped up and published the third release
-candidate for &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu /
-Skolelinux&lt;/a&gt; based on Squeeze.  The full announcement is
-&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00000.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
-from the project announcement list.  Check it out if you
-need a software solution for your school.&lt;/p&gt;
+               <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Here in Norway, the
+&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339&quot;&gt; Ministry of
+Government Administration, Reform and Church Affairs&lt;/a&gt; is behind
+a &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;directory of
+standards&lt;/a&gt; that are recommended or mandatory for use by the
+government.  When the directory was created, the people behind it made
+an effort to ensure that everyone would be able to implement the
+standards and compete on equal terms to supply software and solutions
+to the government.  Free software and non-free software could compete
+on the same level.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;But recently, some standards with RAND
+(&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing&quot;&gt;Reasonable
+And Non-Discriminatory&lt;/a&gt;) terms have made their way into the
+directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
+standard specifications with RAND terms often block free software from
+implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
+user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
+willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
+practice, to get such license one need to be able to count users, and
+be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
+definition, users of free software do not need to register their use.
+So counting users or units is not possible for free software projects.
+And given that people will use the software without handing any money
+to the author, it is not really economically possible for a free
+software author to pay a small amount of money to license the rights
+to implement a standard when the income available is zero.  The result
+in these situations is that free software are locked out from
+implementing standards with RAND terms.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Because of this, when I see someone claiming the terms of a
+standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
+how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
+software developers are working in a global market, it does not really
+help to know that software patents are not supposed to be enforceable
+in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
+I really hope the people behind the standard directory will pay more
+attention to these issues in the future.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
+from Simon Phipps
+(&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/&quot;&gt;RAND:
+Not So Reasonable?&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Update 2012-04-21: Just came across a
+&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm&quot;&gt;blog
+post from Glyn Moody&lt;/a&gt; over at Computer World UK warning about the
+same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
+can only urge Norwegian users to do the same for
+&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder&quot;&gt;the
+hearing taking place at the moment&lt;/a&gt; (respond before 2012-04-27).
+It proposes to require video conferencing standards including
+specifications with RAND terms.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Stopmotion for making stop motion animations on Linux - reloaded</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stopmotion_for_making_stop_motion_animations_on_Linux___reloaded.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stopmotion_for_making_stop_motion_animations_on_Linux___reloaded.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 3 Mar 2012 12:50:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Many years ago, the &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux
-/ Debian Edu project&lt;/a&gt; initiated a student project to create a tool
-for making stop motion movies.  The proposal came from a teacher
-needing such tool on Skolelinux.  The project, called &quot;stopmotion&quot;,
-was manned by two extraordinary students and won a school award and a
-national aware with this great project.  The project was initiated and
-mentored by Herman Robak, and manned by the students Bjørn Erik Nilsen
-and Fredrik Berg Kjølstad.  They got in touch with people at Aardman
-Animation studio and received feedback on how professionals would like
-such stopmotion tool to work, and the end result was and is used by
-animators around the globe.  But as is usual after studying, both got
-jobs and went elsewhere, and did not have time to properly tend to the
-project, and it has been lingering for a few years now.  Until last
-year...&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Last year some of the users got together with Herman, and moved the
-project to Sourceforge and in effect restarted the project under a new
-name,
-&lt;a href=&quot;http://sourceforge.net/projects/linuxstopmotion/&quot;&gt;linuxstopmotion&lt;/a&gt;.
-The name change was done to make it possible to find the project using
-Internet search engines (try to search for &#39;stopmotion&#39; to see what I
-mean). I&#39;ve been following
-&lt;a href=&quot;https://lists.sourceforge.net/lists/listinfo/linuxstopmotion-community&quot;&gt;the
-mailing list&lt;/a&gt; and the improvement already in place and planned for
-the future is encouraging.  If you want to make stop motion movies.
-Check it out. :)&lt;/p&gt;
+               <title>Forskning: &quot;GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker&quot;</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
+&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309&quot;&gt;en
+hovedfagsoppgave&lt;/a&gt; ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
+av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
+over det som presenteres der.  Her er sammendraget:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
+over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
+økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
+for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
+fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
+økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
+programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
+programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
+programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
+disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
+manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
+er:&lt;/p&gt;
+
+&lt;ul&gt;
+&lt;li&gt;Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?&lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? &lt;/li&gt;
+&lt;/ul&gt;
+
+&lt;p&gt;Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
+modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
+kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
+frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
+dialog med informantene.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
+ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
+for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
+fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
+delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
+operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
+OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
+av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
+begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
+vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
+økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
+stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
+omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
+til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
+eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
+inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
+formater.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
+laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
+OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
+skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
+symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
+Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
+mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
+friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
+slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
+komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
+&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux&quot;&gt;Skolelinux-søket&lt;/a&gt;
+til DUO...&lt;/p&gt;
+

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
-Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
-overraske over at den så ut til å kjøre
-&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000&quot;&gt;Windows 2000
-Professional&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;40%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot; alt=&quot;[foto av billettautomat]&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
-Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
-I følge Wikipedia og
-&lt;a href=&quot;http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&amp;alpha=Windows+2000&amp;Filter=FilterNO&quot;&gt;Microsoft&lt;/a&gt;
-har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
-ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
-år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
-&lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/&quot;&gt;Creative
-Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+               <title>Debian Edu interview: Andreas Mundt</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 12:10:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Behind &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and
+Skolelinux&lt;/a&gt; there are a lot of people doing the hard work of
+setting together all the pieces.  This time I present to you Andreas
+Mundt, who have been part of the technical development team several
+years.  He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set
+up in the recently released
+&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze&quot;&gt;Debian
+Edu Squeeze&lt;/a&gt; version.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany.  After
+studying Physics I spent several years at university doing research in
+Quantum Optics.  After that I worked some years in an optics company.
+Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started
+teaching 10 to 19 years old kids at school.  I teach math, physics,
+information technology and science/technology.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu
+project because of my interest in education and Debian.  Within the
+qualification/training period for the teaching, I started
+contributing.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The advantages of Debian Edu are the well known name, the
+out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the
+Debian Project!&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its
+downside, too.  In my opinion, it is hard to modify and tweak the
+setup, if you need or want that.  Further more, it is not easily
+possible to upgrade the system to a new release.  It takes much too
+long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps
+because the number of developers working on the core of the code is
+rather small and often busy elsewhere.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianLAN&quot;&gt;Debian LAN&lt;/a&gt;
+project might fill the use case of a more flexible system.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I am only using non-free software if I am forced to and run Debian
+on all my machines.  For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then
+mutt and iceweasel for email respectively web browsing.  At school I
+have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom:
+Especially in combination with ignorant government employees and
+politicians, this works out great for the &quot;market-leader&quot;.  The school
+administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor.
+Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats.  Even
+free browsers do not work for the school administration.  Publishers
+of school books provide software only for proprietary platforms.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;To change this, political work is very important.  Parts of the
+political spectrum have become aware of the problem in the last years.
+However it takes quite some time and courageous politicians to &#39;free&#39;
+the system.  There is currently some discussion about &quot;Open Data&quot; and
+&quot;Free/Open Standards&quot;.  I am not sure if all the involved parties have
+a clue about the potential of these ideas, and probably only a
+fraction takes them seriously.  However it might slowly make free
+software and the philosophy behind it more known and popular.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet møter vi
-denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
-passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
-av dem bruker Skolelinux i dag.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Daglig leder i &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark
-IKT&lt;/a&gt;. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
-Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
-sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
-noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
-Kongsvinger og Nord-Odal.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;
-&lt;br&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
-hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
-løsninger.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
-basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
-under dette.&lt;/p&gt;
+               <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
+Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
+programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;This weekend we wrapped up and published the second release
-candidate for &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu /
-Skolelinux&lt;/a&gt; based on Squeeze.  The full announcement did for some
-reason not make it the project announcement list, but is
-&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
-from the Debian development announcement list.  Check it out if you
-need a software solution for your school.&lt;/p&gt;
+               <title>Debian Edu interview: Justin B. Rye</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 8 Apr 2012 10:50:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;It take all kind of contributions to create a Linux distribution
+like &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt;,
+and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big
+contributor to the
+&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze&quot;&gt;Debian
+Edu Squeeze release manual&lt;/a&gt;.
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I&#39;m a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has
+occasionally been employed as a sysadmin.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I&#39;m neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user!  The only
+reason my name&#39;s in the credits for the documentation is that I hang
+around on debian-l10n-english waiting for people to mention things
+they&#39;d like a native English speaker to proofread...  So I did a sweep
+through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of
+&quot;localisation&quot;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;These questions are too hard for me - I don&#39;t use it!  In fact I
+had hardly any contact with I.T. until long after I&#39;d got out of the
+education system.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up
+as much of my free time as I want and no more, and lets me do
+everything I want a computer for without ever forcing me to spend
+money on the latest hardware.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I&#39;ve been using Debian since Rex; popularity-contest says the
+software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other
+words, I use a distinctly retro sort of desktop).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Well, I don&#39;t know.  I suppose I&#39;d be inclined to try reasoning
+with the people who make the decisions, but obviously if that worked
+you would hardly need a strategy.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
-høre fra nyvalgt leder i foreningen
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
-Skolen&lt;/a&gt; og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
-med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
-friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
-åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
-på like vilkår.  Nå er det
-&lt;a href=&quot;http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/&quot;&gt;over
-1000 utviklere&lt;/a&gt; som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
-forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
-med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
-forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
-regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
-gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
-vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
-lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
-kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
-IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
-manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
-kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
-en periode på 5-6 år.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
-viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
-nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
-oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
-arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
-nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
-prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
-frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
-gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
-Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
-på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
-enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
-med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
-med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
-LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
-noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
-nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
-rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
-Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
-lisensbetaling til godseid programvare.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
-av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
-personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
-Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
-datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
-kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
-som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
-på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
-PC-er.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
-IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
-snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
-arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
-privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
-siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
-rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
-Foundation.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
-arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
-interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
-Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
-teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
-Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
-for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
-jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
-underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
-gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
-motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
-hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
-tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
-blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
-fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
-som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
-hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
-boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
-nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
-Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
-Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
-skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
-kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
-Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
-Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
-3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
-finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
-det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
-begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
-pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
-enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
-svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
-og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
-anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
-støttetjenester.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
-Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
-presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
-selges til kommuner.&lt;/p&gt;
+               <title>Why the KDE menu is slow when /usr/ is NFS mounted - and a workaround</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_the_KDE_menu_is_slow_when__usr__is_NFS_mounted___and_a_workaround.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_the_KDE_menu_is_slow_when__usr__is_NFS_mounted___and_a_workaround.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 6 Apr 2012 22:40:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Recently I have spent time with
+&lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt; on speeding
+up a &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt;
+Lenny installation using LTSP diskless workstations, and in the
+process I discovered something very surprising.  The reason the KDE
+menu was responding slow when using it for the first time, was mostly
+due to the way KDE find application icons.  I discovered that showing
+the Multimedia menu would cause more than 20 000 IP packages to be
+passed between the LTSP client and the NFS server.  Most of these were
+
+NFS LOOKUP calls, resulting in a NFS3ERR_NOENT response.  Because the
+ping times between the client and the server were in the range 2-20
+ms, the menus would be very slow.  Looking at the strace of kicker in
+Lenny (or plasma-desktop i Squeeze - same problem there), I see that
+the source of these NFS calls are access(2) system calls for
+non-existing files.  KDE can do hundreds of access(2) calls to find
+one icon file.  In my example, just finding the mplayer icon required
+around 230 access(2) calls.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The KDE code seem to search for icons using a list of icon
+directories, and the list of possible directories is large.  In
+(almost) each directory, it look for files ending in .png, .svgz, .svg
+and .xpm.  The result is a very slow KDE menu when /usr/ is NFS
+mounted.  Showing a single sub menu may result in thousands of NFS
+requests.  I am not the first one to discover this.  I found a
+&lt;a href=&quot;https://bugs.kde.org/show_bug.cgi?id=211416&quot;&gt;KDE bug report
+from 2009&lt;/a&gt; about this problem, and it is still unsolved.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;My solution to speed up the KDE menu was to create a package
+kde-icon-cache that upon installation will look at all .desktop files
+used to generate the KDE menu, find their icons, search the icon paths
+for the file that KDE will end up finding at run time, and copying the
+icon file to /var/lib/kde-icon-cache/.  Finally, I add symlinks to
+these icon files in one of the first directories where KDE will look
+for them.  This cut down the number of file accesses required to find
+one icon from several hundred to less than 5, and make the KDE menu
+almost instantaneous.  I&#39;m not quite sure where to make the package
+publicly available, so for now it is only available on request.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The bug report mention that this do not only affect the KDE menu
+and icon handling, but also the login process.  Not quite sure how to
+speed up that part without replacing NFS with for example NBD, and
+that is not really an option at the moment.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;If you got feedback on this issue, please let us know on debian-edu
+(at) lists.debian.org.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 19 Feb 2012 23:10:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;One week delayed due to DVD build problems, we managed today to
-wrap up and publish the first release candidate for
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; based
-on Squeeze.  The full announcement is
-&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00001.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
-on the project announcement list.  Check it out if you need a software
-solution for your school.&lt;/p&gt;
+               <title>Debian Edu in the Linux Weekly News</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 5 Apr 2012 08:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;About two weeks ago, I was interviewed via email about
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt; by
+Bruce Byfield in Linux Weekly News.  The result was made public for
+non-subscribers today.  I am pleased to see liked our Linux solution
+for schools.  Check out his article
+&lt;a href=&quot;https://lwn.net/Articles/488805/&quot;&gt;Debian Edu/Skolelinux: A
+distribution for education&lt;/a&gt; if you want to learn more.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
-høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
-Skolen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
-prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
-LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
-stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
-norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
-koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
-involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
-familien.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
-kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
-prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
-av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
-av bakgrunn og ferdigheter.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
-pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
-verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
-erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
-bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
-operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
-hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
-og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
-bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
-Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
-og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
-også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
-mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
-gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
-programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
-ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
-til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
-framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
-programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
-selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.&lt;/p&gt;
+               <title>Debian Edu interview: Wolfgang Schweer</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 1 Apr 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Germany is a core area for the
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
+user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang
+Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I&#39;ve studied Mathematics at the university &#39;Ruhr-Universität&#39; in
+Bochum, Germany. Since 1981 I&#39;m working as a teacher at the school
+&quot;&lt;a href=&quot;http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/&quot;&gt;Westfalen-Kolleg
+Dortmund&lt;/a&gt;&quot;, a second chance school.  Here, young adults is given
+the opportunity to get further education in order to do the school
+examination &#39;Abitur&#39;, which will allow to study at a university. This
+second chance is of value for those who want a better job perspective
+or failed to get a higher school examination being teens.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Besides teaching I was involved in developing online courses for a
+blended learning project called &#39;abitur-online.nrw&#39; and in some other
+information technology related projects. For about ten years I&#39;ve been
+teacher and coordinator for the &#39;abitur-online&#39; project at my
+school. Being now in my early sixties, I&#39;ve decided to leave school at
+the end of April this year.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The first information about Skolelinux must have come to my
+attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server
+Project).  At school, we had set up a network at the beginning of 1997
+using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since
+2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin
+clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of
+reach. At home I&#39;m using Debian since years and - subscribed to the
+Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About
+two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only
+known to me) system at school by a well known Debian based system:
+Skolelinux.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Students and teachers appreciated the new system because of a
+better look and feel and an enhanced access to local media on thin
+clients.  The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI
+was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI
+and to easily set up workstations using PXE was of very high value for
+the admin teachers.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;It&#39;s open source, easy to set up, stable and flexible due to it&#39;s
+Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented!
+So it was a perfect choice.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Being open source, there are no license problems and so it&#39;s
+possible to point teachers and students to programs like
+OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp.  It&#39;s of
+high value to be able to adapt parts of the system to special needs of
+a school and to choose where to get support for this.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Nothing yet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice,
+Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF
+Annotator).  At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit,
+LibreOffice.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But
+that doesn&#39;t seem to work quite well. Now I concentrate on those more
+interested and hope to get multiplicators that way.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>