Generated.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 35fcfb1bc12c8dc0ed42ffc3f4c7b6701dd46e53..8a87664fd1b27d8991db4dec0290ff73f2a6bf18 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,415 +7,350 @@
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
-               <link>Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
+               <title>Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</title>
+               <link>Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 28 Apr 2010 20:40:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
-&lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
-blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
-for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
-bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
-kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
-lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
-hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
-BankID-avtalen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
-meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
-bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
-oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
-Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
-all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
-uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
-min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
-konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
-er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
-seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
-(eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
-rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
-offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
-&quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
-nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
-sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
-skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
-passord.&lt;/p&gt;
-
-
-&lt;p&gt;I postbankens
-&lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
-for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;
-  &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;
-
-  &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
-  avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
-  identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
-  meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
-  elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
-  tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
-  har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
-å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
-også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og
-signering av meldigner synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
-banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
-for å få BankID.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
-banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
-kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
-nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;.  Jeg nektes
-altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
-signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Postbankens kundesupport sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
-alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av sikkerhet&quot;,
-uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt dette kravet.
-Det som er situasjonen er dog at det er svært få banker igjen som ikke
-bruker BankID, og jeg vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ
-for meg som ikke vil gi banken rett til å signere avtaler på mine
-vegne.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
-til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
-bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
-kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
-begrensing.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
-href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
-regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
-nettbankkontroll over egne midler. :(
+&lt;p&gt;For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
+Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
+handle stationary computers, and less suited for computers that come
+and go.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
+Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
+example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
+The setup would consist of the following:&lt;/p&gt;
+
+&lt;ul&gt;
+
+ &lt;li&gt;During installation, the user name of the owner / primary user of
+   the laptop is requested and a local home directory is set up for
+   the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
+   server.  This allow the user to work also when offline.  The
+   central home directory can be available in a subdirectory on
+   request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
+   automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
+   and unmounted when the machine is taken away (network down,
+   hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
+   request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
+   can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
+   the fish protocol in KDE?&lt;/li&gt;
+
+ &lt;li&gt;Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
+   authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
+   to cache the password for offline checking when the machine unable
+   to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
+   &lt;a href=&quot;http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
+   or the Fedora developed
+   &lt;a href=&quot;https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD&quot;&gt;System
+   Security Services Daemon&lt;/a&gt; packages.&lt;/li&gt;
+
+ &lt;li&gt;File synchronisation with the central home directory is set up
+   using a shared directory in both the local and the central home
+   directory, using unison.&lt;/li&gt;
+
+ &lt;li&gt;Printing should be set up to print to all printers broadcasting
+   their existence on the local network, and should then work out of
+   the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
+   system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
+   implemented.&lt;/li&gt;
+
+ &lt;li&gt;For users that should have local root access to their laptop,
+   sudo should be used to allow this to the local user.&lt;/li&gt;
+
+ &lt;li&gt;It would be nice if user and group information from LDAP is
+   cached on the client, but given that there are entries for the
+   local user and primary group in /etc/, it should not be needed.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;
+
+&lt;p&gt;I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
+the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
+in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
+tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
+(&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/566718&quot;&gt;#566718&lt;/a&gt;) and nslcd (or
+perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
+its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
+when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
+to make sure we avoid long timeouts there too.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
+please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
-               <link>Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
+               <title>Great book: &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future&quot;</title>
+               <link>Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 19 Apr 2010 17:10:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
-melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
-hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
-Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
-resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
-Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
-utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
-sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
-&lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
-som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
-Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
-av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
-virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
-tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
-korrekt sitert.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
-etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
-ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
-musikkbransjenes egne tall?  De har
-&lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
-demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
-bruk av musikk.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;The last few weeks i have had the pleasure of reading a
+thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
+touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
+conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
+book titled &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
+Copyright, and the Future of the Future&quot; is available with few
+restrictions on the web, for example from
+&lt;a href=&quot;http://craphound.com/content/&quot;&gt;his own site&lt;/a&gt;. I read the
+epub-version from
+&lt;a href=&quot;http://www.feedbooks.com/book/2883&quot;&gt;feedbooks&lt;/a&gt; using
+&lt;a href=&quot;http://www.fbreader.org/&quot;&gt;fbreader&lt;/a&gt; and my N810. I
+strongly recommend this book.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
-               <link>MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
+               <title>Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</title>
+               <link>Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 14 Apr 2010 17:20:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
-&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
-hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
-bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
-på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
-en
-&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
-jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
-bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
-kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
-imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
-mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
-plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
-papirbøker.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
-materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
-DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/&quot;&gt;Yesterdays
+NUUG presentation&lt;/a&gt; about Kerberos was inspiring, and reminded me
+about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
+Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
+place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
+have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
+directories, and over to an architecture where the infrastructure do
+not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
+users and cryptographic keys instead.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;A challenge will be integration and administration.  Is there a
+Kerberos implementation for Debian where one can control the
+administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
+school administration will have to maintain access control using flat
+files on the main server, which give a huge potential for errors.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;A related question I would like to know is how well Kerberos and
+pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
+Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
+would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
+shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
+to work properly.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I believe a good start would be to start using Kerberos on the
+skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
+configuration and integration.  A natural starting point would be
+setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
+rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
+time.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
+I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
+presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
+up in a few days.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
-               <link>Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
+               <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</title>
+               <link>P___vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">P___vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 21:15:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
-oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
-En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
-ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
-det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
-sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
-mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
-Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
-livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
-lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
-oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
-som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
-losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
-oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
-uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
-fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
-brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
-gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
-eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
-sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
-Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
-ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra
-sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
-en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
-og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
-formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
-kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
-konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
-gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
-om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
-viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
-enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
-fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
-bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
-på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
-&lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
-OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
-gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
-det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece&quot;&gt;Aftenposten
+melder&lt;/a&gt; på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
+provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
+fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
+ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
+uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
+utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
+Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
-               <link>Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
+               <title>After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</title>
+               <link>After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 18:15:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
-and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
-OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
-&#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;
-
-&lt;table&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500    &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;/table&gt;
-
-&lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
-got these numbers:&lt;/p&gt;
-
-&lt;table&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480        &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299  &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187      &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;/table&gt;
-
-&lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
-on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
-they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
-search from a machine in California, USA, a few minutes after the
-search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;
-
-
-&lt;table&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500    &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;/table&gt;
-
-&lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:
-
-&lt;table&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186      &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;/table&gt;
-
-&lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
-numbers.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
+in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
+when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
+package in 2004 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/230422&quot;&gt;#230422&lt;/a&gt;),
+and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
+Today, this finally paid off.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The framework for this feature was today commited to the git
+repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
+been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
+kdm and gdm also add code to use this framework.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
+user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
+after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
+a generic way that work with all display managers using this
+framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
+similar to how they use the Xsession.d framework today.&lt;p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
-               <link>ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
+               <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
+               <link>Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;According to &lt;a
-href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
-blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
-29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
-defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
-Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
-can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
-and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
-close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
-involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
-Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
-with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
-seminar this autumn.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
+digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
+har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
+bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
+eller nei.
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
+medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
+lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
+(DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
+gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
+kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
+restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
+mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
+Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
+lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
+få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
+DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
+til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
+Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
+de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
+tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
+Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
+tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
+&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
+der&lt;/a&gt; for å se hva de har.

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
-               <link>Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>
+               <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</title>
+               <link>Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 11 Feb 2010 17:15:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
-and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
-have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
-conclude work me and others have been doing for the last three days.
-It feels great to see this finally part of the default Debian
-installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
-are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
-fixing the more fundamental problem of handing the event based
-non-predictable kernel in the early boot.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; was finally
+shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
+pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
+point release starts imediately, as we plan to get that one out a
+month after the major release, to include all fixes for bugs we found
+and fixed too late in the release process to include last Tuesday.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Perhaps it even is time for some partying?&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;After this first point release, my plan is to focus again on the
+next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
+the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
+and have just a few weeks or months to make it happen.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Taking over sysvinit development</title>
-               <link>Taking_over_sysvinit_development.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Taking_over_sysvinit_development.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
+               <title>Danmark går for ODF?</title>
+               <link>Danmark_g__r_for_ODF_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Danmark_g__r_for_ODF_.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;After several years of frustration with the lack of activity from
-the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
-take over the package and become the new upstream.  The number of
-patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
-lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
-the package up to date.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
-and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
-a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
-and Fedora), based on the patches currently in use in these
-distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
-the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
-new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
-upstream project at &lt;a href=&quot;http://savannah.nongnu.org/&quot;&gt;Savannah&lt;/a&gt;, and continue
-development there.  The project is registered and currently waiting
-for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
-approved, we will import the old versions from svn and continue
-working on the future release.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
-distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
+&lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
+fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
+brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
+kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
+til artikkelen og
+&lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
+annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
+implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
+platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
-               <link>Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
+               <title>Automatic Munin and Nagios configuration</title>
+               <link>Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
-den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
-for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
-wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
-href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
-v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
-href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
-for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
-UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
-høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
-forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
-programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
-royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
-FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
-standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
-høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
-Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
-politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
+Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
+days, is automatic configuration of the service monitoring system
+Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
+analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
+further.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
+configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
+configured to be a server for the
+&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary&quot;&gt;SiteSummary
+system&lt;/a&gt; I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
+system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
+work.  In short, the system provide a centralised collector of
+information about the computers on the network, and a client on each
+computer submitting information to this collector.  This allow for
+automatic information on which packages are installed on each machine,
+which kernel the machines are using, what kind of configuration the
+packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
+and Nagios configuration.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;All computers reporting to the sitesummary collector with the
+munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
+client and graphs from the statistics collected from that machine show
+up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
+automatically monitored for network presence (ping and any network
+services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
+the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
+sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
+raid status, swap free and other checks that need to run locally on
+the machine.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The result is that the administrator on a school using Debian Edu
+based on Lenny will be able to check the health of his installation
+with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
+keeping the Nagios configuration up-to-date.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The only configuration one need to do to get Nagios up and running
+is to set the password used to get access via HTTP.  The system
+administrator need to run &quot;&lt;tt&gt;htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
+nagiosadmin&lt;/tt&gt;&quot; to create a nagiosadmin user and set a password for
+it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
+everything is taken care of.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
-               <link>Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
+               <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
+               <link>Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
-&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
-versjon 2 av
-&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
-referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
-faktisk var vedtatt etter
-&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
-De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
-alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
-noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
-spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
-royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
-for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
-Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
-fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
-betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
-de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
-Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
-royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
-lyden.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
-at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
-være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
-all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
-likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
-mot dette i
-&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
-høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
+&lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
+kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
+forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
+totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
+sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
+&lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
+en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
+på flyplassene.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>