<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</guid>
- <pubDate>Tue, 19 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
+ <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
-most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
-has done great so far, but there is still far to go, and recently its
-funding has dried up. I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
-continued progress of the project, as more and more sites show up with
-AVM2 flash files.</p>
-
-<p>To try to get funding for developing such support, I have started
-<a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
-following text:</P>
-
-<p><blockquote>
-
- <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
- only if 10 other people will do the same."</p>
-
- <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
-
- <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
-
- <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
- format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
- web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
- format, but more and more sites are using the AVM2 format these
- days. The project web page is available from
- http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
- of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
- the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
-
- <p>The project need funding to get developers to put aside enough
- time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
- to get this to happen.</p>
-
- <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
- <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
-
-</blockquote></p>
-
-<p>I hope you will support this effort too. I hope more than 10
-people will participate to make this happen. The more money the
-project gets, the more features it can develop using these funds.
-:)</p>
+<p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
+mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
+flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
+Florø.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
+vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
+skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med
+Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
+unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
+Universitetet i Oslo.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
+alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
+først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
+Skulelinux for alvor.</p>
+
+<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
+levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
+ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
+tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
+fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
+kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
+Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
+fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
+utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
+justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
+den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
+Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
+framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
+fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
+skulle få levert med Skulelinux.</p>
+
+<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
+januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
+dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p>
+
+<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
+på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
+og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
+kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
+samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
+på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
+
+<ul>
+
+<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
+tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
+og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
+og det er lett å utvide med fleire.
+
+<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
+nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
+lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
+halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
+heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
+krav til kraftigare tenar heller.
+
+<li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
+der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
+elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
+øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
+
+</ul>
+
+<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
+av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
+god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
+kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
+viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
+Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
+installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
+heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
+med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
+samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
+og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
+Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
+som passar best til kvar del av jobben.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
+manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
+har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
+gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
+enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
+lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
+desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
+
+<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
+profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
+innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
+Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
+regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
+vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
+Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
+store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
+Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
+dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
+ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
+ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
+nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
+«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
+det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
+hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
+Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
- <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
+ <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
-leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
-systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
-så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
-forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
-anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
-seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
-leveranser.</p>
-
-<p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
-som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
-tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
-som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
-at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
-støtter.</p>
-
-<p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
-admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
-inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
-aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
-oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
-VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
-terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
-via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
-VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
-fungere:</p>
-
-<p><blockquote>
-BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
-bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
-(RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
-når en kobler seg til oppstart via ssh.
-</blockquote></p>
-
-<p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
-VT100-spesifikasjonen.</p>
-
-<p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
-JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
-
-<p><blockquote>
-Alle systemets nettider bør/skal være i henhold til statens
-standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
-definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
-(http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
-validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
-(http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
-være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
-overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
-relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
-Opera 9, etc.
-</blockquote></p>
-
-<p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
-lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
-nettlesere?</p>
-
-<p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
-nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
-for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
-burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
-i anbudsutlysninger?</p>
+<p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
+masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
+med tittelen
+"<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
+of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
+oppsummering:</p>
+
+<blockquote>
+<p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
+to look at the security, both for the user and for the system owner to
+see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
+the RFID standards and it is important to see how the old standards
+have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
+RFID systems that are already in use, which is especially close to
+NFC. For example is
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
+in many public transportation systems as ticket and in contactless
+access cards. Another example is
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
+passports</a> which uses a standard which is included in
+NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
+NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
+</blockquote>
+
+<p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
+som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
+spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
+Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
+<a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
+i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets___nske_om_GPS_sporing.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets___nske_om_GPS_sporing.html</guid>
- <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 15:00:00 +0200</pubDate>
+ <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
-å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
-(<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
-tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
-href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
-oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
-så langt.</p>
-
-<p><blockquote>
-Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
-<br>From: Petter Reinholdtsen
-<br>To: postkasse@datatilsynet.no
-<br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
-
-<p>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
-orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
-at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
-bruksvilkårene[2]:</p>
-
-<p><blockquote>
- Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
- sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
- som brukes utenfor gyldig reservasjon.
-</blockquote></p>
-
-<p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
-meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
-på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
-
-<p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
-bil?</p>
-
-<p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
-radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
-i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
-prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
-som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
-sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
-kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
-bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
-
-<p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
-<br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
-<br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
-
-<p>Vennlig hilsen,
-<br>--
-<br>Petter Reinholdtsen
-</blockquote></p>
-
-<p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
-
-<p><blockquote>
-Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
-<br>From: Henok Tesfazghi
-<br>To: Petter Reinholdtsen
-<br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
-
-<p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
-
-<p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
-personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
-enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
-personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
-er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
-grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
-veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
-andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
-relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
-
-<p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
-her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
-forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
-fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
-opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
-
-<p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
-personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
-meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
-7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
-karakteriseres som kunder, vil unntak etter
-personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
-lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
-
-<p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
-henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
-se lenke:
-<br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
-<br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
-
-
-<p>Vennlig hilsen
-<br>Henok Tesfazghi
-<br>Rådgiver, Datatilsynet
-</blockquote></p>
-
-<p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
-Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
-dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
+<p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
+lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
+Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
+lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
+jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
+Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
+40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
+IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
+på skolen.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
+skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
+meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
+fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
+PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
+pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
+tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
+skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
+tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
+klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
+tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
+er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
+skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
+"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
+spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
+osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
+skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
+før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
+problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
+mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
+Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
+Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
+de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
+datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
+programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
+osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
+elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
+lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
+videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
+undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
+favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
+bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
+Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
+tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
+installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
+datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
+jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
+recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
+(no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
+Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
+er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
+kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
+like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
+få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
+samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
+som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
+firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
+går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
+alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
+foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
+brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
+tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
+Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
+Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
+
+<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
+spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Links for 2010-10-14</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
- <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
+ <title>Radiomerking med RFID</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
-stemmer i debatten.</p>
-
-<p><ul>
-
-<li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
- "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
- pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
- lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
-
-<li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
- av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
- oppdagelsen fra EFN.</li>
-
-<li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
- personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
- Dagbladet</li>
-
-<li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
- Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
-
-<li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
-forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
-
-<li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
- terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
- gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
- årene.</li>
-
-<li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
- hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
- Bjørn Remseth i EFN</li>
-
-</ul></p>
+<p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
+studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
+følge med på hvor de beveger seg.
+<a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
+fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
+drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
+vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
+ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
+rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
+til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
+beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
+overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
+rundt med radiopeilesender på meg.</p>
+
+<p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
+og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
+folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
+
+<p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
+leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
+som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
+at Ruter sitt
+<a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
+bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
+typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
+finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
+rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
+<a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
+endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
+er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
+Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
+<a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
+
+<p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
+kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
+stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
+Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
+metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
+følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
+avstand.</p>
+
+<p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
+kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
+nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
+og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
+massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
+Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
+mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>First version of a Perl library to control the Spykee robot</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</guid>
- <pubDate>Sat, 9 Oct 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
+ <title>The video format most supported in web browsers?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
-then I have worked on getting Linux software in place to control them.
-The firmware for the robot is available from the producer, and using
-that source it was trivial to figure out the protocol specification.
-I've started on a perl library to control it, and made some demo
-programs using this perl library to allow one to control the
-robots.</p>
-
-<p>The library is quite functional already, and capable of controlling
-the driving, fetching video, uploading MP3s and play them. There are
-a few less important features too.</p>
-
-<p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
-but I never got around to releasing the current source. I decided
-today that it was time to do something about it, and uploaded the
-source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
-
-<p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
-published the source and deb. If you got a spykee robot, grab the
-source or binary package:</p>
-
-<p><ul>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
-</ul></p>
-
-<p>If you are interested in helping out with developing this library,
-please let me know.</p>
+<p>The video format struggle on the web continues, and the three
+contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites
+seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
+the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
+H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
+the Wikipedia article on
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
+this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
+different browsers there. The format supported by most browsers is
+Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
+Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
+BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
+The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
+Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
+Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
+Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
+Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
+Safari can install plugins to get it.</p>
+
+<p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
+without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
+HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
+handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
+<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
+plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
+we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
+Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an <a
+href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
+from last week</a>.</p>
+
+<p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
+the least supported is simple. Implementing and using H.264
+require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
+are incompatible with free software licensing. If you believed H.264
+was without royalties and license terms, check out
+"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
+Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
+
+<p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
+available from
+<a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
+Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a
+similar list for WebM nor H.264.</p>
+
+<p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
+realise that I failed to make it clear enough this text is about the
+&lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
+provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Links for 2010-10-03</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</guid>
- <pubDate>Sun, 3 Oct 2010 22:30:00 +0200</pubDate>
+ <title>Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p><ul>
-
-<li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
-is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
-
-<li>Scanner looking under clothes
-<a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
-already been misused at Heathrow</a>.</li>
-
-<li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
-Webcasting</a> - interesting alternative for
-<ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
-simple setup.
-
-</ul></p>
+<p>Today I discovered
+<a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
+digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
+<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
+announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
+the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely
+open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone
+to use, I recommend having a look at the essay
+"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
+Free That Matters</a>". It is not free of cost for creators of video
+tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
+terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
+licensing the patents needed for H.264. Some background information
+on the Google announcement is available from
+<a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
+A good read. :)</p>
+
+<p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
+promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
+the Internet. This can only be done by publishing using free and open
+standards, which is only possible if the web browsers provide support
+for these free and open standards. At the moment there seem to be two
+camps in the web browser world when it come to video support. Some
+browsers support H.264, and others support
+<a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
+<a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
+(<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
+yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
+and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
+H.264 to not reach all potential viewers.
+Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
+updated summary</a> of the current browser support.</p>
+
+<p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
+promoting H.264, and John Gruber
+<a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
+the mind set</a> of these people quite well. His rhetorical questions
+provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
+<a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
+the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
+
+<p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
+they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This
+argument was covered by Simon Phipps in
+<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
+blog post</a>, which I find to put the issue in context. To me it
+make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
+browser while still allowing plugins.</p>
+
+<p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
+is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
+feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV
+broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
+of money has been invested in hardware based on the belief that they
+could use the same video format for both broadcasting and web
+publishing. Suddenly this belief is shaken.</p>
+
+<p>An interesting question is why Google is doing this. While the
+presented argument might be true enough, I believe Google would only
+present the argument if the change make sense from a business
+perspective. One reason might be that they are currently negotiating
+with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
+feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
+Google Video would improve the negotiation position of Google.
+Another reason might be that Google want to save money by not having
+to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
+video format not requiring royalties at all. A third reason might be
+that the Chrome development team simply want to avoid the
+Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
+I guess time will tell.</p>
+
+<p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
+<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
+background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p___norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p___norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
- <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
+ <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
-talks</a> kringkastet på
-<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
-variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
-Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
-og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
-mine favoritter er
-<a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
-<a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
-Specter</a>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
-TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
-allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
-undertekster. Registrer deg på
-<a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
-dag!</p>
-
-<p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
-<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
-på Frikanalen</a>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
-oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
-teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
-IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
-href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
-brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
-ser i dag ut til å være
-<a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
-lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
+<p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne
+gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
+bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
+Han er styremedlem i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
+FRISK</a>.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
+IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17
+servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
+mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
+LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
+Joomla-installasjoner.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
+Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
+
+<p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
+av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
+oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
+ny jobb i Narvik kommune.</p>
+
+<p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
+skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
+med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
+virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
+skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
+i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
+bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
+infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
+dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
+basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
+Kubuntu.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
+enn for andre systemer.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
+flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
+plasser.</p>
+
+<p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
+(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
+
+<p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
+nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
+enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
+lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
+kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
+servere.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html</guid>
- <pubDate>Thu, 23 Sep 2010 11:55:00 +0200</pubDate>
+ <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Jeg er med i
-<a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
-og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
-fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
-rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
-som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
-lese.</p>
-
-<p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
-over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
-administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
-noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
-Bilkollektivet.
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
-til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
-finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
-bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
-endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
-f.eks. andelseiermøtet. Ser at
-<a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
-bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
-2010-08-26:</p>
-
-<blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
-utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
-spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
-
-<p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
-seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
-når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
-om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
-eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
+<p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
+laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
+<a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
+borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
+gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
+representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
+representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
+gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
+
+<p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
+over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
+sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
+detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
+ansvarlig.</p>
+
+<p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
+brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
+stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+Fra: Petter Reinholdtsen
+Sendt: 11. januar 2011 10:42
+Til: info (at) stortinget.no
+Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+
+Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
+stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
+Stortinget?
+
+Vennlig hilsen,
+--
+Petter Reinholdtsen
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>Svaret kom noen timer senere:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+From: Postmottak Informasjonshjornet
+To: Petter Reinholdtsen
+Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
+
+Hei.
+Takk for henvendelsen.
+
+Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
+muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
+pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
+funksjon.
+<a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
+
+Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
+har vært behandlet i Stortinget.
+
+Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
+ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
+utskrift.
+
+Med vennlig hilsen
+Elin B. Relander Tømte
+Stortingets Informasjonsseksjon
+tlf 23313596
+
+www.stortinget.no
+www.tinget.no
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
+fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
+på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
+gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
+at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
+<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html</guid>
- <pubDate>Wed, 22 Sep 2010 20:50:00 +0200</pubDate>
+ <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>For ca. et og et halvt år siden
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
-jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
-<a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>. Det har
-blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
-spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
-Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
-sakte men sikkert i riktig retning.</p>
-
-<p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
-<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
-automatisk over i
-<a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
-når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
-OSM-dumpen for Norge.</p>
+<p>Inspirert av
+<a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
+som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
+lyst til å gjøre det samme med folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Håpet
+er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
+skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
+skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
+til Skolelinux-prosjektet.</p>
+
+<p>Først ut er nyvalgt leder i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
+organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
+alltid flere medlemmer, så
+<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
+deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
+for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
+som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
+hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
+fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
+bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
+primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
+<a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
+jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
+FRISK sin hjemmeside.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
+Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
+og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller
+2003.</p>
+
+<p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
+ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
+det selv.</p>
+
+<p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
+Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
+bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
+pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
+men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
+på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
+Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
+nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
+en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
+tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
+bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
+Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
+Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
+GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
+læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
+
+<p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
+Thunderbird og Evolution til e-post,
+
+<p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
+
+<p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
+som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
+veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
+å bli hektet :)</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
- <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
+ <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
-radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registerere
-hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
-kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
-kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
-
-<p>Fant en grei kilde for dette i et
-<a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
-fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
-
-<blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
-menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
-Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
-må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
-personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
-selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
-uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
-samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
-
-<p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
-bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
-forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
-registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
-uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
-ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
-oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
-kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.</p>
+<p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
+at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
+noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
+Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
+politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
+generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
+bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
+
+<p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
+kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
+det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
+nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
+Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
+datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
+vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
+kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
+
+<p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
+mer.</p>
+
+<ul>
+
+<li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
+ opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen
+ stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
+ deg å gjøre det samme</li>
+
+<li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
+ <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
+ 2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget. Det kan være en
+ god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
+ <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
+ av semantisk web</a> kl. 18:30.
+
+<li>Stopp DLD har fått et
+ <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
+ fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
+ misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
+ å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
+ ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
+
+<li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
+ innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
+ derfor Datatilsynet ut og forklarte at
+ <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
+ uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
+ feil.</li>
+
+<li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
+ grunnloven i Tyskland, og
+ <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
+ artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
+ vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
+ seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
+ konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
+ tyske grunnloven, men ikke den norske.
+
+<li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
+ <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
+ liste</a> er tilgjengelig fra
+ <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
+ Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
+
+<li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
+ overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
+ gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
+ utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
+ hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
+ forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
+ folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en <a
+ href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
+ datatilsynets sider</a>.
+
+<li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
+ jeg at du tar en titt på
+ <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
+ liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
+
+</ul>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff