Første utkast.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index d6e5615b127f53355925348de243768d3208e5b4..eee9b9eb6e8a5336f61a710bc8e1eef54d409e28 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,565 +7,528 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Stopmotion for making stop motion animations on Linux - reloaded</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stopmotion_for_making_stop_motion_animations_on_Linux___reloaded.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stopmotion_for_making_stop_motion_animations_on_Linux___reloaded.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 3 Mar 2012 12:50:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Many years ago, the &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux
-/ Debian Edu project&lt;/a&gt; initiated a student project to create a tool
-for making stop motion movies.  The proposal came from a teacher
-needing such tool on Skolelinux.  The project, called &quot;stopmotion&quot;,
-was manned by two extraordinary students and won a school award and a
-national aware with this great project.  The project was initiated and
-mentored by Herman Robak, and manned by the students Bjørn Erik Nilsen
-and Fredrik Berg Kjølstad.  They got in touch with people at Aardman
-Animation studio and received feedback on how professionals would like
-such stopmotion tool to work, and the end result was and is used by
-animators around the globe.  But as is usual after studying, both got
-jobs and went elsewhere, and did not have time to properly tend to the
-project, and it has been lingering for a few years now.  Until last
-year...&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Last year some of the users got together with Herman, and moved the
-project to Sourceforge and in effect restarted the project under a new
-name,
-&lt;a href=&quot;http://sourceforge.net/projects/linuxstopmotion/&quot;&gt;linuxstopmotion&lt;/a&gt;.
-The name change was done to make it possible to find the project using
-Internet search engines (try to search for &#39;stopmotion&#39; to see what I
-mean). I&#39;ve been following
-&lt;a href=&quot;https://lists.sourceforge.net/lists/listinfo/linuxstopmotion-community&quot;&gt;the
-mailing list&lt;/a&gt; and the improvement already in place and planned for
-the future is encouraging.  If you want to make stop motion movies.
-Check it out. :)&lt;/p&gt;
+               <title>ColorHug - USB and free software based screen color calibration</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 18 May 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;In january, I
+&lt;a href=&quot;http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/&quot;&gt;discovered
+the ColorHug&lt;/a&gt;, a USB dongle from
+&lt;a href=&quot;http://www.hughski.com/index.html&quot;&gt;Hughski&lt;/a&gt; to calibrate
+the color on a computer screen.  The software required is
+&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html&quot;&gt;included
+in Debian&lt;/a&gt;, and I decided back then to preorder from the next
+batch.  Yesterday I finally heard back from them, and got the
+opportunity to order.  Today I ordered mine, and eagerly await the
+delivery.  I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
+should go in the mail on monday. :)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;If you want to ensure the colors on the screen match the intended
+colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
+drivers. :)&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
-Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
-overraske over at den så ut til å kjøre
-&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000&quot;&gt;Windows 2000
-Professional&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;40%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot; alt=&quot;[foto av billettautomat]&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
-Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
-I følge Wikipedia og
-&lt;a href=&quot;http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&amp;alpha=Windows+2000&amp;Filter=FilterNO&quot;&gt;Microsoft&lt;/a&gt;
-har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
-ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
-år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
-&lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/&quot;&gt;Creative
-Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+               <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
+&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
+nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
+da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
+eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
+deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
+&quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
+= uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
+til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
+Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
+er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
+teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
+standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
+Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
+ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
+IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
+interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
+et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
+har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet møter vi
-denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
-passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
-av dem bruker Skolelinux i dag.&lt;/p&gt;
+               <title>Debian Edu interview: Jürgen Leibner</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 13 May 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
+publish another interview with the people behind
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;.
+This time it is one of our German developers, who have helped out over the
+years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
+details get right before release.
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;My name is Jürgen Leibner, I&#39;m 49 years old and living in
+Bielefeld, a town in northern Germany.  I worked nearly 20 years as
+certified engineer in the department for plant design and layout of an
+international company for machinery and equipment.  Since 2011 I&#39;m a
+certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
+documentations for a steam turbine manufacturer.  From April this year
+I will manage the department of technical documentation at a
+manufacturer of automation and assembly line engineering.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
+it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
+home since 2006.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Daglig leder i &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark
-IKT&lt;/a&gt;. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
-Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
+daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
+middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
+him to get them booting. That was seen by the school director and she
+asked me if I would like to manage that the school gets all that old
+computers in use. I answered: &quot;Yes&quot;.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
+running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
+gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
+network. I did my work at school without being payed in my spare time
+and with a lot of fun.  About one year later the school was connected
+to Internet and a local area network was installed in the school
+building.  That was the time to have a server and I knew it must be a
+Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
+being able to do this in a transparent and economic way, without extra
+costs for things like licence and software.  So I searched for a
+school server system running under Linux and I found a couple of
+people nearby who founded &#39;skolelinux.de&#39;. It was the Skolelinux
+prerelease 32 I first tried out for being used at the school.  I
+managed the IT of that school until the municipal authority took over
+the IT management and centralised the services for all schools in
+Bielefeld in December of 2006.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;When I&#39;m looking back to the beginning, there were other advantages
+for me as today.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;In the past there were advantages like:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;I don&#39;t need to buy it so it generates no costs to the school as
+they had little money to spent for computers and software.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;It has a licence which grands all rights to use it without
+cost.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;It was more able to fit all requirements of a server system for
+schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
+clients because of it&#39;s preconfigured overall concept of being a
+infrastructure solution and community for schools, not only a
+server&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;I was able to configure the server to the needs of the
+school.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
+came up in this way:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;Most schools here do have money to buy hardware and software
+now.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;They are today mostly managed from central IT departments which
+have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
+because they are to close to Microsoft ideology.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
+management I feel more able to manage the daily tasks than with the
+interfaces used in the past.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;It is more modular than in the past and fits even better to the
+different needs.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;The documentation is usable and gets better every day.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;More people than ever before are using Debian Edu all over the
+world and so the community, which is an very important part I think,
+is sharing knowledge and minds.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
-sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
-noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
-Kongsvinger og Nord-Odal.&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
+solved today by Debian Edu. &lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;
-&lt;br&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
-hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;ul&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
-løsninger.&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
+their product portfolio for serving schools with concepts or even
+whole municipality areas.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;Debian Edu has beside other free and open software projects not
+enough lobbyists which promote free and open software to
+politicians.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
-basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
-under dette.&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;Technically there are no disadvantages I&#39;m aware of.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I use Debian stable on my home server and on my little desktop
+computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
+use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
+KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
+need from the KDE environment.  On console I use newsbeuter, mutt,
+screen, irssi and all the other famous and useful tools.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
+and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
+rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
+with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
+and the whole family.  I probably forgot something.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
+Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
+countries and areas all over the world.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;This weekend we wrapped up and published the second release
-candidate for &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu /
-Skolelinux&lt;/a&gt; based on Squeeze.  The full announcement did for some
-reason not make it the project announcement list, but is
-&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
-from the Debian development announcement list.  Check it out if you
-need a software solution for your school.&lt;/p&gt;
+               <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I går ble jeg kontaktet på epost av
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;s Eirik Rossen som lurte på om
+jeg hadde noen kommentarer til
+&lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips&quot;&gt;kartverkets
+pressemelding&lt;/a&gt; om Norges tetplassering når det gjelder
+kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
+sitater i
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt&quot;&gt;Digis
+dekning&lt;/a&gt; av kartverkets pressemelding.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+&lt;p&gt;Takk for muligheten til å kommentere.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
+medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
+at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
+oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
+felleskapets og innbyggernes kart dårlig.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
+nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
+forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
+bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
+fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
+nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
+tillatelse fra det offentlige.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
+Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
+sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
+med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
+mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
+har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
+båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
+på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
+til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
-høre fra nyvalgt leder i foreningen
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
-Skolen&lt;/a&gt; og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
-med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
-friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
-åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
-på like vilkår.  Nå er det
-&lt;a href=&quot;http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/&quot;&gt;over
-1000 utviklere&lt;/a&gt; som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
-forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
-med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
-forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
-regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
-gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
-vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
-lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
-kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
-IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
-manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
-kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
-en periode på 5-6 år.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
-viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
-nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
-oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
-arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
-nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
-prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
-frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
-gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
-Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
-på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
-enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
-med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
-med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
-LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
-noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
-nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
-rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
-Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
-lisensbetaling til godseid programvare.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
-av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
-personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
-Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
-datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
-kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
-som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
-på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
-PC-er.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
-IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
-snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
-arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
-privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
-siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
-rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
-Foundation.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
-arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
-interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
-Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
-teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
-Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
-for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
-jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
-underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
-gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
-motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
-hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
-tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
-blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
-fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
-som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
-hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
-boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
-nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
-Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
-Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
-skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
-kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
-Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
-Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
-3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
-finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
-det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
-begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
-pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
-enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
-svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
-og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
-anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
-støttetjenester.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
-Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
-presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
-selges til kommuner.&lt;/p&gt;
+               <title>Cutting it short - and picking the right tool for the job</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 30 Apr 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;&lt;!-- IMG_5869.JPG --&gt;
+&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/panasonic-er-1611.jpeg&quot;&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a
+common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway.
+But the last ones have not really been up to the task.  My last
+cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the
+time, and cutting my head took forever.  And the one before that did
+not work very well either.  We have looked for something better for a
+while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we
+discovered that there are indeed better tools available.  But these
+are not marketed and sold to &quot;regular consumers&quot;.  The hair saloons
+can get them through their suppliers, but their suppliers only sell
+companies.  The models they sell, are very different from the ones
+available from Elkjøp and Lefdal.  The main difference is their
+efficiency.  It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40
+minutes required by my impotent Braun.  The hairdresser I visited had
+a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the
+producer.  But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The next step was to find somewhere to buy it.  This was not
+straight forward.  The list of suppliers I got from the hairdresser
+did not want to sell anything to me.  But searching for the model on
+the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for
+around NOK 4000,-.  This was a bit much.  We kept searching and
+finally found a Danish supplier
+&lt;a href=&quot;http://nicehair.dk/panasonic-er-1611-professionel-hartrimmer.html&quot;&gt;selling
+it for around NOK 1800,-&lt;/a&gt;.  We ordered one, and it arrived a few
+days ago.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The instructions said it had to charge for 8 hours when we started
+to use it, so we left it charging over night.  Normally it will only
+need one hour to charge.  The following evening we successfully tested
+it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair
+cutter.  The ones we have used until now have been hair cutter
+toys.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 19 Feb 2012 23:10:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;One week delayed due to DVD build problems, we managed today to
-wrap up and publish the first release candidate for
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; based
-on Squeeze.  The full announcement is
-&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00001.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
-on the project announcement list.  Check it out if you need a software
-solution for your school.&lt;/p&gt;
+               <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
+&lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
+nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
+høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
+glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
+høringen.  Anbefaler alle å lese våre
+&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
+sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
-høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
-Skolen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
-prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
-LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
-stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
-norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
-koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
-involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
-familien.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
-kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
-prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
-av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
-av bakgrunn og ferdigheter.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
-pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
-verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
-erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
-bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
-operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
-hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
-og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
-bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
-Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
-og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
-også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
-mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
-gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
-programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
-ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
-til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
-framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
-programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
-selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.&lt;/p&gt;
+               <title>HTC One X - Your video?  What do you mean?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 26 Apr 2012 13:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece&quot;&gt;an
+article today&lt;/a&gt; published by Computerworld Norway, the photographer
+&lt;a href=&quot;http://www.urke.com/eirik/&quot;&gt;Eirik Helland Urke&lt;/a&gt; reports
+that the video editor application included with
+&lt;a href=&quot;http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs&quot;&gt;HTC One
+X&lt;/a&gt; have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
+based on the twitter message from mister Urke, stating:
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+&quot;&lt;a href=&quot;http://twitter.com/urke/status/194062269724897280&quot;&gt;Drøy
+brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
+kan jeg KUN bruke dem privat.&lt;/a&gt;&quot;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I quickly translated it to this English message:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+&quot;Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
+commercially.  Although I can ONLY use them privately.&quot;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I&#39;ve been unable to find the text of the license term myself, but
+suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;discovered
+with my Canon IXUS 130&lt;/a&gt;.  The HTC One X specification specifies that
+the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
+video.  AMR is
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues&quot;&gt;Adaptive
+Multi-Rate audio codec&lt;/a&gt; with patents which according to the
+Wikipedia article require an license agreement with
+&lt;a href=&quot;http://www.voiceage.com/&quot;&gt;VoiceAge&lt;/a&gt;.  MP4 is
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing&quot;&gt;MPEG4 with
+H.264&lt;/a&gt;, which according to Wikipedia require a licence agreement
+with &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/&quot;&gt;MPEG-LA&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I know why I prefer
+&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and open
+standards&lt;/a&gt; also for video.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>How to figure out which RAID disk to replace when it fail</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 14 Feb 2012 21:25:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Once in a while my home server have disk problems.  Thanks to Linux
-Software RAID, I have not lost data yet (but
-&lt;a href=&quot;http://comments.gmane.org/gmane.linux.raid/34532&quot;&gt;I was
-close&lt;/a&gt; this summer :).  But once a disk is starting to behave
-funny, a practical problem present itself.  How to get from the Linux
-device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify
-the disk when the computer is turned off?  In my case I have SATA
-disks with a unique ID printed on the label.  All I need is a way to
-figure out how to query the disk to get the ID out.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;After fumbling a bit, I
-&lt;a href=&quot;http://www.cyberciti.biz/faq/linux-getting-scsi-ide-harddisk-information/&quot;&gt;found
-that hdparm -I&lt;/a&gt; will report the disk serial number, which is
-printed on the disk label.  The following (almost) one-liner can be
-used to look up the ID of all the failed disks:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-for d in $(cat /proc/mdstat |grep &#39;(F)&#39;|tr &#39; &#39; &quot;\n&quot;|grep &#39;(F)&#39;|cut -d\[ -f1|sort -u);
-do
-    printf &quot;Failed disk $d: &quot;
-    hdparm -I /dev/$d |grep &#39;Serial Num&#39;
-done
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;
-
-&lt;p&gt;Putting it here to make sure I do not have to search for it the
-next time, and in case other find it useful.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;At the moment I have two failing disk. :(&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-Failed disk sdd1:       Serial Number:      WD-WCASJ1860823
-Failed disk sdd2:       Serial Number:      WD-WCASJ1860823
-Failed disk sde2:       Serial Number:      WD-WCASJ1840589
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;
-
-&lt;p&gt;The last time I had failing disks, I added the serial number on
-labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able
-to figure out which disk to take out of the box without having to
-remove each disk to look at the physical vendor label.  The vendor
-label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are
-mounted inside my box.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux
-Software RAID in the
-&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/n/nagios-plugins.html&quot;&gt;nagios-plugins-standard&lt;/a&gt;
-debian package would look up this value automatically, as it would
-make the plugin a lot more useful when my disks fail.  At the moment
-it only report a failure when there are no more spares left (it really
-should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which
-disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.&lt;/p&gt;
+               <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
+i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
+som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
+enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
+organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
+som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
+hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
+stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
+dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
+datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
+tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
+git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;På
+&lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
+NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
+test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
+hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
+til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Automatic proxy configuration with Debian Edu / Skolelinux</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 13 Feb 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;New in the Squeeze version of
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; is the
-ability for clients to automatically configure their proxy settings
-based on their environment.  We want all systems on the client to use
-the WPAD based proxy definition fetched from &lt;tt&gt;http://wpad/wpad.dat&lt;/tt&gt;, to
-allow sites to control the proxy setting from a central place and make
-sure clients do not have hard coded proxy settings.  The schools can
-change the global proxy setting by editing
-&lt;tt&gt;tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat&lt;/tt&gt; and the change propagate
-to all Debian Edu clients in the network.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The problem is that some systems do not understand the WPAD system.
-In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a
-simple one, they can run arbitrary code):&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-function FindProxyForURL(url, host)
-{
-   if (!isResolvable(host) ||
-       isPlainHostName(host) ||
-       dnsDomainIs(host, &quot;.intern&quot;))
-      return &quot;DIRECT&quot;;
-   else
-      return &quot;PROXY webcache:3128; DIRECT&quot;;
-}
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;to a proxy setting in the process environment looking like this:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-http_proxy=http://webcache:3128/
-ftp_proxy=http://webcache:3128/
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;To do this conversion I developed a perl script that will execute
-the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that
-would be used for
-&lt;tt&gt;&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;http://www.debian.org/&lt;/a&gt;&lt;/tt&gt;,
-and insert this extracted proxy URL in &lt;tt&gt;/etc/environment&lt;/tt&gt; and
-&lt;tt&gt;/etc/apt/apt.conf&lt;/tt&gt;.  The perl script wpad-extract work just
-fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the
-javascript code is &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/631045&quot;&gt;no longer
-able to build&lt;/a&gt; because the C library it depended on is now a C++
-library.  I hope someone find a solution to that problem before Wheezy
-is frozen.  An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to
-use some other javascript library currently working in Wheezy, but no
-known alternative is known at the moment.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka
-laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop
-is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to
-automatically use any proxy present and announced using the WPAD
-feature when it is connected to other networks.  And if no proxy is
-announced, direct connections will be used instead.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Silently using a proxy announced on the network might be a privacy
-or security problem.  But those controlling DHCP and DNS on a network
-could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP
-and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that
-distinction to be academic.  If you are afraid of using the wrong
-proxy, you should avoid connecting to the network in question in the
-first place.  In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and
-ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time
-the network setup changes.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The WPAD system is documented in a
-&lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-wrec-wpad-01&quot;&gt;IETF
-draft&lt;/a&gt; and a
-&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Web_Proxy_Autodiscovery_Protocol&quot;&gt;Wikipedia
-page&lt;/a&gt; for those that want to learn more.&lt;/p&gt;
+               <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Here in Norway, the
+&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339&quot;&gt; Ministry of
+Government Administration, Reform and Church Affairs&lt;/a&gt; is behind
+a &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;directory of
+standards&lt;/a&gt; that are recommended or mandatory for use by the
+government.  When the directory was created, the people behind it made
+an effort to ensure that everyone would be able to implement the
+standards and compete on equal terms to supply software and solutions
+to the government.  Free software and non-free software could compete
+on the same level.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;But recently, some standards with RAND
+(&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing&quot;&gt;Reasonable
+And Non-Discriminatory&lt;/a&gt;) terms have made their way into the
+directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
+standard specifications with RAND terms often block free software from
+implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
+user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
+willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
+practice, to get such license one need to be able to count users, and
+be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
+definition, users of free software do not need to register their use.
+So counting users or units is not possible for free software projects.
+And given that people will use the software without handing any money
+to the author, it is not really economically possible for a free
+software author to pay a small amount of money to license the rights
+to implement a standard when the income available is zero.  The result
+in these situations is that free software are locked out from
+implementing standards with RAND terms.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Because of this, when I see someone claiming the terms of a
+standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
+how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
+software developers are working in a global market, it does not really
+help to know that software patents are not supposed to be enforceable
+in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
+I really hope the people behind the standard directory will pay more
+attention to these issues in the future.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
+from Simon Phipps
+(&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/&quot;&gt;RAND:
+Not So Reasonable?&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Update 2012-04-21: Just came across a
+&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm&quot;&gt;blog
+post from Glyn Moody&lt;/a&gt; over at Computer World UK warning about the
+same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
+can only urge Norwegian users to do the same for
+&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder&quot;&gt;the
+hearing taking place at the moment&lt;/a&gt; (respond before 2012-04-27).
+It proposes to require video conferencing standards including
+specifications with RAND terms.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet har jeg
-fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
-mere.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
-være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
-prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
-prosjektet vokste til og utviklet seg.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
-Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
-en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
-med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
-det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
-tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
-og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
-at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
-også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
-delta og forme sin egen datahverdag.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
-versjoner.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
-svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
-jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
-var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
-fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
-som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
-KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
-Kate, &lt;a href=&quot;http://comix.sourceforge.net/&quot;&gt;Comix&lt;/a&gt; og Konsole.  Og
-en hel haug andre ved behov :-)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
-siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
-gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
-&lt;a href=&quot;http://mcomix.sourceforge.net/&quot;&gt;MComix&lt;/a&gt; siden jeg så på så
-på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
-også.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
-er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
-bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
-prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
-særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
-en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
-bruker.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
-oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
-attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
-tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
-vil ha det.&lt;/p&gt;
+               <title>Forskning: &quot;GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker&quot;</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
+&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309&quot;&gt;en
+hovedfagsoppgave&lt;/a&gt; ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
+av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
+over det som presenteres der.  Her er sammendraget:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
+over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
+økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
+for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
+fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
+økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
+programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
+programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
+programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
+disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
+manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
+er:&lt;/p&gt;
+
+&lt;ul&gt;
+&lt;li&gt;Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?&lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? &lt;/li&gt;
+&lt;/ul&gt;
+
+&lt;p&gt;Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
+modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
+kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
+frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
+dialog med informantene.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
+ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
+for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
+fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
+delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
+operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
+OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
+av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
+begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
+vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
+økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
+stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
+omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
+til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
+eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
+inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
+formater.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
+laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
+OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
+skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
+symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
+Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
+mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
+friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
+slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
+komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
+&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux&quot;&gt;Skolelinux-søket&lt;/a&gt;
+til DUO...&lt;/p&gt;
+

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>