<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Stopmotion for making stop motion animations on Linux - reloaded</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stopmotion_for_making_stop_motion_animations_on_Linux___reloaded.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stopmotion_for_making_stop_motion_animations_on_Linux___reloaded.html</guid>
- <pubDate>Sat, 3 Mar 2012 12:50:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Many years ago, the <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
-/ Debian Edu project</a> initiated a student project to create a tool
-for making stop motion movies. The proposal came from a teacher
-needing such tool on Skolelinux. The project, called "stopmotion",
-was manned by two extraordinary students and won a school award and a
-national aware with this great project. The project was initiated and
-mentored by Herman Robak, and manned by the students Bjørn Erik Nilsen
-and Fredrik Berg Kjølstad. They got in touch with people at Aardman
-Animation studio and received feedback on how professionals would like
-such stopmotion tool to work, and the end result was and is used by
-animators around the globe. But as is usual after studying, both got
-jobs and went elsewhere, and did not have time to properly tend to the
-project, and it has been lingering for a few years now. Until last
-year...</p>
-
-<p>Last year some of the users got together with Herman, and moved the
-project to Sourceforge and in effect restarted the project under a new
-name,
-<a href="http://sourceforge.net/projects/linuxstopmotion/">linuxstopmotion</a>.
-The name change was done to make it possible to find the project using
-Internet search engines (try to search for 'stopmotion' to see what I
-mean). I've been following
-<a href="https://lists.sourceforge.net/lists/listinfo/linuxstopmotion-community">the
-mailing list</a> and the improvement already in place and planned for
-the future is encouraging. If you want to make stop motion movies.
-Check it out. :)</p>
+ <title>HTC One X - Your video? What do you mean?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 26 Apr 2012 13:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
+article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
+<a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
+that the video editor application included with
+<a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
+X</a> have some quite surprising terms of use. The article is mostly
+based on the twitter message from mister Urke, stating:
+
+<p><blockquote>
+"<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
+brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
+kan jeg KUN bruke dem privat</a>"
+</blockquote></p>
+
+<p>I quickly translated it to this English message:</p>
+
+<p><blockquote>
+"Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
+commercially. Although I can ONLY use them privately."
+</blockquote></p>
+
+<p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
+suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
+with my Canon IXUS 130</a>. The HTC One X specification specifies that
+the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
+video. AMR is
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
+Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
+Wikipedia article require an license agreement with
+<a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>. MP4 is
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
+H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
+with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
+
+<p>I know why I prefer
+<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
+standards</a> also for video.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</guid>
- <pubDate>Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100</pubDate>
- <description><p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
-Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
-overraske over at den så ut til å kjøre
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
-Professional</a>.</p>
-
-<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
-
-<p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
-Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
-I følge Wikipedia og
-<a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
-har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en
-ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
-år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
-
-<p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
-<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
-Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
+ <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
+i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
+som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
+enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
+organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
+som arbeidet mot et lignende mål.</p>
+
+<p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
+hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
+stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
+dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
+datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
+tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
+git</a>.</p>
+
+<p>På
+<a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
+NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
+test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
+hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
+til å ta en sniktitt.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
- <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
- <description><p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
-denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
-passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
-av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
-IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
-Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
-sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
-noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
-Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
-<br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
-hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
-løsninger.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
-basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
-under dette.</p>
+ <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Here in Norway, the
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
+Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
+a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
+standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
+government. When the directory was created, the people behind it made
+an effort to ensure that everyone would be able to implement the
+standards and compete on equal terms to supply software and solutions
+to the government. Free software and non-free software could compete
+on the same level.</p>
+
+<p>But recently, some standards with RAND
+(<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
+And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
+directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
+standard specifications with RAND terms often block free software from
+implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
+user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
+willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
+practice, to get such license one need to be able to count users, and
+be able to pay a small amount of money per unit or user. By
+definition, users of free software do not need to register their use.
+So counting users or units is not possible for free software projects.
+And given that people will use the software without handing any money
+to the author, it is not really economically possible for a free
+software author to pay a small amount of money to license the rights
+to implement a standard when the income available is zero. The result
+in these situations is that free software are locked out from
+implementing standards with RAND terms.</p>
+
+<p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
+standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
+how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
+software developers are working in a global market, it does not really
+help to know that software patents are not supposed to be enforceable
+in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
+I really hope the people behind the standard directory will pay more
+attention to these issues in the future.</p>
+
+<p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
+from Simon Phipps
+(<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
+Not So Reasonable?</a>).</p>
+
+<p>Update 2012-04-21: Just came across a
+<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
+post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
+same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
+can only urge Norwegian users to do the same for
+<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
+hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
+It proposes to require video conferencing standards including
+specifications with RAND terms.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
- <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100</pubDate>
- <description><p>This weekend we wrapped up and published the second release
-candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
-Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement did for some
-reason not make it the project announcement list, but is
-<a href="http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html">available</a>
-from the Debian development announcement list. Check it out if you
-need a software solution for your school.</p>
+ <title>Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
+<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
+hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
+av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
+over det som presenteres der. Her er sammendraget:</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
+over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
+økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
+for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
+fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
+økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
+programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
+
+<p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
+programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
+programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
+disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
+manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
+er:</p>
+
+<ul>
+<li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
+<li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
+</ul>
+
+<p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
+modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
+kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
+frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
+dialog med informantene.</p>
+
+<p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
+ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
+for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
+fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
+delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
+operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
+OpenOffice.org.</p>
+
+<p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
+av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
+begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
+vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
+økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
+stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
+omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
+til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
+eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
+inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
+formater.</p>
+
+<p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
+laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
+OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
+skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
+symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
+Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
+mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
+friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
+slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
+komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
+<a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
+til DUO...</p>
+
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
- <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
- <description><p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
-høre fra nyvalgt leder i foreningen
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
-Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
-med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
-friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
-åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
-på like vilkår. Nå er det
-<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
-1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
-forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
-med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
-forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
-regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
-gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
-vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
-lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
-kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
-IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
-
-<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
-manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
-kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
-en periode på 5-6 år.</p>
-
-<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
-viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
-nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
-oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
-arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
-nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
-prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
-frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
-gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
-Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
-på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
-enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
-med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
-
-<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
-med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
-LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
-noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
-nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
-rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
-Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
-lisensbetaling til godseid programvare.</p>
-
-<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
-av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
-personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
-Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
-datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
-kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
-som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
-på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
-PC-er.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
-IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
-snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
-arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
-privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
-siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
-rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
-Foundation.</p>
-
-<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
-arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
-interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
-Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
-teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
-Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
-for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
-jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
-
-<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
-underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
-gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
-motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
-hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
-tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
-blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
-fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
-
-<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
-som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
-hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
-boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
-nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
-Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
-Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
-skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
-kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
-Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
-Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
-3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
-finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
-det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
-begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
-pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
-enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
-svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
-og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
-anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
-støttetjenester.</p>
-
-<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
-Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
-presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
-selges til kommuner.</p>
+ <title>Debian Edu interview: Andreas Mundt</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 12:10:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Behind <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
+Skolelinux</a> there are a lot of people doing the hard work of
+setting together all the pieces. This time I present to you Andreas
+Mundt, who have been part of the technical development team several
+years. He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set
+up in the recently released
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
+Edu Squeeze</a> version.</p>
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany. After
+studying Physics I spent several years at university doing research in
+Quantum Optics. After that I worked some years in an optics company.
+Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started
+teaching 10 to 19 years old kids at school. I teach math, physics,
+information technology and science/technology.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu
+project because of my interest in education and Debian. Within the
+qualification/training period for the teaching, I started
+contributing.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>The advantages of Debian Edu are the well known name, the
+out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the
+Debian Project!</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its
+downside, too. In my opinion, it is hard to modify and tweak the
+setup, if you need or want that. Further more, it is not easily
+possible to upgrade the system to a new release. It takes much too
+long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps
+because the number of developers working on the core of the code is
+rather small and often busy elsewhere.</p>
+
+<p>The <a href="http://wiki.debian.org/DebianLAN">Debian LAN</a>
+project might fill the use case of a more flexible system.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>I am only using non-free software if I am forced to and run Debian
+on all my machines. For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then
+mutt and iceweasel for email respectively web browsing. At school I
+have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom:
+Especially in combination with ignorant government employees and
+politicians, this works out great for the "market-leader". The school
+administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor.
+Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats. Even
+free browsers do not work for the school administration. Publishers
+of school books provide software only for proprietary platforms.</p>
+
+<p>To change this, political work is very important. Parts of the
+political spectrum have become aware of the problem in the last years.
+However it takes quite some time and courageous politicians to 'free'
+the system. There is currently some discussion about "Open Data" and
+"Free/Open Standards". I am not sure if all the involved parties have
+a clue about the potential of these ideas, and probably only a
+fraction takes them seriously. However it might slowly make free
+software and the philosophy behind it more known and popular.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
- <pubDate>Sun, 19 Feb 2012 23:10:00 +0100</pubDate>
- <description><p>One week delayed due to DVD build problems, we managed today to
-wrap up and publish the first release candidate for
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based
-on Squeeze. The full announcement is
-<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00001.html">available</a>
-on the project announcement list. Check it out if you need a software
-solution for your school.</p>
+ <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
+Open 2012</a> i Oslo 23. april.
+<a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
+<a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
+programvare i Norge</a> der i år. Kommer du?</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
- <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
- <description><p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
-høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
-Skolen</a>.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
-prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
-LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
-stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
-norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
-koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
-involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
-familien.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
-kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
-prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
-av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
-av bakgrunn og ferdigheter.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
-pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
-verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
-erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
-bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
-operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men
-hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
-og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
-bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
-Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
-og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
-også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
-mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
-gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
-programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
-ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
-til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
-framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
-programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
-selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
+ <title>Debian Edu interview: Justin B. Rye</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 8 Apr 2012 10:50:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>It take all kind of contributions to create a Linux distribution
+like <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>,
+and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big
+contributor to the
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
+Edu Squeeze release manual</a>.
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has
+occasionally been employed as a sysadmin.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user! The only
+reason my name's in the credits for the documentation is that I hang
+around on debian-l10n-english waiting for people to mention things
+they'd like a native English speaker to proofread... So I did a sweep
+through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of
+"localisation".</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>These questions are too hard for me - I don't use it! In fact I
+had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the
+education system.</p>
+
+<p>I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up
+as much of my free time as I want and no more, and lets me do
+everything I want a computer for without ever forcing me to spend
+money on the latest hardware.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the
+software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other
+words, I use a distinctly retro sort of desktop).</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>Well, I don't know. I suppose I'd be inclined to try reasoning
+with the people who make the decisions, but obviously if that worked
+you would hardly need a strategy.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>How to figure out which RAID disk to replace when it fail</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html</guid>
- <pubDate>Tue, 14 Feb 2012 21:25:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Once in a while my home server have disk problems. Thanks to Linux
-Software RAID, I have not lost data yet (but
-<a href="http://comments.gmane.org/gmane.linux.raid/34532">I was
-close</a> this summer :). But once a disk is starting to behave
-funny, a practical problem present itself. How to get from the Linux
-device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify
-the disk when the computer is turned off? In my case I have SATA
-disks with a unique ID printed on the label. All I need is a way to
-figure out how to query the disk to get the ID out.</p>
-
-<p>After fumbling a bit, I
-<a href="http://www.cyberciti.biz/faq/linux-getting-scsi-ide-harddisk-information/">found
-that hdparm -I</a> will report the disk serial number, which is
-printed on the disk label. The following (almost) one-liner can be
-used to look up the ID of all the failed disks:</p>
-
-<blockquote><pre>
-for d in $(cat /proc/mdstat |grep '(F)'|tr ' ' "\n"|grep '(F)'|cut -d\[ -f1|sort -u);
-do
- printf "Failed disk $d: "
- hdparm -I /dev/$d |grep 'Serial Num'
-done
-</blockquote></pre>
-
-<p>Putting it here to make sure I do not have to search for it the
-next time, and in case other find it useful.</p>
-
-<p>At the moment I have two failing disk. :(</p>
-
-<blockquote><pre>
-Failed disk sdd1: Serial Number: WD-WCASJ1860823
-Failed disk sdd2: Serial Number: WD-WCASJ1860823
-Failed disk sde2: Serial Number: WD-WCASJ1840589
-</blockquote></pre>
-
-<p>The last time I had failing disks, I added the serial number on
-labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able
-to figure out which disk to take out of the box without having to
-remove each disk to look at the physical vendor label. The vendor
-label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are
-mounted inside my box.</p>
-
-<p>I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux
-Software RAID in the
-<a href="http://packages.qa.debian.org/n/nagios-plugins.html">nagios-plugins-standard</a>
-debian package would look up this value automatically, as it would
-make the plugin a lot more useful when my disks fail. At the moment
-it only report a failure when there are no more spares left (it really
-should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which
-disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.</p>
+ <title>Why the KDE menu is slow when /usr/ is NFS mounted - and a workaround</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_the_KDE_menu_is_slow_when__usr__is_NFS_mounted___and_a_workaround.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_the_KDE_menu_is_slow_when__usr__is_NFS_mounted___and_a_workaround.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 6 Apr 2012 22:40:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Recently I have spent time with
+<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> on speeding
+up a <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>
+Lenny installation using LTSP diskless workstations, and in the
+process I discovered something very surprising. The reason the KDE
+menu was responding slow when using it for the first time, was mostly
+due to the way KDE find application icons. I discovered that showing
+the Multimedia menu would cause more than 20 000 IP packages to be
+passed between the LTSP client and the NFS server. Most of these were
+
+NFS LOOKUP calls, resulting in a NFS3ERR_NOENT response. Because the
+ping times between the client and the server were in the range 2-20
+ms, the menus would be very slow. Looking at the strace of kicker in
+Lenny (or plasma-desktop i Squeeze - same problem there), I see that
+the source of these NFS calls are access(2) system calls for
+non-existing files. KDE can do hundreds of access(2) calls to find
+one icon file. In my example, just finding the mplayer icon required
+around 230 access(2) calls.</p>
+
+<p>The KDE code seem to search for icons using a list of icon
+directories, and the list of possible directories is large. In
+(almost) each directory, it look for files ending in .png, .svgz, .svg
+and .xpm. The result is a very slow KDE menu when /usr/ is NFS
+mounted. Showing a single sub menu may result in thousands of NFS
+requests. I am not the first one to discover this. I found a
+<a href="https://bugs.kde.org/show_bug.cgi?id=211416">KDE bug report
+from 2009</a> about this problem, and it is still unsolved.</p>
+
+<p>My solution to speed up the KDE menu was to create a package
+kde-icon-cache that upon installation will look at all .desktop files
+used to generate the KDE menu, find their icons, search the icon paths
+for the file that KDE will end up finding at run time, and copying the
+icon file to /var/lib/kde-icon-cache/. Finally, I add symlinks to
+these icon files in one of the first directories where KDE will look
+for them. This cut down the number of file accesses required to find
+one icon from several hundred to less than 5, and make the KDE menu
+almost instantaneous. I'm not quite sure where to make the package
+publicly available, so for now it is only available on request.</p>
+
+<p>The bug report mention that this do not only affect the KDE menu
+and icon handling, but also the login process. Not quite sure how to
+speed up that part without replacing NFS with for example NBD, and
+that is not really an option at the moment.</p>
+
+<p>If you got feedback on this issue, please let us know on debian-edu
+(at) lists.debian.org.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Automatic proxy configuration with Debian Edu / Skolelinux</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html</guid>
- <pubDate>Mon, 13 Feb 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
- <description><p>New in the Squeeze version of
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> is the
-ability for clients to automatically configure their proxy settings
-based on their environment. We want all systems on the client to use
-the WPAD based proxy definition fetched from <tt>http://wpad/wpad.dat</tt>, to
-allow sites to control the proxy setting from a central place and make
-sure clients do not have hard coded proxy settings. The schools can
-change the global proxy setting by editing
-<tt>tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat</tt> and the change propagate
-to all Debian Edu clients in the network.</p>
-
-<p>The problem is that some systems do not understand the WPAD system.
-In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a
-simple one, they can run arbitrary code):</p>
-
-<blockquote><pre>
-function FindProxyForURL(url, host)
-{
- if (!isResolvable(host) ||
- isPlainHostName(host) ||
- dnsDomainIs(host, ".intern"))
- return "DIRECT";
- else
- return "PROXY webcache:3128; DIRECT";
-}
-</pre></blockquote>
-
-<p>to a proxy setting in the process environment looking like this:</p>
-
-<blockquote><pre>
-http_proxy=http://webcache:3128/
-ftp_proxy=http://webcache:3128/
-</pre></blockquote>
-
-<p>To do this conversion I developed a perl script that will execute
-the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that
-would be used for
-<tt><a href="http://www.debian.org/">http://www.debian.org/</a></tt>,
-and insert this extracted proxy URL in <tt>/etc/environment</tt> and
-<tt>/etc/apt/apt.conf</tt>. The perl script wpad-extract work just
-fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the
-javascript code is <a href="http://bugs.debian.org/631045">no longer
-able to build</a> because the C library it depended on is now a C++
-library. I hope someone find a solution to that problem before Wheezy
-is frozen. An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to
-use some other javascript library currently working in Wheezy, but no
-known alternative is known at the moment.</p>
-
-<p>This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka
-laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop
-is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to
-automatically use any proxy present and announced using the WPAD
-feature when it is connected to other networks. And if no proxy is
-announced, direct connections will be used instead.</p>
-
-<p>Silently using a proxy announced on the network might be a privacy
-or security problem. But those controlling DHCP and DNS on a network
-could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP
-and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that
-distinction to be academic. If you are afraid of using the wrong
-proxy, you should avoid connecting to the network in question in the
-first place. In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and
-ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time
-the network setup changes.</p>
-
-<p>The WPAD system is documented in a
-<a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-wrec-wpad-01">IETF
-draft</a> and a
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Web_Proxy_Autodiscovery_Protocol">Wikipedia
-page</a> for those that want to learn more.</p>
+ <title>Debian Edu in the Linux Weekly News</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 5 Apr 2012 08:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>About two weeks ago, I was interviewed via email about
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> by
+Bruce Byfield in Linux Weekly News. The result was made public for
+non-subscribers today. I am pleased to see liked our Linux solution
+for schools. Check out his article
+<a href="https://lwn.net/Articles/488805/">Debian Edu/Skolelinux: A
+distribution for education</a> if you want to learn more.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
- <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
- <description><p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
-fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
-mere.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
-være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
-prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
-prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
-
-<p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
-Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
-en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
-med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
-det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
-tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
-og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
-at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
-også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
-delta og forme sin egen datahverdag.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
-versjoner.</p>
-
-<p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
-svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
-jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
-var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
-fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
-som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
-KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
-Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole. Og
-en hel haug andre ved behov :-)</p>
-
-<p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
-siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
-gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
-<a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
-på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
-også.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
-er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
-bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
-prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
-særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
-en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
-bruker.</p>
-
-<p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
-oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
-attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
-tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
-vil ha det.</p>
+ <title>Debian Edu interview: Wolfgang Schweer</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 1 Apr 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Germany is a core area for the
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
+user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang
+Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in
+Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school
+"<a href="http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/">Westfalen-Kolleg
+Dortmund</a>", a second chance school. Here, young adults is given
+the opportunity to get further education in order to do the school
+examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This
+second chance is of value for those who want a better job perspective
+or failed to get a higher school examination being teens.</p>
+
+<p>Besides teaching I was involved in developing online courses for a
+blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other
+information technology related projects. For about ten years I've been
+teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my
+school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at
+the end of April this year.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>The first information about Skolelinux must have come to my
+attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server
+Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997
+using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since
+2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin
+clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of
+reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the
+Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About
+two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only
+known to me) system at school by a well known Debian based system:
+Skolelinux.</p>
+
+<p>Students and teachers appreciated the new system because of a
+better look and feel and an enhanced access to local media on thin
+clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI
+was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI
+and to easily set up workstations using PXE was of very high value for
+the admin teachers.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's
+Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented!
+So it was a perfect choice.</p>
+
+<p>Being open source, there are no license problems and so it's
+possible to point teachers and students to programs like
+OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It's of
+high value to be able to adapt parts of the system to special needs of
+a school and to choose where to get support for this.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>Nothing yet.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice,
+Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF
+Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit,
+LibreOffice.</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But
+that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more
+interested and hope to get multiplicators that way.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff