Typo.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index b643fffa1a1b6dbd4a208d025130afabd0db0c70..7fc2352e24b6ffe63fcb85c8731a6badf1d02270 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,910 +7,634 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 21 Jul 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I reported earlier that I am working on
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;a
-norwegian version&lt;/a&gt; of the book
-&lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig.
-Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
-Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
-PDF and EPUB version of this book is available from
-&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I am happy to report that the draft for the first two chapters
-(preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
-completely translated.  This completes 26 percent of the number of
-strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
-percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
-bottom of the github project page.  There is still room for more
-contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
-you got time and am willing to help make this book make it to
-print. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The book translation framework could also be a good basis for other
-translations, if you want the book to be available in your
-language.&lt;/p&gt;
+               <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Som jeg
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
+i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
+utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
+derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
+Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
+fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
+&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
+på wikien&lt;/a&gt;.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
+går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
+dag.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 19 Jul 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
-fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
-med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
-sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Jada, &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektet&lt;/a&gt;
-lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
-&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; som er det
-internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
-medlemsforeningen
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
-Skolen&lt;/a&gt;, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
-support på løsningen (&lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
-Drift AS&lt;/a&gt;, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
-epostlisten
-&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu/&quot;&gt;debian-edu@lists.debian.org&lt;/a&gt;
-(og debian-edu-announce) og
-&lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;melder deg inn i
-foreningen&lt;/a&gt; for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
-planlegges
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering&quot;&gt;utviklersamlinger
-i august&lt;/a&gt; og utover høsten.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
-bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg antar du har funnet
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/&quot;&gt;bloggserien
-min med intervjuer&lt;/a&gt;.  Det er antagelig også interessant for deg å
-følge med på &lt;a href=&quot;http://planet.skolelinux.org/&quot;&gt;Planet
-Skolelinux&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
-å finne...&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-&lt;p&gt;Herved gjort. :)&lt;/p&gt;
+               <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 24 Sep 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
+etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
+samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
+det, &lt;a href=&quot;http://old.richarddawkins.net/articles/3567&quot;&gt;vitenskap
+flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger&lt;/a&gt;.  Men den
+vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
+gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
+belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
+lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:&lt;/p&gt;
+
+&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre&quot;&gt;The
+drugs don&#39;t work: a modern medical scandal&lt;/a&gt; - Ben Goldacre i The Guardian
+2012-09-21&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/&quot;&gt;Norsk
+skole har ikke realfag&lt;/a&gt; - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
+2012-09-22, basert på
+&lt;a href=&quot;http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/&quot;&gt;en bloggpost 2012-09-19&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
+  Alt du trenger å vite om homeopati!&lt;/a&gt; - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
+  2012-09-22.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;
+
+&lt;p&gt;Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
+vi vet hvor vi skal fly.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 16 Jul 2012 22:50:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I am currently working on a
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;project
-to translate&lt;/a&gt; the book
-&lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig
-to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
-&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; version, to
-allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
-this to work well the docbook source document need to be properly
-tagged.  The source files of this project is available from
+               <title>Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 23 Sep 2012 09:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian &lt;a
+href=&quot;http://www.docbook.org/&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; version of the 2004 book &lt;a
+href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig.
+The reason is that this book is a great primer on what problems exist
+in the current copyright laws, and I want it to be available also for
+those that are reluctant do read an English book.
+
+When I started, I 
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;called
+for volunteers&lt;/a&gt; to help me, but too few have volunteered so far,
+and progress is a bit slow.  Anyway, today I broken the 70 percent
+mark for the first rough translation.  At the moment, less than 700
+strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate.  With
+my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to
+complete the translation.  This graph show the updated progress:&lt;/p&gt;
+
+&lt;img width=&quot;80%&quot; align=&quot;center&quot; src=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png&quot;&gt;
+
+&lt;p&gt;Progress have slowed down lately due to family and work
+commitments.  If you want to help, please get in touch, and check out
+the project files currently available from

 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 
 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;The problem is that the docbook source have flaws, and we have
-no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
-docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
-well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
-for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
-well tagged English version (our source document), and make it a lot
-easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
-to help, please get in touch with me or fork the github project and
-send pull requests with fixes. :)&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
-«&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
-&quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
-ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
-gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
-programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
-går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
-med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
-av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
-oversettelse.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
-fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
-oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
-&quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
-begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
-lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;If you are curious what the translated book currently look like,
+the updated
+&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true&quot;&gt;PDF&lt;/a&gt;
+and
+&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true&quot;&gt;EPUB&lt;/a&gt;
+are published on github.  The HTML version is published as well, but
+github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
+saw no point in linking to that version.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
-det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
-Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
-og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
-representanter fikk en norsk utgave av boken
-&lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
-som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
-prioritere utvikling i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
-stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
-ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
-bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
-sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
-fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
-i debatten.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
-trykking med en av de mange
-&lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
-forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
-til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
-oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
-publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
-&lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
-Newth&lt;/a&gt; og
-&lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
-Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
-forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
-&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
-trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg har satt opp
-&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
-Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
-fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
-oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
-kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
-oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
-oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
-byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
-teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
-igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
-til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
-boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
-oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
-høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
-konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
-gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
-stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
-bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
-følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
-det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
-så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
-sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
-ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
-sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
-porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
-og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
-slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
+               <title>Vitenskaplig metode i politikken?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 20 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
+Cabinet Office i England ved navn
+&lt;a href=&quot;http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials&quot;&gt;Test,
+Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
+Trials&lt;/a&gt;, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
+klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
+&lt;a href=&quot;http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G&quot;&gt;Battling bad
+science&lt;/a&gt;).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
+vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
+som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
+fra starten av rapporten:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;
+&lt;p&gt;Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
+  wheather a policy is working.  They are now used extensively in
+  international development, medicine, and business to identify which
+  policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
+  the heart of the Behavioural Insights Team&#39;s methodology.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
+  public policy interventions in the UK.  We think they should be.&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
+penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
+målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
+elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
+politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Debian Edu interview: George Bredberg</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__George_Bredberg.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__George_Bredberg.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 9 Jul 2012 00:30:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu /
-Skolelinux&lt;/a&gt; project have users all over the globe, but until
-recently we have not known about any users in Norway&#39;s neighbour
-country Sweden.  This changed when George Bredberg showed up in March
-this year on the mailing list, asking interesting questions about how
-to adjust and scale the just released
-&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Debian Edu
-Wheezy&lt;/a&gt; setup to his liking.  He granted me an interview, and I am
-happy to share his answers with you here.&lt;/p&gt;
+               <title>Debian Edu interview: Giorgio Pioda</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 17 Sep 2012 14:10:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;After a long break in my row of interviews with people in the
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
+community, I finally found time to wrap up another.  This time it is
+Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
+this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
+administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
+conduced in May, but I only found time to publish it now.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;I&#39;m a 44 year old country guy that have been working 12 years at
-the same school as 50% IT-manager and 50% Teacher. My educational
-background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a
-&quot;folkhighschool&quot; teacher, that is, for teaching grownups.  In
-Norwegian I believe it&#39;s called &quot;Vuxenupplaring&quot;. I also have a master
-in &quot;Technology and social change&quot;. So I&#39;m not really a tech guy, I
-just like to study how humans and technology interact and that is my
-perspective when working with IT.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
+in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of &quot;light&quot;
+university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
+Management Service server and slowly I got more and more involved with
+IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
+got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
+labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
+the IT-courses during university where sufficient to start. Self
+training is anyway very important&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
+&lt;a href=&quot;http://www.spse.ch/&quot;&gt;SPSE school&lt;/a&gt; (secondary) is a very
+special sport school for young people who try to became sport pro (for
+all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
+recognised by the Olympic Swiss Organisation.

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-I have followed the Skolelinux project for quite some time by
-now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some
-time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be
-a complete solution for schools with necessary tools integrated. When
-K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more
-seriously into Skolelinux instead.
+&lt;p&gt;Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
+already several years ago. But since the system was still not
+Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn&#39;t
+use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
+next school year, since the squeeze release solved this security
+hole.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-The big point of Skolelinux to me is that it is a complete
-distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows
-integration tools and so forth already configured, saving an
-administrator a lot of time and headache. We were using another Linux
-based thin-client system called Thinlinc, that has served us very
-well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better
-when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is
-showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to
-mix thin clients with workstations, since the user settings will be the
-same. In our VNC-based solution you had to &quot;beat around the bush&quot; by
-setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the
-workstations, because they will be different from the ones used on the
-thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very
-convenient since a school today often need to use a class room
-projector showing videos in full screen. That is easily done with a
-small integrated media computer running as a diskless workstation. You
-have only two installs to update and configure. One for the thin
-clients and one for the workstations. Also saving a lot of time.  Our
-old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very
-nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it
-comes to updating multimedia support and multimedia programs (even
-such as Gimp), leaving us with a bit &quot;oldish&quot; applications. Debian is
-quicker to update.
+&lt;p&gt;Many. First of all there is a strong and living community that is
+very generous for help and hints.  Chat help is crucial, together with
+the mailing list.  Second. With Skolelinux you get an already well
+engineered platform and you don&#39;t have to start to build up your PDC
+and your clients from GNU/scratch; I&#39;ve already done this once and I
+can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
+platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
+head IT is sick another one could pick up the task without too much
+hassle.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example
-we use old HP terminals as thinclients, and two times already this
-year (2012) the updates you get from the repositories has stopped
-sound from working with them.  It&#39;s a kernel/ALSA issue. So you have
-to be more careful properly testing the updates before you run them in
-a production environment. This has never happened with CentOS.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I also would like to be able to set my own domain-settings at
-install time.  In Skolelinux they are kind of hard coded into the
-distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration.
-That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem.
-Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs
-to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and
-support for single-sign on.  That will make the transition to free
-software easier, because you can keep the applications you really
-need.  No support will make it impossible if you work in a school where
-some applications can&#39;t be open source. As for us we really need to
-run Adobe InDesign in our journalist classes.  We run a journalist
-education, and is one of the very few non university ones that is ok:d
-by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association).  Our
-education gives the pupils the right of membership there, once they
-are done.  This is important if you want to get a job.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and
-magazines.  We used Quark Express before, but they seem to loose there
-market to Adobe. The only &quot;equivalent&quot; to InDesign in the opensource
-world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according
-to the teacher. I think it would be possible to use it, because they
-are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to
-edit and compile a newspaper.  But politically at our school we are not
-there yet.  And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;We used even a windows program for sound editing when it comes to
-the radio-journalist part. The year to come we are going to try
-Audacity. That software has the same kind of limitations compared to
-Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have
-tried Ardour also, but that instead is more like a music studio
-program, not intended for the kind of editing taking place in a radio
-studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only
-want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise.  Those
-things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You
-have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old
-fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from
-one channel to another, which is a thing that you do frequently
-because you often find yourself needing to rearrange parts of the
-sound file.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we
-will try.  The problem is the students have certain expectations when
-they start an education towards a profession.  So the programs has to
-look and feel professional.  Good thing with radio, there are many
-programs out there, that radio studios use, so its not as standardised
-as Newspaper editing. That means, it does not really matter what
-program they learn, because once they start working they still have to
-learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn
-the editing part without to much focus on a specific software.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;The only real problem I see is that it is a little too less
+flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
+there are many reasons that force for another choice. For example the
+need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
+devices that have specific software packages for another specific
+distribution (I have such a case for whiteboards that have only
+Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
+and eduroaming, hoping not to use them ;-)&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Myself I&#39;m running Linux Mint, or Ubuntu these days.  I use almost
-only open source software, and preferably Linux based. When it comes
-to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;)
-)&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
+mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
+combination is exotic... well I discovered right yesterday that
+&lt;a href=&quot;http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html&quot;&gt;Perceus&lt;/a&gt;
+has the same...&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
+only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
+something breaks.  Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
+statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;To get schools to use free software there has to be good open
-source software that are windows based, to ease the transition. But
-it&#39;s also very important that the multimedia support is working
-flawlessly.  The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever
-will create problems when it comes to both teachers and
-students. Economy are also important for schools, so using thin
-clients, as long as they have good multimedia support, is a very good
-idea. It&#39;s also important that the open source software works even for
-the administration.  It&#39;s hard to convince the teachers to stick with
-open source, if the principal has to run Windows.  It also creates a
-problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that
-will create a difference in &quot;status&quot; between classes, so a good
-support for running windows applications via the thin client (Linux)
-desktop is essential.  At least at our school, where we have mixed
-level of educations, from high-school to journalist-school.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Update 2012-07-09 08:30: Paul Wise tipped me on IRC about three
-useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN
-article &lt;a href=&quot;https://lwn.net/Articles/481607/&quot;&gt;Radio station
-management with Airtime&lt;/a&gt;,
-&lt;a href=&quot;http://www.sourcefabric.org/en/airtime/&quot;&gt;Airtime&lt;/a&gt; which
-claim to be a Free open source radio automation software and
-&lt;a href=&quot;http://www.rivendellaudio.org/&quot;&gt;Rivendell&lt;/a&gt; which claim to
-be complete radio broadcast automation solution.  All of them seem
-useful to the aspiring radio producer.&lt;/p&gt;
+&lt;P&gt;I think that the only real argument that school managers &quot;hear&quot; is
+cost reduction. They don&#39;t give too much weight on quality, stability,
+just because they are normally not open to change.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
+to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
+don&#39;t.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;We decided to move to Linux because students at our school have own
+laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
+we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
+machine to fix for viral infections... With Linux this has been
+reduced to zero, since people installs almost only from official
+repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
+Those who don&#39;t have such needs will hardly move to Linux.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Why do schools waste money on IT?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_do_schools_waste_money_on_IT_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_do_schools_waste_money_on_IT_.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 8 Jul 2012 09:40:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;In the Debian Edu / Skolelinux project, we have realised that one
-of the major blockers for the project success is the purchasing skills
-in schools and municipalities.  We provide what the happy users of
-Debian Edu / Skolelinux say they need and to a lower cost than the
-alternatives, and yet so few schools decide to use our solution.  I
-was pleased to discover the same observation done by mySociety and Tom
-Steinberg in his blog post
-&quot;&lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/2012/06/19/can-you-recognize-the-million-pound-chair/&quot;&gt;Can
-you recognize the million pound chair?&lt;/a&gt;&quot;.  Read it and weep for the
-spending of your tax money.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Of course there are other factors involved as well, like our
-projects bad marketing skills and the Linux community fragmentation
-causing worry with the people on the outside, so we as a project need
-to keep working hard to gain users, but it is a up-hill battle when
-public decision makers are unable to understand computer system
-purchases.&lt;/p&gt;
+               <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 16 Sep 2012 12:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Veldig morsomt å se at
+&lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/&quot;&gt;Naturvernforbundet Oslo og
+Akershus&lt;/a&gt; bruker kart fra
+&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;a/&gt; i
+&lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html&quot;&gt;sine
+kalendere&lt;/a&gt;.  Vidar Gundersen i kartgruppa
+&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html&quot;&gt;forteller
+på den norske epostlisten&lt;/a&gt; til prosjektet at hvert blad i
+kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
+Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
+det.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
+følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
+kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
+til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Free Timetabling Software - nice free software</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Timetabling_Software___nice_free_software.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Timetabling_Software___nice_free_software.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 7 Jul 2012 09:50:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Included in &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu /
-Skolelinux&lt;/a&gt; is a large collection of end user and school specific
-software.  It is one of the packages not installed by default but
-provided in the Debian archive for schools to install if they want to,
-is a system to automatically plan the school time table using
-information about available teachers, classes and rooms, combined with
-the list of required courses and how many hours each topic should
-receive.  The software is
-
-&lt;a href=&quot;http://lalescu.ro/liviu/fet/&quot;&gt;named FET&lt;/a&gt;, and it provide a
-graphical user interface to input the required information, save the
-result in a fairly simple XML format, and generate time tables for
-both teachers and students.  It is available both for
-&lt;a href=&quot;http://lalescu.ro/liviu/fet/download.html&quot;&gt;Linux, MacOSX and
-Windows&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;This is &lt;a href=&quot;http://lalescu.ro/liviu/fet/features.html&quot;&gt;the
-feature list&lt;/a&gt;, liftet from the project web site:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
-
-  &lt;li&gt;FET is free software, licensed under the GNU GPL v2 or later.
-    You can freely use, copy, modify and redistribute it &lt;/li&gt;
-       
-  &lt;li&gt;Localized to en_US (US English, default), ar (Arabic), ca
-    (Catalan), da (Danish), de (German), el (Greek), es (Spanish), fa
-    (Persian), fr (French), gl (Galician), he (Hebrew), hu
-    (Hungarian), id (Indonesian), it (Italian), lt (Lithuanian), mk
-    (Macedonian), ms (Malay), nl (Dutch), pl (Polish), pt_BR
-    (Brazilian Portuguese), ro (Romanian), ru (Russian), si (Sinhala),
-    sk (Slovak), sr (Serbian), tr (Turkish), uk (Ukrainian), uz
-    (Uzbek) and vi (Vietnamese) (incompletely for some languages)
-    &lt;/li&gt;
-       
-  &lt;li&gt;Fully automatic generation algorithm, allowing also
-    semi-automatic or manual allocation&lt;/li&gt;
-       
-  &lt;li&gt;Platform independent implementation, allowing running on
-    GNU/Linux, Windows, Mac and any system that Qt supports &lt;/li&gt;
-       
-  &lt;li&gt;Flexible modular XML format for the input file, allowing editing
-    with an XML editor or by hand (besides FET interface)&lt;/li&gt;
-       
-  &lt;li&gt;Import/export from CSV format&lt;/li&gt;
-       
-  &lt;li&gt;The resulted timetables are exported into HTML, XML and CSV
-    formats &lt;/li&gt;
-       
-  &lt;li&gt;Flexible students structure, organized into sets: years, groups
-    and subgroups. FET allows overlapping years and groups and
-    non-overlapping subgroups. You can even define individual students
-    (as separate sets)&lt;/li&gt;
-       
-  &lt;li&gt;Each constraint has a weight percentage, from 0.0% to 100.0%
-    (but some special constraints are allowed to have only 100% weight
-    percentage)&lt;/li&gt;
+               <title>IETF activity to standardise video codec</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 15 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;After the
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html&quot;&gt;Opus
+codec made&lt;/a&gt; it into &lt;a href=&quot;http://www.ietf.org/&quot;&gt;IETF&lt;/a&gt; as
+&lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/rfc6716&quot;&gt;RFC 6716&lt;/a&gt;, I had a look
+to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec
+too, and I was happy to discover that there is some activity in this
+area.  A non-&quot;working group&quot; mailing list
+&lt;a href=&quot;https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec&quot;&gt;video-codec&lt;/a&gt;
+was
+&lt;a href=&quot;http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html&quot;&gt;created 2012-08-20&lt;/a&gt;.  It is intended to discuss the topic and if a
+formal working group should be formed.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I look forward to see how this plays out.  There is already
+&lt;a href=&quot;http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html&quot;&gt;an
+email from someone&lt;/a&gt; in the MPEG group at ISO asking people to
+participate in the ISO group.  Given how ISO failed with OOXML and given
+that it so far (as far as I can remember) only have produced
+multimedia formats requiring royalty payments, I suspect
+joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not
+involved in any codec work and my opinion will not matter much.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;If one of my readers is involved with codec work, I hope she will
+join this work to standardise a royalty free video codec within
+IETF.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>

        
        

-  &lt;li&gt;Limits for the algorithm (all these limits can be increased on
-    demand, as a custom version, because this would require a bit more
-    memory):
-    &lt;ul&gt;
-      &lt;li&gt;Maximum total number of hours (periods) per day: 60&lt;/li&gt;
-      &lt;li&gt;Maximum number of working days per week: 35&lt;/li&gt;
-      &lt;li&gt;Maximum total number of teachers: 6000&lt;/li&gt;
-      &lt;li&gt;Maximum total number of sets of students: 30000&lt;/li&gt;
-      &lt;li&gt;Maximum total number of subjects: 6000&lt;/li&gt;
-      &lt;li&gt;Virtually unlimited number of activity tags&lt;/li&gt;
-      &lt;li&gt;Maximum number of activities: 30000&lt;/li&gt;
-      &lt;li&gt;Maximum number of rooms: 6000&lt;/li&gt;
-      &lt;li&gt;Maximum number of buildings: 6000&lt;/li&gt;
-      &lt;li&gt;Possibility of adding multiple teachers and
-          students sets for each activity.  (it is possible
-          also to have no teachers or no students sets for an
-          activity)&lt;/li&gt;
-      &lt;li&gt;Virtually unlimited number of time constraints&lt;/li&gt;
-      &lt;li&gt;Virtually unlimited number of space constraints&lt;/li&gt;
-    &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
-
-  &lt;li&gt;A large and flexible palette of time constraints:
-    &lt;ul&gt;
-      &lt;li&gt;Break periods&lt;/li&gt;
-      &lt;li&gt;For teacher(s):
-        &lt;ul&gt;
-         &lt;li&gt;Not available periods&lt;/li&gt;
-         &lt;li&gt;Max/min days per week&lt;/li&gt;
-         &lt;li&gt;Max gaps per day/week&lt;/li&gt;
-         &lt;li&gt;Max hours daily/continuously&lt;/li&gt;
-         &lt;li&gt;Min hours daily&lt;/li&gt;
-         &lt;li&gt;Max hours daily/continuously with an activity tag&lt;/li&gt;
-
-         &lt;li&gt;Respect working in an hourly interval a max number of
-           days per week&lt;/li&gt;
-       &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
-      &lt;li&gt;For students (sets):
-       &lt;ul&gt;
-         &lt;li&gt;Not available periods&lt;/li&gt;
-         &lt;li&gt;Begins early (specify max allowed beginnings at second hour)&lt;/li&gt;
-         &lt;li&gt;Max gaps per day/week&lt;/li&gt;
-         &lt;li&gt;Max hours daily/continuously&lt;/li&gt;
-         &lt;li&gt;Min hours daily&lt;/li&gt;
-         &lt;li&gt;Max hours daily/continuously with an activity tag&lt;/li&gt;
-
-         &lt;li&gt;Respect working in an hourly interval a max number of
-           days per week&lt;/li&gt;
-       &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
-      &lt;li&gt;For an activity or a set of activities/subactivities:
-        &lt;ul&gt;
-         &lt;li&gt;A single preferred starting time&lt;/li&gt;
-         &lt;li&gt;A set of preferred starting times&lt;/li&gt;
-         &lt;li&gt;A set of preferred time slots&lt;/li&gt;
-         &lt;li&gt;Min/max days between them&lt;/li&gt;
-         &lt;li&gt;End(s) students day&lt;/li&gt;
-         &lt;li&gt;Same starting time/day/hour&lt;/li&gt;
-         &lt;li&gt;Occupy max time slots from selection (a complex and
-           flexible constraint, useful in many situations)&lt;/li&gt;
-         &lt;li&gt;Consecutive, ordered, grouped (for 2 or 3 (sub)activities)&lt;/li&gt;
-         &lt;li&gt;Not overlapping&lt;/li&gt;
-         &lt;li&gt;Max simultaneous in selected time slots&lt;/li&gt;
-         &lt;li&gt;Min gaps between a set of (sub)activities&lt;/li&gt;
-       &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
-    &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
-
-  &lt;li&gt;A large and flexible palette of space constraints:
-    &lt;ul&gt;
-      &lt;li&gt;Room not available periods&lt;/li&gt;
-      &lt;li&gt;For teacher(s):
-        &lt;ul&gt;
-         &lt;li&gt;Home room(s)&lt;/li&gt;
-         &lt;li&gt;Max building changes per day/week&lt;/li&gt;
-         &lt;li&gt;Min gaps between building changes&lt;/li&gt;
-       &lt;/ul&gt;
-      &lt;/li&gt;
-               
-      &lt;li&gt;For students (sets):
-        &lt;ul&gt;
-         &lt;li&gt;Home room(s)&lt;/li&gt;
-         &lt;li&gt;Max building changes per day/week&lt;/li&gt;
-         &lt;li&gt;Min gaps between building changes&lt;/li&gt;
-       &lt;/ul&gt;
-      &lt;/li&gt;
-      &lt;li&gt;Preferred room(s):
-        &lt;ul&gt;
-         &lt;li&gt;For a subject&lt;/li&gt;
-         &lt;li&gt;For an activity tag&lt;/li&gt;
-         &lt;li&gt;For a subject and an activity tag&lt;/li&gt;
-         &lt;li&gt;Individually for a (sub)activity&lt;/li&gt;
-       &lt;/ul&gt;
-      &lt;/li&gt;
-
-      &lt;li&gt;For a set of activities:
-        &lt;ul&gt;
-         &lt;li&gt;Occupy a maximum number of different rooms&lt;/li&gt;
-       &lt;/ul&gt;
-      &lt;/li&gt;
-    &lt;/ul&gt;
-  &lt;/li&gt;
-&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I have not used it myself, as I am not involved in time table
-planning at a school, but it seem to work fine when I test it.  If you
-need to set up your schools time table, and is tired of doing it
-manually, check it out. 
-
-A quick summary on how to use it can be found in
-&lt;a href=&quot;http://marvelsoft.co.in/wp/2012/03/generate-timetable-for-state-cbse-icse-igcse-schools-free/&quot;&gt;a
-blog post from MarvelSoft&lt;/a&gt;.  If you find FET useful, please provide
-a recipe for the Debian Edu project in the
-&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu#Howtos&quot;&gt;Debian Edu HowTo
-section&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+       <item>
+               <title>IETF standardize its first multimedia codec: Opus</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 12 Sep 2012 13:50:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Yesterday, &lt;a href=&quot;http://www.ietf.org/&quot;&gt;IETF&lt;/a&gt; announced the
+publication of of
+&lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/rfc6716&quot;&gt;RFC 6716, the Definition
+of the Opus Audio Codec&lt;/a&gt;, a low latency, variable bandwidth, codec
+intended for both VoIP, film and music.  This is the first time, as
+far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec.  In
+&lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/rfc3533&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, IETF
+standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
+royalty free container for audio, video and movies.  I hope IETF will
+continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
+have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
+multimedia content on the Internet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;IETF require two interoperating independent implementations to
+ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
+free specifications.  Both are key factors to allow everyone (rich and
+poor), to compete on equal terms on the Internet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Visit the &lt;a href=&quot;http://opus-codec.org/&quot;&gt;Opus project page&lt;/a&gt; if
+you want to learn more about the solution.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 23:50:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I føljetongen om H.264
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html&quot;&gt;forlot
-jeg leserne i undring&lt;/a&gt; om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
-hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
-MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
-og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
-&lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
-office, so it will be my pleasure to assist you.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Per your request, attached please find an electronic copy of the
-AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
-the License is provided as a convenience and for informational
-purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
-provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
-according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
-is very easy to search.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I hope that this was helpful. If we can be of additional
-assistance, please let me know.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Sidney A. Wolf
-&lt;br&gt;Manager, Global Licensing
-&lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
-et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
-som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
-fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
-opp med et spørsmål om dette var greit.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
-&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;To: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;[Sidney Wolf]
-&lt;br&gt;&amp;gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
-&lt;br&gt;&amp;gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
-&lt;br&gt;&amp;gt; the License is provided as a convenience and for informational
-&lt;br&gt;&amp;gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
-&lt;br&gt;&amp;gt; provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
-Internet address of the licensing document was to ensure I could
-publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
-in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
-the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
-is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
-others to read?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&amp;gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
-&lt;br&gt;&amp;gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
-&lt;br&gt;&amp;gt; it is very easy to search.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
-list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
-organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
-Norwegian ones on that list.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&amp;gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
-&lt;br&gt;&amp;gt; please let me know.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;--
-&lt;br&gt;Happy hacking
-&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
-mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
-i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
-&lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;We appreciate the additional explanation you have provided and for
-asking our permission to publish the electronic copy of the License in
-advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
-electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
-please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
-website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
-their further reference.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
-standing on our website according to each program. Due to the large
-volume of Licensees, it would be administratively impractical to
-provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
-afraid we are not in a position to assist you with your request.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Sidney A. Wolf
-&lt;br&gt;Manager, Global Licensing
-&lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
-setningen &quot;WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
-been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
-Standard” (as more fully defined herein below)&quot; som finnes i avtalen,
-og lokalisere en kopi fra 2007 av
-&lt;a href=&quot;http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm&quot;&gt;lisensavtalen
-mellom MPEG-LA og DivX, Inc.&lt;/a&gt;, slik at mine lesere kan se hvordan
-avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
-har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
-MPEG-LA.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
-klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
-interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
-&quot;&lt;a href=&quot;http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/&quot;&gt;MPEG-LA
-answers some questions about AVC/H.264 licensing&lt;/a&gt;.  Anbefales!&lt;/p&gt;
+               <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
+ute på høring, og
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
+skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
+fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
+innlegg i Bergens Tidende med tittelen
+&lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
+som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
+hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
+kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
+&lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
+om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
+2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
+kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
+fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
+lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
+gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
+stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
+&lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
+&lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
+kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
+innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
+NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
+Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
+å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
+listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
+of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
+hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
+
+&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
+stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
+opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
+i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
+den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
+unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
+korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
+nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
+å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
+gang.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
+arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
+som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
+på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
+av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
+måte.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
+uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;
+
+&lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
+med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
+opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
+være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
+å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
+lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
+avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
+ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
+annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
+for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
+stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
+stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
+talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
+sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
+sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
+opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
+kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
+kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
+skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
+systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
+fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
+at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
+velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
+tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
+det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
+kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
+som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
+som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
+f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
+leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
+og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
+programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
+programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
+systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
+valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
+2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
+enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
+slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
+markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
+papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
+de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
+voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
+opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
+opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
+det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
+resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
+ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
+er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
+forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
+1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
+avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
+påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
+ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
+valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
+dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
+Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
+systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
+avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
+kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
+nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
+bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
+USA.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
+på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
+et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
+som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
+ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
+påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
+(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
+påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
+valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
+problemene.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
+trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
+mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
+stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
+kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
+fri programvare.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
+sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
+seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
+hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
+mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
+mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
+inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
+sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
+fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
+et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
+rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
+bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
+&quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
+er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
+til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
+brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
+et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
+sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
+sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
+sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
+unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
+nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
+sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
+brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
+annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
+trafikk som den første ikke tar høyde for.
+
+&lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
+antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
+forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
+sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
+hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
+konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
+rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
+oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
+ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
+Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
+et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
+vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
+applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
+kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
+er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
+sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
+valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
+tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
+kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
+tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
+kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
+at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
+Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
+Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
+http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
+fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
+http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
+vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
+elektroniske valgsystemer må være
+etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
+elektronisk stemmegivingssystem
+http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
+http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
+Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
+W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
+http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
+Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
+UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
+http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
+http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
+Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
+http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;
+&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
+hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
+e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
+&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
+wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
+artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
-en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
-&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
-inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
-til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
-Postjournal&lt;/a&gt;.
-&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
-ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
-jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
-
-&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
-&lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
-&lt;/table&gt;
-
-&lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
-den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
-og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
-et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
-postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
-&lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
-Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
-postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
-Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
-
-&lt;hr/&gt;
-
-&lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
-&lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
-oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
-og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
-vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
-&lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
-Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
-leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
-til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
-leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
-
-&lt;hr&gt;
-&lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
-&lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
-tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
-løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
-leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
-&lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
-Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
-postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
-ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
-Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
-
-&lt;hr/&gt;
-
-&lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
-&lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
-institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
-dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
-gikk tapt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
-
-&lt;hr/&gt;
-&lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
-&lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
-forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
-OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
-etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
-journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
-offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
-tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
-offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
-gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
-plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
-
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
-&lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
-Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
-Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
-Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
-fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
-
-&lt;hr/&gt;
-
-&lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
-&lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
-uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
-&lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
-
-
-&lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
-Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
-Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
-siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
-avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
-leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
-
-&lt;hr&gt;
-
-&lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
-&lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
-(hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
-stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
-ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
-har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
-kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
-bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
-alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
-det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
-at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
+               <title>Git repository for song book for Computer Scientists</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 7 Sep 2012 13:50:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;As I
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html&quot;&gt;mentioned
+this summer&lt;/a&gt;, I have created a Computer Science song book a few
+years ago, and today I finally found time to create a public
+&lt;a href=&quot;https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook&quot;&gt;Gitorious
+repository for the project&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;If you want to help out, please clone the source and submit patches
+to the HTML version.  To generate the PDF and PostScript version,
+please use prince XML, or let me know about a useful free software
+processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Want to sing?  You can still find the song book in HTML, PDF and
+PostScript formats at
+&lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/&quot;&gt;Petter&#39;s Computer
+Science Songbook&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>